Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser egen avføring.


Monika!

Recommended Posts

Skrevet

I det siste har Lucas begynt å spist sin egen avføring. det er jo kvalmt (selv om det er i grunn veldig ok for meg da, for da slipper jeg å plukke det opp)

men er det en grunn for at de spiser sin egen avføring?

Funker ananaskuren på det? eller er det noe annet man kan gjøre?

Skrevet
I det siste har Lucas begynt å spist sin egen avføring. det er jo kvalmt (selv om det er i grunn veldig ok for meg da, for da slipper jeg å plukke det opp)

men er det en grunn for at de spiser sin egen avføring?

Funker ananaskuren på det? eller er det noe annet man kan gjøre?

Hallo?? Dette mener du vel ikke.. at det er ok for deg...? Om det er noe å gjere, JA! Plukk opp etter hunden!

Skrevet

Det var jo en spøk da. skulle vel vært en smily eller noe etter.

Selfølgelig plukker jeg opp etter han. men jeg vinner jo ikke det da om han nettop har gjort i fra seg så begynner han å hive det i seg, da drar jeg han unna og plukker resten opp.

Skrevet
Det var jo en spøk da. skulle vel vært en smily eller noe etter.

Selfølgelig plukker jeg opp etter han. men jeg vinner jo ikke det da om han nettop har gjort i fra seg så begynner han å hive det i seg, da drar jeg han unna og plukker resten opp.

jeg har hatt samme problemet med mine, så når det er besjetid så er det band på..

Skrevet

Æsj så ekkelt...

Eso driter, går 10 meter og freser snø over (eller, han tror ihvertfall han treffer bæsjen, men er jo ikke i nærheten engang)

Skrevet

Coprofagi heter det når hunder eller andre dyr spiser sin egen eller andres avføring.

Dette kan komme av mange forskjellige ting.

Noen hunder gjør det rett og slett fordi de liker det.

Andre hunder kan begynne å gjøre det pga B12 vitamin mangel. Dette kan oppstå gjerne i forbindelse med diare hvor hundene ofte mister en del vann, og B vitaminer er vannløselige. Hundene fortsetter av og til med det selv om de ikke har noen vitaminmangel lenger.

Det kan også være andre ukjente faktorer.

Skrevet
Æsj så ekkelt...

Eso driter, går 10 meter og freser snø over (eller, han tror ihvertfall han treffer bæsjen, men er jo ikke i nærheten engang)

Hunden jeg pleide å gå tur med før pleier å gjøre det, det ser komisk ut :D

Skrevet

Tini elsker dette...

det som er ekkelt er at hun gjør det med andre hunder sin å... blææææ

Hun gjør jo fra seg på bade om natta noen ganger.. da spiser hun det opp.

Jeg fikk tips fra vetten min å gi henne egge skall... det skal vist lage en lukt så hunden etter vært ille vil like så hun la være å spise det...

Har bare gitt henne egge skall to ganger.. har ikke sett noe forkjell..

Skrevet

hei.

kiara gjorde det, men så bytta vi for, så slutta hun,men så måtte vi gå tilbake til det vi gikk på, så da gjorde hun det igjen. det vi gjorde var å ta svart pepper på det. så slutta hun, så lenge det var det på.. men en gang vi så henne var på do.. gikk vi ut å tok det. å lott det ligge. funka bra, men NÅ er hun starta å spise avføringa til katta. grr kan jo ikke slenge pepper på det i kassa hennes.. men vi har satt kassa opp. og følger med,men vi har innbilt oss at hun ikke blir mett på det foret og hun vil nesten ikke spise det heler.. men, men...

Skrevet

Buster spiser sitt eget oppkast...... :scared: :D

Om sommeren når han spiser gress så kaster han opp inne av & til å slikker i seg den grønne gugga før vi rekker å vaske...

Er det greit.?

Hunden spiser gress for å renske opp, en naturlig ting, er å spise oppkastet igjen en del av den prosessen.?

Kua vår.... :D

Skrevet

hei Scorpioen84

kiara gjør det hun også. nå har ikke vi hatt henne om sommeren ennå. men hvis hun kaster opp, så finer vi det ikke. bare lukter det og fra henne. vet ikke om det er normalt det også.. men det har gjort hele tiden. ihverfall så lenge hun går på RC

Skrevet

Har en bæsjespiser her selv, og det er ikke bare bare å plukke opp, ettersom hundene får være ute. Han spiser ikke sin egen, men andres.

Tviler sterkt på at han mangler noe, han er et matvrak av dimensjoner og jeg tipper forklaringen ligger der.

Selv får han råfôr fra vom og hundemat, og spiser derfor ikke sin egen.

Den fordøyes for godt.

Men bæsj som har vært torrfôr, det smaker visst ypperlig.

Tør ikke å gi denne hunden (den med den fortreffelige avføringen) vom, da den er på sine eldre dager og får spesialfôr, aldri fått vom.

Fikk tips om hvitløkspulver i maten, men det hjalp overhodet ikke.

Skal nå prøve ananastipset.

Noen som vet hvor mye man bør gi?

Jeg skjønner ikke helt at mattillegg kan hjelpe, for hvis det er noe en hund helst ikke vil spise, vil den jo ikke spise det fra matskåla heller? :D

Er veldig lite ålreit å bli slikket i ansiktet av noe du vet har spist bæsj, så dette vil jeg gjerne bli kvitt.

Har forresten funnet verdens verste lukt, hvis noen har lurt.

Det er hundebæsj som er halvfordøyd og spydd opp igjen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...