Usikker hund, hvordan forebygge?

[SiriEveline]

Iver, min mors engelsk setter har alltid vært en forsiktig type. Han ser riktignok svær og maskulin ut, men det er nok langt fra sannheten i hodet hans.

Han har alltid vært litt usikker på nye og brå ting, men det har egentlig ikke vært noe problem. Og det eneste vi merket til det var at han aldri hoppet på besøkende, med mindre de er godt kjent som i nærmeste familie.

Nå den siste tiden har det blitt mer tydelig at vi må gjøre noe før det evt. eskalerer veldig. Dersom noen kommer inn med f.eks. en hodelykt eller noe annet rart på hodet, og det er folk han ikke er så kjent med, så er busten opp med en gang og han uler. Dette kan også skje om han ligger ved kjellerdøra og mamma plutselig kommer opp trappen med et lass med klær slik at han ikke helt skjønner at det bare er "mammaen" hans.

Spørsmålet nå er hva vi skal gjøre? Det er jo absolutt ikke noe hyggelig for besøkende at Iver prøver å skremme dem bort, selvom det er han som egentlig er rett besøket. Han har gjort dette i mindre grad mot mine kusiner på 7 og 8 år, og han tør ikke å gå bort til dem helt av seg selv.

Tipset jeg har gitt til mamma til nå er at hun tar tydelig kontroll over situasjonen. Og at hun ber han legge seg om det kommer besøk, hver eneste gang, og sier ifra når han kan komme å få hilse på. Slik at han kanskje får tillit til at mamma kan ta seg av situasjonen selv, og ikke trenger hans hjelp til å beskytte noe. Blir det riktig?

I tillegg sa jeg at kanskje å ta han ut i nye situasjoner som ikke er vanlig for ham, som f.eks. t-banen osv. slik at han blir trygg på at han ikke må passe på sånn.

Noen gode råd?

[Siri]

Tipset jeg har gitt til mamma til nå er at hun tar tydelig kontroll over situasjonen. Og at hun ber han legge seg om det kommer besøk, hver eneste gang, og sier ifra når han kan komme å få hilse på. Slik at han kanskje får tillit til at mamma kan ta seg av situasjonen selv, og ikke trenger hans hjelp til å beskytte noe. Blir det riktig?

Dette tror jeg er en bra vei å gå, ja. Jeg har fått mindre og mindre sans for å skulle lokke hunder bort til alle folk og fe de måtte reagere på, jeg tror det beste for dem er å la dem slippe konfrontasjon (iallefall når det er snakk om en nesten voksen hund) og at eier tar en tydelig lederrolle i det hele .

I tillegg sa jeg at kanskje å ta han ut i nye situasjoner som ikke er vanlig for ham, som f.eks. t-banen osv. slik at han blir trygg på at han ikke må passe på sånn.

Det er litt vanskelig å si at det er lurt eller ikke, synes jeg, da jeg ikke kjenner hunden og hans reaksjoner sånn i bunn og grunn, men å ta med hunden rundt i nye miljøer og trene litt med ham på andre plasser enn vanlig, kan sikkert være en ting å gjøre. Det er ikke sikkert hunden har nytte av å ta t-banen om det ikke er noe han kommer til å gjøre til vanlig, men kanskje kan han vokse på å få løse oppgaver i fremmede, men litt enklere, miljøer enn på t-banen? F eks la ham balansere på ting i parken, hoppe over ting, krype under ting, søke godbiter etc etc.

[SiriEveline]

Dette tror jeg er en bra vei å gå, ja. Jeg har fått mindre og mindre sans for å skulle lokke hunder bort til alle folk og fe de måtte reagere på, jeg tror det beste for dem er å la dem slippe konfrontasjon (iallefall når det er snakk om en nesten voksen hund) og at eier tar en tydelig lederrolle i det hele .

Det er litt vanskelig å si at det er lurt eller ikke, synes jeg, da jeg ikke kjenner hunden og hans reaksjoner sånn i bunn og grunn, men å ta med hunden rundt i nye miljøer og trene litt med ham på andre plasser enn vanlig, kan sikkert være en ting å gjøre. Det er ikke sikkert hunden har nytte av å ta t-banen om det ikke er noe han kommer til å gjøre til vanlig, men kanskje kan han vokse på å få løse oppgaver i fremmede, men litt enklere, miljøer enn på t-banen? F eks la ham balansere på ting i parken, hoppe over ting, krype under ting, søke godbiter etc etc.

Det jeg også har fått, for meg virker det bare som han trenger å få vite rollen hans, og det er ikke å passe på mamma. Kan jo også nevne at han har litt rar oppførsel mot henne noen ganger, virker rett og slett som han er hodestups forelska. Det er altså tydelig at han er veldig knyttet til henne og det er nok også derfor vi har erfart at utstilling er mye bedre dersom f.eks. jeg går med ham for da slapper han mer av. Men så er jeg også mye mer bestemt enn mamma.

Likte ideen din med oppgaver i park osv., rett og slett bare gå litt andre runder enn de samme gamle.

[Siri]

Det jeg også har fått, for meg virker det bare som han trenger å få vite rollen hans, og det er ikke å passe på mamma. Kan jo også nevne at han har litt rar oppførsel mot henne noen ganger, virker rett og slett som han er hodestups forelska. Det er altså tydelig at han er veldig knyttet til henne og det er nok også derfor vi har erfart at utstilling er mye bedre dersom f.eks. jeg går med ham for da slapper han mer av. Men så er jeg også mye mer bestemt enn mamma.

Det er jo ikke uvanlig at h under oppfører seg helt annerledes sammen med andre enn eieren sin. Willy er jo f eks litt...ehhhhh... ekstatisk og ivrig (for å si det pent) når jeg er til stede og det kommer folk på besøk eller vi er på utstilling eller slike ting, men dersom jeg forsvinner, er han langt roligere og mer avslappe. Jeg har nok litt dårlig innflytelse på dyret, tror jeg .

Likte ideen din med oppgaver i park osv., rett og slett bare gå litt andre runder enn de samme gamle.

Ja, det kan iallefall være verdt et forsøk? Ikke minst da for å bygge selvtilliten hans ved å gi ham oppgaver han mestrer .