Gå til innhold
Hundesonen.no

Morsome historier?


Marianne

Recommended Posts

Arjen klarte å lure ned en pose tyrkisk peber som lå på stuebordet mens jeg vasket klær. Han spiste sikkert halve posen.

Fant ham med hodet nede i vannskåla da jeg kom ut! :mrgreen:

Han er blitt fryktelig "langfingret" (hvis man kan si det?) i det siste; her en dag stoppet vi for å prate med en dame i lysløypa. Hun hadde sekken sin åpen, og der fant han selvfølgelig masse deilige kaker o.l. som gikk ned på høykant. Damen ble heldigvis ikke sint, men flaut var det! :oops:

Han ble ganske løs i magen etter den episoden, men tror nok neppe han har lært! :D Jeg må nok holde litt bedre øye med ham i framtida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka har en binge som hun er i når hun er hjemme alene. Bingen er stengt av med ei grind, og før var det ei tregrind. Helt til jeg en dag kom hjem fra skolen og fant ut at hun hadde kommet seg ut. Og herregud som hun hadde rota! Dette var før hun var stuerein, så hun hadde bæsja en gang og tissa en gang (oppå ene sokken til pappa), ødelagt tre videokassetter, spist mat, knust potteplanter, åpnet dører, funnet klær og litt av hvert. Jeg var så sinna på henne akkurat da, men klarte heldigvis å beherske meg. Samme dagen dro pappa ut og kjøpte grind av metall som ikke kan gnages i stykker.. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:-o Oi, det måtte ha vært litt av et syn!

Arjen roter litt han også, men er ikke så ille som vi trodde han kom til å være.

Heldigvis gnager han ikke i stykker sko, men desverre så plukker han ut sålene og tygger på de i stedet. Frustrerende når det er andres såler. Vi har så liten yttergang at vi ikke får lukket døra når det står masse sko parkert der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en toåring som har hatt litt legeg vansker i det siste.

Hun griner ustoppelig å vil ikke legge seg, skikkelig 2 års trass.

Vi har bygd på en ekstra kant slik at hun ikke skal komme seg ut av sprinkelsengen.

En kveld hørte jeg rar rasling nede å da jeg kom ned var ungen kommet ut av senga.

Jeg skjønnte ingen ting før hun pekte på sengen å sa Nora.

Da fikk jeg se at Nora hadde gnagd henne ut av sprinkelsengen.

Vår egen lille Lassie .

Hun hadde vel redde den minste valpen som pep så sårt helt alene å ikke kom seg til flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan fortelle en liten morro situasjon med min gamle hund Jappo!

Han var morro han!

Vi hadde vært på besøk hos tanta og onkelen min og skulle i bilen! Han Satt bak i bagarserommet når vi kjørte. pappa hadde en slik teknik og dro ut en leding av motoren for at ingen skulle stjele den... Så han tok opp panseret. Så var det noe som smalt. Jappo likte ikke smell. Han trodde det var bagarsen så han hoppet oppi motoren! Han var så søøt!

Også en annen hennelse. Jappo var en Bearded collie så han var jo lang håret! Vi pleide og sette strikk i panneluggen så han skulle se. Men noen ganger ristet han den av seg.. Han gikk jo på biler og stolper hele tiden stakar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...