Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling...


Gidske
 Share

Recommended Posts

Jeg skal prøve mitt beste å forklare et lite innkallings-problem her, og håper på mange gode tips slik at vi blir kvitt et irriterende problem.

Jeg vil si vi har en ganske god innkalling på fuglehunden vår. Greit nok, noen ganger har hun bomull i øra, men det er ikke ofte, og det går lenger og lenger mellom hver gang. Vi kan kalle henne inn over matskål, leker, lokkende folk osv. I forrige uke kalte samboer henne inn fra å løpe etter rådyr, hun tverrvendte og kom tilbake i full gallopp. Hurra hurra.

Men, noen ganger skjer det noe snodig. Hun blir nemlig bare stående. Vi kan rope, plystre, lokke, banne, løpe fra eller mot. Det skjer ingenting, hun blir bare stående. "Fordelen" er jo at vi bare kan gå å hente henne, hun går jo ingen vei, men når dette er oppi en bakke eller langt avgårde er det veldig kjedelig og ikke minst irriterende.

Noen tips? Råd? Hva skal vi trene på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan løpe i fra, med leke, hoiende og hoppende, men nei. Hun blir stående. I stad tok jeg den andre hunden og katten med meg og bare gikk, ingen fuglehund kom etter... Satte de andre inn, gikk tilbake, med et rådyrbein, men nei, hun ville fremdeles ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan løpe i fra, med leke, hoiende og hoppende, men nei. Hun blir stående. I stad tok jeg den andre hunden og katten med meg og bare gikk, ingen fuglehund kom etter... Satte de andre inn, gikk tilbake, med et rådyrbein, men nei, hun ville fremdeles ikke.

Hvor lenge har du ventet før du har gitt opp da?

Jeg synes det er rart at hun som er såpass flink til å komme på innkalling ikke kommer hvis du bare snur, går og setter deg på trappa, roper en gang og bare venter henne ut.. Når hun da kommer, så får hun en kjempe belønning.. Funker ikke det, nei da har jeg ikke noen gode forslag egentlig.. Fordi det har som regel funket på alle hunder som har prøvd dette til meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, det der gjør den derre apporterende fuglehunden min også. Hun har fin innkalling, men noen ganger blir hun bare så himla tett i pappen, og da står hun bare og glaner. Når hun til slutt klarer å komme, eller vi går og henter henne, kan hun iblant være skikkelig fortvila, snålingen :P

Jeg har egentlig sett på det som en slags jaktadferd; apportører skal jo være helt passive selv når driftene river i dem ( :P ), og hun her har en ypperlig passivitet - og ser akkurat lik ut når hun sitter og glaner på ting hun ikke får lov til å spise/leke med/jakte på som når hun står og glaner på meg og ikke kan komme inn når jeg roper. Bruker "værsågod" og "fri" som løse-ut-ord ellers, og de pleier å funke når hun blir sånn dum. Men om jeg har rett i antakelsene mine, og om det fungerer på münstern din, aner jeg ikke. Egentlig er jeg veldig spent på om det er noen som har en bedre analyse :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du er ganske nærme i å forklare hvordan hun ser ut Pim! Hun ser litt slik ut når vi trener sitt og bli under forstyrrelser, kanskje hun misforstår helle settingen og jeg bare skal prøve å fri henne ut?

Æsj, det er så kjedelig å ikke skjønne hunden. Jeg tenker A) hun driter i hva jeg sier eller B) hun misforstår situasjonen. Har vært veldig flink til å bortforklare A-atferd med B-atferd før, og prøver å skjerpe meg, men akkurat her er det ikke godt å vite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Min hund er veldig "ustabil" når det gjelder innkalling. Den ene dagen kan han være kjempeflink og komme hver gang jeg roper (må aller helst ha godteribiter klart), og en annen dag kan han gi fullstendig F og bare løpe etter fugler og annet moro.. :icon_confused:
Merker vi må øve mer på det, men skulle gjerne hatt et tips som kan fange hundens oppmerksomhet når fuglene og annet bevegelig er mest interessant :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Men, noen ganger skjer det noe snodig. Hun blir nemlig bare stående. Vi kan rope, plystre, lokke, banne, løpe fra eller mot. Det skjer ingenting, hun blir bare stående. "Fordelen" er jo at vi bare kan gå å hente henne, hun går jo ingen vei, men når dette er oppi en bakke eller langt avgårde er det veldig kjedelig og ikke minst irriterende.

Noen tips? Råd? Hva skal vi trene på?

Det som vanligvis skjer i slike situasjoner er at hunden er opptatt med noe annet. Om den virklig er engasjert i hva den ser, hører eller lukter, så er rett og slett hørselen "skrudd av". Den er i en annen modus og jeg synes ikke man har noen grunn til å bli irritert egentlig fordi det er ikke slik at den ikke gidder å høre, saboterer eller noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som vanligvis skjer i slike situasjoner er at hunden er opptatt med noe annet. Om den virklig er engasjert i hva den ser, hører eller lukter, så er rett og slett hørselen "skrudd av". Den er i en annen modus og jeg synes ikke man har noen grunn til å bli irritert egentlig fordi det er ikke slik at den ikke gidder å høre, saboterer eller noe slikt.

Nope, hun er ikke opptatt av noe annet. Hadde hun snust eller noe slikt hadde jeg tenkt at det "bare" er dårlig trening, at vi må trene mer. Da hadde jeg ikke synes det var noe rart i det hele tatt. I disse situasjonene blir hun bare stående eller sittende og med oppmerksomheten på meg/samboer. Altså null forstyrrelser. Tror Pim over her var inne på noe med jakthunder og de passive instinktene (det er vel ikke noe ord eller uttrykk, men kom ikke på noe annet). Vi har trent veldig mye på bli, så kanskje hun rett og slett blir forvirret noen ganger, og tror at vi tester henne. Så når vi løper fra henne tenker hun litt slik at "nei, jeg faller ikke for den, jeg blir her jeg" eller noe i den duren?

Nå er det fryktelig mye snø her hos oss, så har henne mest i bånd pga rådyra, men får vel bare trene mer når vi kommer oss opp på fjellet etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...