Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da jeg kjøpte hund for snart 7 år siden var ikke tanken på avel i hodet mitt i det hele tatt. Men etter som tida gikk og jeg så hvilken fin hund Cirka var, ble tanken om valper etter henne fristende, da oppdretteren spurte om å få låne henne til ett kull så var det lett å si ja. Det er nå 3,5 år siden. De har utviklet seg til å være en veldig fin gjeng. Tanken på mitt eget oppdrett har fortsatt å kretse helt siden Denne tiden. Og utallige hunder har vært sett på, vurdert og forkastet, vurdert på nytt og diskutert med oppdretteren til hundene mine. jeg innser jo at 7 år som belger eier ikke betyr at jeg har fullstendig kontroll på alt av linjer som finnes. For omtrent 1,5 år da jeg begynte å vurdere Hux som avelshund kom Ann-Merethe (oppdretter) med flere forslag på hannhunder vi kunne se og vurdere. Så ble gjort.

Denne tråden her er først og fremst en trå om å være helt fersk som oppdretter og oppdretter av terv.

Mine tisper har løpetid hver 9.mnd. Det er en glede hver eneste dag jeg vurderer trening og konkurranse. Men når det kommer til å planlegge avel så er det litt mer krevende.

Jeg ønsker at hundene ikke skal være for unge når de går i avelen. Så jeg bestemte meg at Hux skulle passere 3 år før det ble aktuelt. Nå har Hux passert fire, og har fine hofter, albuer, øyne uten anmerkning, gjennomført MH og bestått FA. I tilegg konkurrerer vi i lydighet og har opprykk til klasse to og har vel startet en gang også. Til tross for min lave interesse for utstilling har Hux blitt stilt ut flere ganger. Hun fikk CK på spesialutstillingen på Tretten, Hun tok NKK certet på Hamar i oktober. Så hun skal iallfall være nogenlunde rasetypisk. Hannhunden jeg landet på er en stødig herremann fra Sverige. Mor til Hux bor sammen med oss og er lydighet champion, utstilling champion og har opprykk til B i spor. Hun har gjennomført MH og gikk FA med fikk ikke bestått da hun hadde for lite mot, Aqua er mor til to kull ink kullet Hux er fra. jeg har god kjennskap til bestemor til Hux og alle avkom etter henne. Eier selv Cirka som sagt.

Hannhunden jeg landet på er Kogaråsen's Urax. Han er valgt ut i fra kennelen han mmer fra. De avler hunder som i stor grad brukes både til lydighet, spor og rungering i Sverige. De går MH og MT med alle kullene sine. Urax har gått MH og MT konkurrerer i lydighet kl 3 og spor kl elite. Han er stilt ut og er SUCH. Han er eneste valpen i sitt kull så det var ikke så mye å sjekke ut i forhold til hans søsken. Men Kogaråsen har en godt oppdatert hjemmeside, så både både MHer pg MT er sett på i tilegg til helsestatestikk som jeg har funnet tilgjengelig.

Vi reiste til Sverige 17.11.12. Det var dag 12 i løpetiden. Veldig spent selvfølgelig. Urax er en sosial gutt og kom løpende og landet i armene mine da jeg fikk hilse på han. Definitvt alt jeg ønsket og mer til fant jeg ut i løpet av helga. Etter mye flørting og fjolling ble det en vellykket parring midt på dagen på søndag. Reiste hjem igjen selvfølgelig spente på resultatet.

I tiden etterpå synes jeg Hux har vært omtrent som hun pleier. Hun har hatt bittelitt kortere lunte i forhold til å bli løpt på og dultet borti. Ønske tenkning har jeg tenkt. Hun er alltid kosete så fikk ingen indikasjon på at noe var endret. Jeg er smådårlig på å se endringer i det daglige, så jeg syntes heller ikke hun hadde alle de andre "sikre" tegnene som i følge boka skulle komme da og da. Først nå på mandag og tirsdag denne uken har jeg fått mer tro på at hun er drektig. Først nå har jeg sett klar utflod/slim fra vulva. Hun har spist omtrent ingenting av foret sitt denne uken.. Bare såvidt. Hun kastet opp en gang for to uker siden (som en vanlig pessiminst tenkte jeg at det nok var tilfeldig). Onsdag var vi hos veterinæren for å sjekke status. Greit å bli ferdig med luringen tenkte jeg. Vetrinæren bekreftet det jeg så vidt hadde begynt å tro. Hun er drektig. Så nåå nåå kan jeg gruglede meg masse til midten av januar. Fikk med resept på ormekur og fikk avklart når hun mente jeg burde ta kontakt og at jeg kan ta kontakt.

Konklusjonen min etter fire uker med Hux som drektig er at det er jammen ikke alltid lett å se.

Har lest ett valpekull blir til av Susanne L her underveis. Godt å ha andre sine erfaringer å støtte seg til.

Fortsettelse følger, erfaringer og oppservasjoner som fersk oppdretter med mitt første kull.

  • Like 12
  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da jeg kjøpte hund for snart 7 år siden var ikke tanken på avel i hodet mitt i det hele tatt. Men etter som tida gikk og jeg så hvilken fin hund Cirka var, ble tanken om valper etter henne fristende,

Ser ut som tålmodigheten belønner seg.. En pesete pipete gravende Hux her nå.. Endelig skjer det iallfall noe.. :-)

I dag er det 8 uker siden Hux hadde date med Urax. Ikke spesilet mye å fortelle om. Hun er stor synes jeg, lar ikke de andre hundene hoppe og dulte på henne. Spiser oftere og noe mer. Har egentlig lys

Skrevet

Lykke til! :)

Jeg så heller ikke noe særlig på Taifa, annet enn at hun la seg ut litt de siste ukene og at hun fikk pupper. Jeg syns til og med det var vanskelig å kjenne noe konkret da hun begynte å nærme seg nedkomst, hun virket mest stinn, liksom (jeg turte ikke akkurat ta i så fælt å stikke fingrene langt inn i magen hennes heller da :P ). Men hun mistet matlysten, var litt kvalm og ble litt treigere i alt hun gjorde. Det var da 8 stk, hvorav en døde like etterpå. Og nå venter jeg bare på å få henne hjem igjen fra oppdretter.. *Savne*

Skrevet

Lykke til! Kjenner følelsen din veldig godt. Sitter selv her med mitt første kull nå som er 1 uke i morgen :) Gled deg til en spennende tid!

Skrevet

Tusen takk for lykkeønskninger.. Er heldig og har flere med mye mer erfaring enn meg å støtte meg på. I tilegg har jeg en meget dyktig veterinær som også er kiropraktor på hund. Hun fortjener skryt. Hun har vært sjefs veterinær på femundløpet og andre store hundeløp i mange år, hun har hatt samarbeid med team Norway (sørlie mfl). Heldigvis kommer kullet før hun reiser på Femundløpet.. :-)

Da hun undersøkte Hux så satt jeg på en stol og hadde Hux stående mot meg, så satte hun seg ned på gulvet bak Hux og koset og kjente på magen, hun kjente riktig nok ingen valper, da bukskinne var stramt som ett trommeskinn.. ;-) Hun pleier ikke å ha hunder opp på undersøkelses bord, uten at det er nødvendig. mine har aldri vært oppe på noe bord eller lignende hos henne. Hun lar de få stå på eller sitte på gulvet. eller ligge.. Mine hunder bryr seg ikke om de må opp på ett bord, men for endel kan sikkert det være litt mer stressende. Hun er definitivt en veterinær som sier klart i fra om tingenes tilstand også, så den dagen hun mener at nok er nok i forhold til gamle eller syke hunder så sier hun det klart i fra.

Skrevet

Ser ikke bort fra at jeg må snike meg med på et besøk når de blir en 5-6 uker gamle og motbydelig søte med knurreknapp :heart:

Skrevet

Ja jeg skal få lagt inn bilder av foreldrene.. :-)

Hux begynner å virke roligere. I går da vi var på en sparktur, så valgte hun trav i stedet for gallopp. Hun har nå helt klart store patter og en liten bolle mage.

Av en eller annen grunn spiser hun gjennomgående dårlig i forhold til vanlig, merket ingen endring i mat lysten i begynnelseb, men de siste to ukene har hun bare spist litt nå og da.. Skulle jo selvfølgelig ønske hun spiste godt, men så lenge hun spiser, drikker og er pigg så er det vel greit. Hun har kun kastet opp en gang til nå.

Skrevet

Det er ikke så mye som skjer om dagen. Hux er helt klart roligere, hun sover mye, og har de siste dagene spist godt. Det vil si at hun har spist sin normale posjon, pluss litt ekstra i løpet av dagen. Hun har tilnærmet fri tilgang på for, noe jeg ikke lar hundene ha ellers.

Hun slimer litt bak, helt blankt og luktfritt

Urax (far til valpene) ble far til ett kull hos Heierås i natt, der kom det 9 valper.. Her virkelig at jeg får ett lite koselig kull på 4-5.. Det hadde vært en passe start for en fersking som meg... :-)

Er det fortsatt slik at man må legge bilder inn på en eller anna side for å få de over hit?

Skrevet

oki... da har jeg fått lett fram igjen photobucket kontoen.. :)

Her er ett bilde av Urax.

068_zpsc9967971.jpg

Her er ett fra da han var yngre..

imageaspx_zps0bcbfe56.jpg

Her er ett bilde av Hux som Belgerpia har tatt.. Elsker dette bilde.. :)

Hux.jpg

Og ett fra da hun var noe yngre..

hux3112093.jpg

Edit: flyttet vist bildene i photobucket og da forsvant bildene av Urax. :)

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Masse lykke til, og jeg tror kanskje jeg må henge meg på Tone når hun skal knipe på pelsdottene altså... :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...