Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg viste ikke helt hvor jeg skulle legge denne så moderator må bare flytte om det ble feil.

Jeg har alltid likt schæfern, og det kommer forhåpentligvis en i hus en dag, det er ikke planlagt noen ny hund på lenge, men jeg blir aldrig lei av og sjekke ut div raser og oppdrettere. Det som slår meg med schæfern er at jeg synes mange av de blir for tunge, altså ikke så mye i høyde eller vekt, men i bredde. Noen som har tips til oppdrettere som har hunder som ligner litt mer på det her:

Skjermbilde_2011-04-18_kl__20_12_51.png

Altså mer eller mindre rett rygg og normal bakpart, og ikke så tunge i kroppen.

Jeg legger ikke ut bilde av hva jeg ikke vil ha så slipper vi kanskje negative diskusjoner om oppdrettere osv, det er jeg ikke interessert i, kunn oppdrettere som avler ca slike hunder som på bildet som jeg kan sjekke ut nermere. Land har ikke noe og si, bare det er info på engelsk/norsk :)

Om dere av en eller annen grunn ikke har lyst til og legge ut navn her så send gjerne en PM, og er det noen som har noe negativt og si om en kennel noen andre har tipset om så send PM eller hold det for dere selv :)

  • Like 1
  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sonen er merkelig til tider. Jeg skjønte også veldig godt hva du mente, og jeg forstår ikke helt hvorfor folk ikke bare svarer på det du faktisk spør om uten å blande seg i alt mulig annet rart. Man s

Men siden utstillingsschäferen er så utrolig atletisk og fin, ikke måte på hvor utholdene den er og den er sikkert helt super mentalt, bruksmessig etc etc. Hvorfor i all verden har vi bruksschäferen d

Nå skal jeg ikke gå inn på verken schäfer eller rottis, men om noen hadde kommet og ønsket seg briard, men hadde synes at de både er for store og tunge og har for mye pels til det de ønsker å bruke hu

Skrevet
Ei vanlig lita schäfertispe er vel ikke så veldig mye smalere enn det du har på bildet, eller er det bare jeg som har dårlig øyemål? :P

Jeg vet ikke, jeg synes bare at av de jeg har sett så ser jeg både store og små, men jeg synes det stort sett er bare høyde som skiller, de små er fortsatt kompakte og 'tunge' i kroppen, ifht høyde. Altså jeg har sett forskjeller der også, men gjevnt over synes jeg schæfern er litt for kraftig og gir i mine øyne mer inntrykk av en stor dorsk selskapsbikkje enn en brukshund (satt litt på spissen og bassert kun på utseende), jeg har iallefall ikke sett en sch. som er i nerheten av og ligne på den på bilde i min første post.

Skrevet
Jeg vet ikke, jeg synes bare at av de jeg har sett så ser jeg både store og små, men jeg synes det stort sett er bare høyde som skiller, de små er fortsatt kompakte og 'tunge' i kroppen, ifht høyde. Altså jeg har sett forskjeller der også, men gjevnt over synes jeg schæfern er litt for kraftig og gir i mine øyne mer inntrykk av en stor dorsk selskapsbikkje enn en brukshund (satt litt på spissen og bassert kun på utseende), jeg har iallefall ikke sett en sch. som er i nerheten av og ligne på den på bilde i min første post.

Ja okay.. Jeg kjenner ikke rasen så godt at jeg kan bare gå ut på det o store internettet og finne bilde av det jeg mener heller, så da får vi heller avvente og se hva som kommer frem av andre..

  • Like 1
Skrevet

Her er enda et par bilder av en hund som er mer i den gata jeg ser for meg at en schæfer skal være:

horand2.jpg

pfeffer.jpg

Mens her er en som er litt tyngre igjen (uten at denne er veldig ille da):

beowulf.jpg

Det blir liksom bare litt klumpete og feil i mine øyne.

Skrevet
Her er enda et par bilder av en hund som er mer i den gata jeg ser for meg at en schæfer skal være:

horand2.jpg

pfeffer.jpg

Mens her er en som er litt tyngre igjen (uten at denne er veldig ille da):

beowulf.jpg

Det blir liksom bare litt klumpete og feil i mine øyne.

Den øverste der er jo stamfaren til rasen, og veldig nærmt beslektet med Beowulf, dvs han er bestefar på begge sider. Så det er godt mulig at det er vinklingene som spiller deg et puss.

Skrevet

Men hvorfor skal man kjøpe en schäfer som ser ut som en malle, egentlig? Om det er bruksegenskapene du er ute etter, så er en bruksavla malle like brukbart som en bruksavla schäfer..

Skrevet
Men hvorfor skal man kjøpe en schäfer som ser ut som en malle, egentlig? Om det er bruksegenskapene du er ute etter, så er en bruksavla malle like brukbart som en bruksavla schäfer..

Jeg har vell ikke sagt at jeg vil ha schæfer som ser ut som malle heller? Jeg vil bare ikke ha en brukshund som ser ut som en dorsk bulldozer... Det finnes en mellomting.

Skrevet

En av de største problemene med Sch fra brukslinjer nå, og spesiellt hannhunder, er at de er for store. I seg selv så ser de proposjonerte ut, men de er jo rene gigantene!

De klarer de lange innhoppene i IPO, velte fig pga sin 40-50 kg tyngde. Men prøv å sende de ut på en 400 meter rundering på myr.. Det er som å sende en hest ut på en myr. De synker nedi til magen og de klarer faktisk ikke få med seg sin egen kroppsvekt. Ligimenter ryker, musklene blir skadet og korsbånd ryker pga driftene er høyere enn kroppen tåler (mye det samme folk med rottis mener den alt for tunge typen også har problemer med).

Nei det fins ingen statestikk, bare snakker med en haug med bruks sch folk og har en interesse for rasen :)

Personlig så mener jeg sch skal ha mer kraft enn en malle. Men det fins en mellomting.

Skrevet
En av de største problemene med Sch fra brukslinjer nå, og spesiellt hannhunder, er at de er for store. I seg selv så ser de proposjonerte ut, men de er jo rene gigantene!

De klarer de lange innhoppene i IPO, velte fig pga sin 40-50 kg tyngde. Men prøv å sende de ut på en 400 meter rundering på myr.. Det er som å sende en hest ut på en myr. De synker nedi til magen og de klarer faktisk ikke få med seg sin egen kroppsvekt. Ligimenter ryker, musklene blir skadet og korsbånd ryker pga driftene er høyere enn kroppen tåler (mye det samme folk med rottis mener den alt for tunge typen også har problemer med).

Nei det fins ingen statestikk, bare snakker med en haug med bruks sch folk og har en interesse for rasen :)

Personlig så mener jeg sch skal ha mer kraft enn en malle. Men det fins en mellomting.

Akkurat det jeg mener, bortsett fra at jeg også ser endel som jeg synes er veldig tunge i kroppen, ikke bare høy og stor, men at de blir litt seige liksom. De fungerer jo, men det er ikke helt det jeg ser for meg i en brukshund da. Og det problemet er også hoss rottisene (noen) en brukshund skal ikke se ut som en bryggerihest liksom. Ja de er sterke, men en slik byggning begrenser litt.

Edit: Her feks er et litt nyere bilde:

image_017_resize.jpg

Athletisk, men fortsatt schæfer og 'mer' enn en malle.

Noe og sammenligne med: belgian_malinois.jpg

Jeg sier ikke at disse bildene er den perfekte hunden, for det er litt begrenset med utvalg av bilder, ivertfall det jeg har funnet enda, men det er ca i den gata.

Skrevet
En av de største problemene med Sch fra brukslinjer nå, og spesiellt hannhunder, er at de er for store. I seg selv så ser de proposjonerte ut, men de er jo rene gigantene!

De klarer de lange innhoppene i IPO, velte fig pga sin 40-50 kg tyngde. Men prøv å sende de ut på en 400 meter rundering på myr.. Det er som å sende en hest ut på en myr. De synker nedi til magen og de klarer faktisk ikke få med seg sin egen kroppsvekt. Ligimenter ryker, musklene blir skadet og korsbånd ryker pga driftene er høyere enn kroppen tåler (mye det samme folk med rottis mener den alt for tunge typen også har problemer med).

Nei det fins ingen statestikk, bare snakker med en haug med bruks sch folk og har en interesse for rasen :)

Personlig så mener jeg sch skal ha mer kraft enn en malle. Men det fins en mellomting.

Jeg vet ikke hvordan schäferhunder du kjenner, men hannhunder mellom 40 og 50 kg er mer sjeldent. Normalstørrelse for hannhunder ligger mellom 35 og 40 kg. Jeg har fått et par store hannhunder og de største ligger på ca 42 kg. Men de fleste ligger mellom 32-36 kg. Tror aldri jeg har vært borti eller sett en hann schäfer på 50 kg...

Edit:

Til trådstarter. Jeg tror jeg ville sett på de gamle svenske brukslinjene etter den typen hund du ser etter. Kanskje hunder fra gamle Polarmarken-linjer eller Kargalandet-linjer. Mange mindre, lettere og mer langbeinte typer hunder.

  • Like 3
Skrevet

Nå skal jeg ikke gå inn på verken schäfer eller rottis, men om noen hadde kommet og ønsket seg briard, men hadde synes at de både er for store og tunge og har for mye pels til det de ønsker å bruke hunden til - sånn at man egentlig ønsker seg en hund som ikke var rasetypisk, så ville jeg anbefalt dem å se seg om etter en annen rase.... Da passer ikke DEN rasen til DEN aktiviteten. Så enkelt.

  • Like 5
Skrevet (endret)
Jeg vet ikke hvordan schäferhunder du kjenner, men hannhunder mellom 40 og 50 kg er mer sjeldent. Normalstørrelse for hannhunder ligger mellom 35 og 40 kg. Jeg har fått et par store hannhunder og de største ligger på ca 42 kg. Men de fleste ligger mellom 32-36 kg. Tror aldri jeg har vært borti eller sett en hann schäfer på 50 kg...

Edit:

Til trådstarter. Jeg tror jeg ville sett på de gamle svenske brukslinjene etter den typen hund du ser etter. Kanskje hunder fra gamle Polarmarken-linjer eller Kargalandet-linjer. Mange mindre, lettere og mer langbeinte typer hunder.

Jeg har vært borti ett par stykker. Kan være eieren skryter selvsagt, jeg løper ikke rundt med vekt i skogen ;) Men de er diger, også sammenlignet med mine to hann sch som begge veide 37 kg. Det skal ikke mye til for å bikke over på 40 kg.

Jeg kunne jo skrevet mer eksakt 40-45 kg kanskje, men jeg tror du forstår veldig godt hva jeg mener med innlegget mitt uten å henge deg opp i vekten som står der :)

Til trådstarter. Jeg tror jeg ville sett på de gamle svenske brukslinjene etter den typen hund du ser etter. Kanskje hunder fra gamle Polarmarken-linjer eller Kargalandet-linjer. Mange mindre, lettere og mer langbeinte typer hunder.

Forøvrig var den ene hunden jeg har veid, etter Polarmarken linjer på farssiden. Han hadde ideeal vekt på 42 kg. Hannhund som var født 99.

Endret av Jonna
Skrevet
Nå skal jeg ikke gå inn på verken schäfer eller rottis, men om noen hadde kommet og ønsket seg briard, men hadde synes at de både er for store og tunge og har for mye pels til det de ønsker å bruke hunden til - sånn at man egentlig ønsker seg en hund som ikke var rasetypisk, så ville jeg anbefalt dem å se seg om etter en annen rase.... Da passer ikke DEN rasen til DEN aktiviteten. Så enkelt.

Okei, og hva er det som gjør at jeg ønsker meg en ikke typisk sch?

Skrevet
Nå skal jeg ikke gå inn på verken schäfer eller rottis, men om noen hadde kommet og ønsket seg briard, men hadde synes at de både er for store og tunge og har for mye pels til det de ønsker å bruke hunden til - sånn at man egentlig ønsker seg en hund som ikke var rasetypisk, så ville jeg anbefalt dem å se seg om etter en annen rase.... Da passer ikke DEN rasen til DEN aktiviteten. Så enkelt.

Så det er rasetypsik for schäferen å være stor, tung og ikke atletisk?

  • Like 5
Skrevet
Okei, og hva er det som gjør at jeg ønsker meg en ikke typisk sch?

Kanskje ønsker du deg en utgave som er langt spinklere enn det en schäfer faktisk er og skal være? Schäferen er jo en robust brukshund og blir kanskje aldri så "slank" som du ønsker? Jeg aner ikke jeg altså - jeg bare kommer med noen tanker...

Skrevet
Jeg har vært borti ett par stykker. Kan være eieren skryter selvsagt, jeg løper ikke rundt med vekt i skogen ;) Men de er diger, også sammenlignet med mine to hann sch som begge veide 37 kg. Det skal ikke mye til for å bikke over på 40 kg.

Jeg kunne jo skrevet mer eksakt 40-45 kg kanskje, men jeg tror du forstår veldig godt hva jeg mener med innlegget mitt uten å henge deg opp i vekten som står der :)

Forøvrig var den ene hunden jeg har veid, etter Polarmarken linjer på farssiden. Han hadde ideeal vekt på 42 kg. Hannhund som var født 99.

Men fortsatt så mener jeg at hannhunder fra brukslinjer på over 40 kg er mer uvanlig enn vanlig, selv om jeg har sett og vært bort i flere. Om jeg tar fra mitt eget oppdrett så utgjør de på over 40 kg 10-15 % av hundene kanskje. Og selv om de er over 40 kg har de ikke noe problemer med å komme seg frem i terrenget og jeg tenker liksom ikke klumsete og lite grassiøse når jeg ser de... De bruker selvfølgelig litt lengre tid på å "vokse seg inn i" kroppene sine gjerne enn de som er mindre og kan i vekstperioder virke litt mer klumsete.

Jeg tror hverken Kargalandet eller Polarmarken tenkte så mye på vekt og størrelse, mer på type, bruks og trekk egenskaper. Men eksteriørt er mange av de langbeinte, lite vinkler og ikke så tunge typer. Den vi hadde med de linjene veide 31 kg mens kullbroren som en veninne hadde lå på rundt 36, født 2001. Men begge hadde samme type ekseteriør. Men om man skal ha en schäferhund i en spesiell type vektklasse så tror jeg man sliter, så lenge man utavler får man gjerne hunder fra små og opp til store i en og samme kull.

  • Like 3
Skrevet (endret)

Bare for å gi dere som kjenner Asti og har sett han, ett bilde: Han vier 40 kg (kunne godt ha vært tynnere) og 67 cm i mankehøyde. Han er av en spinkel type, schæferfolket skulle ønske seg litt mer fylde :P

Edit: dobbeltsjekket høyden hans og kom frem til 67 +- en cm. Hjemmemåling er sjeldent korrekt

Endret av Margrete
Skrevet
Men fortsatt så mener jeg at hannhunder fra brukslinjer på over 40 kg er mer uvanlig enn vanlig, selv om jeg har sett og vært bort i flere. Om jeg tar fra mitt eget oppdrett så utgjør de på over 40 kg 10-15 % av hundene kanskje. Og selv om de er over 40 kg har de ikke noe problemer med å komme seg frem i terrenget og jeg tenker liksom ikke klumsete og lite grassiøse når jeg ser de... De bruker selvfølgelig litt lengre tid på å "vokse seg inn i" kroppene sine gjerne enn de som er mindre og kan i vekstperioder virke litt mer klumsete.

Jeg tror hverken Kargalandet eller Polarmarken tenkte så mye på vekt og størrelse, mer på type, bruks og trekk egenskaper. Men eksteriørt er mange av de langbeinte, lite vinkler og ikke så tunge typer. Den vi hadde med de linjene veide 31 kg mens kullbroren som en veninne hadde lå på rundt 36, født 2001. Men begge hadde samme type ekseteriør. Men om man skal ha en schäferhund i en spesiell type vektklasse så tror jeg man sliter, så lenge man utavler får man gjerne hunder fra små og opp til store i en og samme kull.

Somsagt, jeg fører ingen statestikk eller graver meg ned i marteriene. Jeg bare snakker med folk og de fleste jeg snakker med er veldig opptatt av at de ikke skal bli for store og tunge når de skal ha seg nye brukshunder.

Men jeg regner med at du kan dette mye bedre enn meg :)

Men, correct me if I'm wrong, har man ikke i mange år nå drevet med måling av sch og "nullet" de mye på utstilling pga de en god periode var for høye i forhold til rasestandaren og begynne få ett mer "bamse" utseende?

Bare for å gi dere som kjenner Asti og har sett han, ett bilde: Han vier 40 kg (kunne godt ha vært tynnere) og 67 cm i mankehøyde. Han er av en spinkel type, schæferfolket skulle ønske seg litt mer fylde :P

Edit: dobbeltsjekket høyden hans og kom frem til 67 +- en cm. Hjemmemåling er sjeldent korrekt

Og han er vel egentlig ikke å annse som en uvanlig stor sch selv om han er utenfor standaren? Og om han hadde vært av den kraftigere typen så ville han muligens også bikket kg standaren som er satt?

Hannhunder: 60-65 cm Tisper: 55-60 cm

Hannhunder: 30-40 kg Tisper: 22-32 kg

Skrevet
Somsagt, jeg fører ingen statestikk eller graver meg ned i marteriene. Jeg bare snakker med folk og de fleste jeg snakker med er veldig opptatt av at de ikke skal bli for store og tunge når de skal ha seg nye brukshunder.

Men jeg regner med at du kan dette mye bedre enn meg :)

Men, correct me if I'm wrong, har man ikke i mange år nå drevet med måling av sch og "nullet" de mye på utstilling pga de en god periode var for høye i forhold til rasestandaren og begynne få ett mer "bamse" utseende?

Og han er vel egentlig ikke å annse som en uvanlig stor sch selv om han er utenfor standaren? Og om han hadde vært av den kraftigere typen så ville han muligens også bikket kg standaren som er satt?

Hannhunder: 60-65 cm Tisper: 55-60 cm

Hannhunder: 30-40 kg Tisper: 22-32 kg

Det stemmer at rasen har slitt med for store hunder og at mange blir målt på utstilling, men dette gjelder eksteriørlinjene. (brukslinjene blir generelt stilt lite på utstilling ) Noen av mine har blitt målt på utstilling de også, men da for å sjekke om de har vært over minstemål ;) Nå aner jeg ikke hvor store og tunge de bamsete utstillings hannhundene er, men den første schäferhannhunden vi hadde av eksteriørtype var DIGER og han var rundt 67 og 45 kg, jeg mener han ligger ca på de aller største i dag. Og det er veldig sjeldent jeg ser hunder av brukslinjer i samme størrelse. Vi har hatt 4 hannhunder til i huset av eksteriørlinjer hvor alle lå på rundt 63-64 i høyde med vekt fra 32 til 36

  • Like 1
Skrevet
Og han er vel egentlig ikke å annse som en uvanlig stor sch selv om han er utenfor standaren? Og om han hadde vært av den kraftigere typen så ville han muligens også bikket kg standaren som er satt?

Hannhunder: 60-65 cm Tisper: 55-60 cm

Hannhunder: 30-40 kg Tisper: 22-32 kg

Jo i klubben regnes han sammen med en annen hannhund som stor. Nå er jo ikke han brukssch, det var mest for å gi ett bilde av stor sch i den vektklassen du skisserte :)

Skrevet

Men nå må man jo se på mer enn bare vekt også da. En schafer på 40-45 kg har helt andre fysiske forutsetninger enn en dobermann i samme vektklasse. Der doberen flyter oppå myra søkker den tungbygde schaferen gjennom.

Og så ser jeg flere som kommenterer på at man ikke ønsker schafer slik den er og skal være..? Meneh... Det er jo schafere alle de første der. Ikke maller. Så det er vel ikke sagt at dagens gjengse schafer er det den skal være.

Til TS: Det finnes så utrolig mye ulike schafere der ute. Alt fra de lange bananer til de små og stramme. Jeg er nesten sikker på at det skal være mulig å finne en schafer som passer både mentalt og eksteriørt, bare du gjør nok research :)

  • Like 3
Skrevet
Det stemmer at rasen har slitt med for store hunder og at mange blir målt på utstilling, men dette gjelder eksteriørlinjene. (brukslinjene blir generelt stilt lite på utstilling ) Noen av mine har blitt målt på utstilling de også, men da for å sjekke om de har vært over minstemål ;) Nå aner jeg ikke hvor store og tunge de bamsete utstillings hannhundene er, men den første schäferhannhunden vi hadde av eksteriørtype var DIGER og han var rundt 67 og 45 kg, jeg mener han ligger ca på de aller største i dag. Og det er veldig sjeldent jeg ser hunder av brukslinjer i samme størrelse. Vi har hatt 4 hannhunder til i huset av eksteriørlinjer hvor alle lå på rundt 63-64 i høyde med vekt fra 32 til 36

Nå er det ganske mange jeg vet om som har tatt kontakt med deg nettopp pga de vet det er større mulighet til å få en Schaferhund av mindre type. ;)

Jo i klubben regnes han sammen med en annen hannhund som stor. Nå er jo ikke han brukssch, det var mest for å gi ett bilde av stor sch i den vektklassen du skisserte :)

Men vis han var den "normale" kraftige typen så hadde han fint bikket opp over 40 kg klassen?

Men jeg ser jo at dere mener min oppfattning fra de jeg prater med er helt feil. Så da trekker jeg meg ut av den diskusjonen ettersom dere er litt mer inn i rasen. :)

Skrevet
Men vis han var den "normale" kraftige typen så hadde han fint bikket opp over 40 kg klassen?

Joda, da ville han bikket 40 kg's klassen, men han ville fortsatt vært av den altfor tunge typen. Du har jo sett han (når han var utvokst?) så da har du jo litt å sammenligne med.

Skrevet
Joda, da ville han bikket 40 kg's klassen, men han ville fortsatt vært av den altfor tunge typen. Du har jo sett han (når han var utvokst?) så da har du jo litt å sammenligne med.

Men jeg ville ikke sagt han var uvanlig stor sist jeg så han.

Du har jo selv jaktet på en liten og lett schäferhund av en grunn og syns det var vanskelig å finne?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...