Gå til innhold
Hundesonen.no

Pomeranien for stor, eier fikk penger tilbake ved å gå til forbrukerrådet.


Synnikken
 Share

Recommended Posts

Men hva om de ikke ønsker en gratis valp senere da?

Hun ene fikk alternative: pengene tilbake eller gratis valp. Valgte gratis valp senere.

Nå får jeg nesten inntrykket av at det er like "feil" å faktisk betale tilbake ting som det er å nekte betale noe som helst. Eller er det jeg som missforstår her :icon_confused:

Hva er å annse som seriøst liksom? At man nekter å betale tilbake om valpekjøper er missfornøyd?

Eller at man prøver faktisk gjøre slik at valpekjøper er fornøyd? Om en valpekjøper ikke vil ha hunden og er missfornøyd så vil jeg GJERNE ha den tilbake, om jeg så må betale fullpris.

....og avlivning hvis hunden er forsikret,

Eieren av broren til Talli var forsikret og fikk utbetalt penger etter avliving, og fikk det tilbudet fra meg.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes i og for seg prisen på pomeranian versus prisen på kleinspitz er irrelevant - markedet har bestemt at de er villig til å betale så mye penger for pomeranian, valpen er ikke overpriset i forh

Syns hun skal kjøpe seg hund på ikea neste gang. Det er ett levende individ hun har kjøpt, ikke ett standard kjøleskap... Så lenge hundens feil går på kosmetiske ting, har det ingenting å si syns jeg.

Vi er ikke forpliktet til å mene det samme, selv om vi henger på samme forum ; Jeg har heller ikke inntrykk av at jeg står alene om å mene som jeg gjør. Jeg kan være enig i det. Var den myntet

Hun ene fikk alternative: pengene tilbake eller gratis valp. Valgte gratis valp senere.

Nå får jeg nesten inntrykket av at det er like "feil" å faktisk betale tilbake ting som det er å nekte betale noe som helst. Eller er det jeg som missforstår her :icon_confused:

Hva er å annse som seriøst liksom? At man nekter å betale tilbake om valpekjøper er missfornøyd?

Eller at man prøver faktisk gjøre slik at valpekjøper er fornøyd? Om en valpekjøper ikke vil ha hunden og er missfornøyd så vil jeg GJERNE ha den tilbake, om jeg så må betale fullpris.

Neida, det er ikke galt i det heletatt - men det viser egentlig bare litt hvilken gråsone dette med kjøp og salg av levende vesener faktisk er. Det meste blir jo tolkninger av hva et avvik er, hva kan man forlange tilbakebetaling for, når er det så galt at det er ok å få tilbakebetalt - når kan man si at en hund oppfyller standarden? Hvor tett opp til perfekt skal en hund være for at man kan si at man har fått den varen man kjøpte? Det er vel her det store spørsmålet ligger, og som regel er det ikke et voldsomt problem heller fordi folk skjønner at alt ikke kan være perfekt, men så dukker det opp regelryttere og kverulanter som skaper problemer av bagateller - og DA er det brått ikke så enkelt som vi mener det skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ene fikk alternative: pengene tilbake eller gratis valp. Valgte gratis valp senere.

Nå får jeg nesten inntrykket av at det er like "feil" å faktisk betale tilbake ting som det er å nekte betale noe som helst. Eller er det jeg som missforstår her :icon_confused:

Hva er å annse som seriøst liksom? At man nekter å betale tilbake om valpekjøper er missfornøyd?

Eller at man prøver faktisk gjøre slik at valpekjøper er fornøyd? Om en valpekjøper ikke vil ha hunden og er missfornøyd så vil jeg GJERNE ha den tilbake.

Selvsagt er det ikke feil å betale tilbake for feil eller mangler, min erfaring er dog at det stort sett er ganske vanskelig å få igjen penger for hunder man av ymse grunner ikke er fornøyd med, eller som har mangler og/eller sykdom (ikke personlig erfaring, bare for å presisere det, jeg har fortsatt et godt forhold til alle mine oppdrettere).

Jeg klarer ikke helt å se for meg at storparten av oppdretterene er like rause i sine avtaler som du er, JeanetteH..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er ikke galt i det heletatt - men det viser egentlig bare litt hvilken gråsone dette med kjøp og salg av levende vesener faktisk er. Det meste blir jo tolkninger av hva et avvik er, hva kan man forlange tilbakebetaling for, når er det så galt at det er ok å få tilbakebetalt - når kan man si at en hund oppfyller standarden? Hvor tett opp til perfekt skal en hund være for at man kan si at man har fått den varen man kjøpte? Det er vel her det store spørsmålet ligger, og som regel er det ikke et voldsomt problem heller fordi folk skjønner at alt ikke kan være perfekt, men så dukker det opp regelryttere og kverulanter som skaper problemer av bagateller - og DA er det brått ikke så enkelt som vi mener det skal være.

Selvsagt er det ikke feil å betale tilbake for feil eller mangler, min erfaring er dog at det stort sett er ganske vanskelig å få igjen penger for hunder man av ymse grunner ikke er fornøyd med, eller som har mangler og/eller sykdom (ikke personlig erfaring, bare for å presisere det, jeg har fortsatt et godt forhold til alle mine oppdrettere).

Det jeg syns er merkelig er at jeg har inntrykket av at dette er ett tema mest i utstillignsmiljøet. De fleste bruks/tjenestehundoppdrettere jeg kjenner tar mer enn gjerne tilbake hunden til fullpris om kjøper er missfornøyd. Hva kjøper er missfornøyd med kan være så mangt egentlig: den biter ikke godt nok, ikke viser god nok søksvilje o.l. Ting som ikke er noe mer målbar enn dette med utstilling: en utstilling - 0.premie. En test - stryker.

Største forsjellen er at varen skal retuneres til selger da for utbetaling av beløpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg syns er merkelig er at jeg har inntrykket av at dette er ett tema mest i utstillignsmiljøet. De fleste bruks/tjenestehundoppdrettere jeg kjenner tar mer enn gjerne tilbake hunden til fullpris om kjøper er missfornøyd. Hva kjøper er missfornøyd med kan være så mangt egentlig: den biter ikke godt nok, ikke viser god nok søksvilje o.l. Ting som ikke er noe mer målbar enn dette med utstilling: en utstilling - 0.premie. En test - stryker.

Største forsjellen er at varen skal retuneres til selger da for utbetaling av beløpet.

Selvfølgelig. Men det har vel ikke blitt gjort i dette tilfelle? Hadde du gitt tilbake penger hvis hunden ikke beit bra nok?

Å ta tilbake valper/hunder som eier ikke er fornøyd med er jo en selvfølge, men å betale masse penger tilbake for all slags mulig tulleting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig. Men det har vel ikke blitt gjort i dette tilfelle? Hadde du gitt tilbake penger hvis hunden ikke beit bra nok?

Om valpekjøperen min kjøpte en hund av meg, fant ut den skulle bli IPO hund, syns ikke den var bra nok så hadde jeg kjøpt den tilbake ja. Først pga kjøper har feil rase til sitt formål, og om eier er så missfornøyd med hunden så hadde jeg ikke ville latt den være der...

Kanskje jeg har ett annet miljø rundt meg eller noe, men de jeg kjenner som er oppdrettere av tjh, brukshunder, fugle/jakthunder. Kjøper tilbake hunden om kjøper ikke er fornøyd.

Eieren i denne saken er jo tydeligvis missfornøyd med hunden siden den er for stor: kjøpe den tilbake for samme prisen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om valpekjøperen min kjøpte en hund av meg, fant ut den skulle bli IPO hund, syns ikke den var bra nok så hadde jeg kjøpt den tilbake ja. Først pga kjøper har feil rase til sitt formål, og om eier er så missfornøyd med hunden så hadde jeg ikke ville latt den være der...

Kanskje jeg har ett annet miljø rundt meg eller noe, men de jeg kjenner som er oppdrettere av tjh, brukshunder, fugle/jakthunder. Kjøper tilbake hunden om kjøper ikke er fornøyd.

Eieren i denne saken er jo tydeligvis missfornøyd med hunden siden den er for stor: kjøpe den tilbake for samme prisen da.

Jeg tror du misforstod meg. Hvis en hund du har solgt ikke beit bra nok ville du da refundert penger til valpekjøperen? Dvs valpekjøper vil beholde hunden, men h*n vil også ha penger tilbake fordi hunden ikke var bra nok til formålet hunden var tiltenkt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men eieren ville ikke kvitte seg med hunden, hun ville bare ha penger tilbake fordi den ikke var liten nok - eller, sånn har jeg forstått det i alle fall.

For å snu spørsmålet litt:

Om du produserer en Snuser. Selger den for 15000 den viser seg å bli 45 cm høy. Hadde du kranglet om de ville hatt 2500,- igjen?

Om jeg hadde kjøpt en AK, som man gjerne kjøper pga størrelsen. Så hadde jeg blitt litt slik :o om den faktisk ble 60 cm høy. Jeg kjøpte en AK jeg, ikke en hund på str med en stor Schaferhund tispe.

Jeg tror du misforstod meg. Hvis en hund du har solgt ikke beit bra nok ville du da refundert penger til valpekjøperen? Dvs valpekjøper vil beholde hunden, men h*n vil også ha penger tilbake fordi hunden ikke var bra nok til formålet hunden var tiltenkt.

Ja! Om jeg selger en hund som vil satse som brukshund og den viser seg å være skuddredd. Derfor har jeg krav til at valpekjøper skal stille til MH også.

Men om de vil beholde varen så vil de ikke få hele kjøpesummen tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt svare på det, jeg. Ethvert avvik fra størrelse og vekt skal betraktes som feil, er ganske interessant egentlig, for i følge rasestandarden for belgisk fårehund, så skal tispene veie mellom 20 og 25 kg. Jeg har ei tispe nå som veier 18-19 kg - altså et avvik fra vekt. Den samme tispa tok storcert på den norske belgerspesialen i fjor, og ble 2.beste tispe av alle de tervuerentispene som var der. Allikevel så burde jeg altså få refusjon fordi hun avviker fra rasestandarden, syns du?

Dette med å ha med vekt synes jeg er veldig spesielt. Skulle mine tisper vært mellom 20-25 kg, så kunne jeg ikke tatt de med utforbi døren... Den ene tispen er nesten for lav i følge standarden, men klarer forsatt ikke å holde seg innforbi vekten. Den andre er på øverste delen av standarden, og hun bør ikke være under 27 kg.

Jeg har kjøpt tre brukshunder, og jeg full returrett frem til de er 2 år (på den siste så tror jeg at det er mer enn 2 år). Jeg får alle pengene igjen hvis jeg ikke er fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu spørsmålet litt:

Om du produserer en Snuser. Selger den for 15000 den viser seg å bli 45 cm høy. Hadde du kranglet om de ville hatt 2500,- igjen?

Om jeg hadde kjøpt en AK, som man gjerne kjøper pga størrelsen. Så hadde jeg blitt litt slik :o om den faktisk ble 60 cm høy. Jeg kjøpte en AK jeg, ikke en hund på str med en stor Schaferhund tispe.

Ja! Om jeg selger en hund som vil satse som brukshund og den viser seg å være skuddredd. Derfor har jeg krav til at valpekjøper skal stille til MH også.

Men om de vil beholde varen så vil de ikke få hele kjøpesummen tilbake.

Nå var det ikke skuddredd jeg spurte om? Men at den ikke beit bra nok.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det ikke skuddredd jeg spurte om? Men at den ikke beit bra nok.

Hadde jeg solgt hunden som IPO hund som skal bite, ja. Tror det har kommet ganske bra fram av innleggene mine, må man gå på detaljer for hver enkelt ting jeg betaler tilbake for?

Men jeg er ganske tydelig på hva jeg selger de som også, opp til flere har ringt for å kjøpe gjeterhund. Jeg gjeter ikke selv, hundene mine gjeter ikke, de har knapt prøvd seg på sau = jeg selger ikke hunder som gjeterhunder og du får ikke kjøpt hund av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg solgt hunden som IPO hund som skal bite, ja. Tror det har kommet ganske bra fram av innleggene mine, må man gå på detaljer for hver enkelt ting jeg betaler tilbake for?

Men jeg er ganske tydelig på hva jeg selger de som også, opp til flere har ringt for å kjøpe gjeterhund. Jeg gjeter ikke selv, hundene mine gjeter ikke, de har knapt prøvd seg på sau = jeg selger ikke hunder som gjeterhunder og du får ikke kjøpt hund av meg.

Nei, men siden du nevnte biting så så jeg på det som en legitim grunn til å spørre :) Og svarer man ikke på første forsøk så må man selvfølgelig mase :P

Flaks jeg selger familiehunder da, så jeg slipper å tilbakebetale for hver minste feil på et levende individ :) Og nei, jeg er ikke sarkastisk. Jeg synes det er flott av det finnes oppdrettere som deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med å ha med vekt synes jeg er veldig spesielt. Skulle mine tisper vært mellom 20-25 kg, så kunne jeg ikke tatt de med utforbi døren... Den ene tispen er nesten for lav i følge standarden, men klarer forsatt ikke å holde seg innforbi vekten. Den andre er på øverste delen av standarden, og hun bør ikke være under 27 kg.

Jeg har kjøpt tre brukshunder, og jeg full returrett frem til de er 2 år (på den siste så tror jeg at det er mer enn 2 år). Jeg får alle pengene igjen hvis jeg ikke er fornøyd.

Vel, da har du krav på tilbakebetaling av en del av summen da, i og med at dommen har konkludert som den har :) Yay! :lol:

Flaks jeg selger familiehunder da, så jeg slipper å tilbakebetale for hver minste feil på et levende individ :) Og nei, jeg er ikke sarkastisk. Jeg synes det er flott av det finnes oppdrettere som deg.

Denne hunden var solgt som turkompis, så jeg ville vel ikke satset på at du ikke må betale tilbake "for hver minste feil" :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flaks jeg selger familiehunder da, så jeg slipper å tilbakebetale for hver minste feil på et levende individ :) Og nei, jeg er ikke sarkastisk. Jeg synes det er flott av det finnes oppdrettere som deg.

Jeg selger heller ikke mine med noen form for at de er "brukshunder " e.l. Men jeg velger valpekjøpere som er intressert i å bruke hundene sine i en eller annen form. Det kommer en viss forventning med ett kjøp av min rase. :)

Og jeg velger valpekjøpere som har intreresse av dette, og de hunden er 95% av tiden familliehunder de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan denne hunden så ut som valp, jeg. Var den ca like stor som andre pomeranian-valper på samme alder, eller var den såpass stor at oppdretter burde skjønt at den ville ende opp som langt over standard?

Og burde valpekjøper ha skjønt det, f.eks. ved å sammenligne med kullsøsken?

Jeg tenker at jeg selv hadde blitt rimelig pissed om oppdretter hadde vært ganske sikker på at hunden ville bli diger, men allikevel solgt den til fullpris og uten å si noe om det til meg. Hadde den derimot vært normalstor som valp, så hadde jeg ikke reagert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte deg om du virkelig syns at "ethvert avvik fra størrelse og vekt skal betraktes som feil", er riktig. Da er mitt eksempel med min 1-2 kg for lette hund valid, hun har et avvik fra størrelse og vekt - ethvert avvik fra størrelse og vekt skal betraktes som feil. Det var ditt argument.

Sorry, men jeg må bare le av hele denne diskusjonen. Det med bilen var met billedlig, men det er likegyldig. Jeg skriver deg en siste gang pga en ting, jeg har aldri sagt at alle avvik skal betraktes som feil, det er NKK ifølge artikkelen. Dessuten er det ikke alle bagatellfeil som gir adgang til reduksjon i pris vil jeg tro. Derfor eksemplet med ikke èn bil, men hele 2 biler som er kjørt av samme person med samme kjørsel men med veldig forskjellige avvik fra produsentens opplysninger, skal man sitte her og stave hver setning og lage et ark med forutsetninger? Jeg tror jeg har sagt mange nok ganger for hva det dreier seg om for meg, jeg syns 40% høydeforskjell er et stort nok avvik til å forsvare en prisreduksjon som det er snakk om her. Har jeg skrevet et eneste ord om at jeg syns 1 cm forskjell eller at en hver feil skal føre til en reduksjon i pris? Jeg har dog tvertimot skrevet at det er ingen hunder som er perfekte etter standarden. Jeg syns du får prøve å lese litt grundigere hva jeg skriver og ikke tolke hva jeg mener.

For å konkludere: etter min mening er prisreduksjonen i denne konkrete saken fair fordi jeg synes vedkommende hund har et såpass stort avvik fra rasestandarden. Jeg er enig med dommen utifra de opplysninger jeg har, det er alt. Vær vennlig å ikke likestille dette med alle mulige andre ting som vi ikke har snakket om her, jeg forholder meg kun til det nevnte tilfelle;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er hva den enkelte oppdretter skriver i sin kontrakt og ønsker å refundere for, det er jo også litt kulturelt innad i rasemiljøene hva som gjøres og ikke gjøres, men noe annet er hva en oppdretter er juridisk forpliktet til å gjøre. Det ene styres av den enkeltes moralitet, det andre er lov og rett.

Om oppdretter er juridisk forpliktet å refundere for kosmetiske feil, vil konsekvensen bli SKYHØYE valpepriser. Sånn vil det automatisk bli, pluss at enda færre vil ønske å være seriøse oppdrettere siden man har begrenset kontroll over hva man faktisk produserer. Det ville jo vært veldig beklagelig.

Jeg stusser litt jeg da, og lurer på om avisartikkel forteller hele historien. Kan det være en fysisk sykdom som er årsaken til den abnormalt store pommen? Noe med hormonene?

Og så må jeg si at jeg tenker at dette er et skikkelig luksusproblem. Om vi har kommet så langt i raseavlen at kosmetiske feil som høyde og vekt gir juridisk grunnlag for refusjon, så må vi nesten kunne si at vi er i mål?

Jeg er også enig med 2ne, siden jeg sjeldent får beholde en hund mer enn i 2-3 år, at det er et urimelig klagegrunnlag sett I forhold til hva mange andre må stri med med sine hunder. Det kunne aldri falt meg inn å kreve erstatning for mine skrøpelige hunder, og tilbudet jeg fikk på gratis valp fra oppdretteren av min hund med medfødt hjertefeil har jeg ikke benyttet meg av.

Jeg ønsker at oppdrettere som JeanetteH, Belgerpia og co skal tjene så mye som mulig på sitt oppdrett jeg, det er da slike oppdrettere vi ønsker skal holde på lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg må bare le av hele denne diskusjonen. Det med bilen var met billedlig, men det er likegyldig. Jeg skriver deg en siste gang pga en ting, jeg har aldri sagt at alle avvik skal betraktes som feil, det er NKK ifølge artikkelen. Dessuten er det ikke alle bagatellfeil som gir adgang til reduksjon i pris vil jeg tro. Derfor eksemplet med ikke èn bil, men hele 2 biler som er kjørt av samme person med samme kjørsel men med veldig forskjellige avvik fra produsentens opplysninger, skal man sitte her og stave hver setning og lage et ark med forutsetninger? Jeg tror jeg har sagt mange nok ganger for hva det dreier seg om for meg, jeg syns 40% høydeforskjell er et stort nok avvik til å forsvare en prisreduksjon som det er snakk om her. Har jeg skrevet et eneste ord om at jeg syns 1 cm forskjell eller at en hver feil skal føre til en reduksjon i pris? Jeg har dog tvertimot skrevet at det er ingen hunder som er perfekte etter standarden. Jeg syns du får prøve å lese litt grundigere hva jeg skriver og ikke tolke hva jeg mener.

For å konkludere: etter min mening er prisreduksjonen i denne konkrete saken fair fordi jeg synes vedkommende hund har et såpass stort avvik fra rasestandarden. Jeg er enig med dommen utifra de opplysninger jeg har, det er alt. Vær vennlig å ikke likestille dette med alle mulige andre ting som vi ikke har snakket om her, jeg forholder meg kun til det nevnte tilfelle;-)

Hva med å følge ditt eget råd? Hva med å lese litt grundigere hva jeg skriver?

Det var liksom hele poenget med diskusjonen, som jeg har forklart før, å få skritta opp sånn ca HVOR grensa går. Jeg nevnte også for noen innlegg siden at akkurat denne eksakte saken er likegyldig - det er prinsippet jeg diskuterer. Og som du sier: I følge NKK så er "ethvert avvik i størrelse eller vekt feil". Da er en kilo for lite feil. Da er 2 cm for høyt, feil. Det er såre enkelt. Feil er FEIL.

På det så har du til nå svart at du syns at 40 % større enn rasestandarden er for mye, mens 1 cm er greit. Javel, da veit vi det. Det jeg lurer på, er fortsatt HVOR den grensa går. Er det på 40 %? Er det på 30 %? Er det på 20 %? Er det på 10 %?

For det er en prinsipiell diskusjon. Denne saken er avgjort, dama har fått igjen 5 lapper for sin "giga"-pomme, den er strengt tatt ikke interessant lenger. Men hva med alle andre som har en hund som er for stor i forhold til rasestandarden? Eller for liten? Eller for dårlig pigmentert? Eller for lett? Eller for tung? Eller for redd? Disse avvikene er også feil i følge enkelte rasestandarder. Hvor mye er de forskjellige avvikene verdt i penger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu spørsmålet litt:

Om du produserer en Snuser. Selger den for 15000 den viser seg å bli 45 cm høy. Hadde du kranglet om de ville hatt 2500,- igjen?

Jeg ser ingen grunn til å skulle betale tilbake for en hund som er frisk og god mentalt nei. Jeg kommer til å selge familiehunder, ikke utstillingshunder. Om de stiller ut er en bonus. Oppdrettere som kjøper seg valper som blir for store bruker stort sett å selge dem videre som familiehund eller omplasserer dem, for de forstår at de tar en kalkulert risiko ved å kjøpe valp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å følge ditt eget råd? Hva med å lese litt grundigere hva jeg skriver?

Det var liksom hele poenget med diskusjonen, som jeg har forklart før, å få skritta opp sånn ca HVOR grensa går. Jeg nevnte også for noen innlegg siden at akkurat denne eksakte saken er likegyldig - det er prinsippet jeg diskuterer. Og som du sier: I følge NKK så er "ethvert avvik i størrelse eller vekt feil". Da er en kilo for lite feil. Da er 2 cm for høyt, feil. Det er såre enkelt. Feil er FEIL.

På det så har du til nå svart at du syns at 40 % større enn rasestandarden er for mye, mens 1 cm er greit. Javel, da veit vi det. Det jeg lurer på, er fortsatt HVOR den grensa går. Er det på 40 %? Er det på 30 %? Er det på 20 %? Er det på 10 %?

For det er en prinsipiell diskusjon. Denne saken er avgjort, dama har fått igjen 5 lapper for sin "giga"-pomme, den er strengt tatt ikke interessant lenger. Men hva med alle andre som har en hund som er for stor i forhold til rasestandarden? Eller for liten? Eller for dårlig pigmentert? Eller for lett? Eller for tung? Eller for redd? Disse avvikene er også feil i følge enkelte rasestandarder. Hvor mye er de forskjellige avvikene verdt i penger?

Men kjære vene, du gjentar deg sel i det uendelige, jeg gjentar meg selv i det uendelige. Jeg tolker ikke dine utsagn, men det har du gjort med mine, derfor har jeg svart deg. Det er jo du som svarer meg, jeg har hele tiden kun uttalt meg om denne saken, så, sorry, viss du tenker at du diskuterer dette generelt er jeg redd du må diskutere med noen andre;-)

Da er det jo bare å stoppe å snakke med meg siden jeg ikke snakker om det som du synes er spennende, og noe som er en interessant diskusjon, helt sikkert, men jeg diskuterer kun dette tilfelle her som artikkelen er om, og det har jeg hele tiden gitt utrykk for.

Du får ikke meg til å si hvor mye 10,20,30, 60 eller 70% vil bety. Du kan jo selv skrive opp en liste med hva du mener vil gi reduksjon og hvor mye den skal være viss du vil ha en tabell på det, jeg har ikke behov for det. Det som har provosert meg er at du vrir og vender på det jeg har sagt at det blir lange diskusjoner om noe som er så enkelt som min konklusjon. Du kan være enig eller ikke enig i den, men vennligst ikke legg noe mer i det. Skjønner ikke helt at det gir en grobunn for deg for hele denne "samtalen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan denne hunden så ut som valp, jeg. Var den ca like stor som andre pomeranian-valper på samme alder, eller var den såpass stor at oppdretter burde skjønt at den ville ende opp som langt over standard?

Og burde valpekjøper ha skjønt det, f.eks. ved å sammenligne med kullsøsken?

Nå vet jeg ikke hvordan det er med så så hunder, men i mitt kull hadde jeg blant annet to tisper som ved fødsel var like tunge, de var også like store ved levering... Den ene vokste opp til å bli på maksstørrelse for rasen, den andre nesten på minium. Det var ikke mulig å forutsi at de skulle utvikle seg så forskjellig (og begge foreldrene var medium store i forhold til standarden).

Det man selvsagt kan lure på, er jo om hunden kan være en blanding, at tispa også har parret seg med mer enn en hannhundhund og da med en av litt større størrelse?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvordan det er med så så hunder, men i mitt kull hadde jeg blant annet to tisper som ved fødsel var like tunge, de var også like store ved levering... Den ene vokste opp til å bli på maksstørrelse for rasen, den andre nesten på minium. Det var ikke mulig å forutsi at de skulle utvikle seg så forskjellig (og begge foreldrene var medium store i forhold til standarden).

Det man selvsagt kan lure på, er jo om hunden kan være en blanding, at tispa også har parret seg med mer enn en hannhundhund og da med en av litt større størrelse?

På Sheltie så har de gjort en "vitenskap" av dette med str, som vist nok stemmer meget bra med hvordan de blir som voksen. Jeg vil tro at kanskje også andre miniatyr oppdrettere har klart å gjøre litt det samme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å se en del andre oppdretteres meninger i starten av denne tråden er litt annerledes enn hva du mener.

Vi er ikke forpliktet til å mene det samme, selv om vi henger på samme forum ;

Jeg har heller ikke inntrykk av at jeg står alene om å mene som jeg gjør.

Jeg synes egentlig det er relativt uinteressant å diskutere med mennesker som setter alt på spissen.

Jeg kan være enig i det. Var den myntet på meg?

Men, viss jeg skal våge meg på en konklusjon av det du skriver vil det si at linjer er helt likegyldig.

Likegyldig i forhold til hva da?

På min rase ligger valpeprisen blant klubbens oppdrettere på 12.000-16.000 kroner, og det er ulike argument for å bruke de ulike prisene - men det er ikke slik at de som vinner mest og har mest lovende valper automatisk tar høyest pris. Jeg vet heller ikke om noen i min rase i dette landet som tar høyere pris for en valp som virker eksepsjonelt lovende (tvert imot beholder oppdretterne gjerne den valpen selv).

Om du tror jeg sier at linjer er likegyldig i forhold til hvordan valpen kan bli eller egne seg som avlsdyr, må du lese tre ganger til hva jeg faktisk skriver.

Det er vel om trent som å si at det finns ingen arvesykdommer hos dyr.

Og der beviste du at du ikke oppfattet korrekt hva jeg forsøkte å si.

Jeg går utifra at det er derfor du nevner alle de relevante eksemplene her med at de beste hundene gir det absolutt verste resultatet og de mest tilfeldige gir best. Viss du ikke ville valgt disse eksemplene for å bevise dine teorier om at alt er nærmest tilfeldig har jeg ingen forståelse for hvorfor dette nevnes her.

Først av alt er jeg ikke ute etter å bevise noe som helst - dette er ikke en diskusjon med et fasitsvar og to streker under, ergo er det ikke noe å bevise. Dette er ytring av meninger med eksempler for å konkretisere og styrke argumentasjonen, og å vise til virkeligheten er ofte ansett som god debatteknikk for bedre å illustrere ens påstander og vise at en ikke henter utsagnene fra løse lufta.

Jeg nevnte disse eksemplene for å vise hvor komplisert avl er, og at det dermed er en risiko å garantere noe eller ta ekstra betalt for et utgangspunkt.

Ja, vi hadde et drittkull, hvor begge foreldrene var internasjonale champions, og avkommene var så dårlige at de ikke ble forsøkt vist i utstillingsringen en gang (og det var bare en side av problemet, sviktende mentalitet og fysiske brister preget også hele kullet). Dette var et kull det ble investert en god del penger i, det var mange forventninger til det, det var gjort veldig mye research for å få fram noe nytt og bra, og vi trodde alt lå til rette for å få i det minste noe brukandes. Men vi endte med et realt magaplask i søla - og slik kan det være i oppdrettsverdenen.

Eldstetispa mi er også etter to internasjonale championer, og hun har sine cert og titler, har vist gode takter som avlshund, og er en knalltispe på mange måter.

Les det jeg skriver tre ganger til, er du grei, for jeg har aldri påstått at championer utelukkende gir dårlige valper og motsatt.

Det jeg derimot argumenterer for, er at en aldri kan garantere noe. Om to middelmådige hunder får gode avkom sammen, så er det fordi bredden deres - linjene som sådann - for øvrig er så gode at valpene nedarver fra dette. Og derfor kan stjerner gi middelmådige valper, fordi faren er kullets eneste stjerne, og resten er gråstein en aldri ser i konkurransesammenheng. Og dette er ikke satt på spissen, dette er overforenkling.

Jeg tror jeg melder meg ut av denne diskusjonen her nå, føler at jeg ikke har mer å bidra med. Forstår bare ikke at det er litt merkelig at du ikke nevner NKK sin standard og sitat i artikkelen med et ord, det er tross alt det som gjelder uansett hvilken personlige mening du måtte ha.

Jeg synes jeg allerede har gjort det klart at jeg ikke diskuterer den konkrete saken, men generelt - altså er det ingen grunn til å nevne artikkelen i min argumentasjon.

Videre ser jeg heller ikke hva du vil jeg skal nevne i NKKs rasestandarder - jeg sa at alle hunder har feil, dette er altså sett opp mot rasestandardene. Det har vel ingenting for seg å gå inn i en konkret rasestandard, så lenge ulike raser har ulike ideal? Det som er feil i min rase kan være ønsket i din rase, det som er diskvalifiserende feil i 2nes rase kan være akseptabelt hos JeanetteHs rase. Også videre. Det er derfor jeg forsøker meg på en generell diskusjon, fåtallet her inne er eksperter på pomeranian.

Men jeg så du skrev du kun ønsket å diskutere denne konkrete saken, og da må vel dette nesten bli litt god dag mann økseskaft, dessverre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er ikke forpliktet til å mene det samme, selv om vi henger på samme forum ;

Jeg har heller ikke inntrykk av at jeg står alene om å mene som jeg gjør.

Jeg kan være enig i det. Var den myntet på meg?

Likegyldig i forhold til hva da?

På min rase ligger valpeprisen blant klubbens oppdrettere på 12.000-16.000 kroner, og det er ulike argument for å bruke de ulike prisene - men det er ikke slik at de som vinner mest og har mest lovende valper automatisk tar høyest pris. Jeg vet heller ikke om noen i min rase i dette landet som tar høyere pris for en valp som virker eksepsjonelt lovende (tvert imot beholder oppdretterne gjerne den valpen selv).

Om du tror jeg sier at linjer er likegyldig i forhold til hvordan valpen kan bli eller egne seg som avlsdyr, må du lese tre ganger til hva jeg faktisk skriver.

Og der beviste du at du ikke oppfattet korrekt hva jeg forsøkte å si.

Først av alt er jeg ikke ute etter å bevise noe som helst - dette er ikke en diskusjon med et fasitsvar og to streker under, ergo er det ikke noe å bevise. Dette er ytring av meninger med eksempler for å konkretisere og styrke argumentasjonen, og å vise til virkeligheten er ofte ansett som god debatteknikk for bedre å illustrere ens påstander og vise at en ikke henter utsagnene fra løse lufta.

Jeg nevnte disse eksemplene for å vise hvor komplisert avl er, og at det dermed er en risiko å garantere noe eller ta ekstra betalt for et utgangspunkt.

Ja, vi hadde et drittkull, hvor begge foreldrene var internasjonale champions, og avkommene var så dårlige at de ikke ble forsøkt vist i utstillingsringen en gang (og det var bare en side av problemet, sviktende mentalitet og fysiske brister preget også hele kullet). Dette var et kull det ble investert en god del penger i, det var mange forventninger til det, det var gjort veldig mye research for å få fram noe nytt og bra, og vi trodde alt lå til rette for å få i det minste noe brukandes. Men vi endte med et realt magaplask i søla - og slik kan det være i oppdrettsverdenen.

Eldstetispa mi er også etter to internasjonale championer, og hun har sine cert og titler, har vist gode takter som avlshund, og er en knalltispe på mange måter.

Les det jeg skriver tre ganger til, er du grei, for jeg har aldri påstått at championer utelukkende gir dårlige valper og motsatt.

Det jeg derimot argumenterer for, er at en aldri kan garantere noe. Om to middelmådige hunder får gode avkom sammen, så er det fordi bredden deres - linjene som sådann - for øvrig er så gode at valpene nedarver fra dette. Og derfor kan stjerner gi middelmådige valper, fordi faren er kullets eneste stjerne, og resten er gråstein en aldri ser i konkurransesammenheng. Og dette er ikke satt på spissen, dette er overforenkling.

Jeg synes jeg allerede har gjort det klart at jeg ikke diskuterer den konkrete saken, men generelt - altså er det ingen grunn til å nevne artikkelen i min argumentasjon.

Videre ser jeg heller ikke hva du vil jeg skal nevne i NKKs rasestandarder - jeg sa at alle hunder har feil, dette er altså sett opp mot rasestandardene. Det har vel ingenting for seg å gå inn i en konkret rasestandard, så lenge ulike raser har ulike ideal? Det som er feil i min rase kan være ønsket i din rase, det som er diskvalifiserende feil i 2nes rase kan være akseptabelt hos JeanetteHs rase. Også videre. Det er derfor jeg forsøker meg på en generell diskusjon, fåtallet her inne er eksperter på pomeranian.

Men jeg så du skrev du kun ønsket å diskutere denne konkrete saken, og da må vel dette nesten bli litt god dag mann økseskaft, dessverre.

Hei og takk for svar.

Jeg må unnskylde meg, men jeg har bare skumlest igjennom det du skriver, føler ikke som sagt jeg vil kommentere hvert komma her.

Jeg hadde et poeng, jeg synes det var riktig at kjøper fikk refusjon i prisen utifra det som kom frem i artikkelen, mer kjenner jeg ikke til. Om det er goddagmannokseskaft for deg så forstår jeg ikke helt hvorfor det, men men.

Angående min kommentar med hensyn til arv var det en smule ironi involvert, mulig det var for godt skjult, men regnet med at det kom frem utifra sammenhengen.

Jeg kunne ikke være mer enig med deg på punktet du skriver at det er ingen fasitsvar her, det er jo det som er interessant. Følte derimot ikke at mitt syn ble respektert for mit standpunkt ble fremstilt at da ville jeg anse alt som feil i henhold til reduksjon i pris, og det har jeg ikke sagt.

Jeg føler selv at det ikke har vært noe som helst tvil om hva jeg mener, jeg forhold meg kun til det gitte tilfelle. At man prøver å provosere frem hvor mine grenser går til hva og hvor mye en mange andre avvikelser fra standarden kan jo sikkert være interessant, men i og med at jeg sa at det vil jeg ikke forholde meg til synes jeg det bør respekteres. Mer fair hadde det da vært at du selv gir beskjed hva du selv mener er grensene så kan jo de her inne som er enten for eller mot ditt standpunkt forholde seg til det og ha en dialog med deg om det, ikke sant? Jeg flagget min mening ut om dette tilfelle og står for det, så kan jo du flagge ut hva du står for og hvor grensene bør gå selv.

Jeg håper at vi begge to kan la ballen ligge nå, jeg føler jeg har sagt det meste, håper at du kan finne en bedre diskusjonspartnere om litt mer dyptgående samtaler om dette tema enn jeg kunne gi deg. At det er et vanskelig tema er helt sikkert.

Jeg har stor respekt for gode oppdrettere hvilken oppgave de gjør. For meg personlig hva jeg spesielt hadde syns var avgjørende for meg personlig er viss jeg hadde kjøpt en renraset hund med stambok er at om jeg ikke kunne selv føre rasen videre med stambok i et gitt tilfelle om jeg skulle ønske valper med respekt for rasebeskrivelsen selv om det ikke hadde stått at hunden skulle brukes til avl. Jeg vil gjerne ha muligheten at viss det passer at jeg kan gjøre det med min hund.

EDIT: Jeg glemte en viktig ting for å understreke at jeg ikke prøver å provosere; jeg respekterer at du har en annen tolkning av hva som er en så stor avvikelse fra standarden til NKK som gir grunn til en kompensasjon enn det jeg gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...