Gå til innhold
Hundesonen.no

Atletisk schæfer?


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Som du sikkert er klar over, så finnes det ingen kenneler som avler kun friske, gode hunder som passer til akkurat det man ønsker. Har man hatt noen kull, så er det noen hunder (eller hele kull) som ikke helt svarer til forventningene. Dessverre er ikke oppdrettere like flinke til å fortelle om de negative sidene ved kullen sine, som de positive. De er ufattelig flinke til å skryte av offisiell leddstatistikk eksempel (den kan jo alle sjekke opp uansett), men den uoffisielle helsebiten finner man svært lite om på sidene. Det enkleste er å gå etter kombinasjonene rett og slett, og det beste er jo da å gå etter foreldredyr som har hatt kull før, slik at du ser hva de gir på alle punkter som er målbare for "oss dødelige" (og evt om du finner ut av hva jungeltelegrafen har å fortelle).

At foreldredyr er små og atletisk bygget, gir ingen garanti for at avkom blir det. Ergo man må se litt etter på hva de gir, og sette seg inn i linjer etc. Nå kommer det litt an på hva du har planer om å drive med. Jeg har ikke helt fått med meg hva du har planer om å satse på, men jeg ville også sett etter det hos en oppdretter. At man finner en som driver litt i samme dur som seg selv.

Nå er det jo forskjellige meninger om linjer, og det er jo også forskjellige egenskaper "liggende" på de. Fordelen med å kjøpe av hunder som har en god del svenskt eller norskt i seg, er at man vet rett og slett mer om hundene. Både helsemessig sett, mentalt sett (særlig i Sverige, der ALT ligger på Hunddataen) og man vil også få en større pekepinn ang det eksteriøre. Å kjøpe etter to importer som man vet svært lite om, er faktisk et sjansespill, på alle områder. Særlig om man ikke klarer å grave opp nok informasjon om de i tillegg.

Helt ærlig, så skjønner jeg litt av tankegangen din. For min del, så teller det eksteriøre en god del av hunden. Jeg skal faktisk like å se på hunden min. Og av den grunn går et par gode, svenske kenneler ut for min del, fordi jeg liker overhode ikke utseende på hundene deres av forskjellige årsaker. Det eksteriøre skal bære hunden gjennom hele livet, og med tanke på at vi bruker hundene hardt mange ganger, så er det å ha et godt eksteriør viktig (og nå snakker jeg om et funksjonelt eksteriør, ikke et som vinner på utstilling). Det henger også sammen med helse rett og slett.

Masse babbel dette, og sikkert ikke så veldig fornuftig. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sonen er merkelig til tider. Jeg skjønte også veldig godt hva du mente, og jeg forstår ikke helt hvorfor folk ikke bare svarer på det du faktisk spør om uten å blande seg i alt mulig annet rart. Man s

Men siden utstillingsschäferen er så utrolig atletisk og fin, ikke måte på hvor utholdene den er og den er sikkert helt super mentalt, bruksmessig etc etc. Hvorfor i all verden har vi bruksschäferen d

Nå skal jeg ikke gå inn på verken schäfer eller rottis, men om noen hadde kommet og ønsket seg briard, men hadde synes at de både er for store og tunge og har for mye pels til det de ønsker å bruke hu

Det er vel OT, men dersom jeg hadde garanti for at en valp utvikler seg til å bli denne typen, samme størrelse og vekt, da hadde definitivt schäfer vært mitt neste valg. Uten å ha noen videre kunnskap om rasen, er dette muligens noe av det vakreste jeg har sett :wub:

Jeg er helt enig! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

mmm........ i høst hadde jeg gleden av å sitte en hel dag midt i ringen på schæferutstilling og knipse bilder. Og det var jo variasjoner på hundene, men det var ikke spesielt mange uatletiske hunder der sånn eksteriørsett. Nå tenker jeg på hunden i bevegelse altså - og det som slår meg når jeg tenker tilbake - er at de hundene som ikke så spesielt atletiske ut under bevegelse faktisk var langhårschæferne og ett par "bruksschæfere" - snaue i stega i raskt trav og passgjengere når de skulle gå i normalt tempo. Det var selvsagt flere som gikk i pass, men det slo meg at de ikke fremstod som spesielt atletiske på noen som helst måte, de fleste av showhundene hadde derimot flotte bevegelser og i min verden så vil ikke en uatletisk hund kunne bevege seg på den måten rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mmm........ i høst hadde jeg gleden av å sitte en hel dag midt i ringen på schæferutstilling og knipse bilder. Og det var jo variasjoner på hundene, men det var ikke spesielt mange uatletiske hunder der sånn eksteriørsett. Nå tenker jeg på hunden i bevegelse altså - og det som slår meg når jeg tenker tilbake - er at de hundene som ikke så spesielt atletiske ut under bevegelse faktisk var langhårschæferne og ett par "bruksschæfere" - snaue i stega i raskt trav og passgjengere når de skulle gå i normalt tempo. Det var selvsagt flere som gikk i pass, men det slo meg at de ikke fremstod som spesielt atletiske på noen som helst måte, de fleste av showhundene hadde derimot flotte bevegelser og i min verden så vil ikke en uatletisk hund kunne bevege seg på den måten rett og slett.

Absolutt ikke uenig med deg. Kort steg er en gjennganger hos brukslinjene. Mye kommer jo av de korte ryggene og mindre vinkler både fram og bak... Noe annet er at bruksfolket generelt ikke trener til utstilling, mens de som har utstilling som hobby legger ned 100 vis av timer i året på det. En annen ting er om man sammenligner disse typene i terrenget... Der klarer ikke eksteriørtypen å henge med overhode. Og da snakker jeg av erfaring, jeg har bodd med, eid og trent 8 hunder av eksteriørlinjer, deriblandt en NUch. I terrenget og når det kommer til utholdenhet kan de dessverre ikke måle seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

mmm........ i høst hadde jeg gleden av å sitte en hel dag midt i ringen på schæferutstilling og knipse bilder. Og det var jo variasjoner på hundene, men det var ikke spesielt mange uatletiske hunder der sånn eksteriørsett. Nå tenker jeg på hunden i bevegelse altså - og det som slår meg når jeg tenker tilbake - er at de hundene som ikke så spesielt atletiske ut under bevegelse faktisk var langhårschæferne og ett par "bruksschæfere" - snaue i stega i raskt trav og passgjengere når de skulle gå i normalt tempo. Det var selvsagt flere som gikk i pass, men det slo meg at de ikke fremstod som spesielt atletiske på noen som helst måte, de fleste av showhundene hadde derimot flotte bevegelser og i min verden så vil ikke en uatletisk hund kunne bevege seg på den måten rett og slett.

Men det er ikke nødvendigvis utstillingstrav en brukshund har så stor nytte av. Forsåvidt så vet jeg ikke om jeg ville brukt utstilling som måleapparat alene for gode bevegelser. Venus traver helt greit i ringen, men passer til vanlig, for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du sikkert er klar over, så finnes det ingen kenneler som avler kun friske, gode hunder som passer til akkurat det man ønsker. Har man hatt noen kull, så er det noen hunder (eller hele kull) som ikke helt svarer til forventningene. Dessverre er ikke oppdrettere like flinke til å fortelle om de negative sidene ved kullen sine, som de positive. De er ufattelig flinke til å skryte av offisiell leddstatistikk eksempel (den kan jo alle sjekke opp uansett), men den uoffisielle helsebiten finner man svært lite om på sidene. Det enkleste er å gå etter kombinasjonene rett og slett, og det beste er jo da å gå etter foreldredyr som har hatt kull før, slik at du ser hva de gir på alle punkter som er målbare for "oss dødelige" (og evt om du finner ut av hva jungeltelegrafen har å fortelle).

At foreldredyr er små og atletisk bygget, gir ingen garanti for at avkom blir det. Ergo man må se litt etter på hva de gir, og sette seg inn i linjer etc. Nå kommer det litt an på hva du har planer om å drive med. Jeg har ikke helt fått med meg hva du har planer om å satse på, men jeg ville også sett etter det hos en oppdretter. At man finner en som driver litt i samme dur som seg selv.

Nå er det jo forskjellige meninger om linjer, og det er jo også forskjellige egenskaper "liggende" på de. Fordelen med å kjøpe av hunder som har en god del svenskt eller norskt i seg, er at man vet rett og slett mer om hundene. Både helsemessig sett, mentalt sett (særlig i Sverige, der ALT ligger på Hunddataen) og man vil også få en større pekepinn ang det eksteriøre. Å kjøpe etter to importer som man vet svært lite om, er faktisk et sjansespill, på alle områder. Særlig om man ikke klarer å grave opp nok informasjon om de i tillegg.

Helt ærlig, så skjønner jeg litt av tankegangen din. For min del, så teller det eksteriøre en god del av hunden. Jeg skal faktisk like å se på hunden min. Og av den grunn går et par gode, svenske kenneler ut for min del, fordi jeg liker overhode ikke utseende på hundene deres av forskjellige årsaker. Det eksteriøre skal bære hunden gjennom hele livet, og med tanke på at vi bruker hundene hardt mange ganger, så er det å ha et godt eksteriør viktig (og nå snakker jeg om et funksjonelt eksteriør, ikke et som vinner på utstilling). Det henger også sammen med helse rett og slett.

Masse babbel dette, og sikkert ikke så veldig fornuftig. :P

Nei, jeg har ikke sagt hva jeg ser etter i en hund eller hva jeg vil bruke den til før det er ikke det jeg er ute etter i denne tråden, så enkelt og så vanskelig :P

Utseende, fysikk, byggning (eller hva man vil kalle det) har noe og si, som du sier så skal man like hunden sin, men aller mest interesserer det meg fordi fysikk også påvirker, både kropp(skjelett), prestasjoner og bruksområder. Nå er det antagelig snakk om små forskjeller, vertfall tatt i betraktning hva man merker til slike ting i dagliglivet, men alikevell noe jeg vil prøve og ta hensyn til så langt som mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ikke sagt hva jeg ser etter i en hund eller hva jeg vil bruke den til før det er ikke det jeg er ute etter i denne tråden, så enkelt og så vanskelig :P

Utseende, fysikk, byggning (eller hva man vil kalle det) har noe og si, som du sier så skal man like hunden sin, men aller mest interesserer det meg fordi fysikk også påvirker, både kropp(skjelett), prestasjoner og bruksområder. Nå er det antagelig snakk om små forskjeller, vertfall tatt i betraktning hva man merker til slike ting i dagliglivet, men alikevell noe jeg vil prøve og ta hensyn til så langt som mulig :)

En ting jeg tenker å gå litt etter der, er hunder som konkurrerer i toppen i høy alder. Dersom de forsatt er aktive i en alder av 9-10 år på et godt nivå, så er det litt mer lovende enn hunder som pensjoneres i en alder av 4-5 år...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, rent utseendemessig må jeg si at nr tre må være min drømmeschafer ;-) hvem er det? Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Den la jeg merke til og! Viste tilogmed bilde til C, hvis vi skal ha Schæfer en gang skal den se sånn ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, rent utseendemessig må jeg si at nr tre må være min drømmeschafer ;-) hvem er det? Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Den la jeg merke til og! Viste tilogmed bilde til C, hvis vi skal ha Schæfer en gang skal den se sånn ut :)

Hun heter Molars Qadi, ei tispe jeg kjøpte med med tanke på avl men som dessverre strøk på FA. Hun er i dag 11 år, fortsatt frisk og rask. Ei herlig tispe!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Men det er ikke nødvendigvis utstillingstrav en brukshund har så stor nytte av. Forsåvidt så vet jeg ikke om jeg ville brukt utstilling som måleapparat alene for gode bevegelser. Venus traver helt greit i ringen, men passer til vanlig, for eksempel.

Mitt poeng var at en uatletisk hund ikke vil være i stand til å bevege seg som disse hundene gjør. Det er ikke mulig å være uatletisk å ha sånne bevegelser som enkelte av de har. De er jordvinnende, uanstrengt og det ser ut som om hundene kan trave sånn i lange tider uten at det koster dem en kalori. Og seriøst - DET er vel noe enhver brukshundentusiast ønsker. En hund som legger mark bak seg UTEN at den bruker masse energi på forflytningen.

...vel, i alle fall i min verden......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt poeng var at en uatletisk hund ikke vil være i stand til å bevege seg som disse hundene gjør. Det er ikke mulig å være uatletisk å ha sånne bevegelser som enkelte av de har. De er jordvinnende, uanstrengt og det ser ut som om hundene kan trave sånn i lange tider uten at det koster dem en kalori. Og seriøst - DET er vel noe enhver brukshundentusiast ønsker. En hund som legger mark bak seg UTEN at den bruker masse energi på forflytningen.

...vel, i alle fall i min verden......

Tja.... Hvor ofte har en hund innen en av brukshundsportene vi har i Norge i dag behov for et sånt trav som schäferen "liksom" skal ha? De fleste krever gallopp i utøvelsen, ikke trav.

Jeg synes det er helt unaturlig med det travet man viser i utstillingsringen på schäfer. De holder ikke det tempoet naturlig over lang tid. Ja, de kan nok trave over lange strekninger, men sannsynligvis ikke i det tempoet som vises i ringen. Se på polarhunder da - DE trenger et trav som kan holde i lang tid, men det travet er himmelvidt unna det schäferen har - men hemmer det dem? Neppe...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt unaturlig med det travet man viser i utstillingsringen på schäfer. De holder ikke det tempoet naturlig over lang tid. Ja, de kan nok trave over lange strekninger, men sannsynligvis ikke i det tempoet som vises i ringen. Se på polarhunder da - DE trenger et trav som kan holde i lang tid, men det travet er himmelvidt unna det schäferen har - men hemmer det dem? Neppe...

*arrestere* Jo de kan holde det travet lenge. Uta og Asti holder i en mil samt at tempoet ligger i gjennomsnitt på 15-20 km i timen (Asti må opp i helvetes fart for å slå over i galopp faktisk). Men det er jo en kondisjonssak. Schæferhunden er ikke polarhunder som jobber for å trekke tungt, de er skapt for å holde det de gjeter under kontroll ved å patruljere. Mange av de du ser i utstillingsringen er langt unna kondisjonen mine hunder har og vil nok neppe overlevd de sykkelturene jeg driver med. Det travet egner seg helt klart ikke i de norske skoger *ler* Funker fint på åpne sletter da, dessverre for traveren så foregår en del av brukssporten i skogen. Ja til jordespor, jorderundering og jordefelt *gå i tog*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Og jeg gjentar mitt poeng - en uatletisk hund ville ikke kunne trave på den måten. Jeg driter i at det ikke er effektivt i skauen eller hvor **** det er snakk om. Mitt poeng er at en uatletisk hund vil ikke kunne bevege seg på den måten samma **** liksom.

Jeg kan godt gjenta det i det uendelige. Mitt poeng var atletisk kontra uatletisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*arrestere* Jo de kan holde det travet lenge. Uta og Asti holder i en mil samt at tempoet ligger i gjennomsnitt på 15-20 km i timen (Asti må opp i helvetes fart for å slå over i galopp faktisk). Men det er jo en kondisjonssak. Schæferhunden er ikke polarhunder som jobber for å trekke tungt, de er skapt for å holde det de gjeter under kontroll ved å patruljere. Mange av de du ser i utstillingsringen er langt unna kondisjonen mine hunder har og vil nok neppe overlevd de sykkelturene jeg driver med. Det travet egner seg helt klart ikke i de norske skoger *ler* Funker fint på åpne sletter da, dessverre for traveren så foregår en del av brukssporten i skogen. Ja til jordespor, jorderundering og jordefelt *gå i tog*

Milevis i høyt tempo, med et slikt et trav da, regner jeg med?

SIEGER22010.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milevis i høyt tempo, med et slikt et trav da, regner jeg med?

Nope, noe alla denne tipper jeg. Aner ikke siden jeg ikke har fått filmen han :)

http://youtu.be/uzsYEFhIgZs?t=7m, dette er tysk mønster og hundene vises i fritt trav uten line.

Dette handler ikke om mine hunder. Så beklager for at jeg trakk dem frem :)

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*arrestere* Jo de kan holde det travet lenge. Uta og Asti holder i en mil samt at tempoet ligger i gjennomsnitt på 15-20 km i timen (Asti må opp i helvetes fart for å slå over i galopp faktisk). Men det er jo en kondisjonssak. Schæferhunden er ikke polarhunder som jobber for å trekke tungt, de er skapt for å holde det de gjeter under kontroll ved å patruljere. Mange av de du ser i utstillingsringen er langt unna kondisjonen mine hunder har og vil nok neppe overlevd de sykkelturene jeg driver med. Det travet egner seg helt klart ikke i de norske skoger *ler* Funker fint på åpne sletter da, dessverre for traveren så foregår en del av brukssporten i skogen. Ja til jordespor, jorderundering og jordefelt *gå i tog*

Sorry, Margrete, men de traver ikke i det tempoet hele dagen under jobb - som vel er hovedpoenget til de som stadig hevder at schäferen er en "linjegjeter". Willy har heller overhodet ikke noe som helst problem med å holde 15-20 km/t i trav - men han er langt fra konstruksjonen til en schäfer :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, Margrete, men de traver ikke i det tempoet hele dagen under jobb - som vel er hovedpoenget til de som stadig hevder at schäferen er en "linjegjeter". Willy har heller overhodet ikke noe som helst problem med å holde 15-20 km/t i trav - men han er langt fra konstruksjonen til en schäfer :P.

JO! *trampe* Gi meg litt rett innimellom da, da blir jeg glad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men siden utstillingsschäferen er så utrolig atletisk og fin, ikke måte på hvor utholdene den er og den er sikkert helt super mentalt, bruksmessig etc etc. Hvorfor i all verden har vi bruksschäferen da??? :icon_confused: Det ER en grunn til at rasen delte seg vel? Og litt mer enn av vi synes at den har en stiligere farge liksom...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men siden utstillingsschäferen er så utrolig atletisk og fin, ikke måte på hvor utholdene den er og den er sikkert helt super mentalt, bruksmessig etc etc. Hvorfor i all verden har vi bruksschäferen da??? :icon_confused: Det ER en grunn til at rasen delte seg vel? Og litt mer enn av vi synes at den har en stiligere farge liksom...

Nå skal jeg ikke bruke ordet atletisk, ettersom det virker og være mye forskjellige meninger knyttet til det, men det er mer enn bare og bevege seg tilsynelatende uanstrengt som skal til for at en hund skal fremstå solid, i form, brukandes osv i min verden. Om det ser ut som alle ledd er kuleledd feks så hjelper det ikke hvor uanstrengt travet er, det imponerer ikke meg.

Vet ikke helt hvordan dette ble et svar til deg, men jeg er vell enig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...