Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrepoliti


Leslie elise
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Jeg tenker som sikkert mange andre tenker; hvorfor finnes det ikke hundepoliti?

Er det noen grunn til det? I USA er det jo frivillige folk som jobber som dyrepoliti.. Jeg skjønner jo at det må noen midler til.. Som bil, penger til vetrinær, fosterhjem, for, osv osv.. Men nå har det seg sånn at vi bor i et av verdens rikeste land..!? Så hvis de får det til i USA, Australia, England osv, hvorfor i all verden har ikke vi det? Jeg vil da tro at vi er mer enn kapable til å klare det? Eller er jeg veldig naiv? Hva er grunnen til at vi ikke har dyrepoliti? Kan noen komme med gode grunner til at et av verdens rikeste land ikke har det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Når jeg søker opp dyrepoliti, finner jeg spca Norge som er i ferd med å starte opp i 2010. Men finner ikke mye mer enn det. Jeg føler bare at det er så mye mer å ta tak i.

www.mattilsynet.no er "dyrepoliti" i Norge. Største forskjellen er kanskje at de ikke er TVunderholdning? Det er sikkert mye mer å ta tak i og det er det sikkert i USA også.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske mye større flate å jobbe på der da:p så naturligvis, ja! Hehe:p skulle gjort en bedre "bakgrunnssjekk" jeg ser jeg. Men ja, jeg synes bare at det er så mye mer å gjøre! Hvor kan jeg melde meg liksom? Hvor kan jeg donere penger? Eller evt gå med bøsser, stå på stands for den organisasjonen, eller reklamere i det heletatt? Hjelpe dem å komme mer fram, utvikle/utvide osv..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vell ikke de samme "tilstandene" her heller? Jeg liker i hvert fall å tro at det ikke er like stort behov for det her som i USA feks. Det er hunder og dyr her også som lider men det er vell langt i fra like mange og like ille som i enkelte andre land.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi heldigvis jevnt over et meget bra dyrehold i Norge både når det gjelder selskapsdyr, og husdyr.

Og i de tilfellene hvor det trengs inngripen i fra myndighetene har vi jo mattilsynet som i samarbeid med politiet håndterer dette. Jeg ser ingen grunn til et eget dyrepoliti. Men jeg har registrert at dette er et stort ønske i fra "vær snill mot hunden jenter".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kopierer inn svare jeg postet i dobbelttråden din jeg:

Det er veldig mange gode grunner til at vi ikke har et dyrepoliti, selv om det er flere organisasjoner i Norge som prøver å få det til.

England og USA har en usannsynlig mye større hundepopulasjon enn Norge, både per innbygger og per areal. I tillegg, hvis man skal se på hvor mange hunder de hjelper på tv, i forhold til hvor mange hunder det er i landet, så ville de kanskje hjulpet en hund i året i Norge eller noe sånt.

Og som du selv sier, det trengs ressurser. Og ikke minst myndighet. For å kunne få noen myndighet i det hele tatt trengs det midler og et system, og flere lover og forskrifter.

Vi HAR faktisk et dyrepoliti, og det heter mattilsynet. Det er mye å ønske seg der i forhold til kompetanse, myndighet og ressurser, men det vil koste mye mer ressurser å opprette en helt ny etat. Da er det bedre om man greier å få mer ressurser å kompetanse inn i det mattilsynet som tross alt allerede eksisterer.

Ellers kan du garantert søke på "dyrepoliti" i søkefeltet og få opp et par-tre gamle diskusjoner med mange sterke meninger om samme sak. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...