Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor det? Det er ikke et vinn eller tap scenario, det er et samliv. :)

Fordi jeg mener at når jeg ønsker meg noe såpass mye bør det iallefall gå an å ha en fornuftig samtale om det :)

En normal diskusjon, og at han kan komme med sine grunner til at han IKKE vil ha på en rolig, saklig måte og ikke bare blåse meg av med at han ikke vil fordi... Og så stikke ut..

Ligger mer under her på hvorfor jeg ikke "gir meg".

Jeg har selv strekt meg langt og enda lenger for at han skal kunne følge sine hobbyer og drømmer..

Jeg synes virkelig det skal gå begge veier..

Skrevet

Nei, han vil jo ikke, så enkelt er det. Det er ikke alltid man kan begrunne så glupt hvorfor man vil eller ikke vil. :sweat:

Får visst ikke lov til å multiquote fra mobilen gitt..

Jeg mener at han bør hoste opp noe mer enn "fordi.. "

Hadde han f.eks sagt at han tror det blir for mye arbeid, for mye hår, for mye whatever så hadde jeg godtatt det. Men det er bare "fordi".

Skrevet

Får visst ikke lov til å multiquote fra mobilen gitt..

Jeg mener at han bør hoste opp noe mer enn "fordi.. "

Hadde han f.eks sagt at han tror det blir for mye arbeid, for mye hår, for mye whatever så hadde jeg godtatt det. Men det er bare "fordi".

Det høres litt trist ut. Da må du prøve å nullstille deg tror jeg. Virkelig si det rett ut at du føler at han ikke lytter og at det er veldig viktig for deg å diskutere dette. Det har vel mer med mellommenneskelige ting enn valper å gjøre. La han forstå at du vil snakke om dette, uten at han føler seg truet. Jewg håper at dere kan bli enig, at han kan se hvor viktig det er for deg. Kanksje kan du si det er ditt ansvar, at han ikke behøver å gi noe mer, at er ansvarlig? Lykke til uansett!

Skrevet

Alvorlig talt, hvorfor skal TS la seg avskrive med et "fordi, og jeg vil ikke snakke om det" og vaere fornøyd med det... Jeg ville ikke akseptert en så usaklig, og aerlig talt ganske barnslig, respons fra en samboer/ektemann, like lite som jeg ville forventet at han skulle sagt seg fornøyd med en sånn respons fra meg. Jeg synes det er en smule både respektløst og lite hensynsfullt, i tillegg til som sagt usaklig og rimelig barnslig. Når ens kjaere ønsker seg noe veldig sterkt, så synes jeg man skylder den personen og i det minste ta en diskusjon på det, og forklare hvorfor man er uenig. Om det gjelder hundekjøp, å få barn, et ønske om å selge leiligheten i by'n for å flytte på landet, dra på ferie til andre siden av kloden, eller hva det nå skulle vaere din kjaere hadde et sterkt ønske/drøm om.

  • Like 1
Skrevet

Alvorlig talt, hvorfor skal TS la seg avskrive med et "fordi, og jeg vil ikke snakke om det" og vaere fornøyd med det... Jeg ville ikke akseptert en så usaklig, og aerlig talt ganske barnslig, respons fra en samboer/ektemann, like lite som jeg ville forventet at han skulle sagt seg fornøyd med en sånn respons fra meg. Jeg synes det er en smule både respektløst og lite hensynsfullt, i tillegg til som sagt usaklig og rimelig barnslig. Når ens kjaere ønsker seg noe veldig sterkt, så synes jeg man skylder den personen og i det minste ta en diskusjon på det, og forklare hvorfor man er uenig. Om det gjelder hundekjøp, å få barn, et ønske om å selge leiligheten i by'n for å flytte på landet, dra på ferie til andre siden av kloden, eller hva det nå skulle vaere din kjaere hadde et sterkt ønske/drøm om.

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

Skrevet

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

Nei, men det er jo derfor jeg i det minste vil ha en fornuftig samtale om det før i det hele tatt valpen er laget, blir drømmetispa gravid med mister Dån Johan, valpene født og jeg skal leve i et halvhåp om at det kaaanskje snur, da blir jeg KNUST om han setter en strek. Jeg vil ha denne diskusjonen ut av verden før det i det hele tatt er et tema..

Og ja Lucy, jeg synes han er både barnslig og teit når han holder på sånn ;) Det er liksom ikke sånn man diskuterer etter man fyller 20 ;)

Skrevet

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

Eeeh, hae... :huh:

Skrevet

Nei, men det er jo derfor jeg i det minste vil ha en fornuftig samtale om det før i det hele tatt valpen er laget, blir drømmetispa gravid med mister Dån Johan, valpene født og jeg skal leve i et halvhåp om at det kaaanskje snur, da blir jeg KNUST om han setter en strek. Jeg vil ha denne diskusjonen ut av verden før det i det hele tatt er et tema..

Og ja Lucy, jeg synes han er både barnslig og teit når han holder på sånn ;) Det er liksom ikke sånn man diskuterer etter man fyller 20 ;)

Jeenie, jeg håper det blir en god samtale! Prøv å vær ydmyk, men si klart hva du mener, at du trenger en samtale. Jeg ønsker deg alt mulig hell, og sender deg styrke fra meg!

  • Like 1
Skrevet

Fordi jeg mener at når jeg ønsker meg noe såpass mye bør det iallefall gå an å ha en fornuftig samtale om det :)

En normal diskusjon, og at han kan komme med sine grunner til at han IKKE vil ha på en rolig, saklig måte og ikke bare blåse meg av med at han ikke vil fordi... Og så stikke ut..

Da ville jeg forsøkt å tenkt litt på grunnene til at han reagerer slik, og ikke minst åpnet for at jeg kanskje kan ha bidratt til det også. Det kan være mange årsaker til at han ikke vil gå inn i en diskusjon. At han føler seg overkjørt, at han føler han ikke blir hørt, at han føler det ikke nytter, at han er konfliktsky og synes slike diskusjoner er ubehagelig, at han føler at han ikke skulle trenge å ha innfløkte grunner til å ikke ønske en hund til, ja, det er noen mulige. Jeg kjenner jo ikke dere.

Jeg ville lagt hundediskusjonen til side og heller fokusert på hvorfor kommunikasjonen skranter når det kommer til dette, for jeg tipper at årsakene til at du ikke får det oppgjøret du ønsker deg ikke handler like mye om hund som om andre ting.

Skrevet

Jeg er enig med Mari. Det er like viktig at begge to ønsker to hunder, fordi to hunder blir liksom "litt mer", og det legges merke til. Han vil involveres om han vil eller ikke, og det er umulig å bare si "jeg melder meg ut", fordi hunder er en så stor del av hverdagen. Det er mye lettere om begge er på laget og kan samarbeide. For to hunder (særlig valp og voksen) krever ulik aktivitet. Da må man kunne samarbeide og dele på jobben. Og hunder skal være til glede for alle. Tror ikke samlivet vil ha godt av at 1 ikke vil ha hund, for da kan det lett bli gnissinger og krangling. Det er bare sånn generellt snakk :) Det er mer jobb med to kontra en hund.

Håper dere finner ut av det, og at du får din samboer til å ha lyst å få en til hund :) Kan være lurt å ikke mase, men at dere sammen ser på hunder og valper, kanskje han har lyst på en annen rase? Omplasseringshund? Hør litt hva han kunne tenkte seg, eller om han er helt anti hund. (da bør han jo generellt sett være litt lei hund da, får jeg følelsen av)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har små barn, 2 1/2 og 5 år, og en mann på sjøen, men jeg klarer ikke helt å se hvor det blir MER arbeid sånn når man først blir ferdig med den verste valpetiden, hunden(e) må jo luftes uansett, de må få turene sine, og treningen tar vi både hjemme og på hundeklubben..

jeg vet ikke jeg, jeg _klarer_ meg jo med en hund, men jeg vil ha to lell.. :angel:

Nå har jeg ikke lest resten av svarene her. Så kommer noe dobbelt, så shit au :P

Men, to hunder trenger dobbelt så mye tid til trening. Joda, den ene skal ha pause, så kan du trene den andre. Men hva om du egentlig kunne tenkt deg den pausen selv?

Og sånn som i hundeklubben her har vi feks 1 t med miljøtrening... det er egentlig fint det, for en hund.... det blir nesten bare stress med to. 30 min (inkl bytting av hund, lufting av den som kommer ut som nr to osv), så er det ikke mye trening igjen pr hund.

Jeg er super fornøyd de få gangene gubben gidder å bli med med den ene hunden, eller noen kan ta den ene for meg ;)

MEN, når det er sagt... Jeg vil IKKE gå tilbake og kun ha en hund!! For DET samspillet disse to har, det er herlig! Og de leker med hverandre, har selskap i hverandre, orker ikke jeg å gå tur en dag, så kan de leke sammen, og jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet.

Det går riktig nok dobbelt så mye av alt med mat, veterinærutgifter osv, men har man tatt dette med i beregningen, så hadde jeg ikke vært i tvil. To hunder sammen er perfekt! (men jeg vil IKKe ha tre... desverre... for jeg vil egentlig at eldste snuppa mi skal få være forbilde for en valp... pokker... :P)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...