Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundesport – full av konflikter, juks og korrupsjon


bisQuit
 Share

Recommended Posts

Handlerne trenger da ikke vite hvems hund de skal stille? Juniorhandlere er også et alternativ.

Og om de saboterer, så er det jo bare et show av x antall, det gjhør neppe det store til eller fra resultatsmessig.

Enhver seriøs handler vil gjerne ha informasjon om den hunden de skal stille - om det er spesielle ting de bør forholde seg til etc - og for å få slik info bør de vel strengt tatt snakke med eier, tror du ikke? Jeg ville som sagt aldri bare latt hvem som helst overta bikkja mi for å vise den i ringen uten å vite noe om personen. DET er et tillitsbrudd mellom meg og min hund.

Edit: Jeg har observert en av de såkalte "proffe" handleren i aksjon, og jeg ville ikke engang latt vedkommende tatt i bikkja mi...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At det forekommer er det nok ikke noen tvil om, men at det skal forekomme i et slikt omfang som artikkelforfatteren skisserer, DET stiller jeg meg rimelig tvilende til. Eller - det er mulig dette er m

Synes det er en interessant vinkling, jeg - og kan jo gi interessante diskusjoner (hvis man hadde fått lov å diskutere det, liksom..) Særlig det med sammenligningen med idretten. Vi i hundeverden

Synes vel artikkelen er ganske lik alle de andre som skrives av folk som ikke stiller ut hund / har gått lei av å stille ut hund. Slike ting kan nok foregå ja. Men vi er da mange som har hunder som

Veldig enig med Siri, hadde nok ikke meldt på til noen utstillinger om jeg kunne risikert at hunden måtte være der hele dagen og bli håndtert av fremmede.

Det vil jeg ikke utsette dem for, syntes tillitsbrudd var en veldig fin måte å si det på.

Jeg tror det er mange bikkjer som ville taklet et sånt opplegg dårlig - så kanskje dette er veien å gå for å sikre bedre mentalitet ( :lol:) men det er likevel noe med å gi fra seg kontrollen så totalt til folk jeg ikke vet om jeg kan stole på, som hadde gjort at jeg hadde kviet meg uansett hvor trygg og sosial hunden hadde vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er mange bikkjer som ville taklet et sånt opplegg dårlig - så kanskje dette er veien å gå for å sikre bedre mentalitet

Det er vel kanskje der det ligger? For oppegående greie hunder skal da fint takle å bli handlet av en fremmed nå og da, samt ligge i ro noen timer på et fremmed sted. Det er menneskeliggjøring å si at hunden mister tilliten til deg om den må gjennom noe slikt, at man ikke har tillit til andre hundefolk er noe annet, det går på en selv og ikke hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dess mer jeg tenker på dess lurere syntes jeg at jeg er ........ *ler*

Hvordan kvalitetssikre dommerne? Og da kanskje spesielt dem NKK får flest klager på at dømmer "venner osv." - de får jo sikkert ett par sånne henvendelser.

NKK kan pålegge utstillingsarrangører å kjøre en eller tre raser som "benched shows" - ala enkelte katteutstillinger. Dette annonseres ikke, men når utstiller kommer på plass må hunden groomes på ett spesielt område for deretter å bli fremvist av "innleide" handlere.

Eier kan ikke oppholde seg rundt ringen før hunden/rasen er ferdig bedømt.

Og hvorfor ikke det skal annonseres? Fordi da velger jo folk å la være å melde på. Man kan IKKE trekke hunden om den er en "Benched" rase (det betyr jo egentlig bare at hunden skal være tilgjengelig/på utstillingen hele dagen) - gjør man det så får man karantene fra utstilling. (med mindre det er av vet.med. årsaker). Hvilke raser som skal være si og så holdes hemlig til utstillingsdagen.

Da får man jo testa dommerens kompetanse og så får man se da om de ender opp med samme resultatet som de ville gjort om det var kompisen som handla bikkja.

Har sett alt for mye brutla dritthandling av "store" handlere til at jeg hadde giddi bruke penger på å melde hundene mine på noe sånt.

Selv om jeg har hunder hvem som helst kan handle.

Utstilling for meg er å gå i ringen med mine egne hunder selv!

Men så er vel ikke jeg av de som hyler om juks når andre hunder gjør det bedre heller da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje der det ligger? For oppegående greie hunder skal da fint takle å bli handlet av en fremmed nå og da, samt ligge i ro noen timer på et fremmed sted. Det er menneskeliggjøring å si at hunden mister tilliten til deg om den må gjennom noe slikt, at man ikke har tillit til andre hundefolk er noe annet, det går på en selv og ikke hunden.

Nei, det er ikke sikkert at det er fordi man ønsker å skjule mentale brister på hunden, at man ikke ønsker å gi den fra seg til fremmede folk du aldri har møtt før. Det kan være fordi man vet at folk kan være idioter og oppføre seg som en dritt mot bikkja, og det er et tillitsbrudd mot hunden å overlevere den til noen man ikke vet kommer til å behandle den etisk.

Jeg tipper at du ikke hadde gitt meg Valpis å gå en lang skogstur med heller, uten å ha møtt meg først og vite at du stoler på at jeg ikke tar elendige valg, sant? Det er litt samme greia.

Det sagt, det er lite konstruktivt å si at alle som ønsker å belyse juks er dårlig tapere, og at alle som er kritiske mot utstilling som institusjon er uerfarne og ignorante. Da framstår man som om man har skylapper der man står med hodet begravd i sanden, og det er faktisk ikke mitt inntrykk av utstillingsfolket i det hele tatt.

Klart det er juks i utstilling, det vil alltid være juks i en konkurranseform. Klart det er svikt i systemet, da utøverne og dommerene er mennesker, og mennesker gjør feil og i tillegg er det store forskjeller på hva man legger i etikk og moral. Det hadde vært innmari forfriskende om man kunne hatt en ærlig og åpen diskurs på et eller annet tidspunkt, uten at alle hadde tatt det som personlig kritikk enten om det er fordi de vinner eller taper, deltar eller bare observerer. For her er det svin i begge skoger.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Siri, hadde nok ikke meldt på til noen utstillinger om jeg kunne risikert at hunden måtte være der hele dagen og bli håndtert av fremmede.

Det vil jeg ikke utsette dem for, syntes tillitsbrudd var en veldig fin måte å si det på.

Jeg tror det er mange bikkjer som ville taklet et sånt opplegg dårlig - så kanskje dette er veien å gå for å sikre bedre mentalitet ( :lol:) men det er likevel noe med å gi fra seg kontrollen så totalt til folk jeg ikke vet om jeg kan stole på, som hadde gjort at jeg hadde kviet meg uansett hvor trygg og sosial hunden hadde vært.

Villt OT, Marie: men det er jo ironisk at du skriver dette - i og med at du er hundelufter hvor folk faktisk gir fra seg kontrollen helt over sin egen hund, uten at de NØDVENDIGVIS vet noe mer om at du er til å stole på (eller dine ansatte) noe mer enn handlere på en utstilling :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Villt OT, Marie: men det er jo ironisk at du skriver dette - i og med at du er hundelufter hvor folk faktisk gir fra seg kontrollen helt over sin egen hund, uten at de NØDVENDIGVIS vet noe mer om at du er til å stole på (eller dine ansatte) noe mer enn handlere på en utstilling :P

så du har ikke sjekket opp hvordan det fungerer altså ? Mtp de faktisk drar hjem til folk møter de, møter hundene, tester samhold osv før de tar de evnt med. Sjekk opp fakta før du smeller ut sånt a ;)

Jeg vil si jeg kan stole vanvittig mye mer på Marie da enn på en handler jeg bare gir hunden min til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei men i jøsses, det var da ikke ment som noe vondt mot Marie? Jeg påpekte bare ironien i det, for jeg vet selv hvor ekstremt store problemer jeg har med å sende bikkja mi ut med fremmede (noe jeg har spurt Marie om i en annen tråd før). Det er så vidt min egen samboer få gå ut med bikkja mi, fordi det er så mye forhåndsregler og mas ang opptrening.

Jeg vil tro at denne formen for handling heller ikke innebar at det var hundekunnskapsmessig inkompetente dyreplagere ble ansatt til å være handlere. I begge tilfeller (både hundelufting og handling) vil jeg tro at dyrets beste er i det absolutte fokus, og at det dermed (åpenbart) var litt ironisk å nevne mangel på kontroll når man selv overtar kontrollen på andres hunder daglig. Ikke noe vondt ment, egentlig litt selvironisk ment. Mulig det er min manglende kommunikative evne som kommer til syne, men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje der det ligger? For oppegående greie hunder skal da fint takle å bli handlet av en fremmed nå og da, samt ligge i ro noen timer på et fremmed sted. Det er menneskeliggjøring å si at hunden mister tilliten til deg om den må gjennom noe slikt, at man ikke har tillit til andre hundefolk er noe annet, det går på en selv og ikke hunden.

Jeg tror ikke min hund hadde brydd seg nevneverdig om at andre tok ham med seg i ringen, og han ligger da jammen meg i ro på fremmed sted - MEN jeg har faktisk ikke tillit til andre hundefolk annet enn ytterst få utvalgte personer.

Utstilling for meg er å gå i ringen med mine egne hunder selv!

Jepp - sånn er det for meg også. Hva skal jeg på utstilling å gjøre om jeg ikke kan være med i ringen og gjøre jobben selv? Det er jo liksom litt av moroa og spenningen, det :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det er juks i utstilling, det vil alltid være juks i en konkurranseform. Klart det er svikt i systemet, da utøverne og dommerene er mennesker, og mennesker gjør feil og i tillegg er det store forskjeller på hva man legger i etikk og moral. Det hadde vært innmari forfriskende om man kunne hatt en ærlig og åpen diskurs på et eller annet tidspunkt, uten at alle hadde tatt det som personlig kritikk enten om det er fordi de vinner eller taper, deltar eller bare observerer. For her er det svin i begge skoger.

Selvsagt finne det svin - men jeg tror det er langt færre enn alle perlene som faktisk dominerer :).

Jeg tror nok noen av og til blir bortdømt - alle dommere ER ikke like bra på å bedømme hunder generelt, eller enkeltraser spesielt - men over tid, om man stiller mange nok ganger, så vil man se en trend i bedømmelsen - og det er vel gjennomsnittet av alle de bedømmelsene man får i løpet av et lengre tidsrom som sier noe om hunden, egentlig. En hund som får CK på hver utstilling, men en og annen gangen ikke får det - ER mest sannsynlig en hund av championkvalitet, mens en hund som varierer mellom blått og rødt - og av og til slumper til å få en CK - er mest sannsynlig ikke av championkvalitet.

Villt OT, Marie: men det er jo ironisk at du skriver dette - i og med at du er hundelufter hvor folk faktisk gir fra seg kontrollen helt over sin egen hund, uten at de NØDVENDIGVIS vet noe mer om at du er til å stole på (eller dine ansatte) noe mer enn handlere på en utstilling :P

Jeg ser den, jeg *ler*. Jeg ville nok vært ytterst forsiktig med hvem jeg brukte som hundelufter om jeg skulle ha bruk for det, men Marie er vel faktisk en av de få jeg kunne benyttet, tror jeg :).

Jeg vil tro at denne formen for handling heller ikke innebar at det var hundekunnskapsmessig inkompetente dyreplagere ble ansatt til å være handlere.

Når man ser hva tilsynelatende hundekunnskapsmessig KOMPETENTE folk kan få seg til å gjøre med sine egne hunder, så stoler jeg ikke en meter på at en hvilken som helst handler behandler bikkja mi sånn som JEG vil at den skal behandles :).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå må dere seriøst slutte å anta at alle andre er idioter. Seriøst?

Det er da vel for søren ikke noen grunn til at en "fremmed" skal torturere bikkja eller?

Og nei, jeg ser ikke for meg at en person som får betalt for å gjøre en jobb vil gå inn for å gjøre den jobben dårlig rett og slett.

Jeg ser virkelig ikke problemet - jeg hadde hatt null problemer med å sende hunden min avgårde med en innleid handler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er halve moroa og kanskje ennå mer enn halve moroa at nettopp JEG får lov til å være med. Jeg synes det er gøy å vise frem MIN hund. Ja, ok. Det er ikke jeg som skal stilles ut. Men jeg, som eier av bikkja og som forsørger av den, liker å gå med min egen hund i ringen, finne samspillet og samarbeidet og å vise arbeidet jeg legger i pelsstell, muskeltrening osv. Så å sende bikkja avgårde med en annen hadde for meg blitt veldig kjedelig, rett og slett. Så klart - ikke unntaksvis. Kunne fint sendt bikkja med en annen om jeg selv ikke kunne stille eller om det var noe spesielt. Men sånn i det daglige liker jeg å gjøre alt sjæl.

Jeg tror å ha handlere som en ikke kjenner på forhånd kunne blitt litt kaos jeg da. Men kanskje jeg tar feil. Jeg stemmer fortsatt for å holde dommerenes navn uannonsert i forkant av utstillingen slik at man melder på uavgengig av hvem som dømmer i større grad enn nå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må dere seriøst slutte å anta at alle andre er idioter. Seriøst?

Det er da vel for søren ikke noen grunn til at en "fremmed" skal torturere bikkja eller?

Og nei, jeg ser ikke for meg at en person som får betalt for å gjøre en jobb vil gå inn for å gjøre den jobben dårlig rett og slett.

Jeg ser virkelig ikke problemet - jeg hadde hatt null problemer med å sende hunden min avgårde med en innleid handler.

Det er vel ikke snakk om å torturere bikkja, men å håndtere den slik JEG vil den skal håndteres, på MINE premisser. Jeg har tross alt betalt for det, sant?

En fremmed handler går sikkert ikke inn for å gjøre en dårlig jobb, men vil ikkenødvendigvis gjøre jobben akkurat slik jeg vil? Da er det veldig bortkasta penger for meg å dra på DEN utstillingen. Hva om man har reist langt? Og får en dårlig handler (nei, det finnes neppe så mange superhandlere at man får de beste på sin hund)? Nå uttaler jeg meg kanskje fordi jeg vet jeg er en langt bedre handler enn svært mange andre - jeg vet hva jeg driver med, vet hva jeg vil fremheve og hvordan... Det vet ikke nødvendigvis en vilt fremmed, sant?

.... og å stille min rase er ikke som å stille belger der folk bare står rett opp og ned i ringen i andre enden av båndet og håper bikkja står sånn nogenlunde fordi eieren står utafor og ajerer... *sorry - jeg bare måtte :P*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt finne det svin - men jeg tror det er langt færre enn alle perlene som faktisk dominerer :).

Det holder jeg med deg i. :)

Jeg tror nok noen av og til blir bortdømt - alle dommere ER ikke like bra på å bedømme hunder generelt, eller enkeltraser spesielt - men over tid, om man stiller mange nok ganger, så vil man se en trend i bedømmelsen - og det er vel gjennomsnittet av alle de bedømmelsene man får i løpet av et lengre tidsrom som sier noe om hunden, egentlig. En hund som får CK på hver utstilling, men en og annen gangen ikke får det - ER mest sannsynlig en hund av championkvalitet, mens en hund som varierer mellom blått og rødt - og av og til slumper til å få en CK - er mest sannsynlig ikke av championkvalitet.

Jeg tror den største utfordringen med utstilling er konkurranseaspektet. Det er konkurranseaspektet som gjør at å stille ut for dommere som ikke liker typen til hunden føles som bortkastede penger. Realiteten er at også denne dommeren har nytting kunnskap om hunden som er verdt å ta med seg. Klart at en oppegående eier er klar over sin hunds svakheter, men den er aldri objektiv (ikke det at en dommer noen gang er det heller, men fortsatt i større grad), og om man mener at utstilling har sin funksjon ved å få en "objektiv" og utdannet utenforstående til å påpeke styrker så må man åpne for at h*n har en like nyttig funksjon i å påpeke svakheter.

Så gjennomsnittet av bedømmelsen er absolutt hvor det ligger, men det forutsetter at man stiller for en gruppe dommer fra hele spekteret innenfor preferanser.

Det er også konkurranseaspektet som gir motivasjon til juks, både fra utstillere og fra dommere. Om det ikke var heder, ære og til en liten grad penger å hente fra å oppnå gode resultater så ville neppe folk ha jukset.

En ting jeg synes er viktig når man aksepterer at det foregår juks, er at man også aksepterer at det alltid vil foregå juks. Det er mulig at vi er på det stadiet hvor det foregår minst mulig juks, og at kvalitetssikringen faktisk er god nok slik den er. Eller er det mulig å implementere flere parametre uten at det går utover utstillingsgleden og trivselen?

Jeg synes det er en interessant diskusjon, og en forfriskende en som for en gangs skyld ikke handler om utstillingens funksjon og verdi eller evt mangel på disse. :)

Jeg lurer også på om regelverket er for strengt når det kommer til å snakke om dommeres prestasjoner i ringen? At det gjør det vanskeligere å få juks fram i lyset? Slik jeg forstår det så må man betale penger for å sende inn en formell klage, og ellers har man å pent holde kjeft om bedømmelser og dommere. Jeg ser absolutt hvorfor regelverket er slik det er, noen mennesker tar utstilling veldig alvorlig og det er utrolig mye rart i kulissene. Det hadde vært mye skitprat, hubaluba og anklagelser uten god grunn, om det var fritt fram å kritisere og dissikere.

Men konsekvensen er også at dommeren blir veldig beskyttet når det gjøres såpass vanskelig å klage. Dessuten synes jeg å se at dommerrollen blir ganske opphøyd, som noe litt hellig, man skal kle seg pent og være takknemlig, mens realiteten er at det er utstiller som har betalt for en tjeneste, og man kan derfor også stille endel krav til tjenesten man mottar. Jeg tar det for gitt at man alltid opptrer høflig og respektfull, dommeren også.

Men man har også gode muligheter til å sile ut de dårlige dommerene. Ha en dialog med raseklubben som velger dommere, via offisielle klager, og ikke minst også jungeltelegrafen om man klarer å ta den for det den er. Helt sikkert også flere, som jeg absolutt har interesse av å høre om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Jeg tipper at du ikke hadde gitt meg Valpis å gå en lang skogstur med heller, uten å ha møtt meg først og vite at du stoler på at jeg ikke tar elendige valg, sant? Det er litt samme greia.

Jeg hadde gitt fra meg henne til nesten hvem som helst jeg, så lenge de hadde nogenlunde vett til å holde henne i bånd nær en vei. Hun er totalt ukomplisert å ha med å gjøre, enten det er hjemme, i byen eller i skogen, grei med andre hunder, trekker omtrent ikke i båndet, stikker ikke osv. Så lenge de de kontrollerte kun en ting, at hun ikke skal hilse på barn, så hadde jeg ikke vært engstelig i det hele tatt. Oabba har litt mere issues, som at hun oppsøker folk, kan være bøs med fremmede hunder og kan reagere voldsomt på ting (men avreagerer kjappt) så der hadde jeg vurdert det bittelitt mer.

I tilfellet benched show er det kun i ringen eier ikke kan være tilstede, de kan godt observere fra ringside, ergo er ikke hunden helt utenfor eiers kontroll. Og poenget er jo å sjekke om dommeren dømmer rettferdig/korrekt. Hva så om hunden din ikke vinner/plasserer seg bra pga handler, så lenge dommeren gjør jobben sin korrekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må dere seriøst slutte å anta at alle andre er idioter. Seriøst?

Det er da vel for søren ikke noen grunn til at en "fremmed" skal torturere bikkja eller?

Og nei, jeg ser ikke for meg at en person som får betalt for å gjøre en jobb vil gå inn for å gjøre den jobben dårlig rett og slett.

Tja, man hører om dommere som oppfører seg dritt mot hunder, jeg ser ikke hvorfor proffe handlere skulle være annerledes.

Vi snakker heller ikke om brorparten liksom. Men vi er klar over at det varierer veldig hva skal type oppførsel vi mener er ok ovenfor en hund. Vi har alle våre grenser for hva vi er ok med, om lista ligger høyt eller lavt hos den enkelte er litt irrelevant.

Jeg ser virkelig ikke problemet - jeg hadde hatt null problemer med å sende hunden min avgårde med en innleid handler.

Fint for deg, men andre kan tenke annerledes og de skal tas like alvorlig.

For meg er halve moroa og kanskje ennå mer enn halve moroa at nettopp JEG får lov til å være med. Jeg synes det er gøy å vise frem MIN hund. Ja, ok. Det er ikke jeg som skal stilles ut. Men jeg, som eier av bikkja og som forsørger av den, liker å gå med min egen hund i ringen, finne samspillet og samarbeidet og å vise arbeidet jeg legger i pelsstell, muskeltrening osv. Så å sende bikkja avgårde med en annen hadde for meg blitt veldig kjedelig, rett og slett. Så klart - ikke unntaksvis. Kunne fint sendt bikkja med en annen om jeg selv ikke kunne stille eller om det var noe spesielt. Men sånn i det daglige liker jeg å gjøre alt sjæl.

Slik jeg forstår Belgerpia ville en slik ordning forsikre at det er unntaksvis at man gir bort hunden for å handles. At det blir litt som å gå opp til eksamen på videregående, det er bare enkelte som trekkes ut og det gjøres tilfeldig for hver utstilling.

Så la oss si at på en utstilling så trekkes - bare for å trekke et vilkårlig tall ut av hodet - 5% av påmeldte raser til å stille ut, du vil fortsatt være temmelig sikret at du får stille ut hunden din.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde gitt fra meg henne til nesten hvem som helst jeg, så lenge de hadde nogenlunde vett til å holde henne i bånd nær en vei. Hun er totalt ukomplisert å ha med å gjøre, enten det er hjemme, i byen eller i skogen, grei med andre hunder, trekker omtrent ikke i båndet, stikker ikke osv. Så lenge de de kontrollerte kun en ting, at hun ikke skal hilse på barn, så hadde jeg ikke vært engstelig i det hele tatt. Oabba har litt mere issues, som at hun oppsøker folk, kan være bøs med fremmede hunder og kan reagere voldsomt på ting (men avreagerer kjappt) så der hadde jeg vurdert det bittelitt mer.

Jeg snakker ikke om bikkja di er bra eller ikke, hva den tåler eller ikke uten å ta skade, det er ikke det innvendingene handler om i det hele tatt.

Det handler om at man har sin personlige grense for hva man mener er akseptabel atferd mot sin hund, og du vet innmari godt at du har det selv også for du kan være ganske så klar her inne på hva du mener er greit og ikke ( det er ingenting negativt i det), og at man derfor ønsker å ha kontroll over hva hunden sin utsettes for.

Du står fritt til å mene at det kontrollbehovet er overdrevet, men det er helt på siden. For du må nesten gi andre rom til å ha annerledes komfortsone enn deg, selv når du mener den er dustete. Vi er forskjellige rett og slett, når det kommer til slikt finnes det ikke riktig og galt.

I tilfellet benched show er det kun i ringen eier ikke kan være tilstede, de kan godt observere fra ringside, ergo er ikke hunden helt utenfor eiers kontroll. Og poenget er jo å sjekke om dommeren dømmer rettferdig/korrekt. Hva så om hunden din ikke vinner/plasserer seg bra pga handler, så lenge dommeren gjør jobben sin korrekt?

Jeg visste ikke at eier var tilstede, det hadde hjulpet mye for meg.

benched show er dette noe som skjer ofte i Norge?Bare litt nysgjerrig da jeg aldri har opplevd det enda,men så har kanskje ikke jeg raser der det er aktuelt heller :angel:

Jeg tror ikke det skjer i det hele tatt, det var et forslag fra Belgerpia som et verktøy til å minske trynedømming og bestikkelser. Jeg synes det er et interessant forslag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller mine kun for å få det jeg trenger for å oppnå andre type championater (feks .L ch ). Det vil si at de stilles 1-2 ganger i løpet av sitt liv. Mine er ikke ringtrent på noen måte, og skal kun inn i ringen for å hente ei blå sløyfe (mulig det er en gul nå (?)). Hadde jeg da kommet på en utstilling hvor jeg måtte levere hunden fra meg for at noen andre skulle gjøre dette, og jeg heller ikke hadde hatt mulighet til å trekke hunden... Pluss at jeg gjerne hadde betalt 2-3000 kr til sammen for dette (med reise og opphold så kommer man fort opp i de summene), så hadde jeg blitt rasende.

Ikke for at hundene ikke hadde tålt det, men jeg gir de ikke bort til hvem som helst, enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer fortsatt for å holde dommerenes navn uannonsert i forkant av utstillingen slik at man melder på uavgengig av hvem som dømmer i større grad enn nå.

For min del - med en ferdig champion - hadde nok ukjent dommer vært helt kurant. Det som hadde vært litt kjedelig, var jo om man reiste for å evt konkurrere om det siste certet for et championat, for så å oppdaget at søren og - den dommeren har vi jo fått cert av fra før - og dermed vil ikke det certet bli tellende - og man må dra enda en gang (for oss som reiser i hytt og pine og stiller for annet enn cert og championat gjør det jo ikke stort, men det er kanskje litt kjipt for mange andre).

Det er også konkurranseaspektet som gir motivasjon til juks, både fra utstillere og fra dommere. Om det ikke var heder, ære og til en liten grad penger å hente fra å oppnå gode resultater så ville neppe folk ha jukset.

En ting jeg synes er viktig når man aksepterer at det foregår juks, er at man også aksepterer at det alltid vil foregå juks. Det er mulig at vi er på det stadiet hvor det foregår minst mulig juks, og at kvalitetssikringen faktisk er god nok slik den er. Eller er det mulig å implementere flere parametre uten at det går utover utstillingsgleden og trivselen?

Jeg synes det er en interessant diskusjon, og en forfriskende en som for en gangs skyld ikke handler om utstillingens funksjon og verdi eller evt mangel på disse.

Jeg begynte å skrive noe om dette med konkurranseaspektet i forrige post, men fikk ikke formulert meg skikkelig, så jeg droppa det, men det er klart at det er når konkurranse kommer inn i bildet man får problemet med både misunnelse, vilje til å jukse etc etc. Men så er det jo også - for nerdene av oss - akkurat konkurranseaspektet som gjør det hele spennende og bidrar til at vi dukker opp gang på gang liksom *ler*.

Jeg lurer også på om regelverket er for strengt når det kommer til å snakke om dommeres prestasjoner i ringen? At det gjør det vanskeligere å få juks fram i lyset? Slik jeg forstår det så må man betale penger for å sende inn en formell klage, og ellers har man å pent holde kjeft om bedømmelser og dommere. Jeg ser absolutt hvorfor regelverket er slik det er, noen mennesker tar utstilling veldig alvorlig og det er utrolig mye rart i kulissene. Det hadde vært mye skitprat, hubaluba og anklagelser uten god grunn, om det var fritt fram å kritisere og dissikere.

Men konsekvensen er også at dommeren blir veldig beskyttet når det gjøres såpass vanskelig å klage. Dessuten synes jeg å se at dommerrollen blir ganske opphøyd, som noe litt hellig, man skal kle seg pent og være takknemlig, mens realiteten er at det er utstiller som har betalt for en tjeneste, og man kan derfor også stille endel krav til tjenesten man mottar. Jeg tar det for gitt at man alltid opptrer høflig og respektfull, dommeren også.

Problemet i forhold til å "få lov til" å kritisere dommere, er jo dessverre at folk verken opptrer høflig eller respektfullt, ikke er de objektive heller - men øser ut av seg sin vrede over denne inkompetente imbessile og senile idioten som tror han vet hvordan bikkja ser ut :lol:. Jeg skjønner at NKK ønsker å begrense muligheten til å spy eder og galle ut over dommere (hvem ønsker vel å bli dommer om man stadig skal utsettes for dritt i all offentlighet liksom), men det bør absolutt være åpent for en saklig kritikk og vurdering av dommernes gjerninger.

Det som er problematisk med bedømmelsen er jo at det BLIR veldig subjektivt fra dommerens side, selv om de har en standard å forholde seg til.

Men man har også gode muligheter til å sile ut de dårlige dommerene. Ha en dialog med raseklubben som velger dommere, via offisielle klager, og ikke minst også jungeltelegrafen om man klarer å ta den for det den er. Helt sikkert også flere, som jeg absolutt har interesse av å høre om.

Nå er jeg litt usikker på hvordan det er pr i dag, men da jeg var aktiv i raseklubben og satt i styret der (hvilket jeg gjorde i mange år), så var det slik at klubben kunne sette opp en ønskeliste over dommere vi ønsket på rasen. DET syntes jeg var problematisk fordi vi da måtte liste opp en hel rekke dommere. Det hadde vært mye bedre om det var mulig å heller sette opp ei liste over hvilke dommere vi IKKE ønsket - den ville blitt langt kortere :). Jeg skrev til NKK angående dette, men vi fikk vel aldri noe svar på det...

Jeg har jo noen dommere jeg ikke ønsker å stille for - ikke fordi min hund ikke har vunnet for dem, men fordi begrunnelsene for bedømmelsen har vært litt merkelig (som dommeren i vår som "bare" ga guttungen BIM og begunnet det med at han egentlig var bedre enn tispa på alle punkter, bortsett fra bittet - derfor måtte tispa vinne. For den dommeren var sikkert tenner kjempeviktig - kanskje en fanesak - men ikke så viktig at min hund ikke vant hannhundklassen foran andre championhanner :D).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror å ha handlere som en ikke kjenner på forhånd kunne blitt litt kaos jeg da. Men kanskje jeg tar feil. Jeg stemmer fortsatt for å holde dommerenes navn uannonsert i forkant av utstillingen slik at man melder på uavgengig av hvem som dømmer i større grad enn nå.

Hvis jeg er dommer av det slaget som beskrives i bloggen, så kunne jeg sagt til "bestevennene" mine at jeg skal dit å dømme. Da er man jo like langt? :)

I tillegg så er jeg enig med Siri at man ønsker jo å vite hvem som dømmer mtp. reglene for certene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker ikke om bikkja di er bra eller ikke, hva den tåler eller ikke uten å ta skade, det er ikke det innvendingene handler om i det hele tatt.

Det handler om at man har sin personlige grense for hva man mener er akseptabel atferd mot sin hund, og du vet innmari godt at du har det selv også for du kan være ganske så klar her inne på hva du mener er greit og ikke ( det er ingenting negativt i det), og at man derfor ønsker å ha kontroll over hva hunden sin utsettes for.

Joda, man har sine grenser og ønsker å kontrollere disse, jeg har ikke problemer med den biten i det hele tatt. Men samtidig har jeg tillit til hunden min, at hun ikke vil ta skade av at andre overtrår mine grenser. (unntaket med barn er for barnets skyld, ikke bikkjas) Selv om jeg ikke nødvendigvis stoler på (hunde)folk, så stoler jeg på bikkja mi.

For til tross for gode hensikter og kontrollbehov opplever vi jo alle at våre grenser overtråkkes minst en gang ila hundens levetid, og da skjønner jeg ikke den voldsomme motstanden mot å gi fra seg kontroll noen få minutter for å få sjekket (til en viss grad) om dommeren dømmer slik de skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg er dommer av det slaget som beskrives i bloggen, så kunne jeg sagt til "bestevennene" mine at jeg skal dit å dømme. Da er man jo like langt? :)

I tillegg så er jeg enig med Siri at man ønsker jo å vite hvem som dømmer mtp. reglene for certene :)

Det er selvsagt praktiske utfordringer ved en slik løsning. Så det måtte man eventuelt utviklet. Men grunntanken min er i alle fall å i mindre grad la dommeren kunne avgjøre påmelding, slik at det blir mest mulig "likt for alle". Det mest ideelle, men som av økonomiske årsaker antakelig vis ikke går an å gjennomføre, ville jo vært å ha to dommere på hver rase, som begge fikk si sin mening.

Nei, det er ikke enkelt å finne gode løsninger. :)

Angående benching i ny og ne - jeg er ikke fremmed for at prinsippet er en god ide!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg litt usikker på hvordan det er pr i dag, men da jeg var aktiv i raseklubben og satt i styret der (hvilket jeg gjorde i mange år), så var det slik at klubben kunne sette opp en ønskeliste over dommere vi ønsket på rasen. DET syntes jeg var problematisk fordi vi da måtte liste opp en hel rekke dommere. Det hadde vært mye bedre om det var mulig å heller sette opp ei liste over hvilke dommere vi IKKE ønsket - den ville blitt langt kortere :). Jeg skrev til NKK angående dette, men vi fikk vel aldri noe svar på det...

All den tid NKK gir beng i raseklubbens ønsker så oppleves dette mer som et spill for galleriet fra NKKs side. Husker vi et år kom med tilbakemelding om at finske dommere samt østeuropeiske ikke var ønsket - et par år etterpå var halvparten av dommerne fra Finland og resten var lett blanding. Tror vi sluttet å komme med innspill ang det da..

Men at NKK har en vei å gå mht kvalitetssikring av dommere er tydelig. Dommerutdanningen her i Norge (Norden?) er jo mye mer omfattende enn i andre land. Det burde vært en enighet i forhold til FCI hvordan man skal utdanne dommere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at dersom dette hadde vært noe som kunne vært aktuelt hadde det blitt litt som med travhester på løp og "proffe" kusker, som tar over hesten og kjører den i løpet. Det må selvfølgelig være regler og retningslinjer for hvordan hunder skal behandles og "kusken/handleren" må kunne snakke med eieren om hundens sterke og svake sider. I tilegg måtte det noen form for utdanning/kursing i hvordan hunder skal vises. I tilegg må det være slik at handlerene må oppføre seg og handle hunden etter retningslinjer, hvis ikke så må det være dommer/ringsekretær som kan rapportere det inn og handleren kan få advasel eller bot/utestengelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...