Gå til innhold
Hundesonen.no

DCM arvelig hjertesykdom blandt store hunder


13de
 Share

Recommended Posts

Ja, dette gir mening synes jeg. Myopati betyr jo muskelsykdom, at det er muskelvevet som har en sykdom. Jeg leser i det at det er muskelvevet i hjertet som er svekket og etterhvert gir symptomer ved "normal bruk".

Aha - så all DCM er genetisk, men man kan få forstørret hjerte av andre grunner. Det makes sense. Mener Rexie fikk diagnosen DCM, men jeg skal ikke vedde penger på det.

Muskelvevet i hjertet ved HCM og DCM er egentlig ikke svekket, men har vokst seg så mye at det ikke er nok rom for hjerte til å trekke seg godt nok sammen til å effektivt pumpe blodet rundt i kroppen lenger. Begge sykdommer påvirker først og fremst venstre ventrikkel. Detaljene i forskjellene på de to sykdommene har jeg ikke lest meg opp på. Jeg har sett både HCM (mange) og DCM scanning resultater fra katt , og jeg klør meg i hodet over forskjellen. Mulig det har med hvordan muskelfibrene har vokst å gjøre, noe som ikke nødvendigvis syens i tall (er tallene jeg har sett). Har også HCM rapporter på 3 egne katter, alle negative men like er de jo ikke.

Det har blitt diskutert (på menneske og katt) om DCM også kan erverves, men de har ikke blitt helt enige sist jeg sjekket. HCM er ALLTID genetisk og DCM nesten alltid eller alltid.

Jeg har hatt en katt med forstørret hjerte jeg også, pga væskeansamlinger. Viste seg å være kreft. Katten ble avlivet. Vet en del katter har fått forstørret hjerte om de har sykdomen FIP (også genetisk predispondert, men må være i kontakt med et virus i tillegg) disse kattene får væske i brystkassen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Tøfflus, alt jeg har lest om DCM tilsier at det alltid er arvelig/genetisk betinget. Voksende hjerte kan komme av meget og mangt, men det trenger ikke være DCM.

Sannsynligvis er det polygentetisk, iom at ikke alle i et affisert kull får det eller gir det videre. Sannsynligvis er det også X-kromosomlinket, iom at i alle raser er det overvekt av hanner som rammes. I tillegg er det nok en ressesiv/ufullstendig penetranse link oppi det hele også.

På GD var det et kull på midten av 80-tallet som ble matadoravlet, dvs alle i kullet gikk i avl, og mange av deres avkom også. Det var uvanlig mye DCM (begge kjønn) i ung alder (mellom 2-4) i de kullene der hundene ble linjeavlet, mens i de som ble utavlet var det en og annen (kun hanner) som fikk diagnosen, og da i mye høyere alder enn i de linjeavlede kullene.

I Norden er kun noen få som tar en ultralyd en gang for å ha hjerte"sjekket" , svjv er det ingen som jevnlig sjekker hjertet. I USA har er det enkelte som tar 30 min EKG sammen med doppler årlig, disse får da et eget spesielt nummer i OFFA databasen, om de i tillegg øyelyser årlig og HD/AD rtg hundene (dette kun en gang). Problemet her er jo at så få gjør det at disse hundene blir matadoravlet, og det i et land der innavl allerede er helt normalt...

Valpis er Holtertestet (24-timers EKG) ua, Oabba har jeg planer om å få testet. Det er 4 hanner bakover jeg vet om som har dødd av DCM, men ellers er det høy snittalder på hundene i stamtavla, og lite magedreining, som jeg egentlig synes er skumlere (iom at det skjer så innmari fort og er meget smertefullt for hunden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Tøfflus, alt jeg har lest om DCM tilsier at det alltid er arvelig/genetisk betinget. Voksende hjerte kan komme av meget og mangt, men det trenger ikke være DCM.

Sannsynligvis er det polygentetisk, iom at ikke alle i et affisert kull får det eller gir det videre. Sannsynligvis er det også X-kromosomlinket, iom at i alle raser er det overvekt av hanner som rammes. I tillegg er det nok en ressesiv/ufullstendig penetranse link oppi det hele også.

På GD var det et kull på midten av 80-tallet som ble matadoravlet, dvs alle i kullet gikk i avl, og mange av deres avkom også. Det var uvanlig mye DCM (begge kjønn) i ung alder (mellom 2-4) i de kullene der hundene ble linjeavlet, mens i de som ble utavlet var det en og annen (kun hanner) som fikk diagnosen, og da i mye høyere alder enn i de linjeavlede kullene.

I Norden er kun noen få som tar en ultralyd en gang for å ha hjerte"sjekket" , svjv er det ingen som jevnlig sjekker hjertet. I USA har er det enkelte som tar 30 min EKG sammen med doppler årlig, disse får da et eget spesielt nummer i OFFA databasen, om de i tillegg øyelyser årlig og HD/AD rtg hundene (dette kun en gang). Problemet her er jo at så få gjør det at disse hundene blir matadoravlet, og det i et land der innavl allerede er helt normalt...

Valpis er Holtertestet (24-timers EKG) ua, Oabba har jeg planer om å få testet. Det er 4 hanner bakover jeg vet om som har dødd av DCM, men ellers er det høy snittalder på hundene i stamtavla, og lite magedreining, som jeg egentlig synes er skumlere (iom at det skjer så innmari fort og er meget smertefullt for hunden).

Det med at det er polygenetisk har jeg også hørt når det gjaldt GD. Jeg spør meg selv bare om det finns flere varianter av DCM fordi når jeg leste om Dobermann fra den linken her inne: https://www.facebook.com/Dobermann.and.DCM

som jeg klikket videre på og kom her:

http://my.opera.com/Lenis/blog/causative-gene-for-doberman-pinscher-dcm

"Dobermann-DCM has an autosomal dominant transmission meaning that only one parent

needs to be affected, and up to 50% progeny are at risk of developing the disease.

Autosomal dominant

Only 1 copy of the gene, which may be inherited from either parent, is required to produce the trait. The parent with the dominant trait will pass the affected gene to approximately half its progeny, and the trait will be apparent in both the parent and the affected progeny. (These conditions are uncommon because, as long as it is of early onset, ie becomes apparent before breeding age is reached, the disorder can be readily eliminated by avoiding the breeding of affected individuals.)

Unfortunately DCM in Dobermann is primarly an adult onset

There is significant interest in the identification of the causative gene for

Doberman Pinscher DCM and the development of a DNA-based screening test.

It is clear from research carried out over a number of years, particularly in the USA and Canada,

but also by the cardiologists in Edinburgh, that once the Dobermann shows any symptoms of

heart failure, that is the tip of the iceberg"

Jeg har også sett at det er genetisk, altså arvelig.

Har lest litt om undersøkelser i både USA og UK og de er ikke sikker på at det er X-kromosonet, men det er en av teoriene som jeg mener at man i USA ikke kunne bevise, men teorien har vært at det har vært dette og at en tisp også kan bære med seg DCM uten at det er påvist før i f.eks neste generasjon, mens det var antatt at viss en hannhund har DCM i kromosonet at han da utvikler sykdommen.

Når det gjelder mavedreining er jo dette også den store mørke skyggen som alltid ligger i bakhodet hos en GD eier, iallefall gjorde det hos meg hvorfor jeg også henviste til denne sjekklisten en gang tidligere: http://hundesonen.no/forum/topic/65784-mavedreining-hos-store-hunderaser/

Jeg synes at man i klubben kunne foreslått at alle valpekjøpere fikk den med ved valpekjøp til orientering og hjelp.

Forøvrig syns jeg DCM etter å ha lest om dette temaet også virker vel så skremmende, men et tema man skulle beskjeftige seg med siden det er arvelig og da mulig å forebygge til en viss grad, derfor syns jeg det hadde vært interessant å høre netopp med oppdrettere eller klubbmedlemmer for disse rasene om dette er et tema som blir diskutert og om hva man gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DCM er neppe ren autosomal dominant, for da hadde det vært verdens enkleste sak å bli kvitt det. Men forskjellige raser kan ha forskjellige gener og påvirkninger, uten tvil.

Og det MÅ nesten være X-kromosom med i bildet, ellers hadde det ikke vært så stor forskjell på antall hanner/tisper som får det, hadde det vært Y-kromosomet hadde jo ingen tisper vært bærere eller fått DCM, noe de er/gjør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DCM er neppe ren autosomal dominant, for da hadde det vært verdens enkleste sak å bli kvitt det. Men forskjellige raser kan ha forskjellige gener og påvirkninger, uten tvil.

Og det MÅ nesten være X-kromosom med i bildet, ellers hadde det ikke vært så stor forskjell på antall hanner/tisper som får det, hadde det vært Y-kromosomet hadde jo ingen tisper vært bærere eller fått DCM, noe de er/gjør...

Jeg stusset også på det, som sagt, netopp pga at jeg hadde hørt at det var polygenetisk på GD, derfor mistenkte jeg at det kanskje fanns flere varianter.

Har fått dette bekreftet nå, i alle fall etter hva Dr. Meurs sier i denne videoen som er opplysende:

Hun sier at DCM er forskjellig på forskjellige raser, ca 01:40 minutter ut i videoen. Det er også evt flere varianter, noen bare faller død om fra et øyeblikk til et annet, som et hjerteattak, mens andre har et lengre forløp med f.eks pustebesvær, vekttap ect, det var denne siste varianten den GD hadde i den første videoen, viss du så den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og fortsatt høres dette skremmende likt ut med HCM, Dr. Meurs er forøvrig også en stor person innen forskning av HCM på katt ;)

Drittsykdommer begge to!

Kan i allefall skrive under på at det er noe dritt, ja.

Det med HCM har jeg ikke satt meg inni, grunnen til at jeg tar opp dette er med tanke på at min neste hund kan evt bli en GD og ville høre litt om man gjør noe her. Jeg velger ikke hunderase først og fremst bare pga helsegrunner, men det er ikke morsomt å engste seg om mavedreining og viss man også skal ha DCM i bakhodet vet jeg ikke helt. Syns et par andre raser også virker interessante og de virker litt mindre utsatt for ting og tang (Whippet og RR), men det er ennå ikke tatt noen avgjørelse her og det blir nok ikke en avgjørelse som bare avhenger dette tema, men det KAN jo være at sånne ting gjør utslaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...