Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenker på å skaffe meg en ny hund om noen år, men er veldig usikker på rase. De rasene jeg har bodd/bor sammens med fra før av er japansk spisshund, whippet og saluki. Det jeg ønsker meg i den nye hunden er en hund som er litt mer førerorientert enn myndene, og litt sprekere enn japaneren min. Han er sprek, men han kan ikke snørekjøre feks. Jeg vil prøve meg på litt flere typer hundesport, enn utstilling og LC. Ikke for å nå til topps, men ha en hund som syns at agyllity kan være gøy. Men først og fremst en hund som kan yte mer på fjell og skiturer.

Raser jeg har tenkt på mest pga utseende er hvitgjeterhund,pichard, og finsk lapphund. Men kan ikke så mye om disse rasene, annet enn at lapphundene har en tendens til å gneldre, men dette kan vel trenes bort?

Har heller ikke lyst på en hund med samkjønnsagressjon, så det utelukker vel bulle rasene.

Ellers så er jeg åpen for det meste, men er jo redd for å ta på meg mer enn jeg kan takle.

Fint om jeg kan få noe hjelp med å finne den rette:)

Skrevet

Gneldring og bjeffing som ligger til rasen kan nok ikke enkelt trenes bort. Du får heller regne med det, og anse deg som heldig om du klarer å bli kvitt det. Liker du ikke gneldring, så velg heller en annen rase. Finsk lapphund er vel ikke så veldig førerorientert heller?

Hvit gjeterhund har noe problemer med gemyttet, de kan være både sky og skarpe. Det er også endel som har erfart at de ikke er så motiverte for trening som de trodde. De kan være vanskelig å motivere både med godbiter og lek.

Du bør først og fremst finne en rase som har de egenskapene du vil ha. Og som ikke har de du IKKE vil ha.

Rams opp en mer utførlig liste av egenskaper du vil ha og ikke, så kan vi hjelpe deg mer.

Samojed kan f.eks yte mye på ski- og fjellturer, men den er kanskje ikke så førerorientert, og den kan kanskje ikke gå løs på turer. Er det viktig for deg? Vet ikke hvordan den er med bjeffing.

Vil du kun prøve agility, men ikke konkurrere, så synes de fleste hunder at det er gøy, innenfor sitt nivå. Vil du mer, så begrenser det seg litt.

Skrevet

Da jeg skulle ha meg hund første gang, så valgte jeg bort Finsk Lapphund pga av dette med gneldring. Lell om den stod først på listen min.

Klarte aldri å få den ut av hodet mitt, så da jeg skulle velge meg en ny rase, så valgte jeg den tross gneldringen. Nå sitter jeg her med verdens herligste hund. Hun bjeffer når det ringer på, og om hun er alene i hagen og det går forbi folk, men det gjorde den første hunden jeg valgte også.

Det finnes nok lapphunder som bjeffer enda mer, og det finnes de som er helt stille. Så om du virkelig liker den, så ville nok jeg tatt en nærmere titt på de, og ikke avslått den helt på grunn av bjeffing :)

  • Like 1
Skrevet

En kan fint finne en lapphund som er både førerorientert og med lite lyd, jeg har en, og han er langt fra spesiell :) En lapphund vil nok ha lav terskel for å bjeffe, men det går helt fint å unngå hvis man er bevisst på både oppdragelse, og hvilke hunder man velger valp etter :) Så enig med Riz, hvis det er en rase du virkelig kunne tenke deg men er usikker på kun på grunn av bjeffing, så ville jeg leta godt og lenge etter riktig individ heller, det gjorde jeg (jeg er allergisk mot bjeffing :lol: ) :) De verste gneldrehundene innen rasen har som oftest dårlig oppdragelse og får brukt seg lite, for en lapphund skal ikke gneldre kontiunerlig, det er ikke en god rengjeter. Men de HAR lavere terskel enn endel andre raser, så om du ikke jobber med det fra dag 1, kan du ha gravd din egen gneldregrav, hehe. Første gang jeg var på utstilling var vi vel en 8 finske lapphunder som satt i lag, ringsekretæren kom bort og ba oss ha styr på hundene våre, fordi lapphunder bjeffer så fælt hadde hun hørt. Ingen av de 8 lapphundene sa et knyst hele utstillinga, men de to islandske fårehundene på andre sida av ringen lagde nok bråk for et helt kompani.. Så personlig syns jeg de har et dårligere rykte enn de fortjener på dette med bjeffing, men det er meg som en eier av en stille lapphund. Han bjeffer kanskje 1 bjeff om han er i veldig intens lek med en annen hund og blir veldig gira, og i et fåtall av hundemøter, ellers varsler han ikke på lyder, ringeklokke eller masebjeffer.

Det som endel tolker som lav førerorientert er nok mer at de har egne meninger og mer "what's in it for me", er du ikke interessant nok er det bare å glemme, for de jobber ikke bare for å jobbe slik som mer brukshundraser gjør. Men vil du ha arbeidslysten til en belger/BC, så skaffer man seg det istedetfor :) Men lapphunder jobber gjerne altså, for de fleste liker å bli brukt. Er flere lapphunder som driver med agility, det det skorter mest på er ikke førerorientertheten, men fart. Ei jeg kjenner har fått opprykk i hopp med sin :) Selv driver jeg med LP med min hannhund, han tok bronsemerket nå i høst, og vi skal prøve oss i klasse I så fort øvelsene sitter bedre :) Han er også godkjent besøkshund, og vi skal ta terapihundutdannelsen når vi får tid, så de er så absolutt brukandes :) Men igjen, arbeidslysta og motivasjonen må gjerne jobbes mer med enn andre raser.

Lapphund er ikke en hardbarka trekkhund ala samojed/husky, men den er gjerne med. Min og moren hans var med meg og samboer tre dager i Trollheimen i sommer, da var han bare rett over året og moren hans var vel 4 år, men de var kjempeflinke begge. På fremtidige fjellturer når han er eldre og bedre trent blir han nok å kløve i tillegg. Min kan fint trekke på ski også, men liker best å løpe løs vedsiden av :)

En rasetypisk lapphund er ikke samkjønnsaggresiv, men det finnes endel røtne individer der ute. Hovedsaklig pga ukritisk avl, da rasen har blitt brått veldig populær :/

Når det er sagt, en lapphund er en finfin hund som passer for mange, men den passer på ingen måte for alle, den er en polar spisshund med egne meninger, og er ikke redd for å si ifra om den heller. En må jobbe endel grunnleggende for å ville ha de med på pirk i eksempelvis lydighet og agility, men de er så absolutt med på det om du gjør det artig nok, men du får ikke så mye gratis, liksom. Jeg ville prøvd å møte individer av alle rasene du vurderer, dra for eksempel på utstillinger hvor du får sett på mange raser og sett litt hva du liker, og deretter kontaktet eiere/oppdrettere av de mest aktuelle rasene.

Jeg ser du bor i Trondheim? Det gjør jeg også, og lapphundeiere her har månedlige treff hvor vi titt og ofte har alle tre lapphundrasene (finsk og svensk lapphund, sat lapsk vallhund) med. Det er helt vanlig at folk som er nysgjerrige på rasen er med og får oppleve litt ulike individer. Neste treff er 8 januar, på kvelden, om du vil være med :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...