Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer å skaffe oss hund, men trenger noen tips/råd


Recommended Posts

Skrevet

VI vurderer å skaffe oss en hund, det har vært i tankene lenge. Men har vært litt usikker da vi bor i en 2-roms hybelleilighet under foreldrene mine. Og de har en Welsh Springer Spaniel hannhund på 5 år. Vi omgås så si daglig denne hunden.

Han er veldig knyttet til meg, jeg gir han mye oppmerksomhet/kos og han er en utrolig snill hannhund. Han har ikke blitt sosialisert mye med andre hunder, annet en litt lek på store områder hvor vi har møtt på andre med hund. Når det har vært valper og mindre hunder til stedet, er han veldig forsiktig med dem.

Ellers er han litt nervøs av seg, altså at han er veldig avhengig av oss, skal helst være med over alt og han kan være ganske forsiktig når han skal hilse på andre mennesker. Men han har aldri vist tegn til sinne.

Jeg er utrolig glad i denne hunden, men synes det hadde vært koselig med en hund til i hus, Og vi har egen inngang til leiligheten. Så valpen kommer jo i så fall ikke til å bo 24/7 med welsh'n. Men jeg har han ofte på besøk hos oss :)

Det jeg er litt redd for er om han skal føle seg tilsidesatt og bli sjalu om vi skulle skaffe oss en hund?

At han skal føle at jeg ikke er hans "bestevenn" lenger. Og han er jo på en måte like mye min hund, selv om det er foreldrene mine som eier han.

Vi har sett på litt forskjellige raser, men siden vi bor på 50 kvadrat så kunne vi nok tenke oss en hund av liten str. Har tenkt på chihuahua..men kan det være dumt med tanke på welsh'n? den er jo ganske så stor i forhold.

Skrevet

For det første: Så lenge welsh'en blir kjent med valpen og omgås den jevnlig så burde det ikke være noe problem. Hunder som omgås ofte blir stort sett gode venner :)

For det andre: Ikke tenk så mye på størrelsen på leiligheten. Store hunder er roligere inne og krever lite plass, og aktivisering foregår uansett ute.

Sett heller opp en liste over følgende:

  • Hvor mye aktivisering vil den få daglig?
  • Ønsker dere å bruke den til noe spesielt? Lydighet, agility osv
  • Hva med pelsstell?
  • Størrelse på hunden?
  • Like 1
Skrevet

Ja ikke tenk for mye på størrelsen på leiligheten. Bor på 20 kvm med min dalmatiner, er overhodet ikke noe problem. Har bodd på 12 kvm og. Da han var valp og unghund fikk han uansett ikke lov til å leke (voldsomt) og herje inne, og slik hadde jeg nok hatt det uansett hvor stor plass jeg hadde hatt.

Min relativt store hund er kjempeforsiktig med hunder som er mindre enn ham, er nesten rørende å se på hvor hensynsfull han er, og welshen er jo voksen, så det tror jeg ikke dere skal tenke for mye på :-)

Har dere mest lyst på en liten hund velger dere jo såklart det, men synes ikke dere skal velge det bare pga. størrelsen på leiligheten, hvis dere egentlig har lyst på en større. Hva med en welsh til?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...