Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

De blir kanskje ikke sååå store da:p men er kraftige og store i fjeset, men alle ser vel forskjellig på de ;) springer spaniel er en del mindre og ser ikke så kraftig ut. Men er jo bare det jeg syns.

Skrevet

Holder nok en liten knapp på engelsk springer, syns de er veldig fine og ikke så mye pels:p Blir ikke så store heller, så litt på labrador men de blir så sykelig store.

Jeg holder på å vurdere nettopp engelsk springer spaniel. Er enig med deg at de er veldig fine! Det er to hovedtyper, utstillingsvarianten (den vanligste) og jaktvarianten. De er ganske så forskjellige i utseende. Utstillingsvarianten har etter mitt syn mye pels, iallefall sammenlignet med en labrador. Du må også være obs på snøklumper som kan bli plagsomt for hunden på nysnø. Utstillingsvarianten har ikke noe særlig med jaktlyst, og vil normalt holde seg fint inntil deg.

Om du holder labradoren i fysisk aktivitet, og ikke lar den spise det den har lyst på, skal de ikke bli så store. De store labradorene er feite, dessverre.

Skrevet

Enig i at whippet gjerne kan sees mer på også, den passer til kriteriene og det er i tillegg ingen pelsstell. Minuset er jo at de gjerne fryser raskere enn hunder med god pels (fikses med dekken, osv).

Men som sakt så passer veldig mange hunder til dine kriterier.

Springeren og labradoren har like store hoder :P

Labradoren sitt hode ser jo mye mer massivt ut enn en springers hode :P

Jeg syns også labradorer er store og kraftige, selv din som er som den skal være. Men så liker jeg utseendemessig hunder som f.eks whippet og pinscher. Men at noen syns at labradoren er for stor og kraftig syns jeg ikke er rart i det hele tatt.

Skrevet

Får vel kanskje se en av de hundene kunne vært noe da:) men finnes det ikke flere typer hunder som ligner litt på finsk lapphund? Samojed etc?? Syns de er veldig fine. Liker også labrador og golden retriever men vet ikke om det passer helt mitt bruk? Er lapphunder vanskelige å trene opp?

Veldig god idè å spør her inne. Men jeg vil også anbefale deg til enten kjøpe eller låne en bok på biblioteket om alle hunderasene. Det kan være greit fordi da får du en del teoretisk bakgrunnskunnskap og så kan du deretter spør mer spesifikt på hvordan visse egenskaper fungerer i praksis. For meg var det veldig nyttig å gå på en stor hundeutstilling en gang også etter jeg hadde lest en del om rasene for å hilse både på hunder og spør oppdrettere om ting på de rasene jeg syntes virket attraktive på meg. Den hunden som fornuftig var den beste for meg var ikke aktuell når jeg møtte den, jeg "bondet" liksom ikke med den.

Skrevet

Enig i at det kan være lurt å ta seg en tur på utstilling å møte representanter av de aktuelle rasene.

Samboer var ikke helt sikker på at whippet var rett for oss, men jeg dro han med på utstilling, og han ble whippet-frelst med en gang. :)

Det er noe helt annet å se rasene irl.

  • Like 1
Skrevet

Kanskje prøve å komme meg på en hundeutstilling ;) ser iallefall ut som om det er noen av de hundene som passer for meg, så bare å lese meg opp på litt ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...