Gå til innhold
Hundesonen.no

Soft coated wheaten terrier.


torris
 Share

Recommended Posts

Hei.

Min familie og jeg vurderer å skaffe oss hund. Vi har sett oss ut wheaten terrier som en aktuell rase.

Vi har lest en del om rasen, men har fortsatt spørsmål som vi ønsker å stille til noen som har erfaring med rasen.

Spørsmålene er som følger:

1. Hvordan er rasens gemytt mot:
- fremmede mennesker.
- andre hunder.

2. Hvordan er rasen å trene (vanlig lydighetstrening)?

3. Hvor mye mosjon trenger rasen for å være en lykkelig og fornøyd hund?

4. Er rasen flink til å være alene hjemme?

5. Hvordan er rasen når det kommer til bjeffing?

6. Trenger man å være et erfarent hundemenneske får å håndtere denne rasen?

7. Er det noen som har noe god litteratur om rasen å anbefale?

På forhånd takk til alle som tar seg tiden til å svare!

Og God Jul :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å møte individer av rasen, det høres ikke ut som om du har gjort det? For min del ble møte med flere hunder av rasen avgjørende for at det ikke kommer wheaten i hus her.

Ellers er de sosiale og lykkelige hunder, de tre individene eg kjenner godt synes det er helt ok med både fremmede mennesker og hunder, dog kan den ene ta litt av. To av de eg kjenner trenes i konkurranselydighet, og den siste har tatt ting kjapt når eg har trent med han. Det gjelder å finne rett forsterker, som med andre raser.

Den hunden eg kjenner best trives greit med turer på en times tid daglig, men tar gjerne mer. Han tåler også fint dager der det bare blir løping i hagen. Denne hunden blir ikke trent noe særlig mentalt.

Å være alene hjemme er hovedsaklig en treningssak, de fleste hunder takler det greit. Det samme gjelder bjeffing, det er en terrier, så det kan bli en del lyd. Du kan nok trene vekk en god del, men neppe alt.

Eg synes det er en ok førstehund, men gå gjerne valpekurs/unghundkurs sånn at du kan få hjelp om du trenger det.

Husk at det er en god del pelsstell med denne rasen, spesielt om du får en med amerikansk pels. Den irske pelsen er mye lettere å holde. De første 2-3 årene må du regne med børsting 2-3 ganger i uken, og klipp ca hver tredje måned. Det er også en fordel å ha dekken til wheaten, blir de gjennomvåte fryser de fort.

Du kan også ta kontakt med WheatenMali her inne, hun er oppdretter av rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Ja, det å møte noen individer av rasen er absolutt et godt tips som vi vil benytte oss av.

At det er en rase som krever mye pelsstell er vi klar over, og det har vi tid til :)

Takk for tips til oppdretter - tror vi faktisk har vært innom hjemmesiden hennes, hvis jeg ikke tar helt feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Min familie og jeg vurderer å skaffe oss hund. Vi har sett oss ut wheaten terrier som en aktuell rase.

Vi har lest en del om rasen, men har fortsatt spørsmål som vi ønsker å stille til noen som har erfaring med rasen.

Spørsmålene er som følger:

1. Hvordan er rasens gemytt mot:

- fremmede mennesker.

- andre hunder.

2. Hvordan er rasen å trene (vanlig lydighetstrening)?

3. Hvor mye mosjon trenger rasen for å være en lykkelig og fornøyd hund?

4. Er rasen flink til å være alene hjemme?

5. Hvordan er rasen når det kommer til bjeffing?

6. Trenger man å være et erfarent hundemenneske får å håndtere denne rasen?

7. Er det noen som har noe god litteratur om rasen å anbefale?

På forhånd takk til alle som tar seg tiden til å svare!

Og God Jul :)

Da jeg var 12, fikk vi oss wheaten terrier. Hun er kanskje ikke den beste representanten for rasen, men jeg vil komme med våre erfaringer likevel.

Mot fremmede hunder utagerer hun veldig, og hun kan finne på å bjeffe på fremmede mennesker også. Når noen kommer, bjeffer hun infernalsk. Mye lyd i henne da.

Hun er vanskelig å trene, da godbiter ikke er spennende lenge nok om gangen, og lek er uinteressant. Hun er med andre ord vanskelig å motivere.

Hun får ikke så mye tur, bare morgen- og kveldstur, og så får hun være en del ute i hagen. Low maintenance på det området, må jeg si. Men så er hun ganske gammel. Og når hun får mulighet til en lengre tur, blir hun gjerne med.

Hun bjeffer som sagt når det kommer folk, når det går noen forbi utenfor (vi bor i enebolig, så det skal hun heller få lov til - da er de på vår eiendom), bjeffer tilbake til andre hunder når hun står ute... Men utover det er det ikke noe lyd.

I mine øyne burde man hatt erfaring fra før for å håndtere denne hunden med de problemene hun har, men hun fungerer godt som familiehund og er veldig kjærlig.

Hun er en elskelig hund med familien, altså. Det er noe samkjønnsaggresjon i rasen, altså at de ikke liker hunder av samme kjønn, men dette med å ikke like fremmede mennesker er mer sjelden. Men du kan jo ende opp med en hund som den vi har, så da tenkte jeg at det er greit at du får høre fra meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte egentlig at jeg skulle vente med å si noe til WheatenMali hadde kommentert, men jeg har også en wheaten. Pippin er åtte år nå, og han er min første hund. Jeg har nok gjort noen tabber når det gjelder trening og oppdragelse, han ble dårlig sosialisert på både mennesker og hunder og er derfor nokså voktende og bjeffete. Men hvis man klarer å se gjennom rampestrekene er han gulle god! En stor personlighet, veldig lett å få god kontakt med, kosete, hengiven, snill og veldig oppmerksom (førervar kalles det visst). Jeg er faktisk overbevist om at han hadde vært en fantastisk hund på alle måter om han hadde hatt en eier med mer erfaring og mer overskudd til å drive systemastisk trening.

Jeg hadde nok ikke valgt en terrierhann som førstegangshund om igjen, men jeg er åpen for at det handler mer om hvem jeg er enn om terrierhanner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider



1. Hvordan er rasens gemytt mot:
- fremmede mennesker.
- andre hunder.

- Supersosiale med mennesker, de skal ikke vokte, og tar imot innbrudsstyver med åpne armer!
- Her har det mye med sosialisering å gjøre, de er litt enten eller, noen er overlykkelig i møte med alle hunder,
mens noen er ikke like glad i samme kjønn.

2. Hvordan er rasen å trene (vanlig lydighetstrening)?
Man bør jobbe mye med de fra de er små, spesielt for å finne en forsterker som fungerer,
de er morsomme å trene lydighet så lenge de synes det er morsomt,
og synes eieren det er morsomt vil jo dette smitte over på hunden.
Mye lek og moro er viktig.

3. Hvor mye mosjon trenger rasen for å være en lykkelig og fornøyd hund?
Wheatens tåler lange fjellturer og de tåler late dager med små tisseturer,
ideelt sett bør de få 1-3 timer tur daglig.

4. Er rasen flink til å være alene hjemme?
Så lenge du som eier starter treningen riktig så er ikke dette noe problem.

5. Hvordan er rasen når det kommer til bjeffing?
Rasen har lite lyd i seg, noen av de vil varsle når det kommer besøk eller hvis de blir ivrige.

6. Trenger man å være et erfarent hundemenneske får å håndtere denne rasen?*
Ja og nei, man bør være åpen for å gå kurs og å lære sammen med hunden.


7. Er det noen som har noe god litteratur om rasen å anbefale?
Hilde Nybom har skrevet en bok som heter Irish Softcoated Wheaten Terrier,
denne får du kjøpt via klubben vår, gå inn på www.norskterrierklub.no og trykk på wheaten,
der står det også en del om rasen :)

Lurer du på noe mer er det bare å sende meg en pm her inne eller en mail,
jeg er raskest til å svare på mail og adressen finner du på hjemmesiden min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min wheaten terrier (han blei 9 år) elsket å trene, lydighet blei han fort lei. men i agility va han i 100 hele tiden. han var over sosial, elsket unger. han var full av rampestreker (noe vi savner nå) rett å slet en gla hund med mye liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...