Gå til innhold
Hundesonen.no

Grosser Munsterlender - en stående fuglehund


lena
 Share

Recommended Posts

For litt over fire år siden bestemte vi oss for å skaffe oss hund. DA hadde jeg og barna mast noen år uten gjennomslag hos gubben, men endelig fikk vi gehør. Det var bare det at han på død og liv ville ha jakthund (han går på jakt). Det var noe ikke jeg ønsket meg da jeg så på jakthunder som noen virredyr som aldri hadde ro i kroppen. Men gubben stod på sitt, så jeg måtte gi meg..... Etter litt frem og tilbake, lesing i ulike bøker og på nettet fant vi ut at grosseren passet oss godt. Det var bare det at vi aldri hadde sett en i levende livet....... Det var også en rase som det ikke var lett å få tak i da det sjelden er kull på de i norge. Flaksen for oss var at det på dette tidspunktet var et kull, og der var det valper igjen. Så tre uker etter at vi hadde bestemt oss for hund og rase satt vi med hund i huset. Et valg vi ALDRI har angret på :lol:

Tenkte å fortelle kort om min rase - Grosser munsterlender:

Grosser Münsterlender er en kontinental stående fuglehund som kan brukes til jakt på rype, skogsfugl og fasan. De er glimrende apportører både i vann og på land. Rasen kan og brukes til sporing av hårvilt, og føring av blodspor etter skadeskutt vilt. I tillegg er hunden en brukbar trekk- og kløvhund.

Rasen har en skulderhøyde på ca 58 - 65 cm, og en vekt på 20 - 35 kilo. Fargen er sortskimlet eller sort/hvit. Pelsen er lang med fane på ørene, bena og halen. I følge standard skal kroppsbygningen uttrykke kraft, eleganse og utholdenhet.

Når det gjelder rasen så er Grosser Münsterlenderen ikke bare en prima jakthund, men også en kjærlend familiehund. Den er kjærlig, tolmodig, tillitsfull, oppmerksom, og en stor barnevenn. Det sies at jo mer tid man tilbringer med grosseren, og jo mer oppmerksomhet den får, dess mer knytter den seg til det enkelte familiemedlem og blir hengiven og rolig. rasen er meget kontaktsøkende, og har et stort behov for daglig kontakt med familen. En skal være oppmerksom på at dette ikke er hund som vil trives i hundegård over lengre tid.

Grosser Münsterlender stammer opprinnelig fra de tyske områdene Niedersachsen, Westfalen og Münsterland og har et felles opphav med med langhåret vorsterhund. Den første klubben for langhåret vorsterhund ble dannet i tyskland i 1878, og da var både de brune og sort/hvite avkommene godkjente. I 1908 ble det derimot bestemt at kun den brune varianten skulle i videre avl. Bøndene i området fortsatte å avle på de sorte og hvite og de sortskimlede, og i 1919 ble den første klubben for langhåret grosser sorthvit vorsterhund dannet i tyskland. Kun 83 hunder ble godkjente for avl, og disse utgjør i dag urstammen for den rasen.

Grosser Münsterlanderens historie i norge er ganske ny. Den første hunden kom hit til landet fra storbritania i 1979. Etterhvert ble det imortert flere hunder, og i 1983 ble det første norske kullet født. Rasen hadde sin topp med hunder i 1993 med ca 150 hunderi norge. I 2004 var det registrert 80 hunder. De fleste av disse er i ganske nær familie, og skal en avle må en regne med å finne avelspartner i utlandet.

(Kilder: Nors Münsterlenderklubb og Norsk Kennelklubb)

Ønsker du å lese mer om grosseren kan du gå til:

munsterlender.org

http://www.grosser.dk/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...