Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jatzy har fått en kul på ryggen, jeg var livredd det skulle være kreft, så vi dro til veterinæren og tok en en titt på hva det kunne være. Antakeligvis er det en fettkul, iflg veterinæren, da den ligger ytterst i huden, og man kan flytte på den/holde rundt den, og hun får ikke vondt. Slo oss sånn passe til ro med det, og avtalte at jeg skulle ringe å bestille time for fjerning så fort lønna tikker inn denne mnd.

Men, her om dagen tok jeg å kjente litt på kulen. Klemte litt på den, og smækk, der var jeg full av guffe på hånda. Væsken var tynnere enn blod, missfarget gul/rød/brun, og den luktet ingen ting. Jeg klemte at all gørra til det kom ferskt blod, og smørte så på med litt bacmycin. Jatzy fikk ikke vondt, hu brydde seg iallefall ikke nevneverdig. Nå, ei uke etter på, er kulen tilbake igjen, og jeg har nok en gang skvist ut gørr.

Dette får meg til å tro at dette er en byll, som stadig fyller seg opp. Kan det være en talg kjertel som er betent? Hva er prosedyren for å bli kvitt en slik? Kan man bli kvitt den uten å måtte operere? Jeg vil jo aller helst ikke at hun skal bli skjært i om ikke det er høyst nødvendig..

Er det noen som har erfaring med dette?

Hun har iallefall ikke vondt, spiser og drikker som normalt, og er seg selv på alle måter :)

Skrevet

Tesh får sånne små innimellom, det er gjerne ingrodde hår (rundt tissen). De er jo ikke store, men blir borte av seg selv.

Edit: Kaja må lære å lese. Tesh sine sitter jo fast.

Skrevet

:)

Hmm, denne er vel på størrelse med en liten klinkekule.. Kan jo være en inngrodd hårsekk, hun ble jo barbert ned i sommer, det kan jo være en konsekvens av det.. Men da burde den vel vært mye mindre..

Skrevet

Fant en sånnen en på Lea for noen dagen siden men dette var svææær. 10cm x 6cm.. Denne kunne ikke flyttes på så den lå under huden. Kom gørr ut av den akkurat som det du beskriver. Her fikk vi med oss fuciderm og nå er kulen betraktelig mindre men ikke helt borte men hun skal gå på kremen til torsdag(1 uke) :)

Skrevet

Ofte må slike "grøtsvulster" behandles med antibiotika for så å fjernes kirurgisk, da de har en tendens til å bare komme tilbake igjen gjentatte ganger. Sånne er helt ufarlige, men det kommer gjerne flere av dem ettehvert.

Skrevet

Æsj da, kjedelig om den kommer tilbake, og iallefall om det blir fler! Har jo planer om å stille henne ut mer, men med en kul er jo det bortkasta. Spesielt om det blir fler. Jaja, kulen skal bort. Vi får se hva veterinæren sier den 26.

Skrevet

Ofte må slike "grøtsvulster" behandles med antibiotika for så å fjernes kirurgisk, da de har en tendens til å bare komme tilbake igjen gjentatte ganger. Sånne er helt ufarlige, men det kommer gjerne flere av dem ettehvert.

Hvis de fjernes kirurgisk med en gang burde det behandles med antibiotika etterpå for å forhindre at de kommer tilbake igjen?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...