Gå til innhold
Hundesonen.no

Ambull gikk berserk utenfor butikk


Justisia
 Share

Recommended Posts

Fikk klar beskjed om at jeg var egoistisk jeg da jeg sa nei til en unge som ville klappe schäferen min. Av de svært lite hyggelige foreldrene.

Folk er veldig rare :blink: .

Ja, men innimellom treffer man på gullkorn :) Jeg kommer aldri til å glemme jenta på rundt 5 år som ville hilse på Valpis, og det var mora hennes som kom fram og spurte om det var greitt. Jada sa jeg, hun kan få hilse om hun står stille og lar hunden komme bort til seg og snuse litt først, og ikke klapper den på hodet, for hunden er litt redd unger. Mora gikk tilbake til dattera og mannen, fortalte hva jeg hadde sagt og jenta nikka ivrig. Jeg slapp ut kobbelet på Valpis, hun gikk sakte bort og snuste på jenta som strålte som en sol. Hun klappa ikke før Valpis hadde snust på alle sammen, og da på brystet og halsen. Hun fikk gi Valpis noen godbiter og strøk henne på ørene. Med klump i halsen satt jeg meg på huk og takket jenta for at hun var så flink med hunden min, og da svarte hun med et barns selvfølgelighet : Det var jo ikke vanskelig :)

Samme med Dratinis Junior, Valpis bjeffet som en fjott når han kom ut av bilen min (de hadde lånt den) men han bare overså henne til hun roet seg, kom inn i huset og begynte å studere det store akvariumet. Det tok kort tid før hun snuste på ham, han la armen på ryggen hennes, og så tittet de på de artige fiskene ilag.

Slike gullkorn av folk har gjort at Valpis nå er veldig grei rundt unger, hun oppsøker de ikke, men det er helt greitt at de er nær henne og klapper og koser. Jeg fikk tatt en billedserie i våres som for meg er gull verdt, hun ligger avslappet på sia mens ei jente koser med henne og Oabba.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVOR mye skal man passe på? Uhell kan skje den beste. Nå sier jeg ikke at denne eieren var ansvarlig, men si at du hadde hatt en hund som var tenkendes til å bite vilt fremmede. Selvfølgelig hadde den alltid vært i bånd når du gikk tur, men hva om båndet røyk eller du glapp det selv? Uhell kan skje alle. Selvfølgelig var det eiers feil sånn sett, men ikke nødvendigvis eiers feil at hunden var skrullete, som det ser ut som om de fleste mener.

Du glipper ikke båndet på en drittbikkje. Du har radarøyne og ører og er alltid føre vâr. Hunden er ditt ansvar og har du driti deg ut èn gang, har ikke hunden livets rett.

Men hvor mye skal omgivelsene måtte ta hensyn til idiotbikkjer da? Selv om de blir spurt liksom? ER det ok å ha idiotbikkjer i samfunnet, samme hvor ansvarlig eier de har?

Nei, jeg mener at både hunden, eierne og omgivelsene har best av å slippe å leve et liv i evig frykt for at noe skal gå fryktelig galt. Men hva gjør man når man har verdens beste, mest omtenksomme (hun lister seg f.eks ned skrenter, finner den enkleste veien, snur seg hele tiden for å se at jeg kommer meg helskinnet ned) og storsinnete tollertulling, men hun liker bare ingen andre. Jeg vet jeg burde tatt henne for lenge siden, men klarer det ikke. Noen ganger skulle jeg ønske at hun ble syk eller skadet, så valget kunne blitt litt enklere :no: Tror det var Akela som i sin tid sa at disse gærne bikkjene som vi sliter litt ekstra med, kryper så inderlig langt inn i hjertet på oss samtidig. Vanskelig ...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du glipper ikke båndet på en drittbikkje. Du har radarøyne og ører og er alltid føre vâr. Hunden er ditt ansvar og har du driti deg ut èn gang, har ikke hunden livets rett.

Da er du isåfal overmenneskelig Ida, som aldri gjør noen glipper. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er ikke overmenneske selv om man klarer holde kontroll på en hund som ikke er som alle andre. Er man sitt ansvar bevisst så sørger man for at "uhell" ikke skjer. Og som Ida skriver: Hunden er ditt ansvar og har du driti deg ut èn gang, har ikke hunden livets rett.

Og selv om bikkja er født idiot, for at mentalitet er arvelig vet man jo, så er det like fullt ut eiers skyld om h*n har en slik hund og ikke har kontroll på hunden og sørger for at "uhell" ikke skjer!

Selv hadde jeg ikke villet hatt en slik hund som Ida har, jeg har hatt det én gang før, aldri igjen, men, det er sant, de tar sabla stor plass i hjertet vårt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og omgivelsene må da klare å la være å klappe en hund, om de blir pent advart på forhånd om at den vil bite?

Men problemet er jo - som vi alle har hørt om, evt opplevd selv, er jo at omgivelsene ikke alltid oppfører seg slik vi ønsker eller ber om.

Jeg tenker at man kan forvente vanlig høflighet, at man får gå i fred når man ber om det.

Det blir litt samme svar som over: Vi VET jo at folk ikke nødvendigvis har vanlig høflighet... Vi kan faktisk ikke forvente at samfunnet tilpasser seg oss, samme hvor høflige vi kunne ønsket at folk skulle vært.

Tror det var Akela som i sin tid sa at disse gærne bikkjene som vi sliter litt ekstra med, kryper så inderlig langt inn i hjertet på oss samtidig. Vanskelig ...

Det er mulig jeg ikke har noe hjerte eller er svært lite følsom, for de drittbikkjene jeg har hatt har aldri fått særlig stor plass i hjertet mitt, og det har vært en lettelse når de ikke har vært mer. Det ER belastende å ha ei drittbikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du isåfal overmenneskelig Ida, som aldri gjør noen glipper. :)

Nei, man gjør ikke det når man har ei sånn bikkje. Ikke om man har hodet på rett plass. Da må man faktisk være på vakt 24/7, man må tenke gjennom ting nøyere enn man ellers ville gjort, være beredt og alltid klar til å takle alle situasjoner. Man bør ikke gjøre glipper med sånne bikkjer...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du isåfal overmenneskelig Ida, som aldri gjør noen glipper. :)

Joa, jeg har mistet båndet i skogen når jeg skifter grep, leter etter godbit, fipler med et av de andre båndene eller skal ta mobilen. Hun stopper og venter og ser litt oppgitt på meg. "Er du klar over at du mista meg?". Men aldri når jeg ikke bør. Aldri. Nå har jeg sju og et halvt års trening i å forebygge, forutse, avlede, avverge og unnskylde utfall og tull, så jeg tror jeg vet hva jeg snakker om. Hun er jo ikke et udyr som flyr på alt hun ser, men det er unødvendig å tvile på at jeg vet hva jeg snakker om.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer sterkt munnkurv til en av mine jeg,og det før han gjør stor skade. Føre var...

Og det fatter jeg ikke at ikke flere gjør,sånn som eieren av den ambullen :| .Heller munnkurv på tur enn å risikere krav om avliving tenker jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...