Gå til innhold
Hundesonen.no

Overstimulert / Understimulert


Toller94
 Share

Recommended Posts

Hei folkens! :)

Jeg har nylig fått meg en toller (nesten 9 uker, fikk den da den var 8), en herlig liten valp som er på god vei til å bli stueren og lære kommando for å sitte, søke øyenkontakt og gjøre ifra seg. Den spise godt og er stort sett veldig flink. Jeg går tur med den ca 8 ganger daglig (kunne fint gått oftere, men det ser ikke ut som den har behov for å gjøre fra seg oftere) hvor vi er ute alt fra 5 til 15/20 min og det blir mest utforsking i hagen og en del lek, inne blir det også en del lek. Etter den har gjort ifra seg prøver den å jokke til beinet mitt, men jeg ignorer det og tar han rolig, men bestemt bort og det blir ofte ikke noe mer problem med det. Den er veldig stresset til tider og sliter med å falle til ro, og derfor lurer jeg på hva dere tror - er den over eller understimulert?'

Edit: Er klar over at tollerne krever mye aktivisering og er absolutt innstilt på dette, har bare holdt litt tilbake fordi jeg har trodd den har vært overstimulert (lekte mye de første dagene), men nå er jeg ikke så sikker lengre.

Tusen takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanskelig å si mens man sitter bak en dataskjerm og ikke har sett hva hunden gjør osv. Border collie tispen min kunne finne på å jokke når hun var yngre også, mulig hun var litt stressa, men idag(2 år i mars) er hun kjempe rolig i hus, og stresser bare om vi kaver henne opp ol. Hun var forøvrig begynt å bli rolig for over et år siden, men er blitt mye roligere nå etter 2. løpetid. Når Nora var 8-9 uker så gikk ikke vi turer i det hele tatt. Eller vi gikk kanskje 50 meter bort i nabolaget og tilbake. Vi var mest ute i hagen og bare utforska, lukta og lekte litt :) Etter hun var 10+ uker så begynte vi å gå lengre og lengre. Nå var Nora en redd og usikker valp, så vi gikk ikke noe lagt før hun var en god del uker, men dette var ikke pga. at hun ikke "klarte" det fysisk. Mer mentalt :P

Vi trente bare mye på at inne skal man være rolig, og ikke stresse. Vi trente også på at noen dager så får hun bare tisseturer i hagen, slik at hun takler det senere om vi er syk, eller andre ting står i veien slik hun ikke kan få kjempe mye aktivisering. Den dag idag verdsetter jeg det veldig mye, og hun har INGEN problem med å ikke gå på tur på flere dager utenom å luftes i hagen :) Dette en uke jeg og samboer lå strak ut med influensa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ico kunne gjerne finne på å jukke dersom han ble overivrig, da han var liten. Jeg følte ikke det hadde noe å si med den totale mengden aktivisering i løpet av den ene dager, men mye mer situasjonsbetinget som fikk det til å "bikke over". Tok han bare ut av situasjonen, og holdt han rolig til han var helt rolig igjen, før han fikk vimse rundt på ny.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Vi trente også på at noen dager så får hun bare tisseturer i hagen, slik at hun takler det senere om vi er syk, eller andre ting står i veien slik hun ikke kan få kjempe mye aktivisering.

Den likte eg, tror sannelig eg ska øve inn det selv for å gjøre hunden tilpasselig :-)

Tror eg ska fortsette ca i det tempoet eg holde på nå og være obs på å ikkje leke noe særlig inne slik at han faller til ro.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Vi trente også på at noen dager så får hun bare tisseturer i hagen, slik at hun takler det senere om vi er syk, eller andre ting står i veien slik hun ikke kan få kjempe mye aktivisering.

Den likte eg, tror sannelig eg ska øve inn det selv for å gjøre hunden tilpasselig :-)

Tror eg ska fortsette ca i det tempoet eg holde på nå og være obs på å ikkje leke noe særlig inne slik at han faller til ro.

høres bra ut!

Mye søvn er veldig viktig for små valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Det er som de andre sier vanskelig å si uten å se valpen.

Jeg får litt inntrykk av at det er mye til valpen. Du har hatt den en ukes tid, og den har foreløpig mer enn nok bare med å bli kjent med sitt nye hjem. Hovedfokuset mitt når jeg fikk Midas var å lære han å være rolig inne. En toller er en aktiv hund, som ikke trenger hjelp til å gire seg opp som regel. Det de ofte trenger er hjelp til å slappe av, hvertfall i ung alder. Nå skal ikke jeg si hva du skal gjøre, men sier litt om hvordan jeg gjorde det og gjør det med min toller, så kanskje noe av det kan være lure tips.

Jeg lekte aldri med Midas inne. Vi kosa masse og kunne trene f.eks sitt og ligg, altså rolige øvelser inne med godbit som belønning. Hvis han tygde på feil ting gav jeg han leker han kunne tygge på istede, men jeg lekte aldri med han inne sånn at han kunne gire seg opp. Det gjør jeg ikke nå heller. All trening og belønning som foregår inne er rolig og kontrollert.

Midas og var veldig aktiv når han var liten. Han måtte ha hjelp til å roe seg for å hvile. Så jeg kunne sette meg i gulvet sammen med han og stryke han rolig over kroppen for å roe han ned til han sovnet. Når han ble litt større hendte det seg at jeg tok på han et bånd og satt meg ned å så på tv med han i bånd så han bare måtte roe seg. Jeg har ikke prøvd dette med en så liten valp.

Jeg kastet aldri ting til han. Ikke for å belønne heller, jeg kastet ikke til han før han var rundt 1,5 år, og nå kaster jeg kun ting som belønning under trening. Aldri for å "mosjonere" han eller noe. Dette er aktiviteter som lett kan frembringe en hylete toller med alt for høye forventninger.

En toller er en aktiv hund som trenger mye mental stimuli, men din toller er ni uker, og trenger først og fremst å bli trygg på sitt nye hjem og deg, den trenger hvile og rolig stimuli. Den trenger miljøtrening i små doser for å venne seg til lyder og andre mennesker, men alt skal foregå sånn at det ikke blir overkill for den.

Mitt beste tips jeg fikk av min oppdretter var at det viktigste å lære en toller fra den er liten er ro. Mange tollereiere trener ro hele livet til hunden. Ro trening kan være å sette seg ned på en benk ute, og bare sitte der mens folk går forbi. Å hvile inne, og å lære seg at det ikke skal skje noe hele tiden. En toller har masse motor og energi, det trenger den ikke å lære, men for å bli harmonisk og rolig innendørs trenger den å lære at inne er det hvile, ute er det aktivitet.

Ikke tenk så mye på det den trenger av aktivitet, for en så liten tass er det aktivitet å finne ut hvor langt han kan sprute med vannskålen, og hvor hardt han kan bite deg i tåa før det gjør vondt, og alle rare lukter og lyder som han aldri har hørt før.

Du ville ikke startet opp en crossmotorsykkel og kjørt i hundre km i timen uten å vite hvordan bremsen er. Så lær først inn avknappen.

Aktivitet som er veldig flott til en ivrig og gira valp er å legge godbiter i gresset som den må lete opp. Lære den kontakt og sånn som du hadde gjort er supert.

Håper noe av dette kan hjelpe deg :) Lykke til med den røde, de er intet mindre enn fantastiske :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare en skarve belger jeg, men jeg har egentlig aldri hatt noen strenge regler for hva vi gjør hvor. Vi kan f.eks godt leke inne, herje litt skikkelig, og jeg har kasta ball og pinner til henne bare for å få ut litt ekstra steam, men jeg starter veldig tidlig på å lære de når vi gjør hva. Altså, vi leker til jeg sier at det er nok, og da er det ikke mer lek. Vi kaster ball eller pinner til jeg sier nok, og da kaster vi ikke mer, og når jeg har sagt gå og legg deg, så skal de gå og legge seg.

Hvis jeg ser at en av hundene driver og kjører seg opp i stress, så går jeg inn og roer de ned, helst før de rekker å begynne å jokke på meg eller bli helt apekatt. Da er det litt forskjellig hva jeg gjør, enten så kaster jeg ut et godbitsøk, eller så tar jeg de i bånd, eller så holder jeg de bare mens jeg stryker de sakte, eller så trener vi på ting som krever at de er rolige og forholdsvis konsentrerte. Bare kontakt f.eks, det har jeg trent mye med terven. Det er vanskelig å base rundt og være gæern når man må holde øyekontakt, på en måte :)

Men som flere har nevnt, så er det viktig at valper får sove. En så liten valp har ikke rare batterikapasiteten, det er liksom 2 timer søvn, en halvtime våken, så 2 timer søvn igjen. Man må ikke fylle alle halvtimene de er våkne med masse greier de skal gjøre, et par 5minuttere om dagen holder for en sånn liten en :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...