Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Trenger sårt noen gode råd fra de som har nyttige ting å dele når det gjelder adferd hos hund. Har en 13 måneder gammel hannhund som deler hus med to voksne tisper, den ene er hans mor. Han har den seneste tiden hatt flere basketak/slosskamper med sin mor, og også en kullsøster som har vært her på besøk. Hannhunden min er svært godt sosialisert, har mange gode egenskaper som jeg setter pris på, han har vært enkel å ha med på mange ting og har aldri vist denne tendensen på f.eks utstillinger eller treninger. Han har nok en stor porsjon selvtillitt i bagasjen, noe vi også visste da han var valp og gjennomførte valpetest av kullet. Det jeg har kommet fram til ved å observere han i disse situasjonene, er at det ofte er i matsituasjoner. Det kan være snakk om tomme skåler før foring, at de sitter og ser på at jeg ordner meg mat osv. Her om dagen hadde vi besøk av en annen voksen tispe som han alltid har hatt stor respekt for, da hun passet på en tom matskål, fløy han på henne. Dette er veldig frustrerende, da den gode, snille gutten plutselig har blitt en jeg må "passe" på. Det rareste er at han går til angrep på tisper liksom... det liker jeg ikke.

Noen som har liknende opplevelser eller gode råd til meg?

Skrevet

Høres egentlig ut som han uttagerer i situasjoner hvor han blir oppgaldret. Prøv å fôr i separerte rom feks. Mange hunder trykker på andre hunder i felles fôring uten at vi eiere får det med oss.

Skrevet

Gjør det du kan for og holde han unna slike situasjoner er ivertfall første bud. Hvor gammel er han? Du skriver ung hannhund, de går jo igjennom et par runder med pubertet som kan være ganske vanskelige for disse hannhundkrappylene så det kan godt hende at det bare er mye som skjer i kroppen og hodet nå som gjør at han reagerer slik. Ellers kan det være ressursforsvar. Selvtillit er det definitivt ikke, en selvsikker hund har ikke noe behov for og fly i andre, uansett, nettopp fordi den er trygg og selvsikker.

Skrevet

Gjør det du kan for og holde han unna slike situasjoner er ivertfall første bud. Hvor gammel er han? Du skriver ung hannhund, de går jo igjennom et par runder med pubertet som kan være ganske vanskelige for disse hannhundkrappylene så det kan godt hende at det bare er mye som skjer i kroppen og hodet nå som gjør at han reagerer slik. Ellers kan det være ressursforsvar. Selvtillit er det definitivt ikke, en selvsikker hund har ikke noe behov for og fly i andre, uansett, nettopp fordi den er trygg og selvsikker.

Hun skriver 13 mnd.

Jeg tipper en blanding av ressursforsvar og pubertet. Han er kommet i en alder hvor han prøver seg, hevder seg litt i flokken. Det var i samme alder det smalt et par ganger hjemme hos oss. Det er viktig å unngå situasjonene der dette kan skje, og heller fôre de adskilt, passe på at det ikke oppstår situasjoner der de kan sloss om ressurser osv.

Skrevet

Hun skriver 13 mnd.

Jeg tipper en blanding av ressursforsvar og pubertet. Han er kommet i en alder hvor han prøver seg, hevder seg litt i flokken. Det var i samme alder det smalt et par ganger hjemme hos oss. Det er viktig å unngå situasjonene der dette kan skje, og heller fôre de adskilt, passe på at det ikke oppstår situasjoner der de kan sloss om ressurser osv.

Aha *kjøpe briller* da er det absolutt en sannsynlighet for at det er noe hormoner inne i bildet ja.

Vær i forkant, unngå situasjoner hvor konfrontasjoner kan oppstå og ha klare grenser til alle om hva som er lov og hva som ikke er lov.

Skrevet

Tusen takk for alle svar :twitch: Det har gått bra etter at jeg delte de opp under foring, ryddet bort skålene etterpå osv. Idag gjorde jeg ikke det, og da ble det en runde med mor og sønn :shocked: Heretter skal jeg ikke "glemme" meg, og heller dele de opp. Tidligere har dette aldri vært noe problem, har også hatt leker inne uten problemer. Men innser at det ikke er vits i å gamble med dette.

Simira: Du skrev at det smalt ett par ganger hos dere også, var det tispe og hannhund?

Tusen takk igjen for gode svar dere :santa:

Skrevet

Tusen takk for alle svar :twitch: Det har gått bra etter at jeg delte de opp under foring, ryddet bort skålene etterpå osv. Idag gjorde jeg ikke det, og da ble det en runde med mor og sønn :shocked: Heretter skal jeg ikke "glemme" meg, og heller dele de opp. Tidligere har dette aldri vært noe problem, har også hatt leker inne uten problemer. Men innser at det ikke er vits i å gamble med dette.

Simira: Du skrev at det smalt ett par ganger hos dere også, var det tispe og hannhund?

Tusen takk igjen for gode svar dere :santa:

Nei, jeg har en hannhund som er aggressiv fra før, og en hannhund til som kom da han var 4. Da den nye kom i puberteten var det perioder han ikke var så underdanig som normalt, og vi hadde noen ganske alvorlige diskusjoner. Vi har ikke gjort noe annet enn å være nøye med å unngå situasjoner der det kan oppstå, og nå går det helt fint (yngste er snart 2,5).

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg er så nazi på sånt at hos meg får det bare ikke utvikle seg - men jeg lager ikke nye rutiner, jeg utestenger bare bråkmakeren. Den som lager haraball må gå i ett annet rom, uten dør lukket, uten stengsel, den får bare ikke komme i nærheten før jeg sier værsågod. Jeg lager f.eks. maten på kjøkkenet. For tiden passer jeg en ung kjekkas på rundt ett år og han tror han kan hundse min voksne hanne rundt som han vil i matsettinger. Min hannhund er dødssnill og bråker aldri så han lar seg hundse - hos meg resulterer det i at spanjolen må være i gangen når jeg lager mat. Han får se på, men jeg vil ikke ha han i nærheten. Da trener vi selvbeherskelse samtidig og det synes å funke. Han har skjønt at drital adferd kan han drite i.

Jeg ville kjørt hardt på "nothing in life is free" og gjerne "utestengt" han litt når han agerer bajas. Og ja - rydd bort matkopper osv.

Skrevet

Ja, idag da uhellet skjedde fikk han gå på stua, mens de to andre var sammen med meg på kjøkkenet. Skal fortsette å være nøye med å rydde fort skålene, samt det å ikke ha de sammen når jeg ordner maten. Unødvendig at min eldste hund skal få slike runder, hun kan å si fra selv, men merker at hun blir usikker i slike situasjoner. Idag når han startet med å hoppe på ryggen og knurre sto hun bare helt i ro, men så ble han mer voldsom og da svarer hun.

Tusen takk for gode råd :twitch:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...