Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har vært i USA og kjøpt en tispe og var så heldig å få låne med en hanne i tillegg (bonusen sin, det). Jeg har tenkt å bruke ham selv på tispa jeg har hjemme, men han vil også være tilgjengelig for andre tisper. Eieren er bekymret for brucellose, men jeg har forsøkt å forklare at dette praktisk talt ikke forekommer her. Imidlertid finnes det jo herpes etc.

Noen tips om hvordan jeg best tar vare på hannhunden?

Skrevet

Etter hva jeg har forstått, kan herpes smitte utenom parring - for eksempel snusing og slikking på tispe eller der tispe har sittet og væsket. I så måte er det vanskelig å forhindre, og jeg har sett statistikk som viser at minst halvparten av alle hunder bærer herpesviruset. Utbrudd av herpes og å bære på viruset er dog ikke det samme.

Som hannhund-disponent kan du selvfølgelig forlange at tispene som kommer for å parre ham har fått vaksine mot herpes - men om du drar på utstilling helga etter kan han altså like godt få smitte der, om dere er riktig uheldig.

Jeg har tatt herpesvaksine på tispa de to siste gangene, men det er mer for å beskytte fostrene enn hannhunden (vaksine rundt parring skal beskytte og øke sjansen for befruktning, andre vaksine skal beskytte fostrene fram til og gjennom fødsel).

Finnes ikke herpes i USA, er det derfor eier er så bekymret? Det høres i så fall rart ut, med såpass omfattende utveksling av avls- og utstillingshunder som det er mellom kontinentene nå.

Bortsett fra at det ikke er din hund og en derfor naturlig er litt mer på ank (det var i hvert fall jeg med valpen jeg hadde i tre ekstra måneder i fjor), ville jeg nok ikke gjort så mye annerledes enn jeg gjør med mine egne hunder. Men jeg er restriktiv med hvilke hunder de får leke med, hilse på, de får ikke drikke vann fra fremmede skåler, osv.

  • Like 1
Skrevet

Hunden kommer fra en stor kennel som er en isolert linje, de har kontroll på sitt. Det er ikke en utstillingskennel, så de har ingen omgang med fremmede hunder. Når det kommer tisper utenfra for parring, blir det som regel AI. Hadde hunden vært min, hadde jeg ikke vært like fin på det, men i og med at denne hunden (sannsynligvis) skal tilbake til kennelen den kom fra, har jeg ikke lyst til å levere den tilbake med "dritt på". Spesielt fordi oppdretteren har opplevd å få tilbake utlånte hanner med sykdom.

Takk for tips!

Skrevet
Hunden kommer fra en stor kennel som er en isolert linje, de har kontroll på sitt. Det er ikke en utstillingskennel, så de har ingen omgang med fremmede hunder. Når det kommer tisper utenfra for parring, blir det som regel AI. Hadde hunden vært min, hadde jeg ikke vært like fin på det, men i og med at denne hunden (sannsynligvis) skal tilbake til kennelen den kom fra, har jeg ikke lyst til å levere den tilbake med "dritt på". Spesielt fordi oppdretteren har opplevd å få tilbake utlånte hanner med sykdom.

Takk for tips!

Takk for bakgrunnsinfo, det forklarer mer situasjonen. Det er henimot umulig å helgardere seg, og jeg skjønner at du ikke vil levere tilbake en hannhund med något attåt. Men samtidig så tenker jeg at det er litt av sjansen oppdretter har tatt nå. Han kan bli påkjørt mens han er hos deg også, eller falle om av hjertestans.

  • Like 1
Skrevet (endret)
Hunden kommer fra en stor kennel som er en isolert linje, de har kontroll på sitt. Det er ikke en utstillingskennel, så de har ingen omgang med fremmede hunder. Når det kommer tisper utenfra for parring, blir det som regel AI.

OT, men hva er AL?

(Og jeg har vært på hjemmesiden din og snoka for noen dager siden, og han er dritflott og passer supert til Mackenzie!).

Edit: AI=Artificial Insemination... Ikke AL... :P

Endret av SandyEyeCandy
Skrevet
Takk for bakgrunnsinfo, det forklarer mer situasjonen. Det er henimot umulig å helgardere seg, og jeg skjønner at du ikke vil levere tilbake en hannhund med något attåt. Men samtidig så tenker jeg at det er litt av sjansen oppdretter har tatt nå. Han kan bli påkjørt mens han er hos deg også, eller falle om av hjertestans.

... og DET er heldigvis dekket i kontrakten vår. :P

OT, men hva er AL?

(Og jeg har vært på hjemmesiden din og snoka for noen dager siden, og han er dritflott og passer supert til Mackenzie!).

Edit: AI=Artificial Insemination... Ikke AL... :P

:ahappy:

Hjemmesiden min er ikke oppdatert på ett år, tror jeg. Men hannen jeg har fått låne er fra samme oppdrett og er vel så bra eksteriørt. Han har hengeører, som er feil, ellers hadde jeg glatt stilt han ut. Men Mackenzie har for lette ører, så satser på at de møtes på halvveien! Det er han i midten her. Hun til høyre er min nye tispe - hun er helt super! Se det blikket... Hun har også for lave ører, men det er en feil som jeg kan leve med når så mye annet stemmer så bra. :thumbs:

149696_10151378919321111_1285944233_n.jp

  • Like 2
Skrevet
Men hannen jeg har fått låne er fra samme oppdrett og er vel så bra eksteriørt. Han har hengeører, som er feil, ellers hadde jeg glatt stilt han ut. Men Mackenzie har for lette ører, så satser på at de møtes på halvveien! Det er han i midten her. Hun til høyre er min nye tispe - hun er helt super! Se det blikket... Hun har også for lave ører, men det er en feil som jeg kan leve med når så mye annet stemmer så bra. :thumbs:

Nå høres jeg kanskje litt bisk ut, men altså: om det er SÅNN du tror det fungerer i avl - at en feil veier opp for motsatt feil, så tror jeg du vil få deg en skikkelig overraskelse. Sannsynligheten for at du får noen valper med hengeører og noen med ståører er vel langt større enn at du skal få et kull med normale ører. Det er sjelden gener møtes på halvveien.

  • Like 1
Skrevet
Nå høres jeg kanskje litt bisk ut, men altså: om det er SÅNN du tror det fungerer i avl - at en feil veier opp for motsatt feil, så tror jeg du vil få deg en skikkelig overraskelse. Sannsynligheten for at du får noen valper med hengeører og noen med ståører er vel langt større enn at du skal få et kull med normale ører. Det er sjelden gener møtes på halvveien.

Jeg trur det var humoristisk ment, altså... :ahappy:

  • Like 2
Skrevet
Nå høres jeg kanskje litt bisk ut, men altså: om det er SÅNN du tror det fungerer i avl - at en feil veier opp for motsatt feil, så tror jeg du vil få deg en skikkelig overraskelse. Sannsynligheten for at du får noen valper med hengeører og noen med ståører er vel langt større enn at du skal få et kull med normale ører. Det er sjelden gener møtes på halvveien.

Jeg er faktisk ikke så hemma at jeg tror det, hahaha! Men bruskvevet er ikke like enten-eller som enkelte andre arvbare egenskaper. Jeg har observert MANGE kombinasjoner der dette er forsøkt. Noen ganger funker det, andre ganger ikke. Jeg har sett tilfeller der ett øre er opp og ett er ned. Men jeg har også sett tilfeller der det er vellykket. Det viktigste er å ikke doble feilen.

PS. Jeg mener forøvrig ikke at det er mest hensiktsmessig å utbalansere en feil med en annen feil. Det beste hadde vært om den ene forelderen (om ikke begge) hadde korrekte ører. Men ører kommer langt ned på lista mi over prioriteringer. Mentalitet, helse, konstruksjon og type kommer før detaljer, uansett. Så må man jo også ta hensyn til COI. Noen detaljefeil har man større toleranse for enn andre. Ører kommer langt ned hos meg.

  • Like 1
Skrevet
Jeg er faktisk ikke så hemma at jeg tror det, hahaha! Men bruskvevet er ikke like enten-eller som enkelte andre arvbare egenskaper. Jeg har observert MANGE kombinasjoner der dette er forsøkt. Noen ganger funker det, andre ganger ikke. Jeg har sett tilfeller der ett øre er opp og ett er ned. Men jeg har også sett tilfeller der det er vellykket. Det viktigste er å ikke doble feilen.

PS. Jeg mener forøvrig ikke at det er mest hensiktsmessig å utbalansere en feil med en annen feil. Det beste hadde vært om den ene forelderen (om ikke begge) hadde korrekte ører. Men ører kommer langt ned på lista mi over prioriteringer. Mentalitet, helse, konstruksjon og type kommer før detaljer, uansett. Så må man jo også ta hensyn til COI. Noen detaljefeil har man større toleranse for enn andre. Ører kommer langt ned hos meg.

Puhhhhh... jeg ble nemlig alvorlig bekymret nå altså *ler*. Jeg er enig i at ører er noe man prioriterer ganske langt ned, men på den annen side så er jo faktisk ørene kanskje noe av det mest synlige på en hund også - når man bare tenker eksteriøret? Ikke lett med avl altså - glad jeg ikke driver med sånt :).

Skrevet
Jeg trur det var humoristisk ment, altså... :ahappy:

Enkelte typer humor egner seg bare ikke like godt skriftlig :angel:

Puhhhhh... jeg ble nemlig alvorlig bekymret nå altså *ler*. Jeg er enig i at ører er noe man prioriterer ganske langt ned, men på den annen side så er jo faktisk ørene kanskje noe av det mest synlige på en hund også - når man bare tenker eksteriøret? Ikke lett med avl altså - glad jeg ikke driver med sånt :).

Jepp, ørene er veldig synlige og har mye med uttrykket å gjøre. Men man må jo tenke litt langsiktig også - det er andre ting som er viktigere å bygge fundamentet på. Jeg digger standarden og har et meget gjennomtenkt forhold til den, men jeg bryr meg lite om utstillingsrosetter, så om ikke ørene stemmer i første generasjon, så er det ingen krise. Jeg er så heldig at jeg stadig får henvendelser fra aktive hundemennesker fra hele Europa som ønsker seg en collie det går an å jobbe med. Folk som ønsker seg garanterte utstillingsstjerner får lete et annet sted.

  • Like 7
Skrevet
Enkelte typer humor egner seg bare ikke like godt skriftlig :angel:

Jepp, ørene er veldig synlige og har mye med uttrykket å gjøre. Men man må jo tenke litt langsiktig også - det er andre ting som er viktigere å bygge fundamentet på. Jeg digger standarden og har et meget gjennomtenkt forhold til den, men jeg bryr meg lite om utstillingsrosetter, så om ikke ørene stemmer i første generasjon, så er det ingen krise. Jeg er så heldig at jeg stadig får henvendelser fra aktive hundemennesker fra hele Europa som ønsker seg en collie det går an å jobbe med. Folk som ønsker seg garanterte utstillingsstjerner får lete et annet sted.

Nydelig resonnert Linda. Det er lov å tenke litt langsiktig når man driver med avl :-)

  • Like 1
Skrevet

Men er det ikke dumt å basere et oppdrett på hunder med såpass grove feil? Det må da sikkert finnes hunder av rasen som både er like bra men som også har ører etter standarden? Det er jo ikke en tallmessig liten rase liksom?

Hva har de å tilføre som man ikke finner andre steder? Jeg tenker liksom at om dette er en så "lukket" kennel så er antakelig hundene også veldig innavlet og dermed vil ogsåde negative egenskapene ligge så sterkt på linjene at de er vanskelige å avle bort?

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Men er det ikke dumt å basere et oppdrett på hunder med såpass grove feil? Det må da sikkert finnes hunder av rasen som både er like bra men som også har ører etter standarden? Det er jo ikke en tallmessig liten rase liksom?

Hva har de å tilføre som man ikke finner andre steder? Jeg tenker liksom at om dette er en så "lukket" kennel så er antakelig hundene også veldig innavlet og dermed vil ogsåde negative egenskapene ligge så sterkt på linjene at de er vanskelige å avle bort?

Det kommer jo an på fokusområdet og hva man mener er det viktige med en god collie da. Om man mener det er stabil mentalitet OG arbeidsegenskaper, så har man faktisk begrensa antallet innen rasen ganske kraftig allerede. Da er det kanskje ikke en like stor tallmessig "rase" allikevel?

Skrevet
Men er det ikke dumt å basere et oppdrett på hunder med såpass grove feil? Det må da sikkert finnes hunder av rasen som både er like bra men som også har ører etter standarden? Det er jo ikke en tallmessig liten rase liksom?

Hva har de å tilføre som man ikke finner andre steder? Jeg tenker liksom at om dette er en så "lukket" kennel så er antakelig hundene også veldig innavlet og dermed vil ogsåde negative egenskapene ligge så sterkt på linjene at de er vanskelige å avle bort?

Definer "grov feil". Min fokus ligger på å forbedre menaliteten. Dårlig mentalitet er for meg en "grov feil" - for lette eller for tunge ører er for meg en lavere prioritet fordi de har så lite å si for hundens liv og for eiernes liv. Angst, derimot... Dårlig avreagering...

Kennelen jeg refererer til er lukket, men stor. Det er nok hunder til at COI er mindre enn på mange Amerikanske utstillingslinjer. Imidlertid presenterer de en total utavl til det meste som finnes i Europa OG USA. Som nevnt fokuserer de ikke på utstilling, men på helse. Jeg var på kennelen og de har ingen utpreget type eller gjennomgående feil. Det finnes hunder der med for lette ører og for lave ører. De jeg har med meg har imidlertid konstruksjoner som er mye bedre enn snittet. Anatomisk funksjonalitet ligger for meg også SKYHØYT over detaljer som ører. Jeg elsker vakre detaljer, men som oppdretter må man velge hvilket løp man skal kjøre og hvilke prioriteringer man vil ha. Det finnes ingen perfekte hunder og jeg anser at det ikke står spesielt bra til med min egen rase. Det å finne brukbare avlsdyr er en meget stor utfordring, i alle fall med de kravene jeg selv har satt. Såpass utfordrende er det at jeg ikke setter noen geografiske begrensninger når jeg leter etter hanner, for eksempel. Hvis jeg må gå på akkord med meg selv, så er det ingen vits i å holde på.

Tunge ører er og blir ikke en prioritering for meg, men det ligger helt klart i bevisstheten, for selv om jeg prioriterer det lavere så syntes jeg jo at det er stygt. Stivt ørebrusk er imidlertid dominant over mykt og det skal gå an å forbedre i løpet av en generasjon eller to. Jeg har to tisper - den ene har for lette ører, den andre har for tunge. Jeg ser for meg å ha akseptable ører i løpet av kanskje 3 generasjoner. Noen vil også ha bra ører i første generasjon. Men detaljfokus er en av hundeavlens største fiender, IMO.

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...