Gå til innhold
Hundesonen.no

Grosser Munsterlender - en stående fuglehund


lena
 Share

Recommended Posts

For litt over fire år siden bestemte vi oss for å skaffe oss hund. DA hadde jeg og barna mast noen år uten gjennomslag hos gubben, men endelig fikk vi gehør. Det var bare det at han på død og liv ville ha jakthund (han går på jakt). Det var noe ikke jeg ønsket meg da jeg så på jakthunder som noen virredyr som aldri hadde ro i kroppen. Men gubben stod på sitt, så jeg måtte gi meg..... Etter litt frem og tilbake, lesing i ulike bøker og på nettet fant vi ut at grosseren passet oss godt. Det var bare det at vi aldri hadde sett en i levende livet....... Det var også en rase som det ikke var lett å få tak i da det sjelden er kull på de i norge. Flaksen for oss var at det på dette tidspunktet var et kull, og der var det valper igjen. Så tre uker etter at vi hadde bestemt oss for hund og rase satt vi med hund i huset. Et valg vi ALDRI har angret på :lol:

Tenkte å fortelle kort om min rase - Grosser munsterlender:

Grosser Münsterlender er en kontinental stående fuglehund som kan brukes til jakt på rype, skogsfugl og fasan. De er glimrende apportører både i vann og på land. Rasen kan og brukes til sporing av hårvilt, og føring av blodspor etter skadeskutt vilt. I tillegg er hunden en brukbar trekk- og kløvhund.

Rasen har en skulderhøyde på ca 58 - 65 cm, og en vekt på 20 - 35 kilo. Fargen er sortskimlet eller sort/hvit. Pelsen er lang med fane på ørene, bena og halen. I følge standard skal kroppsbygningen uttrykke kraft, eleganse og utholdenhet.

Når det gjelder rasen så er Grosser Münsterlenderen ikke bare en prima jakthund, men også en kjærlend familiehund. Den er kjærlig, tolmodig, tillitsfull, oppmerksom, og en stor barnevenn. Det sies at jo mer tid man tilbringer med grosseren, og jo mer oppmerksomhet den får, dess mer knytter den seg til det enkelte familiemedlem og blir hengiven og rolig. rasen er meget kontaktsøkende, og har et stort behov for daglig kontakt med familen. En skal være oppmerksom på at dette ikke er hund som vil trives i hundegård over lengre tid.

Grosser Münsterlender stammer opprinnelig fra de tyske områdene Niedersachsen, Westfalen og Münsterland og har et felles opphav med med langhåret vorsterhund. Den første klubben for langhåret vorsterhund ble dannet i tyskland i 1878, og da var både de brune og sort/hvite avkommene godkjente. I 1908 ble det derimot bestemt at kun den brune varianten skulle i videre avl. Bøndene i området fortsatte å avle på de sorte og hvite og de sortskimlede, og i 1919 ble den første klubben for langhåret grosser sorthvit vorsterhund dannet i tyskland. Kun 83 hunder ble godkjente for avl, og disse utgjør i dag urstammen for den rasen.

Grosser Münsterlanderens historie i norge er ganske ny. Den første hunden kom hit til landet fra storbritania i 1979. Etterhvert ble det imortert flere hunder, og i 1983 ble det første norske kullet født. Rasen hadde sin topp med hunder i 1993 med ca 150 hunderi norge. I 2004 var det registrert 80 hunder. De fleste av disse er i ganske nær familie, og skal en avle må en regne med å finne avelspartner i utlandet.

(Kilder: Nors Münsterlenderklubb og Norsk Kennelklubb)

Ønsker du å lese mer om grosseren kan du gå til:

munsterlender.org

http://www.grosser.dk/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...