Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer å skaffe oss hund, men trenger noen tips/råd


Recommended Posts

Skrevet

VI vurderer å skaffe oss en hund, det har vært i tankene lenge. Men har vært litt usikker da vi bor i en 2-roms hybelleilighet under foreldrene mine. Og de har en Welsh Springer Spaniel hannhund på 5 år. Vi omgås så si daglig denne hunden.

Han er veldig knyttet til meg, jeg gir han mye oppmerksomhet/kos og han er en utrolig snill hannhund. Han har ikke blitt sosialisert mye med andre hunder, annet en litt lek på store områder hvor vi har møtt på andre med hund. Når det har vært valper og mindre hunder til stedet, er han veldig forsiktig med dem.

Ellers er han litt nervøs av seg, altså at han er veldig avhengig av oss, skal helst være med over alt og han kan være ganske forsiktig når han skal hilse på andre mennesker. Men han har aldri vist tegn til sinne.

Jeg er utrolig glad i denne hunden, men synes det hadde vært koselig med en hund til i hus, Og vi har egen inngang til leiligheten. Så valpen kommer jo i så fall ikke til å bo 24/7 med welsh'n. Men jeg har han ofte på besøk hos oss :)

Det jeg er litt redd for er om han skal føle seg tilsidesatt og bli sjalu om vi skulle skaffe oss en hund?

At han skal føle at jeg ikke er hans "bestevenn" lenger. Og han er jo på en måte like mye min hund, selv om det er foreldrene mine som eier han.

Vi har sett på litt forskjellige raser, men siden vi bor på 50 kvadrat så kunne vi nok tenke oss en hund av liten str. Har tenkt på chihuahua..men kan det være dumt med tanke på welsh'n? den er jo ganske så stor i forhold.

Skrevet

For det første: Så lenge welsh'en blir kjent med valpen og omgås den jevnlig så burde det ikke være noe problem. Hunder som omgås ofte blir stort sett gode venner :)

For det andre: Ikke tenk så mye på størrelsen på leiligheten. Store hunder er roligere inne og krever lite plass, og aktivisering foregår uansett ute.

Sett heller opp en liste over følgende:

  • Hvor mye aktivisering vil den få daglig?
  • Ønsker dere å bruke den til noe spesielt? Lydighet, agility osv
  • Hva med pelsstell?
  • Størrelse på hunden?
  • Like 1
Skrevet

Ja ikke tenk for mye på størrelsen på leiligheten. Bor på 20 kvm med min dalmatiner, er overhodet ikke noe problem. Har bodd på 12 kvm og. Da han var valp og unghund fikk han uansett ikke lov til å leke (voldsomt) og herje inne, og slik hadde jeg nok hatt det uansett hvor stor plass jeg hadde hatt.

Min relativt store hund er kjempeforsiktig med hunder som er mindre enn ham, er nesten rørende å se på hvor hensynsfull han er, og welshen er jo voksen, så det tror jeg ikke dere skal tenke for mye på :-)

Har dere mest lyst på en liten hund velger dere jo såklart det, men synes ikke dere skal velge det bare pga. størrelsen på leiligheten, hvis dere egentlig har lyst på en større. Hva med en welsh til?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...