Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrepoliti


Leslie elise
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen!

Jeg tenker som sikkert mange andre tenker; hvorfor finnes det ikke hundepoliti?

Er det noen grunn til det? I USA er det jo frivillige folk som jobber som dyrepoliti.. Jeg skjønner jo at det må noen midler til.. Som bil, penger til vetrinær, fosterhjem, for, osv osv.. Men nå har det seg sånn at vi bor i et av verdens rikeste land..!? Så hvis de får det til i USA, Australia, England osv, hvorfor i all verden har ikke vi det? Jeg vil da tro at vi er mer enn kapable til å klare det? Eller er jeg veldig naiv? Hva er grunnen til at vi ikke har dyrepoliti? Kan noen komme med gode grunner til at et av verdens rikeste land ikke har det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Når jeg søker opp dyrepoliti, finner jeg spca Norge som er i ferd med å starte opp i 2010. Men finner ikke mye mer enn det. Jeg føler bare at det er så mye mer å ta tak i.

www.mattilsynet.no er "dyrepoliti" i Norge. Største forskjellen er kanskje at de ikke er TVunderholdning? Det er sikkert mye mer å ta tak i og det er det sikkert i USA også.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske mye større flate å jobbe på der da:p så naturligvis, ja! Hehe:p skulle gjort en bedre "bakgrunnssjekk" jeg ser jeg. Men ja, jeg synes bare at det er så mye mer å gjøre! Hvor kan jeg melde meg liksom? Hvor kan jeg donere penger? Eller evt gå med bøsser, stå på stands for den organisasjonen, eller reklamere i det heletatt? Hjelpe dem å komme mer fram, utvikle/utvide osv..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vell ikke de samme "tilstandene" her heller? Jeg liker i hvert fall å tro at det ikke er like stort behov for det her som i USA feks. Det er hunder og dyr her også som lider men det er vell langt i fra like mange og like ille som i enkelte andre land.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi heldigvis jevnt over et meget bra dyrehold i Norge både når det gjelder selskapsdyr, og husdyr.

Og i de tilfellene hvor det trengs inngripen i fra myndighetene har vi jo mattilsynet som i samarbeid med politiet håndterer dette. Jeg ser ingen grunn til et eget dyrepoliti. Men jeg har registrert at dette er et stort ønske i fra "vær snill mot hunden jenter".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kopierer inn svare jeg postet i dobbelttråden din jeg:

Det er veldig mange gode grunner til at vi ikke har et dyrepoliti, selv om det er flere organisasjoner i Norge som prøver å få det til.

England og USA har en usannsynlig mye større hundepopulasjon enn Norge, både per innbygger og per areal. I tillegg, hvis man skal se på hvor mange hunder de hjelper på tv, i forhold til hvor mange hunder det er i landet, så ville de kanskje hjulpet en hund i året i Norge eller noe sånt.

Og som du selv sier, det trengs ressurser. Og ikke minst myndighet. For å kunne få noen myndighet i det hele tatt trengs det midler og et system, og flere lover og forskrifter.

Vi HAR faktisk et dyrepoliti, og det heter mattilsynet. Det er mye å ønske seg der i forhold til kompetanse, myndighet og ressurser, men det vil koste mye mer ressurser å opprette en helt ny etat. Da er det bedre om man greier å få mer ressurser å kompetanse inn i det mattilsynet som tross alt allerede eksisterer.

Ellers kan du garantert søke på "dyrepoliti" i søkefeltet og få opp et par-tre gamle diskusjoner med mange sterke meninger om samme sak. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Da er det nok bare jeg som har trodd jeg har laga en, men ikke gjort det. 😂
    • Uff, det høres fælt ut. Jeg vet ikke svaret på det du spør om, dessverre. Har du snakket med oppdretter? Hvordan er foreldrene og søsknene? Er noen av dem allergiske mot noe? Det er jo dessverre en del helsegreier på disse små "motehundene", og yorkien har vel en del allergi såvidt jeg husker. Men ja, jeg tenker jo det er fornuftig at magen er ganske stabil før det startes utprøving. Men jeg ser bla. at det er en del ris i hypoallergenfôret, jeg ville jo prøvd et allergifôr på kun kjøtt, for eksempel (men må da ha vitaminer og sånt i tillegg). Allergifôret til Hills ser ikke ut til å ha ris i det hele tatt. Ser at de færreste andre allergifôrene har det. Så jeg ville testet andre allergifôr eller rent kjøtt ihvertfall.
    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...