Gå til innhold
Hundesonen.no

DCM arvelig hjertesykdom blandt store hunder


13de
 Share

Recommended Posts

Ja, dette gir mening synes jeg. Myopati betyr jo muskelsykdom, at det er muskelvevet som har en sykdom. Jeg leser i det at det er muskelvevet i hjertet som er svekket og etterhvert gir symptomer ved "normal bruk".

Aha - så all DCM er genetisk, men man kan få forstørret hjerte av andre grunner. Det makes sense. Mener Rexie fikk diagnosen DCM, men jeg skal ikke vedde penger på det.

Muskelvevet i hjertet ved HCM og DCM er egentlig ikke svekket, men har vokst seg så mye at det ikke er nok rom for hjerte til å trekke seg godt nok sammen til å effektivt pumpe blodet rundt i kroppen lenger. Begge sykdommer påvirker først og fremst venstre ventrikkel. Detaljene i forskjellene på de to sykdommene har jeg ikke lest meg opp på. Jeg har sett både HCM (mange) og DCM scanning resultater fra katt , og jeg klør meg i hodet over forskjellen. Mulig det har med hvordan muskelfibrene har vokst å gjøre, noe som ikke nødvendigvis syens i tall (er tallene jeg har sett). Har også HCM rapporter på 3 egne katter, alle negative men like er de jo ikke.

Det har blitt diskutert (på menneske og katt) om DCM også kan erverves, men de har ikke blitt helt enige sist jeg sjekket. HCM er ALLTID genetisk og DCM nesten alltid eller alltid.

Jeg har hatt en katt med forstørret hjerte jeg også, pga væskeansamlinger. Viste seg å være kreft. Katten ble avlivet. Vet en del katter har fått forstørret hjerte om de har sykdomen FIP (også genetisk predispondert, men må være i kontakt med et virus i tillegg) disse kattene får væske i brystkassen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Tøfflus, alt jeg har lest om DCM tilsier at det alltid er arvelig/genetisk betinget. Voksende hjerte kan komme av meget og mangt, men det trenger ikke være DCM.

Sannsynligvis er det polygentetisk, iom at ikke alle i et affisert kull får det eller gir det videre. Sannsynligvis er det også X-kromosomlinket, iom at i alle raser er det overvekt av hanner som rammes. I tillegg er det nok en ressesiv/ufullstendig penetranse link oppi det hele også.

På GD var det et kull på midten av 80-tallet som ble matadoravlet, dvs alle i kullet gikk i avl, og mange av deres avkom også. Det var uvanlig mye DCM (begge kjønn) i ung alder (mellom 2-4) i de kullene der hundene ble linjeavlet, mens i de som ble utavlet var det en og annen (kun hanner) som fikk diagnosen, og da i mye høyere alder enn i de linjeavlede kullene.

I Norden er kun noen få som tar en ultralyd en gang for å ha hjerte"sjekket" , svjv er det ingen som jevnlig sjekker hjertet. I USA har er det enkelte som tar 30 min EKG sammen med doppler årlig, disse får da et eget spesielt nummer i OFFA databasen, om de i tillegg øyelyser årlig og HD/AD rtg hundene (dette kun en gang). Problemet her er jo at så få gjør det at disse hundene blir matadoravlet, og det i et land der innavl allerede er helt normalt...

Valpis er Holtertestet (24-timers EKG) ua, Oabba har jeg planer om å få testet. Det er 4 hanner bakover jeg vet om som har dødd av DCM, men ellers er det høy snittalder på hundene i stamtavla, og lite magedreining, som jeg egentlig synes er skumlere (iom at det skjer så innmari fort og er meget smertefullt for hunden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Tøfflus, alt jeg har lest om DCM tilsier at det alltid er arvelig/genetisk betinget. Voksende hjerte kan komme av meget og mangt, men det trenger ikke være DCM.

Sannsynligvis er det polygentetisk, iom at ikke alle i et affisert kull får det eller gir det videre. Sannsynligvis er det også X-kromosomlinket, iom at i alle raser er det overvekt av hanner som rammes. I tillegg er det nok en ressesiv/ufullstendig penetranse link oppi det hele også.

På GD var det et kull på midten av 80-tallet som ble matadoravlet, dvs alle i kullet gikk i avl, og mange av deres avkom også. Det var uvanlig mye DCM (begge kjønn) i ung alder (mellom 2-4) i de kullene der hundene ble linjeavlet, mens i de som ble utavlet var det en og annen (kun hanner) som fikk diagnosen, og da i mye høyere alder enn i de linjeavlede kullene.

I Norden er kun noen få som tar en ultralyd en gang for å ha hjerte"sjekket" , svjv er det ingen som jevnlig sjekker hjertet. I USA har er det enkelte som tar 30 min EKG sammen med doppler årlig, disse får da et eget spesielt nummer i OFFA databasen, om de i tillegg øyelyser årlig og HD/AD rtg hundene (dette kun en gang). Problemet her er jo at så få gjør det at disse hundene blir matadoravlet, og det i et land der innavl allerede er helt normalt...

Valpis er Holtertestet (24-timers EKG) ua, Oabba har jeg planer om å få testet. Det er 4 hanner bakover jeg vet om som har dødd av DCM, men ellers er det høy snittalder på hundene i stamtavla, og lite magedreining, som jeg egentlig synes er skumlere (iom at det skjer så innmari fort og er meget smertefullt for hunden).

Det med at det er polygenetisk har jeg også hørt når det gjaldt GD. Jeg spør meg selv bare om det finns flere varianter av DCM fordi når jeg leste om Dobermann fra den linken her inne: https://www.facebook.com/Dobermann.and.DCM

som jeg klikket videre på og kom her:

http://my.opera.com/Lenis/blog/causative-gene-for-doberman-pinscher-dcm

"Dobermann-DCM has an autosomal dominant transmission meaning that only one parent

needs to be affected, and up to 50% progeny are at risk of developing the disease.

Autosomal dominant

Only 1 copy of the gene, which may be inherited from either parent, is required to produce the trait. The parent with the dominant trait will pass the affected gene to approximately half its progeny, and the trait will be apparent in both the parent and the affected progeny. (These conditions are uncommon because, as long as it is of early onset, ie becomes apparent before breeding age is reached, the disorder can be readily eliminated by avoiding the breeding of affected individuals.)

Unfortunately DCM in Dobermann is primarly an adult onset

There is significant interest in the identification of the causative gene for

Doberman Pinscher DCM and the development of a DNA-based screening test.

It is clear from research carried out over a number of years, particularly in the USA and Canada,

but also by the cardiologists in Edinburgh, that once the Dobermann shows any symptoms of

heart failure, that is the tip of the iceberg"

Jeg har også sett at det er genetisk, altså arvelig.

Har lest litt om undersøkelser i både USA og UK og de er ikke sikker på at det er X-kromosonet, men det er en av teoriene som jeg mener at man i USA ikke kunne bevise, men teorien har vært at det har vært dette og at en tisp også kan bære med seg DCM uten at det er påvist før i f.eks neste generasjon, mens det var antatt at viss en hannhund har DCM i kromosonet at han da utvikler sykdommen.

Når det gjelder mavedreining er jo dette også den store mørke skyggen som alltid ligger i bakhodet hos en GD eier, iallefall gjorde det hos meg hvorfor jeg også henviste til denne sjekklisten en gang tidligere: http://hundesonen.no/forum/topic/65784-mavedreining-hos-store-hunderaser/

Jeg synes at man i klubben kunne foreslått at alle valpekjøpere fikk den med ved valpekjøp til orientering og hjelp.

Forøvrig syns jeg DCM etter å ha lest om dette temaet også virker vel så skremmende, men et tema man skulle beskjeftige seg med siden det er arvelig og da mulig å forebygge til en viss grad, derfor syns jeg det hadde vært interessant å høre netopp med oppdrettere eller klubbmedlemmer for disse rasene om dette er et tema som blir diskutert og om hva man gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DCM er neppe ren autosomal dominant, for da hadde det vært verdens enkleste sak å bli kvitt det. Men forskjellige raser kan ha forskjellige gener og påvirkninger, uten tvil.

Og det MÅ nesten være X-kromosom med i bildet, ellers hadde det ikke vært så stor forskjell på antall hanner/tisper som får det, hadde det vært Y-kromosomet hadde jo ingen tisper vært bærere eller fått DCM, noe de er/gjør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DCM er neppe ren autosomal dominant, for da hadde det vært verdens enkleste sak å bli kvitt det. Men forskjellige raser kan ha forskjellige gener og påvirkninger, uten tvil.

Og det MÅ nesten være X-kromosom med i bildet, ellers hadde det ikke vært så stor forskjell på antall hanner/tisper som får det, hadde det vært Y-kromosomet hadde jo ingen tisper vært bærere eller fått DCM, noe de er/gjør...

Jeg stusset også på det, som sagt, netopp pga at jeg hadde hørt at det var polygenetisk på GD, derfor mistenkte jeg at det kanskje fanns flere varianter.

Har fått dette bekreftet nå, i alle fall etter hva Dr. Meurs sier i denne videoen som er opplysende:

Hun sier at DCM er forskjellig på forskjellige raser, ca 01:40 minutter ut i videoen. Det er også evt flere varianter, noen bare faller død om fra et øyeblikk til et annet, som et hjerteattak, mens andre har et lengre forløp med f.eks pustebesvær, vekttap ect, det var denne siste varianten den GD hadde i den første videoen, viss du så den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og fortsatt høres dette skremmende likt ut med HCM, Dr. Meurs er forøvrig også en stor person innen forskning av HCM på katt ;)

Drittsykdommer begge to!

Kan i allefall skrive under på at det er noe dritt, ja.

Det med HCM har jeg ikke satt meg inni, grunnen til at jeg tar opp dette er med tanke på at min neste hund kan evt bli en GD og ville høre litt om man gjør noe her. Jeg velger ikke hunderase først og fremst bare pga helsegrunner, men det er ikke morsomt å engste seg om mavedreining og viss man også skal ha DCM i bakhodet vet jeg ikke helt. Syns et par andre raser også virker interessante og de virker litt mindre utsatt for ting og tang (Whippet og RR), men det er ennå ikke tatt noen avgjørelse her og det blir nok ikke en avgjørelse som bare avhenger dette tema, men det KAN jo være at sånne ting gjør utslaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...