Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundesport – full av konflikter, juks og korrupsjon


bisQuit
 Share

Recommended Posts

Handlerne trenger da ikke vite hvems hund de skal stille? Juniorhandlere er også et alternativ.

Og om de saboterer, så er det jo bare et show av x antall, det gjhør neppe det store til eller fra resultatsmessig.

Enhver seriøs handler vil gjerne ha informasjon om den hunden de skal stille - om det er spesielle ting de bør forholde seg til etc - og for å få slik info bør de vel strengt tatt snakke med eier, tror du ikke? Jeg ville som sagt aldri bare latt hvem som helst overta bikkja mi for å vise den i ringen uten å vite noe om personen. DET er et tillitsbrudd mellom meg og min hund.

Edit: Jeg har observert en av de såkalte "proffe" handleren i aksjon, og jeg ville ikke engang latt vedkommende tatt i bikkja mi...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At det forekommer er det nok ikke noen tvil om, men at det skal forekomme i et slikt omfang som artikkelforfatteren skisserer, DET stiller jeg meg rimelig tvilende til. Eller - det er mulig dette er m

Synes det er en interessant vinkling, jeg - og kan jo gi interessante diskusjoner (hvis man hadde fått lov å diskutere det, liksom..) Særlig det med sammenligningen med idretten. Vi i hundeverden

Synes vel artikkelen er ganske lik alle de andre som skrives av folk som ikke stiller ut hund / har gått lei av å stille ut hund. Slike ting kan nok foregå ja. Men vi er da mange som har hunder som

Veldig enig med Siri, hadde nok ikke meldt på til noen utstillinger om jeg kunne risikert at hunden måtte være der hele dagen og bli håndtert av fremmede.

Det vil jeg ikke utsette dem for, syntes tillitsbrudd var en veldig fin måte å si det på.

Jeg tror det er mange bikkjer som ville taklet et sånt opplegg dårlig - så kanskje dette er veien å gå for å sikre bedre mentalitet ( :lol:) men det er likevel noe med å gi fra seg kontrollen så totalt til folk jeg ikke vet om jeg kan stole på, som hadde gjort at jeg hadde kviet meg uansett hvor trygg og sosial hunden hadde vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er mange bikkjer som ville taklet et sånt opplegg dårlig - så kanskje dette er veien å gå for å sikre bedre mentalitet

Det er vel kanskje der det ligger? For oppegående greie hunder skal da fint takle å bli handlet av en fremmed nå og da, samt ligge i ro noen timer på et fremmed sted. Det er menneskeliggjøring å si at hunden mister tilliten til deg om den må gjennom noe slikt, at man ikke har tillit til andre hundefolk er noe annet, det går på en selv og ikke hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dess mer jeg tenker på dess lurere syntes jeg at jeg er ........ *ler*

Hvordan kvalitetssikre dommerne? Og da kanskje spesielt dem NKK får flest klager på at dømmer "venner osv." - de får jo sikkert ett par sånne henvendelser.

NKK kan pålegge utstillingsarrangører å kjøre en eller tre raser som "benched shows" - ala enkelte katteutstillinger. Dette annonseres ikke, men når utstiller kommer på plass må hunden groomes på ett spesielt område for deretter å bli fremvist av "innleide" handlere.

Eier kan ikke oppholde seg rundt ringen før hunden/rasen er ferdig bedømt.

Og hvorfor ikke det skal annonseres? Fordi da velger jo folk å la være å melde på. Man kan IKKE trekke hunden om den er en "Benched" rase (det betyr jo egentlig bare at hunden skal være tilgjengelig/på utstillingen hele dagen) - gjør man det så får man karantene fra utstilling. (med mindre det er av vet.med. årsaker). Hvilke raser som skal være si og så holdes hemlig til utstillingsdagen.

Da får man jo testa dommerens kompetanse og så får man se da om de ender opp med samme resultatet som de ville gjort om det var kompisen som handla bikkja.

Har sett alt for mye brutla dritthandling av "store" handlere til at jeg hadde giddi bruke penger på å melde hundene mine på noe sånt.

Selv om jeg har hunder hvem som helst kan handle.

Utstilling for meg er å gå i ringen med mine egne hunder selv!

Men så er vel ikke jeg av de som hyler om juks når andre hunder gjør det bedre heller da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje der det ligger? For oppegående greie hunder skal da fint takle å bli handlet av en fremmed nå og da, samt ligge i ro noen timer på et fremmed sted. Det er menneskeliggjøring å si at hunden mister tilliten til deg om den må gjennom noe slikt, at man ikke har tillit til andre hundefolk er noe annet, det går på en selv og ikke hunden.

Nei, det er ikke sikkert at det er fordi man ønsker å skjule mentale brister på hunden, at man ikke ønsker å gi den fra seg til fremmede folk du aldri har møtt før. Det kan være fordi man vet at folk kan være idioter og oppføre seg som en dritt mot bikkja, og det er et tillitsbrudd mot hunden å overlevere den til noen man ikke vet kommer til å behandle den etisk.

Jeg tipper at du ikke hadde gitt meg Valpis å gå en lang skogstur med heller, uten å ha møtt meg først og vite at du stoler på at jeg ikke tar elendige valg, sant? Det er litt samme greia.

Det sagt, det er lite konstruktivt å si at alle som ønsker å belyse juks er dårlig tapere, og at alle som er kritiske mot utstilling som institusjon er uerfarne og ignorante. Da framstår man som om man har skylapper der man står med hodet begravd i sanden, og det er faktisk ikke mitt inntrykk av utstillingsfolket i det hele tatt.

Klart det er juks i utstilling, det vil alltid være juks i en konkurranseform. Klart det er svikt i systemet, da utøverne og dommerene er mennesker, og mennesker gjør feil og i tillegg er det store forskjeller på hva man legger i etikk og moral. Det hadde vært innmari forfriskende om man kunne hatt en ærlig og åpen diskurs på et eller annet tidspunkt, uten at alle hadde tatt det som personlig kritikk enten om det er fordi de vinner eller taper, deltar eller bare observerer. For her er det svin i begge skoger.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Siri, hadde nok ikke meldt på til noen utstillinger om jeg kunne risikert at hunden måtte være der hele dagen og bli håndtert av fremmede.

Det vil jeg ikke utsette dem for, syntes tillitsbrudd var en veldig fin måte å si det på.

Jeg tror det er mange bikkjer som ville taklet et sånt opplegg dårlig - så kanskje dette er veien å gå for å sikre bedre mentalitet ( :lol:) men det er likevel noe med å gi fra seg kontrollen så totalt til folk jeg ikke vet om jeg kan stole på, som hadde gjort at jeg hadde kviet meg uansett hvor trygg og sosial hunden hadde vært.

Villt OT, Marie: men det er jo ironisk at du skriver dette - i og med at du er hundelufter hvor folk faktisk gir fra seg kontrollen helt over sin egen hund, uten at de NØDVENDIGVIS vet noe mer om at du er til å stole på (eller dine ansatte) noe mer enn handlere på en utstilling :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Villt OT, Marie: men det er jo ironisk at du skriver dette - i og med at du er hundelufter hvor folk faktisk gir fra seg kontrollen helt over sin egen hund, uten at de NØDVENDIGVIS vet noe mer om at du er til å stole på (eller dine ansatte) noe mer enn handlere på en utstilling :P

så du har ikke sjekket opp hvordan det fungerer altså ? Mtp de faktisk drar hjem til folk møter de, møter hundene, tester samhold osv før de tar de evnt med. Sjekk opp fakta før du smeller ut sånt a ;)

Jeg vil si jeg kan stole vanvittig mye mer på Marie da enn på en handler jeg bare gir hunden min til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei men i jøsses, det var da ikke ment som noe vondt mot Marie? Jeg påpekte bare ironien i det, for jeg vet selv hvor ekstremt store problemer jeg har med å sende bikkja mi ut med fremmede (noe jeg har spurt Marie om i en annen tråd før). Det er så vidt min egen samboer få gå ut med bikkja mi, fordi det er så mye forhåndsregler og mas ang opptrening.

Jeg vil tro at denne formen for handling heller ikke innebar at det var hundekunnskapsmessig inkompetente dyreplagere ble ansatt til å være handlere. I begge tilfeller (både hundelufting og handling) vil jeg tro at dyrets beste er i det absolutte fokus, og at det dermed (åpenbart) var litt ironisk å nevne mangel på kontroll når man selv overtar kontrollen på andres hunder daglig. Ikke noe vondt ment, egentlig litt selvironisk ment. Mulig det er min manglende kommunikative evne som kommer til syne, men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje der det ligger? For oppegående greie hunder skal da fint takle å bli handlet av en fremmed nå og da, samt ligge i ro noen timer på et fremmed sted. Det er menneskeliggjøring å si at hunden mister tilliten til deg om den må gjennom noe slikt, at man ikke har tillit til andre hundefolk er noe annet, det går på en selv og ikke hunden.

Jeg tror ikke min hund hadde brydd seg nevneverdig om at andre tok ham med seg i ringen, og han ligger da jammen meg i ro på fremmed sted - MEN jeg har faktisk ikke tillit til andre hundefolk annet enn ytterst få utvalgte personer.

Utstilling for meg er å gå i ringen med mine egne hunder selv!

Jepp - sånn er det for meg også. Hva skal jeg på utstilling å gjøre om jeg ikke kan være med i ringen og gjøre jobben selv? Det er jo liksom litt av moroa og spenningen, det :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det er juks i utstilling, det vil alltid være juks i en konkurranseform. Klart det er svikt i systemet, da utøverne og dommerene er mennesker, og mennesker gjør feil og i tillegg er det store forskjeller på hva man legger i etikk og moral. Det hadde vært innmari forfriskende om man kunne hatt en ærlig og åpen diskurs på et eller annet tidspunkt, uten at alle hadde tatt det som personlig kritikk enten om det er fordi de vinner eller taper, deltar eller bare observerer. For her er det svin i begge skoger.

Selvsagt finne det svin - men jeg tror det er langt færre enn alle perlene som faktisk dominerer :).

Jeg tror nok noen av og til blir bortdømt - alle dommere ER ikke like bra på å bedømme hunder generelt, eller enkeltraser spesielt - men over tid, om man stiller mange nok ganger, så vil man se en trend i bedømmelsen - og det er vel gjennomsnittet av alle de bedømmelsene man får i løpet av et lengre tidsrom som sier noe om hunden, egentlig. En hund som får CK på hver utstilling, men en og annen gangen ikke får det - ER mest sannsynlig en hund av championkvalitet, mens en hund som varierer mellom blått og rødt - og av og til slumper til å få en CK - er mest sannsynlig ikke av championkvalitet.

Villt OT, Marie: men det er jo ironisk at du skriver dette - i og med at du er hundelufter hvor folk faktisk gir fra seg kontrollen helt over sin egen hund, uten at de NØDVENDIGVIS vet noe mer om at du er til å stole på (eller dine ansatte) noe mer enn handlere på en utstilling :P

Jeg ser den, jeg *ler*. Jeg ville nok vært ytterst forsiktig med hvem jeg brukte som hundelufter om jeg skulle ha bruk for det, men Marie er vel faktisk en av de få jeg kunne benyttet, tror jeg :).

Jeg vil tro at denne formen for handling heller ikke innebar at det var hundekunnskapsmessig inkompetente dyreplagere ble ansatt til å være handlere.

Når man ser hva tilsynelatende hundekunnskapsmessig KOMPETENTE folk kan få seg til å gjøre med sine egne hunder, så stoler jeg ikke en meter på at en hvilken som helst handler behandler bikkja mi sånn som JEG vil at den skal behandles :).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå må dere seriøst slutte å anta at alle andre er idioter. Seriøst?

Det er da vel for søren ikke noen grunn til at en "fremmed" skal torturere bikkja eller?

Og nei, jeg ser ikke for meg at en person som får betalt for å gjøre en jobb vil gå inn for å gjøre den jobben dårlig rett og slett.

Jeg ser virkelig ikke problemet - jeg hadde hatt null problemer med å sende hunden min avgårde med en innleid handler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er halve moroa og kanskje ennå mer enn halve moroa at nettopp JEG får lov til å være med. Jeg synes det er gøy å vise frem MIN hund. Ja, ok. Det er ikke jeg som skal stilles ut. Men jeg, som eier av bikkja og som forsørger av den, liker å gå med min egen hund i ringen, finne samspillet og samarbeidet og å vise arbeidet jeg legger i pelsstell, muskeltrening osv. Så å sende bikkja avgårde med en annen hadde for meg blitt veldig kjedelig, rett og slett. Så klart - ikke unntaksvis. Kunne fint sendt bikkja med en annen om jeg selv ikke kunne stille eller om det var noe spesielt. Men sånn i det daglige liker jeg å gjøre alt sjæl.

Jeg tror å ha handlere som en ikke kjenner på forhånd kunne blitt litt kaos jeg da. Men kanskje jeg tar feil. Jeg stemmer fortsatt for å holde dommerenes navn uannonsert i forkant av utstillingen slik at man melder på uavgengig av hvem som dømmer i større grad enn nå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må dere seriøst slutte å anta at alle andre er idioter. Seriøst?

Det er da vel for søren ikke noen grunn til at en "fremmed" skal torturere bikkja eller?

Og nei, jeg ser ikke for meg at en person som får betalt for å gjøre en jobb vil gå inn for å gjøre den jobben dårlig rett og slett.

Jeg ser virkelig ikke problemet - jeg hadde hatt null problemer med å sende hunden min avgårde med en innleid handler.

Det er vel ikke snakk om å torturere bikkja, men å håndtere den slik JEG vil den skal håndteres, på MINE premisser. Jeg har tross alt betalt for det, sant?

En fremmed handler går sikkert ikke inn for å gjøre en dårlig jobb, men vil ikkenødvendigvis gjøre jobben akkurat slik jeg vil? Da er det veldig bortkasta penger for meg å dra på DEN utstillingen. Hva om man har reist langt? Og får en dårlig handler (nei, det finnes neppe så mange superhandlere at man får de beste på sin hund)? Nå uttaler jeg meg kanskje fordi jeg vet jeg er en langt bedre handler enn svært mange andre - jeg vet hva jeg driver med, vet hva jeg vil fremheve og hvordan... Det vet ikke nødvendigvis en vilt fremmed, sant?

.... og å stille min rase er ikke som å stille belger der folk bare står rett opp og ned i ringen i andre enden av båndet og håper bikkja står sånn nogenlunde fordi eieren står utafor og ajerer... *sorry - jeg bare måtte :P*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt finne det svin - men jeg tror det er langt færre enn alle perlene som faktisk dominerer :).

Det holder jeg med deg i. :)

Jeg tror nok noen av og til blir bortdømt - alle dommere ER ikke like bra på å bedømme hunder generelt, eller enkeltraser spesielt - men over tid, om man stiller mange nok ganger, så vil man se en trend i bedømmelsen - og det er vel gjennomsnittet av alle de bedømmelsene man får i løpet av et lengre tidsrom som sier noe om hunden, egentlig. En hund som får CK på hver utstilling, men en og annen gangen ikke får det - ER mest sannsynlig en hund av championkvalitet, mens en hund som varierer mellom blått og rødt - og av og til slumper til å få en CK - er mest sannsynlig ikke av championkvalitet.

Jeg tror den største utfordringen med utstilling er konkurranseaspektet. Det er konkurranseaspektet som gjør at å stille ut for dommere som ikke liker typen til hunden føles som bortkastede penger. Realiteten er at også denne dommeren har nytting kunnskap om hunden som er verdt å ta med seg. Klart at en oppegående eier er klar over sin hunds svakheter, men den er aldri objektiv (ikke det at en dommer noen gang er det heller, men fortsatt i større grad), og om man mener at utstilling har sin funksjon ved å få en "objektiv" og utdannet utenforstående til å påpeke styrker så må man åpne for at h*n har en like nyttig funksjon i å påpeke svakheter.

Så gjennomsnittet av bedømmelsen er absolutt hvor det ligger, men det forutsetter at man stiller for en gruppe dommer fra hele spekteret innenfor preferanser.

Det er også konkurranseaspektet som gir motivasjon til juks, både fra utstillere og fra dommere. Om det ikke var heder, ære og til en liten grad penger å hente fra å oppnå gode resultater så ville neppe folk ha jukset.

En ting jeg synes er viktig når man aksepterer at det foregår juks, er at man også aksepterer at det alltid vil foregå juks. Det er mulig at vi er på det stadiet hvor det foregår minst mulig juks, og at kvalitetssikringen faktisk er god nok slik den er. Eller er det mulig å implementere flere parametre uten at det går utover utstillingsgleden og trivselen?

Jeg synes det er en interessant diskusjon, og en forfriskende en som for en gangs skyld ikke handler om utstillingens funksjon og verdi eller evt mangel på disse. :)

Jeg lurer også på om regelverket er for strengt når det kommer til å snakke om dommeres prestasjoner i ringen? At det gjør det vanskeligere å få juks fram i lyset? Slik jeg forstår det så må man betale penger for å sende inn en formell klage, og ellers har man å pent holde kjeft om bedømmelser og dommere. Jeg ser absolutt hvorfor regelverket er slik det er, noen mennesker tar utstilling veldig alvorlig og det er utrolig mye rart i kulissene. Det hadde vært mye skitprat, hubaluba og anklagelser uten god grunn, om det var fritt fram å kritisere og dissikere.

Men konsekvensen er også at dommeren blir veldig beskyttet når det gjøres såpass vanskelig å klage. Dessuten synes jeg å se at dommerrollen blir ganske opphøyd, som noe litt hellig, man skal kle seg pent og være takknemlig, mens realiteten er at det er utstiller som har betalt for en tjeneste, og man kan derfor også stille endel krav til tjenesten man mottar. Jeg tar det for gitt at man alltid opptrer høflig og respektfull, dommeren også.

Men man har også gode muligheter til å sile ut de dårlige dommerene. Ha en dialog med raseklubben som velger dommere, via offisielle klager, og ikke minst også jungeltelegrafen om man klarer å ta den for det den er. Helt sikkert også flere, som jeg absolutt har interesse av å høre om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Jeg tipper at du ikke hadde gitt meg Valpis å gå en lang skogstur med heller, uten å ha møtt meg først og vite at du stoler på at jeg ikke tar elendige valg, sant? Det er litt samme greia.

Jeg hadde gitt fra meg henne til nesten hvem som helst jeg, så lenge de hadde nogenlunde vett til å holde henne i bånd nær en vei. Hun er totalt ukomplisert å ha med å gjøre, enten det er hjemme, i byen eller i skogen, grei med andre hunder, trekker omtrent ikke i båndet, stikker ikke osv. Så lenge de de kontrollerte kun en ting, at hun ikke skal hilse på barn, så hadde jeg ikke vært engstelig i det hele tatt. Oabba har litt mere issues, som at hun oppsøker folk, kan være bøs med fremmede hunder og kan reagere voldsomt på ting (men avreagerer kjappt) så der hadde jeg vurdert det bittelitt mer.

I tilfellet benched show er det kun i ringen eier ikke kan være tilstede, de kan godt observere fra ringside, ergo er ikke hunden helt utenfor eiers kontroll. Og poenget er jo å sjekke om dommeren dømmer rettferdig/korrekt. Hva så om hunden din ikke vinner/plasserer seg bra pga handler, så lenge dommeren gjør jobben sin korrekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må dere seriøst slutte å anta at alle andre er idioter. Seriøst?

Det er da vel for søren ikke noen grunn til at en "fremmed" skal torturere bikkja eller?

Og nei, jeg ser ikke for meg at en person som får betalt for å gjøre en jobb vil gå inn for å gjøre den jobben dårlig rett og slett.

Tja, man hører om dommere som oppfører seg dritt mot hunder, jeg ser ikke hvorfor proffe handlere skulle være annerledes.

Vi snakker heller ikke om brorparten liksom. Men vi er klar over at det varierer veldig hva skal type oppførsel vi mener er ok ovenfor en hund. Vi har alle våre grenser for hva vi er ok med, om lista ligger høyt eller lavt hos den enkelte er litt irrelevant.

Jeg ser virkelig ikke problemet - jeg hadde hatt null problemer med å sende hunden min avgårde med en innleid handler.

Fint for deg, men andre kan tenke annerledes og de skal tas like alvorlig.

For meg er halve moroa og kanskje ennå mer enn halve moroa at nettopp JEG får lov til å være med. Jeg synes det er gøy å vise frem MIN hund. Ja, ok. Det er ikke jeg som skal stilles ut. Men jeg, som eier av bikkja og som forsørger av den, liker å gå med min egen hund i ringen, finne samspillet og samarbeidet og å vise arbeidet jeg legger i pelsstell, muskeltrening osv. Så å sende bikkja avgårde med en annen hadde for meg blitt veldig kjedelig, rett og slett. Så klart - ikke unntaksvis. Kunne fint sendt bikkja med en annen om jeg selv ikke kunne stille eller om det var noe spesielt. Men sånn i det daglige liker jeg å gjøre alt sjæl.

Slik jeg forstår Belgerpia ville en slik ordning forsikre at det er unntaksvis at man gir bort hunden for å handles. At det blir litt som å gå opp til eksamen på videregående, det er bare enkelte som trekkes ut og det gjøres tilfeldig for hver utstilling.

Så la oss si at på en utstilling så trekkes - bare for å trekke et vilkårlig tall ut av hodet - 5% av påmeldte raser til å stille ut, du vil fortsatt være temmelig sikret at du får stille ut hunden din.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde gitt fra meg henne til nesten hvem som helst jeg, så lenge de hadde nogenlunde vett til å holde henne i bånd nær en vei. Hun er totalt ukomplisert å ha med å gjøre, enten det er hjemme, i byen eller i skogen, grei med andre hunder, trekker omtrent ikke i båndet, stikker ikke osv. Så lenge de de kontrollerte kun en ting, at hun ikke skal hilse på barn, så hadde jeg ikke vært engstelig i det hele tatt. Oabba har litt mere issues, som at hun oppsøker folk, kan være bøs med fremmede hunder og kan reagere voldsomt på ting (men avreagerer kjappt) så der hadde jeg vurdert det bittelitt mer.

Jeg snakker ikke om bikkja di er bra eller ikke, hva den tåler eller ikke uten å ta skade, det er ikke det innvendingene handler om i det hele tatt.

Det handler om at man har sin personlige grense for hva man mener er akseptabel atferd mot sin hund, og du vet innmari godt at du har det selv også for du kan være ganske så klar her inne på hva du mener er greit og ikke ( det er ingenting negativt i det), og at man derfor ønsker å ha kontroll over hva hunden sin utsettes for.

Du står fritt til å mene at det kontrollbehovet er overdrevet, men det er helt på siden. For du må nesten gi andre rom til å ha annerledes komfortsone enn deg, selv når du mener den er dustete. Vi er forskjellige rett og slett, når det kommer til slikt finnes det ikke riktig og galt.

I tilfellet benched show er det kun i ringen eier ikke kan være tilstede, de kan godt observere fra ringside, ergo er ikke hunden helt utenfor eiers kontroll. Og poenget er jo å sjekke om dommeren dømmer rettferdig/korrekt. Hva så om hunden din ikke vinner/plasserer seg bra pga handler, så lenge dommeren gjør jobben sin korrekt?

Jeg visste ikke at eier var tilstede, det hadde hjulpet mye for meg.

benched show er dette noe som skjer ofte i Norge?Bare litt nysgjerrig da jeg aldri har opplevd det enda,men så har kanskje ikke jeg raser der det er aktuelt heller :angel:

Jeg tror ikke det skjer i det hele tatt, det var et forslag fra Belgerpia som et verktøy til å minske trynedømming og bestikkelser. Jeg synes det er et interessant forslag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller mine kun for å få det jeg trenger for å oppnå andre type championater (feks .L ch ). Det vil si at de stilles 1-2 ganger i løpet av sitt liv. Mine er ikke ringtrent på noen måte, og skal kun inn i ringen for å hente ei blå sløyfe (mulig det er en gul nå (?)). Hadde jeg da kommet på en utstilling hvor jeg måtte levere hunden fra meg for at noen andre skulle gjøre dette, og jeg heller ikke hadde hatt mulighet til å trekke hunden... Pluss at jeg gjerne hadde betalt 2-3000 kr til sammen for dette (med reise og opphold så kommer man fort opp i de summene), så hadde jeg blitt rasende.

Ikke for at hundene ikke hadde tålt det, men jeg gir de ikke bort til hvem som helst, enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer fortsatt for å holde dommerenes navn uannonsert i forkant av utstillingen slik at man melder på uavgengig av hvem som dømmer i større grad enn nå.

For min del - med en ferdig champion - hadde nok ukjent dommer vært helt kurant. Det som hadde vært litt kjedelig, var jo om man reiste for å evt konkurrere om det siste certet for et championat, for så å oppdaget at søren og - den dommeren har vi jo fått cert av fra før - og dermed vil ikke det certet bli tellende - og man må dra enda en gang (for oss som reiser i hytt og pine og stiller for annet enn cert og championat gjør det jo ikke stort, men det er kanskje litt kjipt for mange andre).

Det er også konkurranseaspektet som gir motivasjon til juks, både fra utstillere og fra dommere. Om det ikke var heder, ære og til en liten grad penger å hente fra å oppnå gode resultater så ville neppe folk ha jukset.

En ting jeg synes er viktig når man aksepterer at det foregår juks, er at man også aksepterer at det alltid vil foregå juks. Det er mulig at vi er på det stadiet hvor det foregår minst mulig juks, og at kvalitetssikringen faktisk er god nok slik den er. Eller er det mulig å implementere flere parametre uten at det går utover utstillingsgleden og trivselen?

Jeg synes det er en interessant diskusjon, og en forfriskende en som for en gangs skyld ikke handler om utstillingens funksjon og verdi eller evt mangel på disse.

Jeg begynte å skrive noe om dette med konkurranseaspektet i forrige post, men fikk ikke formulert meg skikkelig, så jeg droppa det, men det er klart at det er når konkurranse kommer inn i bildet man får problemet med både misunnelse, vilje til å jukse etc etc. Men så er det jo også - for nerdene av oss - akkurat konkurranseaspektet som gjør det hele spennende og bidrar til at vi dukker opp gang på gang liksom *ler*.

Jeg lurer også på om regelverket er for strengt når det kommer til å snakke om dommeres prestasjoner i ringen? At det gjør det vanskeligere å få juks fram i lyset? Slik jeg forstår det så må man betale penger for å sende inn en formell klage, og ellers har man å pent holde kjeft om bedømmelser og dommere. Jeg ser absolutt hvorfor regelverket er slik det er, noen mennesker tar utstilling veldig alvorlig og det er utrolig mye rart i kulissene. Det hadde vært mye skitprat, hubaluba og anklagelser uten god grunn, om det var fritt fram å kritisere og dissikere.

Men konsekvensen er også at dommeren blir veldig beskyttet når det gjøres såpass vanskelig å klage. Dessuten synes jeg å se at dommerrollen blir ganske opphøyd, som noe litt hellig, man skal kle seg pent og være takknemlig, mens realiteten er at det er utstiller som har betalt for en tjeneste, og man kan derfor også stille endel krav til tjenesten man mottar. Jeg tar det for gitt at man alltid opptrer høflig og respektfull, dommeren også.

Problemet i forhold til å "få lov til" å kritisere dommere, er jo dessverre at folk verken opptrer høflig eller respektfullt, ikke er de objektive heller - men øser ut av seg sin vrede over denne inkompetente imbessile og senile idioten som tror han vet hvordan bikkja ser ut :lol:. Jeg skjønner at NKK ønsker å begrense muligheten til å spy eder og galle ut over dommere (hvem ønsker vel å bli dommer om man stadig skal utsettes for dritt i all offentlighet liksom), men det bør absolutt være åpent for en saklig kritikk og vurdering av dommernes gjerninger.

Det som er problematisk med bedømmelsen er jo at det BLIR veldig subjektivt fra dommerens side, selv om de har en standard å forholde seg til.

Men man har også gode muligheter til å sile ut de dårlige dommerene. Ha en dialog med raseklubben som velger dommere, via offisielle klager, og ikke minst også jungeltelegrafen om man klarer å ta den for det den er. Helt sikkert også flere, som jeg absolutt har interesse av å høre om.

Nå er jeg litt usikker på hvordan det er pr i dag, men da jeg var aktiv i raseklubben og satt i styret der (hvilket jeg gjorde i mange år), så var det slik at klubben kunne sette opp en ønskeliste over dommere vi ønsket på rasen. DET syntes jeg var problematisk fordi vi da måtte liste opp en hel rekke dommere. Det hadde vært mye bedre om det var mulig å heller sette opp ei liste over hvilke dommere vi IKKE ønsket - den ville blitt langt kortere :). Jeg skrev til NKK angående dette, men vi fikk vel aldri noe svar på det...

Jeg har jo noen dommere jeg ikke ønsker å stille for - ikke fordi min hund ikke har vunnet for dem, men fordi begrunnelsene for bedømmelsen har vært litt merkelig (som dommeren i vår som "bare" ga guttungen BIM og begunnet det med at han egentlig var bedre enn tispa på alle punkter, bortsett fra bittet - derfor måtte tispa vinne. For den dommeren var sikkert tenner kjempeviktig - kanskje en fanesak - men ikke så viktig at min hund ikke vant hannhundklassen foran andre championhanner :D).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror å ha handlere som en ikke kjenner på forhånd kunne blitt litt kaos jeg da. Men kanskje jeg tar feil. Jeg stemmer fortsatt for å holde dommerenes navn uannonsert i forkant av utstillingen slik at man melder på uavgengig av hvem som dømmer i større grad enn nå.

Hvis jeg er dommer av det slaget som beskrives i bloggen, så kunne jeg sagt til "bestevennene" mine at jeg skal dit å dømme. Da er man jo like langt? :)

I tillegg så er jeg enig med Siri at man ønsker jo å vite hvem som dømmer mtp. reglene for certene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker ikke om bikkja di er bra eller ikke, hva den tåler eller ikke uten å ta skade, det er ikke det innvendingene handler om i det hele tatt.

Det handler om at man har sin personlige grense for hva man mener er akseptabel atferd mot sin hund, og du vet innmari godt at du har det selv også for du kan være ganske så klar her inne på hva du mener er greit og ikke ( det er ingenting negativt i det), og at man derfor ønsker å ha kontroll over hva hunden sin utsettes for.

Joda, man har sine grenser og ønsker å kontrollere disse, jeg har ikke problemer med den biten i det hele tatt. Men samtidig har jeg tillit til hunden min, at hun ikke vil ta skade av at andre overtrår mine grenser. (unntaket med barn er for barnets skyld, ikke bikkjas) Selv om jeg ikke nødvendigvis stoler på (hunde)folk, så stoler jeg på bikkja mi.

For til tross for gode hensikter og kontrollbehov opplever vi jo alle at våre grenser overtråkkes minst en gang ila hundens levetid, og da skjønner jeg ikke den voldsomme motstanden mot å gi fra seg kontroll noen få minutter for å få sjekket (til en viss grad) om dommeren dømmer slik de skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg er dommer av det slaget som beskrives i bloggen, så kunne jeg sagt til "bestevennene" mine at jeg skal dit å dømme. Da er man jo like langt? :)

I tillegg så er jeg enig med Siri at man ønsker jo å vite hvem som dømmer mtp. reglene for certene :)

Det er selvsagt praktiske utfordringer ved en slik løsning. Så det måtte man eventuelt utviklet. Men grunntanken min er i alle fall å i mindre grad la dommeren kunne avgjøre påmelding, slik at det blir mest mulig "likt for alle". Det mest ideelle, men som av økonomiske årsaker antakelig vis ikke går an å gjennomføre, ville jo vært å ha to dommere på hver rase, som begge fikk si sin mening.

Nei, det er ikke enkelt å finne gode løsninger. :)

Angående benching i ny og ne - jeg er ikke fremmed for at prinsippet er en god ide!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg litt usikker på hvordan det er pr i dag, men da jeg var aktiv i raseklubben og satt i styret der (hvilket jeg gjorde i mange år), så var det slik at klubben kunne sette opp en ønskeliste over dommere vi ønsket på rasen. DET syntes jeg var problematisk fordi vi da måtte liste opp en hel rekke dommere. Det hadde vært mye bedre om det var mulig å heller sette opp ei liste over hvilke dommere vi IKKE ønsket - den ville blitt langt kortere :). Jeg skrev til NKK angående dette, men vi fikk vel aldri noe svar på det...

All den tid NKK gir beng i raseklubbens ønsker så oppleves dette mer som et spill for galleriet fra NKKs side. Husker vi et år kom med tilbakemelding om at finske dommere samt østeuropeiske ikke var ønsket - et par år etterpå var halvparten av dommerne fra Finland og resten var lett blanding. Tror vi sluttet å komme med innspill ang det da..

Men at NKK har en vei å gå mht kvalitetssikring av dommere er tydelig. Dommerutdanningen her i Norge (Norden?) er jo mye mer omfattende enn i andre land. Det burde vært en enighet i forhold til FCI hvordan man skal utdanne dommere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at dersom dette hadde vært noe som kunne vært aktuelt hadde det blitt litt som med travhester på løp og "proffe" kusker, som tar over hesten og kjører den i løpet. Det må selvfølgelig være regler og retningslinjer for hvordan hunder skal behandles og "kusken/handleren" må kunne snakke med eieren om hundens sterke og svake sider. I tilegg måtte det noen form for utdanning/kursing i hvordan hunder skal vises. I tilegg må det være slik at handlerene må oppføre seg og handle hunden etter retningslinjer, hvis ikke så må det være dommer/ringsekretær som kan rapportere det inn og handleren kan få advasel eller bot/utestengelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...