Gå til innhold
Hundesonen.no

Grønlandshund?


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Er det noen her på sonen som kjenner til eller eier grønlandshund?

Jeg er på utkikk etter et nytt medlem i vår miniflokk etter jeg mistet min eldste hund i november. Nå har jeg igjen en malamutetispe på 18 mnd. Alaskan malamute er en rase jeg er utrolig fornøyd med, og som passer perfekt til meg. Per nå er det en ny malamute som står øverst på listen min, men jeg klarer ikke helt å se bort i fra grønlandshund.

Jeg har sett på rasen tidligere, men jeg kjenner ingen som har eller driver aktivt med rasen. Av polarhundmennesker generelt får jeg intrykk av at grønlandshund er hakket "seigere" og med "urhund" enn malamuten. Hva mener dere om dette? Det jeg tenker på her er selvstendighet, matforsvar osv. Har også fått et intrykk at de kan være med kranglete med andre hunder?

Hvordan er jaktinstingtene på en grønlandshund i forhold til de andre polare rasene? Jeg skjønner at det er veldig individuelle forskjeller som på de andre rasene, men sånn generelt sett. For å ta et eksempel er min og en rekke andres erfaring at siberian generelt har endel mer jaktinstingter enn malamuten.

Jeg ser etter en robust og sterk hund som kan bli med oss på turer året rundt. Jeg trener trekk med pulk og snørekjøring vinterstid (og med to blir det nok en liten slede og), og sykkel/sparkesykkel resten av året. I tillegg vil hunden bli brukt som kløvhund.

Er det noen svakheter hos rasens helse jeg bør tenke ekstra på om jeg finner ut at jeg vil titte litt ekstra på rasen?

Håper det er noen som kan svare på dette! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen personlig erfaring med GRL, men jeg har snakket en del med Katinka Mossin (Tinka's) som jo har åresvis med erfaring med hauger av GRL og må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Tidligere var den litt anonym for meg. Kommer nok ikke til å skaffe meg en, men om du vil snakke GRL så spør Katinka (hun er titt og ofte på Facebook).

Ut fra hva hun har fortalt meg (hun har også hatt noen få SH for en god stund siden) så er jaktinnstinktet hos GRL langt mindre enn hos SH. Mens en SH går å leiter opp noe å jakte på, vil GRL kun jakte om de ser noe spennende. De holder seg mye nærmere og er tryggere som "løse" til mye eldre valpealder (generelt sett selvsagt).


Katinka kjører storspann, har lite krangling blant sine hunder. Og seinest denne uka fikk hun en "kjæsj" i løypa med et annet spann, linesurr og det som var. Ingen krangling mellom spanna. De går også bra forbi sau (mye trening i saueland bak dette).

De av Katinkas hunder jeg har møtt på utstillinger er greie og omgjengelige hunder. Stort sett blide og sosiale. Men ikke særlig showtrent. De virker som noen ærlige brukshunder.

Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Det er en rase med høyere samkjønnsaggresjon enn det SH har (men tror ikke det er noe særlig forskjell på GRL og AM). Det er en rase som generelt er lite helsesjekket. og det er jo på alle måter en Polarhund med alle de + og - det i seg selv innebærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen personlig erfaring med GRL, men jeg har snakket en del med Katinka Mossin (Tinka's) som jo har åresvis med erfaring med hauger av GRL og må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Tidligere var den litt anonym for meg. Kommer nok ikke til å skaffe meg en, men om du vil snakke GRL så spør Katinka (hun er titt og ofte på Facebook).

Ut fra hva hun har fortalt meg (hun har også hatt noen få SH for en god stund siden) så er jaktinnstinktet hos GRL langt mindre enn hos SH. Mens en SH går å leiter opp noe å jakte på, vil GRL kun jakte om de ser noe spennende. De holder seg mye nærmere og er tryggere som "løse" til mye eldre valpealder (generelt sett selvsagt).

Katinka kjører storspann, har lite krangling blant sine hunder. Og seinest denne uka fikk hun en "kjæsj" i løypa med et annet spann, linesurr og det som var. Ingen krangling mellom spanna. De går også bra forbi sau (mye trening i saueland bak dette).

De av Katinkas hunder jeg har møtt på utstillinger er greie og omgjengelige hunder. Stort sett blide og sosiale. Men ikke særlig showtrent. De virker som noen ærlige brukshunder.

Alt er selvsagt ikke rosenrødt. Det er en rase med høyere samkjønnsaggresjon enn det SH har (men tror ikke det er noe særlig forskjell på GRL og AM). Det er en rase som generelt er lite helsesjekket. og det er jo på alle måter en Polarhund med alle de + og - det i seg selv innebærer.

Takk for svar! Jeg har faktisk sendt en mail til Katinka i kveld, ettersom jeg har hørt godt om henne tidligere. Blir spennede å høre hva hun sier :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god venninne av min tante har endel grønlandshunder og har hatt noen kull. Pappa og tante hadde også endel grønlandshunder i spannet når de kjørte ambulanse i Nordmarka når de var yngre.

Marianne som denne gode venninnen heter er bare å ta kontakt med på FB, kan sende deg fullt navn om du bare sender meg en PM først (sliter litt med å sende ny meld fra mobil). Hun snakker mer enn gjerne om rasen, og om du ønsker tar hun helt sikkert imot besøk. Holder til mellom Oslo og Gjøvik eller noe, om jeg ikke husker feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble det ikke en mutt til på deg allikevel? Eller blander jeg deg med noen andre nå?

Jeg venter fremdeles på løpetid på ei tispe, men jeg benytter sjansen til å se på grønisen og :) Jeg ser hovedsaklig etter en unghund med trekkerfaring om det så er AM og GRL. Men jeg heller fremdeles mot mutte.

SE: Takk for tips! Skal se nærmere på det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...