Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel Heftige sitt første kull er endelig på vei.


Heidi og Kalizi
 Share

Recommended Posts

I morgen er det nøyaktig 9 uker siden daten.. I mens så sitter vi her å venter da. Godt å ha en bok eller fire.

Siden Aqua mamman til Hux, fikk sine kull 4 og 6 dager før termin, så har det vært endel sjekking av temperatur.

Vi har sovet på valperommet de siste dagene. Men jeg begynner å tro at Hux mener at det er bedre sted å ha valper under sengen jeg sover i, den er ikke spesielt høy så hun klarer ikke komme helt under, men både i går og i dag tidlig lå hun halveis under.. Blir litt lattermild av synes at en høydrektig hund halveis under senga mi om morran.

Uansett så er hun helt som vanlig, glad og fornøyd. Men litt mer trøtt og avslappet enn vanlig da.. Så jeg tror ikke det kommer noen valper i natt heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da jeg kjøpte hund for snart 7 år siden var ikke tanken på avel i hodet mitt i det hele tatt. Men etter som tida gikk og jeg så hvilken fin hund Cirka var, ble tanken om valper etter henne fristende,

Ser ut som tålmodigheten belønner seg.. En pesete pipete gravende Hux her nå.. Endelig skjer det iallfall noe.. :-)

I dag er det 8 uker siden Hux hadde date med Urax. Ikke spesilet mye å fortelle om. Hun er stor synes jeg, lar ikke de andre hundene hoppe og dulte på henne. Spiser oftere og noe mer. Har egentlig lys

Det har vært lite nytt her i tråden her... For å være helt ærlig så har det vært lite nytt her hjemme også.

Vi er nå på dag 66 etter parring. Jeg føler jeg har ventet omtrent en halv enighet. Men sånn er det vel når man venter og det ikke skjer noe.

Jeg har målt temp meget jevnlig den siste halve uka. Ikke viste jeg at temperaturen fløy opp og ned uten system. Så optimistisk hver gang den går ned og så skuffa når den har gått opp igjen. Men fra 010113 til i går, har tempen ikke vært lavere enn 37,5.

Det som gjør meg mest stressa er egentlig alle som lurer på hvordan det går.. Veldig koselig, men da må jeg jo også sette meg ned og beskrive hvordan det går. Og når man er på overtid, blir man jo litt mer usikker. Ja hvordan går det nå egentlig da...

Jeg bestemte meg for at hadde det ikke sjedd noe i løpet av natta i natt, så skulle jeg ringe veterinæren for å snakke med henne. Jeg var jo sikker på at hun skulle reise på Femundsløpet på fredag, så jeg følte for å snakke og diskutere hva som måtte gjøres. Men hun reiser ikke på femundsløpet før neste tirsdag, så da har vi bedre tid. Har ikke valpene kommet innen søndag, så blir det keisersnitt. Da er det 70 dager siden hun ble parret. Status på Hux i dag er at hun er blid og fornøyd, ingen misfarget utflod, ingen lukt. Bare bittelitt blank utflod etter do besøk. Hun har heller ikke feber. Og sist og viktigst, jeg kjenner valpene rører på seg i magen.

Forje uke og mandagen denne uka, har jeg vært på jobb, siste halvdel av dagen. Men etter en litt urolig natt til i går ( Hux var kvalm) så tilbrakte jeg hele dagen her. Jeg har alltid noe jobb jeg kan holde på med hjemme. Og er det noe som haster så er jeg kun 5 min unna jobben/hjemme.

Så nå sitter vi her da.. Og blomstrer.. Uansett så er det iallfall sikkert at for hver time som går så nærmer det seg.. :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nå sitter vi her da.. Og blomstrer.. Uansett så er det iallfall sikkert at for hver time som går så nærmer det seg.. :-)

Jeg vet AKKURAT hvordan det føles.. Var i samme situasjon for to uker siden. Jeg satt konstant og ventet fra mandag til det skjedde noe på lørdag. Personlig sov jeg dårlig og var klar for valping HELE tiden.. haha. Da de endelig kom var jeg så sliten at jeg ikke klarte å ta det helt innover meg at det faktisk skjedde noe.

Masse til lykke med fødselen. Krysser fingrene for at alt går som smurt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet AKKURAT hvordan det føles.. Var i samme situasjon for to uker siden. Jeg satt konstant og ventet fra mandag til det skjedde noe på lørdag. Personlig sov jeg dårlig og var klar for valping HELE tiden.. haha. Da de endelig kom var jeg så sliten at jeg ikke klarte å ta det helt innover meg at det faktisk skjedde noe.

Masse til lykke med fødselen. Krysser fingrene for at alt går som smurt :)

Jeg er velsignet med ett godt sovehjerte. Og har en grei seng inne på valperommet. Så nettene har gått greit. Jeg har hørt når Hux har vært kvalm, og fått sluppet henne ut. Hører når hun spiser. Så vokner av lyder.. Men sovner fort og greit. I tilegg sover jeg på sofan på dagen innimellom.. Jeg hadde en kort karriære i militæret. Men jeg lærte der at man må hvile når man kan.. ;-) så derfor ingen dårlig samvittighet for noen strekker på sofan.

Men klar for valper. Ja det kjenner jeg godt igjen... :-)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir neppe dovendyr, de ligger sikkert bare til litt ekstra lading ;) Du som stadig ønsker deg 10 stk i kullene, kommer sikkert til å ønske deg dovendyr om noen uker, når de løper rundt og biter i alt de passerer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første mann hadde ikke tenkt seg ut, så vi reiste til veterinæren. Etter en lang stund kom han ut tilslutt med hjelp fra vet. Nr to kom like etter mens vi var i bilen. Nå er vi hjemme igjen og håper de andre kommer selv en etter en.

Men siden vi har styra litt så får de ligge i fred. Ingen sjekking av vekt eller kjønn enda. Valpene syntes bilkjøring var oppskrytt og sa tydelig i fra. Måtte omorganisere litt så gikk det greiere. Til neste kull skal jeg huske på bobleplast.. Det er praktisk og den beste isoleringen man kan bruke når man må ta en lite kjøretur og bære ut fra veterinæren.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...