Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp med knekt fot, råd?


idaa.sp
 Share

Recommended Posts

Hei!

Den engelsk staffordshire blandingsvalpen min har knokket høyre bakfot og er 9 månder gammel. Hun er veldig aktiv av seg, spretten og glad valp. Nå har jeg fått bedskjed av vetrineren at hun må være rolig i 6uker.

Det vil si ingen turer og herjing, kun ut får å lufte seg. Dette synes jeg høres helt sykt ut får den lille valpen min, men vi må jo bare gjøre som de sier.

Hun ble operert så hun skal gå med krage får å ikke irritere såret. Vetrineren annbefalte meg å ha henne i et stort bur/lite rom når jeg var borte får å minske risikoen får at hun skulle herje.

Noen som har erfaringer med noe lignende, som har tips og råd?? Noe jeg kan gjøre får at ting skal bli lettere får henne og at alt skal gå bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg har alt for mange konkrete råd så er vell hjernetrim stikkordet her. Maten kan søkes opp på gress eller i snø, godbitsøk inne, hjernetrim leker, lette triks kanskje, ting og tygge på, bein, kong med snadder i, osv gjelder og være kreativ. Kjip situasjon, go bedring til valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da BC til sønn knakk to tær på ene bakfoten og hun var ca 6 mnder så gikk det mye i burbruk og gnageting. Så var det alt som jeg kunne komme på av hjerneaktivitet så ble det litt og litt leking inne. Hele tiden mye kosing med tispa.

Hun og vi kom gjennom det, men hun fant fort ut hvordan hu skulle dra av seg bandasjen med kragen på. Gudsjelov så grodde det godt og hun tok av bandasjen på en sknsom måte for bruddene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor letthåndterlig denne hunden er, men når jeg hadde valp med knekt kneskål så tok jeg den med meg på "miljøtrening" i ryggsekk på magen. Så fikk den en masse med inntrykk ved å gå i sentrum ved kjøpesentere og evt andre miljø den ikke har vært i før som er litt "tøffe". Kun for å gjøre den mentalt sliten av inntrykk.

Men det krever jo god kontroll på hunden og at den ikke belaster foten i ryggsekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuro knakk foten da han var 12 uker gammel. Først hadde han jo kjempevondt, så han var rolig, men etter hvert som han begynte å kvikne til, tok jeg ham med på kjøpesentre og bussturer og sånn for å få ham mentalt sliten. Jeg bar ham stort sett på armen, men han var jo ikke så tung. Det hjalp, i hvert fall. :) I tillegg trente vi på stillesittende lydighet, som for eksempel håndtarget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hadde valp som knakk bakbenet og måtte være i ro i seks uker.

Lufting i bånd

Bur når han var uten tilsyn

Brukte kun krage når han ikke hadde tilsyn, ellers fikk han gå uten.

Var VELDIG nøye med å holde i ro og ikke la hunden gjøre ting uten bånd til vi fikk all good fra veterinæren.

Det var forøvrig en belgervalp, og de er ganske aktive - men det gikk greit. De tåler å kjede seg noen uker. Men margbein er god tidtrøyte, de samme er godbiter pakket inn i diverse. Bruk fantasien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min var jo rundt 14 kg får 2 månder siden så jeg tror nok ikke det bli noe suksess å gå rundt å bære på henne, får jeg synes hun er tung! :P

Hun er rolig og flink nå, helt til hun finner en leke, da er det full fart. Så tror ikke disse ukene blir noe gøy får henne. Hun blir jo mer kvikk dess mindre vondt det gjør. Men hun er veldig smart så virker som hun skjønner at hun er skadet, så hun leker slik at foten ikke blir særlig belastet.

Supre ideer med både hjernetrim og miljø trening, så det blir det mye av fremmover! Så jeg får hamstre inn med masse lekkre godbiter og bein! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, ikke godt å høre.. Fikk litt flashback jeg - hunden min knekte foten når han var valp.. Men det gikk bra da :) Det gikk ganske greit å få han til å være rolig, han tilpasset seg en stille tilværelse etterhvert. Koste mye med han i sengen etc, og lærte ham masse triks som han kan godt den dag i dag ;) Tok han mye på besøk til andre, det ble han sliten av i hodet. Passet på at han var i ro uansett, da.

God bedring til valpen din, det går nok kjempebra :)

Hvis du vil kan du lese tråden jeg lagde: http://hundesonen.no...rakk-bakbeinet/

Smileyene er dog veldig rare, vet ikke hva det kommer av. Alle er nesten byttet på, teit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro brakk beinet som valp og måtte være rolig i flere måneder pga gipsen først og så lang opptrening. Dette var i værste vekst fasen, så all musklene i ene foten ble ikke utviklet. Da tok det lang opparbeidings tid i etterkant. Det er litt vanskelig å begrense aktivitet, men prøv å gå mange rolige turer. Liker hunden å kjøre bil, ta hunden med i bilen og kjør tur. Sitt iro utendørs og bare få frisk luft. Dette vil være bra for hunden.

Hunden vil være aktiv i begynnelsen og stresset, men ettersom ukene går, vil hunden dabbe av og komme litt i en slags rolig modus. De gir litt opp å stresse seg opp når de ser at det ikke hjelper. Så det er værst i begynnelsen til alle parter har omstillet seg.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for råd! Tispa mi har vært kjempeflink til nå, men kjenner at hun begynner å bli utolmodig! :P Men hun blir fornøyd når hun får være med på en busstur, eller på besøk hos noen av hundekompisene sine, selv om hun bare får ligge i soffan å se på. :)

Men et spørsmål til. Vetrinæren min anbefalte meg et hundefôr fra Hills som skulle være spesielt bra for beina til hunden. Så siden hun hadde knekt foten var dette være kjempebra. Men er det egentlig så mye forskjell? Eller er det bare får å tjene penger? Jeg liker egentlig ikke denne vetrinæren, og vil støtte han minst mulig, hehe.. :P Jeg prøver å lete på hills sine sider, men finner ikke noe jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...