Gå til innhold
Hundesonen.no

Ambull gikk berserk utenfor butikk


Justisia
 Share

Recommended Posts

Fikk klar beskjed om at jeg var egoistisk jeg da jeg sa nei til en unge som ville klappe schäferen min. Av de svært lite hyggelige foreldrene.

Folk er veldig rare :blink: .

Ja, men innimellom treffer man på gullkorn :) Jeg kommer aldri til å glemme jenta på rundt 5 år som ville hilse på Valpis, og det var mora hennes som kom fram og spurte om det var greitt. Jada sa jeg, hun kan få hilse om hun står stille og lar hunden komme bort til seg og snuse litt først, og ikke klapper den på hodet, for hunden er litt redd unger. Mora gikk tilbake til dattera og mannen, fortalte hva jeg hadde sagt og jenta nikka ivrig. Jeg slapp ut kobbelet på Valpis, hun gikk sakte bort og snuste på jenta som strålte som en sol. Hun klappa ikke før Valpis hadde snust på alle sammen, og da på brystet og halsen. Hun fikk gi Valpis noen godbiter og strøk henne på ørene. Med klump i halsen satt jeg meg på huk og takket jenta for at hun var så flink med hunden min, og da svarte hun med et barns selvfølgelighet : Det var jo ikke vanskelig :)

Samme med Dratinis Junior, Valpis bjeffet som en fjott når han kom ut av bilen min (de hadde lånt den) men han bare overså henne til hun roet seg, kom inn i huset og begynte å studere det store akvariumet. Det tok kort tid før hun snuste på ham, han la armen på ryggen hennes, og så tittet de på de artige fiskene ilag.

Slike gullkorn av folk har gjort at Valpis nå er veldig grei rundt unger, hun oppsøker de ikke, men det er helt greitt at de er nær henne og klapper og koser. Jeg fikk tatt en billedserie i våres som for meg er gull verdt, hun ligger avslappet på sia mens ei jente koser med henne og Oabba.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVOR mye skal man passe på? Uhell kan skje den beste. Nå sier jeg ikke at denne eieren var ansvarlig, men si at du hadde hatt en hund som var tenkendes til å bite vilt fremmede. Selvfølgelig hadde den alltid vært i bånd når du gikk tur, men hva om båndet røyk eller du glapp det selv? Uhell kan skje alle. Selvfølgelig var det eiers feil sånn sett, men ikke nødvendigvis eiers feil at hunden var skrullete, som det ser ut som om de fleste mener.

Du glipper ikke båndet på en drittbikkje. Du har radarøyne og ører og er alltid føre vâr. Hunden er ditt ansvar og har du driti deg ut èn gang, har ikke hunden livets rett.

Men hvor mye skal omgivelsene måtte ta hensyn til idiotbikkjer da? Selv om de blir spurt liksom? ER det ok å ha idiotbikkjer i samfunnet, samme hvor ansvarlig eier de har?

Nei, jeg mener at både hunden, eierne og omgivelsene har best av å slippe å leve et liv i evig frykt for at noe skal gå fryktelig galt. Men hva gjør man når man har verdens beste, mest omtenksomme (hun lister seg f.eks ned skrenter, finner den enkleste veien, snur seg hele tiden for å se at jeg kommer meg helskinnet ned) og storsinnete tollertulling, men hun liker bare ingen andre. Jeg vet jeg burde tatt henne for lenge siden, men klarer det ikke. Noen ganger skulle jeg ønske at hun ble syk eller skadet, så valget kunne blitt litt enklere :no: Tror det var Akela som i sin tid sa at disse gærne bikkjene som vi sliter litt ekstra med, kryper så inderlig langt inn i hjertet på oss samtidig. Vanskelig ...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du glipper ikke båndet på en drittbikkje. Du har radarøyne og ører og er alltid føre vâr. Hunden er ditt ansvar og har du driti deg ut èn gang, har ikke hunden livets rett.

Da er du isåfal overmenneskelig Ida, som aldri gjør noen glipper. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er ikke overmenneske selv om man klarer holde kontroll på en hund som ikke er som alle andre. Er man sitt ansvar bevisst så sørger man for at "uhell" ikke skjer. Og som Ida skriver: Hunden er ditt ansvar og har du driti deg ut èn gang, har ikke hunden livets rett.

Og selv om bikkja er født idiot, for at mentalitet er arvelig vet man jo, så er det like fullt ut eiers skyld om h*n har en slik hund og ikke har kontroll på hunden og sørger for at "uhell" ikke skjer!

Selv hadde jeg ikke villet hatt en slik hund som Ida har, jeg har hatt det én gang før, aldri igjen, men, det er sant, de tar sabla stor plass i hjertet vårt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og omgivelsene må da klare å la være å klappe en hund, om de blir pent advart på forhånd om at den vil bite?

Men problemet er jo - som vi alle har hørt om, evt opplevd selv, er jo at omgivelsene ikke alltid oppfører seg slik vi ønsker eller ber om.

Jeg tenker at man kan forvente vanlig høflighet, at man får gå i fred når man ber om det.

Det blir litt samme svar som over: Vi VET jo at folk ikke nødvendigvis har vanlig høflighet... Vi kan faktisk ikke forvente at samfunnet tilpasser seg oss, samme hvor høflige vi kunne ønsket at folk skulle vært.

Tror det var Akela som i sin tid sa at disse gærne bikkjene som vi sliter litt ekstra med, kryper så inderlig langt inn i hjertet på oss samtidig. Vanskelig ...

Det er mulig jeg ikke har noe hjerte eller er svært lite følsom, for de drittbikkjene jeg har hatt har aldri fått særlig stor plass i hjertet mitt, og det har vært en lettelse når de ikke har vært mer. Det ER belastende å ha ei drittbikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du isåfal overmenneskelig Ida, som aldri gjør noen glipper. :)

Nei, man gjør ikke det når man har ei sånn bikkje. Ikke om man har hodet på rett plass. Da må man faktisk være på vakt 24/7, man må tenke gjennom ting nøyere enn man ellers ville gjort, være beredt og alltid klar til å takle alle situasjoner. Man bør ikke gjøre glipper med sånne bikkjer...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du isåfal overmenneskelig Ida, som aldri gjør noen glipper. :)

Joa, jeg har mistet båndet i skogen når jeg skifter grep, leter etter godbit, fipler med et av de andre båndene eller skal ta mobilen. Hun stopper og venter og ser litt oppgitt på meg. "Er du klar over at du mista meg?". Men aldri når jeg ikke bør. Aldri. Nå har jeg sju og et halvt års trening i å forebygge, forutse, avlede, avverge og unnskylde utfall og tull, så jeg tror jeg vet hva jeg snakker om. Hun er jo ikke et udyr som flyr på alt hun ser, men det er unødvendig å tvile på at jeg vet hva jeg snakker om.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer sterkt munnkurv til en av mine jeg,og det før han gjør stor skade. Føre var...

Og det fatter jeg ikke at ikke flere gjør,sånn som eieren av den ambullen :| .Heller munnkurv på tur enn å risikere krav om avliving tenker jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...