Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanintråden


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har (med mine 10 tommeltotter) snekret nytt utebur til kaninjentene mine ?? buret mangler foreløpig tak! Samt har jeg planer om å lage noen hyller opp i høyden som de kan gå opp på og bruke som ut

Kaniner er så utrolig undervurderte! Frittgående kaniner er som en rampete blanding av hund og katt, og det er så koselig  Har jo hatt kaniner i over 20 år, og hele oppveksten og frem til noen år si

Mamma sine kaniner

Posted Images

Immas foreldre er Flamencos Jaspis og Capriellos Please Love Me. Imma er ikke min, men hun er vel mere på langtidspass ( :P) siden jeg skal konkurrere med henne. Hun er som en hund! Pleier å løpe fritt i huset og er utrolig bestemt, hun SKAL ha vilja si! De som tror kaniner er kjedelige dyr kan gjerne hilse på henne :whistle: Blitt utrolig glad i "trollungen" <3

Flamencos Opal mener du vel ? Hilsen oppdretteren til Imma som ikke har fått beskjed om at hun har flyttet på seg.. Men bra hun har det fint da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flamencos Opal mener du vel ? Hilsen oppdretteren til Imma som ikke har fått beskjed om at hun har flyttet på seg.. Men bra hun har det fint da :)

Jaa, mener Opal. Eier henne jo ikke, bare passer henne ;) Så eierbytte er det ikke teknisk sett. Hun har det veldig bra ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke lag noen deal ut av det da. Nå vet du det liksom :)

Nå blir det veldig ot da , men har ikke gjort noen deal ut av det. Ble bare veldig overrasket og tenkte å hinte forsiktig til at jeg fremdeles er interessert i beskjed om hvor hun befinner seg og hvordan det går med henne. Hvis det framstod på en annen måte så beklager jeg det, var ikke mening å lage noe problem ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen kaniner jeg også, driver kun med hopping :)

flina2.png

Flina, har ikke blitt så godt kjent med henne enda, fikk henne for ca 1 mnd siden. Hun er importert fra Sverige og virker veldig lovende, har tatt pinne (fått plassering) på 5 av 6 starter!

hugo3.png

Hugo, også en svenske importert i juli i år. Verdens skjønneste kosegutt!

zero1.png

Zero, hun er den som betyr mest for meg, og hadde jeg bare hatt muligheten til å ha èn kanin ville det uten tvil blitt henne. Min første hoppekanin, vi har gjort en del sammen i løpet av de siste årene!

neo2.png

Neo, liten bølle og utbryterkonge, men samtidig kjempesnill og koselig å ha med å gjøre.

nikon2.PNG

Nikon, sta som et esel og full av personlighet! Belgisk hare som begynner å få noen år på baken. Hun blir vel nesten maskoten her, siden resten består av vedderkrysninger.

hysteria2.png

Leslie, en sterkt etterlengtet unge etter Zero. Masse futt i henne, nesten nettopp startet med hoppingen og viser potensiale.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns i grunnen oppdrettere av kaniner er mer intense på at de skal vite hvor dyret befinner seg til enhver tid, enn oppdrettere til hunder er (som er mitt eneste ordentlige sammenligningsgrunnlag). Er det slik? Hvorfor? Redd for "rovavl"? Eller er det andre ting jeg ikke har tenkt på? Den ene jeg kjøpte kaniner av, var hvertfall veldig klar på at vedkommende skulle ha beskjed om jeg skulle gibort/selge osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jøss. Reagerer på det samme jeg også, og er nysgjerrig på hvorfor? Har man solgt et dyr gir man jo litt fra seg rettigheten til å "forlange" å vite hvor det skal henn. Greit man kan synes det er koselig å følge med på dyr man har oppdrettet, men å se på det som en selvfølge og en rettighet er da litt sært?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbeltposter vilt og freidig :aww:

DSC_1344.jpg

Sam sier hei :wub:

Tok bilder av hele gjengen på lørdag, så må vel ordne en tråd til dem etterhvert. Om jeg gidder :shifty:

Edit: Dæng, for sen :bug:

Når jeg var liten hadde jeg en kanin som så AKKURAT sånn ut. Han het Svartepetter. Og så fikk han unger... :P Men herlighet, for en skjønn kanin!

Og så aktiv som jeg er i denne tråden her, nå må jeg ta meg sammen så jeg ikke snart ender med en koloni i stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var liten hadde jeg en kanin som så AKKURAT sånn ut. Han het Svartepetter. Og så fikk han unger... :P Men herlighet, for en skjønn kanin!

Og så aktiv som jeg er i denne tråden her, nå må jeg ta meg sammen så jeg ikke snart ender med en koloni i stua.

Hahaha, det er ganske mange som har fått akkurat den overraskelsen :lol: Vi kastrerer stadig vekk Frida-er som brått viste seg å være en Fred :lol:

(på jobb vel og merke :rofl: )

Endret av Ganzie
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går kaninene sammen med hundene deres? Jeg er vanvittig glad i kaniner, og kunne gjerne tenkt meg kaniner igjen. Men å ha de løsgående høres jo ut som en drøm! Tenker på om det kunne gått å skaffe kaniner nå etter Aisha har reist, og så at kaninene da hadde allerede vært på plass når den nye valpen kommer i hus? Kommer vel litt ann på hvor mye jakt det er i hunden, men hvordan ville du gått frem for å få de til å gå overens? :)

Nå har jo vi kaninene løse inne i huset, og ikke i bur/stall/fjøs, som alle andre her? så da blir det litt annerledes med det å ha de med hund synes jeg. Nå er jo foreldrene mine ikke sammen, så vorstehhundene bor ikke der kaninene bor. Og jeg flytta ut i januar, så nå bor ikke Nora med dem heller, men hun gjorde det i nesten et år.

Det er veldig forskjell på om de går samme eller ikke. Vi hadde to vorstehtisper som kunne være med dem, har bare hun ene igjen nå, Ani. Hun er 13,5 år og har alltid kunne gått løs med kaniner fra hun kom til oss 8 uker gammel. Da var hun veldig interessert, selvfølgelig, hun er en jakthund, og tok stand på dem. Etter hver så skjønte hun at kaninene ikke var noe å jakte på. De var fyfy. Dermed kunne vi ha kaninene løs i gamlehagen(3 mål stor) sammen med henne uten problemer. Hun kunne tasse etter, men ikke mer. Hun ble bitt en gang, av en kanin, da hun snuste på den og ville leke(bare logra og snuste), og da skreik hun til og gikk vekk :P Blødde på foten gjorde hun og! Kaninene lærte seg å få respekt.

Vi passer Ani gamlemor ganske mye, da hun ikke er med på prøver og jakt lengre, og da går hun og kaninene løs i huset sammen. Hun bryr seg ikke om de i det hele tatt. Hun og Puma har gått sammen i stua en jobbdag, og det gikk helt fint. Det var dog ikke med vilje :P De tigger mat sammen, og trikser sammen. Begge kan snurr rundt, og det er kjempe artig! Ani er veldig veldig matgal, men om hun nærmer seg Puma sin mat, så kommer Puma løpende og "knurrer/freser" og Ani går vekk. Veldig artig å se på!

De andre tre vorstehhundene tar stand, og ville nok løpt etter og tatt de om de kunne/fikk lov. Nora gjeter dem ute(i bånd, kontrollert), mens inne får hun ikke være med dem. Jeg stoler ikke på henne med de.

---

Puma og Amalie kommer forresten fra samme oppdrett, og "Kennelnavnet" deres er Hjellestad :) Hjellestad's Amalie og Hjellestads Aud Puma.

Puma er klikkertrent, og kan til nå "snurr rundt" og utgangsstilling- "på plass". Veldig artig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

481675_430696340318855_405833954_n.jpg

Fine duttelutten min :heart:

Nå har han vært med på jobb og fått slipt tennene, og så sjekker vi dem igjen om en mnd. Krysser fingrene for at det ser bra ut da :ahappy:

Poster du flere sånne bilder nå, så drar jeg snart og henter meg en kanin tror jeg. :whistle:

Klippet masse fint om kanin og hund

Tusen takk for svar, Ane! Får gå litt i tenkeboksen her hjemme! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh nydelige bilder, Ganzie! Og jeg ønsker meg en Sam :wub:

Han jeg kjøpte jentene mine av er visst veldig beskyttende ovenfor rasen og linjene sine, så egentlig selger han ikke til "avlere" men siden jeg ikke skal avle RS så var det greit. Men kunne jeg ikke ha dem så ville han ha dem tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyydelig :wub:

Dere, la oss nerde fargegenetik.

Jeg har fire brokete damer, to trønder hanner (svarte med stikkelhår) og får antakeligvis en blå rex i slutten av januar. Jeg elsker viltgrå og black and tan. Det sistnevnte er vel umulig :lol: Men hva kan jeg få? Hva må jeg ha videre for å få noen fine farger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare anbefale alle som kan, å prøve å ha frittgående innekaniner jeg! Det er så koselig :) Puma hopper ofte opp i sofaen til oss for å få kos :heart: Og hun kommer på innkalling! Utgangsstilling kan hun også. Nå gjenstår bare fri ved fot! hehe. Du blir kjent med kaninene på en helt annen måte, enn ved å ha den ute i kaninbur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vilt-grå er vel en dominant farge? Jo, tror det er det. Og du må nok kjøpe deg en otter/black and tan om du vil ha det videre.

Var ikke kaninene dine bare for hundemat egentlig? haha :P

Aha! Lyst på en viltgrå reansk wedder. Men jeg bor for langt unna alt. Jaja.

Hehe neida, kaninene var til kos, dvs de kaninene som får navn. De andre er til bikkjemat, men de er jo ikke født enda.

Innekaniner er en umulighet her pga bikkjene, da hadde det blitt frittgående hundemat, ikke kosekaniner. :lol: Men frustrerer meg grønn over kaninen til datter til et vennepar som sitter i et bur i hagen, alene... Prøve å si de kan ta den inn går ikke, for betingelsen for at hun fikk den var å ha den ute. Den hadde en venn, men den døde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...