Gå til innhold
Hundesonen.no

Ambull gikk berserk utenfor butikk


Justisia
 Share

Recommended Posts

Fikk klar beskjed om at jeg var egoistisk jeg da jeg sa nei til en unge som ville klappe schäferen min. Av de svært lite hyggelige foreldrene.

Folk er veldig rare :blink: .

Ja, men innimellom treffer man på gullkorn :) Jeg kommer aldri til å glemme jenta på rundt 5 år som ville hilse på Valpis, og det var mora hennes som kom fram og spurte om det var greitt. Jada sa jeg, hun kan få hilse om hun står stille og lar hunden komme bort til seg og snuse litt først, og ikke klapper den på hodet, for hunden er litt redd unger. Mora gikk tilbake til dattera og mannen, fortalte hva jeg hadde sagt og jenta nikka ivrig. Jeg slapp ut kobbelet på Valpis, hun gikk sakte bort og snuste på jenta som strålte som en sol. Hun klappa ikke før Valpis hadde snust på alle sammen, og da på brystet og halsen. Hun fikk gi Valpis noen godbiter og strøk henne på ørene. Med klump i halsen satt jeg meg på huk og takket jenta for at hun var så flink med hunden min, og da svarte hun med et barns selvfølgelighet : Det var jo ikke vanskelig :)

Samme med Dratinis Junior, Valpis bjeffet som en fjott når han kom ut av bilen min (de hadde lånt den) men han bare overså henne til hun roet seg, kom inn i huset og begynte å studere det store akvariumet. Det tok kort tid før hun snuste på ham, han la armen på ryggen hennes, og så tittet de på de artige fiskene ilag.

Slike gullkorn av folk har gjort at Valpis nå er veldig grei rundt unger, hun oppsøker de ikke, men det er helt greitt at de er nær henne og klapper og koser. Jeg fikk tatt en billedserie i våres som for meg er gull verdt, hun ligger avslappet på sia mens ei jente koser med henne og Oabba.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVOR mye skal man passe på? Uhell kan skje den beste. Nå sier jeg ikke at denne eieren var ansvarlig, men si at du hadde hatt en hund som var tenkendes til å bite vilt fremmede. Selvfølgelig hadde den alltid vært i bånd når du gikk tur, men hva om båndet røyk eller du glapp det selv? Uhell kan skje alle. Selvfølgelig var det eiers feil sånn sett, men ikke nødvendigvis eiers feil at hunden var skrullete, som det ser ut som om de fleste mener.

Du glipper ikke båndet på en drittbikkje. Du har radarøyne og ører og er alltid føre vâr. Hunden er ditt ansvar og har du driti deg ut èn gang, har ikke hunden livets rett.

Men hvor mye skal omgivelsene måtte ta hensyn til idiotbikkjer da? Selv om de blir spurt liksom? ER det ok å ha idiotbikkjer i samfunnet, samme hvor ansvarlig eier de har?

Nei, jeg mener at både hunden, eierne og omgivelsene har best av å slippe å leve et liv i evig frykt for at noe skal gå fryktelig galt. Men hva gjør man når man har verdens beste, mest omtenksomme (hun lister seg f.eks ned skrenter, finner den enkleste veien, snur seg hele tiden for å se at jeg kommer meg helskinnet ned) og storsinnete tollertulling, men hun liker bare ingen andre. Jeg vet jeg burde tatt henne for lenge siden, men klarer det ikke. Noen ganger skulle jeg ønske at hun ble syk eller skadet, så valget kunne blitt litt enklere :no: Tror det var Akela som i sin tid sa at disse gærne bikkjene som vi sliter litt ekstra med, kryper så inderlig langt inn i hjertet på oss samtidig. Vanskelig ...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du glipper ikke båndet på en drittbikkje. Du har radarøyne og ører og er alltid føre vâr. Hunden er ditt ansvar og har du driti deg ut èn gang, har ikke hunden livets rett.

Da er du isåfal overmenneskelig Ida, som aldri gjør noen glipper. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er ikke overmenneske selv om man klarer holde kontroll på en hund som ikke er som alle andre. Er man sitt ansvar bevisst så sørger man for at "uhell" ikke skjer. Og som Ida skriver: Hunden er ditt ansvar og har du driti deg ut èn gang, har ikke hunden livets rett.

Og selv om bikkja er født idiot, for at mentalitet er arvelig vet man jo, så er det like fullt ut eiers skyld om h*n har en slik hund og ikke har kontroll på hunden og sørger for at "uhell" ikke skjer!

Selv hadde jeg ikke villet hatt en slik hund som Ida har, jeg har hatt det én gang før, aldri igjen, men, det er sant, de tar sabla stor plass i hjertet vårt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og omgivelsene må da klare å la være å klappe en hund, om de blir pent advart på forhånd om at den vil bite?

Men problemet er jo - som vi alle har hørt om, evt opplevd selv, er jo at omgivelsene ikke alltid oppfører seg slik vi ønsker eller ber om.

Jeg tenker at man kan forvente vanlig høflighet, at man får gå i fred når man ber om det.

Det blir litt samme svar som over: Vi VET jo at folk ikke nødvendigvis har vanlig høflighet... Vi kan faktisk ikke forvente at samfunnet tilpasser seg oss, samme hvor høflige vi kunne ønsket at folk skulle vært.

Tror det var Akela som i sin tid sa at disse gærne bikkjene som vi sliter litt ekstra med, kryper så inderlig langt inn i hjertet på oss samtidig. Vanskelig ...

Det er mulig jeg ikke har noe hjerte eller er svært lite følsom, for de drittbikkjene jeg har hatt har aldri fått særlig stor plass i hjertet mitt, og det har vært en lettelse når de ikke har vært mer. Det ER belastende å ha ei drittbikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du isåfal overmenneskelig Ida, som aldri gjør noen glipper. :)

Nei, man gjør ikke det når man har ei sånn bikkje. Ikke om man har hodet på rett plass. Da må man faktisk være på vakt 24/7, man må tenke gjennom ting nøyere enn man ellers ville gjort, være beredt og alltid klar til å takle alle situasjoner. Man bør ikke gjøre glipper med sånne bikkjer...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du isåfal overmenneskelig Ida, som aldri gjør noen glipper. :)

Joa, jeg har mistet båndet i skogen når jeg skifter grep, leter etter godbit, fipler med et av de andre båndene eller skal ta mobilen. Hun stopper og venter og ser litt oppgitt på meg. "Er du klar over at du mista meg?". Men aldri når jeg ikke bør. Aldri. Nå har jeg sju og et halvt års trening i å forebygge, forutse, avlede, avverge og unnskylde utfall og tull, så jeg tror jeg vet hva jeg snakker om. Hun er jo ikke et udyr som flyr på alt hun ser, men det er unødvendig å tvile på at jeg vet hva jeg snakker om.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer sterkt munnkurv til en av mine jeg,og det før han gjør stor skade. Føre var...

Og det fatter jeg ikke at ikke flere gjør,sånn som eieren av den ambullen :| .Heller munnkurv på tur enn å risikere krav om avliving tenker jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har dere noen forslag på hunderaser?
    • Så da kan jeg velge hvilken gjeter som jeg ønsker da? Tenkte på gjeterhunder som har minst mulig bruks. Men selvfølgelig litt.
    • Anekdotisk er nettopp det. Jeg fraråder sterkt å velge en rase i håp om å få et individ som er utypisk for rasen. Lyd er noe som påvirkes av hva rasen er avlet for og egnet til. Det finnes alltid unntak, og en god pedagog og hundetrener kan kanskje greie å minske og delvis kontrollere egenskapene i større grad, men det er ikke noe å ta utgangspunkt i med mindre man virkelig ønsker en spesifikk rase. @maskot schnauzere generelt er raser med mye lyd, og riesen er ingen unntak. De små spanielene også kan ha MYE lyd, de er jo selskapshunder som også er holdt for å varsle eierene om trusler.
    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...