Gå til innhold
Hundesonen.no

Grosser Munsterlender - en stående fuglehund


Recommended Posts

Skrevet

For litt over fire år siden bestemte vi oss for å skaffe oss hund. DA hadde jeg og barna mast noen år uten gjennomslag hos gubben, men endelig fikk vi gehør. Det var bare det at han på død og liv ville ha jakthund (han går på jakt). Det var noe ikke jeg ønsket meg da jeg så på jakthunder som noen virredyr som aldri hadde ro i kroppen. Men gubben stod på sitt, så jeg måtte gi meg..... Etter litt frem og tilbake, lesing i ulike bøker og på nettet fant vi ut at grosseren passet oss godt. Det var bare det at vi aldri hadde sett en i levende livet....... Det var også en rase som det ikke var lett å få tak i da det sjelden er kull på de i norge. Flaksen for oss var at det på dette tidspunktet var et kull, og der var det valper igjen. Så tre uker etter at vi hadde bestemt oss for hund og rase satt vi med hund i huset. Et valg vi ALDRI har angret på :lol:

Tenkte å fortelle kort om min rase - Grosser munsterlender:

Grosser Münsterlender er en kontinental stående fuglehund som kan brukes til jakt på rype, skogsfugl og fasan. De er glimrende apportører både i vann og på land. Rasen kan og brukes til sporing av hårvilt, og føring av blodspor etter skadeskutt vilt. I tillegg er hunden en brukbar trekk- og kløvhund.

Rasen har en skulderhøyde på ca 58 - 65 cm, og en vekt på 20 - 35 kilo. Fargen er sortskimlet eller sort/hvit. Pelsen er lang med fane på ørene, bena og halen. I følge standard skal kroppsbygningen uttrykke kraft, eleganse og utholdenhet.

Når det gjelder rasen så er Grosser Münsterlenderen ikke bare en prima jakthund, men også en kjærlend familiehund. Den er kjærlig, tolmodig, tillitsfull, oppmerksom, og en stor barnevenn. Det sies at jo mer tid man tilbringer med grosseren, og jo mer oppmerksomhet den får, dess mer knytter den seg til det enkelte familiemedlem og blir hengiven og rolig. rasen er meget kontaktsøkende, og har et stort behov for daglig kontakt med familen. En skal være oppmerksom på at dette ikke er hund som vil trives i hundegård over lengre tid.

Grosser Münsterlender stammer opprinnelig fra de tyske områdene Niedersachsen, Westfalen og Münsterland og har et felles opphav med med langhåret vorsterhund. Den første klubben for langhåret vorsterhund ble dannet i tyskland i 1878, og da var både de brune og sort/hvite avkommene godkjente. I 1908 ble det derimot bestemt at kun den brune varianten skulle i videre avl. Bøndene i området fortsatte å avle på de sorte og hvite og de sortskimlede, og i 1919 ble den første klubben for langhåret grosser sorthvit vorsterhund dannet i tyskland. Kun 83 hunder ble godkjente for avl, og disse utgjør i dag urstammen for den rasen.

Grosser Münsterlanderens historie i norge er ganske ny. Den første hunden kom hit til landet fra storbritania i 1979. Etterhvert ble det imortert flere hunder, og i 1983 ble det første norske kullet født. Rasen hadde sin topp med hunder i 1993 med ca 150 hunderi norge. I 2004 var det registrert 80 hunder. De fleste av disse er i ganske nær familie, og skal en avle må en regne med å finne avelspartner i utlandet.

(Kilder: Nors Münsterlenderklubb og Norsk Kennelklubb)

Ønsker du å lese mer om grosseren kan du gå til:

munsterlender.org

http://www.grosser.dk/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...