Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

De blir kanskje ikke sååå store da:p men er kraftige og store i fjeset, men alle ser vel forskjellig på de ;) springer spaniel er en del mindre og ser ikke så kraftig ut. Men er jo bare det jeg syns.

Skrevet

Holder nok en liten knapp på engelsk springer, syns de er veldig fine og ikke så mye pels:p Blir ikke så store heller, så litt på labrador men de blir så sykelig store.

Jeg holder på å vurdere nettopp engelsk springer spaniel. Er enig med deg at de er veldig fine! Det er to hovedtyper, utstillingsvarianten (den vanligste) og jaktvarianten. De er ganske så forskjellige i utseende. Utstillingsvarianten har etter mitt syn mye pels, iallefall sammenlignet med en labrador. Du må også være obs på snøklumper som kan bli plagsomt for hunden på nysnø. Utstillingsvarianten har ikke noe særlig med jaktlyst, og vil normalt holde seg fint inntil deg.

Om du holder labradoren i fysisk aktivitet, og ikke lar den spise det den har lyst på, skal de ikke bli så store. De store labradorene er feite, dessverre.

Skrevet

Enig i at whippet gjerne kan sees mer på også, den passer til kriteriene og det er i tillegg ingen pelsstell. Minuset er jo at de gjerne fryser raskere enn hunder med god pels (fikses med dekken, osv).

Men som sakt så passer veldig mange hunder til dine kriterier.

Springeren og labradoren har like store hoder :P

Labradoren sitt hode ser jo mye mer massivt ut enn en springers hode :P

Jeg syns også labradorer er store og kraftige, selv din som er som den skal være. Men så liker jeg utseendemessig hunder som f.eks whippet og pinscher. Men at noen syns at labradoren er for stor og kraftig syns jeg ikke er rart i det hele tatt.

Skrevet

Får vel kanskje se en av de hundene kunne vært noe da:) men finnes det ikke flere typer hunder som ligner litt på finsk lapphund? Samojed etc?? Syns de er veldig fine. Liker også labrador og golden retriever men vet ikke om det passer helt mitt bruk? Er lapphunder vanskelige å trene opp?

Veldig god idè å spør her inne. Men jeg vil også anbefale deg til enten kjøpe eller låne en bok på biblioteket om alle hunderasene. Det kan være greit fordi da får du en del teoretisk bakgrunnskunnskap og så kan du deretter spør mer spesifikt på hvordan visse egenskaper fungerer i praksis. For meg var det veldig nyttig å gå på en stor hundeutstilling en gang også etter jeg hadde lest en del om rasene for å hilse både på hunder og spør oppdrettere om ting på de rasene jeg syntes virket attraktive på meg. Den hunden som fornuftig var den beste for meg var ikke aktuell når jeg møtte den, jeg "bondet" liksom ikke med den.

Skrevet

Enig i at det kan være lurt å ta seg en tur på utstilling å møte representanter av de aktuelle rasene.

Samboer var ikke helt sikker på at whippet var rett for oss, men jeg dro han med på utstilling, og han ble whippet-frelst med en gang. :)

Det er noe helt annet å se rasene irl.

  • Like 1
Skrevet

Kanskje prøve å komme meg på en hundeutstilling ;) ser iallefall ut som om det er noen av de hundene som passer for meg, så bare å lese meg opp på litt ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...