Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal prøve mitt beste å forklare et lite innkallings-problem her, og håper på mange gode tips slik at vi blir kvitt et irriterende problem.

Jeg vil si vi har en ganske god innkalling på fuglehunden vår. Greit nok, noen ganger har hun bomull i øra, men det er ikke ofte, og det går lenger og lenger mellom hver gang. Vi kan kalle henne inn over matskål, leker, lokkende folk osv. I forrige uke kalte samboer henne inn fra å løpe etter rådyr, hun tverrvendte og kom tilbake i full gallopp. Hurra hurra.

Men, noen ganger skjer det noe snodig. Hun blir nemlig bare stående. Vi kan rope, plystre, lokke, banne, løpe fra eller mot. Det skjer ingenting, hun blir bare stående. "Fordelen" er jo at vi bare kan gå å hente henne, hun går jo ingen vei, men når dette er oppi en bakke eller langt avgårde er det veldig kjedelig og ikke minst irriterende.

Noen tips? Råd? Hva skal vi trene på?

Skrevet

Vi kan løpe i fra, med leke, hoiende og hoppende, men nei. Hun blir stående. I stad tok jeg den andre hunden og katten med meg og bare gikk, ingen fuglehund kom etter... Satte de andre inn, gikk tilbake, med et rådyrbein, men nei, hun ville fremdeles ikke.

Skrevet

Vi kan løpe i fra, med leke, hoiende og hoppende, men nei. Hun blir stående. I stad tok jeg den andre hunden og katten med meg og bare gikk, ingen fuglehund kom etter... Satte de andre inn, gikk tilbake, med et rådyrbein, men nei, hun ville fremdeles ikke.

Hvor lenge har du ventet før du har gitt opp da?

Jeg synes det er rart at hun som er såpass flink til å komme på innkalling ikke kommer hvis du bare snur, går og setter deg på trappa, roper en gang og bare venter henne ut.. Når hun da kommer, så får hun en kjempe belønning.. Funker ikke det, nei da har jeg ikke noen gode forslag egentlig.. Fordi det har som regel funket på alle hunder som har prøvd dette til meg..

Skrevet

Hihi, det der gjør den derre apporterende fuglehunden min også. Hun har fin innkalling, men noen ganger blir hun bare så himla tett i pappen, og da står hun bare og glaner. Når hun til slutt klarer å komme, eller vi går og henter henne, kan hun iblant være skikkelig fortvila, snålingen :P

Jeg har egentlig sett på det som en slags jaktadferd; apportører skal jo være helt passive selv når driftene river i dem ( :P ), og hun her har en ypperlig passivitet - og ser akkurat lik ut når hun sitter og glaner på ting hun ikke får lov til å spise/leke med/jakte på som når hun står og glaner på meg og ikke kan komme inn når jeg roper. Bruker "værsågod" og "fri" som løse-ut-ord ellers, og de pleier å funke når hun blir sånn dum. Men om jeg har rett i antakelsene mine, og om det fungerer på münstern din, aner jeg ikke. Egentlig er jeg veldig spent på om det er noen som har en bedre analyse :lol:

Skrevet

Synes du er ganske nærme i å forklare hvordan hun ser ut Pim! Hun ser litt slik ut når vi trener sitt og bli under forstyrrelser, kanskje hun misforstår helle settingen og jeg bare skal prøve å fri henne ut?

Æsj, det er så kjedelig å ikke skjønne hunden. Jeg tenker A) hun driter i hva jeg sier eller B) hun misforstår situasjonen. Har vært veldig flink til å bortforklare A-atferd med B-atferd før, og prøver å skjerpe meg, men akkurat her er det ikke godt å vite...

  • 3 weeks later...
Skrevet

Min hund er veldig "ustabil" når det gjelder innkalling. Den ene dagen kan han være kjempeflink og komme hver gang jeg roper (må aller helst ha godteribiter klart), og en annen dag kan han gi fullstendig F og bare løpe etter fugler og annet moro.. :icon_confused:
Merker vi må øve mer på det, men skulle gjerne hatt et tips som kan fange hundens oppmerksomhet når fuglene og annet bevegelig er mest interessant :ahappy:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Men, noen ganger skjer det noe snodig. Hun blir nemlig bare stående. Vi kan rope, plystre, lokke, banne, løpe fra eller mot. Det skjer ingenting, hun blir bare stående. "Fordelen" er jo at vi bare kan gå å hente henne, hun går jo ingen vei, men når dette er oppi en bakke eller langt avgårde er det veldig kjedelig og ikke minst irriterende.

Noen tips? Råd? Hva skal vi trene på?

Det som vanligvis skjer i slike situasjoner er at hunden er opptatt med noe annet. Om den virklig er engasjert i hva den ser, hører eller lukter, så er rett og slett hørselen "skrudd av". Den er i en annen modus og jeg synes ikke man har noen grunn til å bli irritert egentlig fordi det er ikke slik at den ikke gidder å høre, saboterer eller noe slikt.

Skrevet
Det som vanligvis skjer i slike situasjoner er at hunden er opptatt med noe annet. Om den virklig er engasjert i hva den ser, hører eller lukter, så er rett og slett hørselen "skrudd av". Den er i en annen modus og jeg synes ikke man har noen grunn til å bli irritert egentlig fordi det er ikke slik at den ikke gidder å høre, saboterer eller noe slikt.

Nope, hun er ikke opptatt av noe annet. Hadde hun snust eller noe slikt hadde jeg tenkt at det "bare" er dårlig trening, at vi må trene mer. Da hadde jeg ikke synes det var noe rart i det hele tatt. I disse situasjonene blir hun bare stående eller sittende og med oppmerksomheten på meg/samboer. Altså null forstyrrelser. Tror Pim over her var inne på noe med jakthunder og de passive instinktene (det er vel ikke noe ord eller uttrykk, men kom ikke på noe annet). Vi har trent veldig mye på bli, så kanskje hun rett og slett blir forvirret noen ganger, og tror at vi tester henne. Så når vi løper fra henne tenker hun litt slik at "nei, jeg faller ikke for den, jeg blir her jeg" eller noe i den duren?

Nå er det fryktelig mye snø her hos oss, så har henne mest i bånd pga rådyra, men får vel bare trene mer når vi kommer oss opp på fjellet etterhvert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...