Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jatzy har fått en kul på ryggen, jeg var livredd det skulle være kreft, så vi dro til veterinæren og tok en en titt på hva det kunne være. Antakeligvis er det en fettkul, iflg veterinæren, da den ligger ytterst i huden, og man kan flytte på den/holde rundt den, og hun får ikke vondt. Slo oss sånn passe til ro med det, og avtalte at jeg skulle ringe å bestille time for fjerning så fort lønna tikker inn denne mnd.

Men, her om dagen tok jeg å kjente litt på kulen. Klemte litt på den, og smækk, der var jeg full av guffe på hånda. Væsken var tynnere enn blod, missfarget gul/rød/brun, og den luktet ingen ting. Jeg klemte at all gørra til det kom ferskt blod, og smørte så på med litt bacmycin. Jatzy fikk ikke vondt, hu brydde seg iallefall ikke nevneverdig. Nå, ei uke etter på, er kulen tilbake igjen, og jeg har nok en gang skvist ut gørr.

Dette får meg til å tro at dette er en byll, som stadig fyller seg opp. Kan det være en talg kjertel som er betent? Hva er prosedyren for å bli kvitt en slik? Kan man bli kvitt den uten å måtte operere? Jeg vil jo aller helst ikke at hun skal bli skjært i om ikke det er høyst nødvendig..

Er det noen som har erfaring med dette?

Hun har iallefall ikke vondt, spiser og drikker som normalt, og er seg selv på alle måter :)

Skrevet

Tesh får sånne små innimellom, det er gjerne ingrodde hår (rundt tissen). De er jo ikke store, men blir borte av seg selv.

Edit: Kaja må lære å lese. Tesh sine sitter jo fast.

Skrevet

:)

Hmm, denne er vel på størrelse med en liten klinkekule.. Kan jo være en inngrodd hårsekk, hun ble jo barbert ned i sommer, det kan jo være en konsekvens av det.. Men da burde den vel vært mye mindre..

Skrevet

Fant en sånnen en på Lea for noen dagen siden men dette var svææær. 10cm x 6cm.. Denne kunne ikke flyttes på så den lå under huden. Kom gørr ut av den akkurat som det du beskriver. Her fikk vi med oss fuciderm og nå er kulen betraktelig mindre men ikke helt borte men hun skal gå på kremen til torsdag(1 uke) :)

Skrevet

Ofte må slike "grøtsvulster" behandles med antibiotika for så å fjernes kirurgisk, da de har en tendens til å bare komme tilbake igjen gjentatte ganger. Sånne er helt ufarlige, men det kommer gjerne flere av dem ettehvert.

Skrevet

Æsj da, kjedelig om den kommer tilbake, og iallefall om det blir fler! Har jo planer om å stille henne ut mer, men med en kul er jo det bortkasta. Spesielt om det blir fler. Jaja, kulen skal bort. Vi får se hva veterinæren sier den 26.

Skrevet

Ofte må slike "grøtsvulster" behandles med antibiotika for så å fjernes kirurgisk, da de har en tendens til å bare komme tilbake igjen gjentatte ganger. Sånne er helt ufarlige, men det kommer gjerne flere av dem ettehvert.

Hvis de fjernes kirurgisk med en gang burde det behandles med antibiotika etterpå for å forhindre at de kommer tilbake igjen?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...