Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekker som en villmann.


HKB
 Share

Recommended Posts

Har prøvd å lese litt på andre tråder om samme tema, men blir liksom ikke noe klokere av den grunn.

Valpen her går så pent i bånd når vi går tur, kan finne på å trekke litt til sidene hvis det er noe spennende der, men går i fint og rolig tempo. Når vi snur derimot eller er på enden av runden og han skjønner at neste stopp er hjem så trekker han som en villmann. Det er absolutt ingen kontakt å få overhodet. Jeg har prøvd å stoppe og stå stille til han selv slakker båndet for å så gå videre, men da er det rett på trekking igjen.

Jeg har prøvd å endre retning og det fungerer, men hjem må vi en eller annen gang til slutt og da trekker han som besatt igjen. Jeg har også prøvd å få fokus på meg med alt i fra "vanlige" godbiter til rått kjøtt og kattemat, men ingenting er godt nok når vi er på vei hjemover. Til slutt så har det bare endt med at jeg bærer dyret hjem fordi jeg ikke på død og liv skal tillate trekking i halsbånd. Nå har han blitt litt for stor til å bli løftet mer en strengt talt nødvendig og trekkingen har vedvart enda vi har prøvd mye.

Jeg er bare litt frustrert nå. Nå klarer jeg jo fint å gå vanlig når han trekker, men jeg vet at han kommer til å bli så stor og sterk at det bare er snakk om når jeg går på snørra i grusen her ute fordi hunden trekker villmann.

Noen som har noen råd å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff en sele og klipse båndet over på den når valpen får lov til å snuse. Så trener du på å gå pent i bånd og halsbånd en liten del av turen, og lar ham snuse resten (men pass på at du ikke lærer ham at om han trekker nok så får han lov, prøv å være i forkant før han begynner å trekke, eller vent til han har gått frivillig pent noen meter, eventuelt i motsatt retning om nødvendig).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de over her jeg også. Men vil legge til at det stort sett må mye tolmodighet til. Jeg holder på og trene på min hund og det tar tid. Jeg snur ikke og går andre veien, men jeg snur 360 grader, slik at hunden kommer bak meg, men fortsetter i samme retning som jeg var på vei. Og gjentar til det kjedsommelige. Orker du ikke trene hele turen så kjøper du en sele slik at du kan lære hunden din og skille på de to og samtidig ikke ødelegger treninga du har lagt ned. Viss han er intressert i godbit kan du gi han en idet han kommer opp på siden din etter du har snudd. Da belønner du den posisjonen samtidig som du får litt fokus på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare beklage sen respons, laderen på laptopen tok kvelden samme kveld jeg postet.

Jeg skjønner hva dere mener og slik, men problemet er at han snuser ikke på vei hjem. Han bare legger seg i halsbåndet og "løper i lufta" da han ikke kommer fort nok framover med trekkingen sin. Trekkingen vil jo være like manisk selv om han har sele på? Sele har i hvert fall blitt kjøpt inn nå. :)

Vi har forresten fått fremgang siden min frustrerte posting. Ikke mye, men nok til at jeg har fått opp motivasjonen ang treningen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Må bare beklage sen respons, laderen på laptopen tok kvelden samme kveld jeg postet.

Jeg skjønner hva dere mener og slik, men problemet er at han snuser ikke på vei hjem. Han bare legger seg i halsbåndet og "løper i lufta" da han ikke kommer fort nok framover med trekkingen sin. Trekkingen vil jo være like manisk selv om han har sele på? Sele har i hvert fall blitt kjøpt inn nå. :)

Vi har forresten fått fremgang siden min frustrerte posting. Ikke mye, men nok til at jeg har fått opp motivasjonen ang treningen. :D

TÅLMODIGHET

TÅLMODIGHET

TÅLMODIGHET

Mitt råd - fortsett å stoppe så fort han trekker, stå dønn i ro til båndet er slakt og prøv igjen - jeg LOVER at det kommer til å funke, men du må regne med å bruke LANG tid hjem noen ganger før han tar tegninga. Det som er viktig er at du stopper idet båndet blir stramt - ikke når han har fått pese seg fremover i noen meter og du blir frustrert. Med en gang båndet strammer, stopper du og holder helt kjeft til båndet er slakt, eventuelt han snur seg og tar kontakt - da kan du si rolig braaaaaa og så går du videre, gjenta når båndet er i ferd med å strammes igjen. Dette er den greieste metoden og den er minst forvirrende for valpen - å drive med snuing og alt mulig dill er bare å forvirre og gjør ikke veien hjem noe lettere.

Igjen TÅLMODIGHET - og beregn god tid hjem en dag eller tre - det som er viktig er imidlertid at dersom du ikke har TID til å gjøre dette 100% en dag så er det MYE bedre å bare la valpen taue som ett h.... hjem fremfor å gjøre ett par halvhjerta forsøk - Skal du gjennomføre dette så må det være 100% innsats.

Jeg har ingen tro på forskjell sele og halsbånd - jeg har ikke hunder som drar i bånd, jeg har ikke hatt det siden min første hund - jeg har brukt denne metoden hver gang - og det funker som gull. Det enkle er ofte det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare beklage sen respons, laderen på laptopen tok kvelden samme kveld jeg postet.

Jeg skjønner hva dere mener og slik, men problemet er at han snuser ikke på vei hjem. Han bare legger seg i halsbåndet og "løper i lufta" da han ikke kommer fort nok framover med trekkingen sin. Trekkingen vil jo være like manisk selv om han har sele på? Sele har i hvert fall blitt kjøpt inn nå. :)

Vi har forresten fått fremgang siden min frustrerte posting. Ikke mye, men nok til at jeg har fått opp motivasjonen ang treningen. :D

Ja, de drar i sela, men det er poenget. Halsbånd = aldrig lov og trekke noen gang. Sele = gjør som du vil. Den kommer til og trekke i sela, men dette gjør det lettere for deg og være konsekvent på at i halsbånd trekker vi ikke. Og har du alltid tid og tolmodighet til og trene båndtrening, flott, da trenger du ikke sele ;)

Og det som ikke kan sies mange nok ganger, tolmodighet. Det tar tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Drar opp denne da jeg tenkte å lage ny tråd om akkurat det samme. Valpen min trekker også på vei hjem. Type legger seg i halsbåndet/selen og draaaaar. Når vi går ut på tur eller er et nytt sted/et sted hvor "hjemover" ikke er så tydelig, går han fint.

Jeg vil gjerne ha en hund som går pent i både halsbånd og sele, men som skal få lov til å være "framover", uten å dra meg med seg.

Jeg har forsøkt flere forskjellige metoder:

- Stoppe når han drar, vente til båndet er slakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe når han drar, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe, hanke hunden inn til min venstre side, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe, gå baklengs, si "braaa" når hunden kommer mot meg og så gå fremover igjen

- Stoppe, snu, gå andre veien til hunden går fint, si "braaa", snu og gå hjemover igjen

- Stoppe, sende hunden rundt/bak meg, si "braaa" når han er på venstre siden av meg og så gå fremover igjen

...og bikkja drar som om han har vært hjemmefra i et år.

Er det virkelig bare tålmodighet som skal til? Dra = stopp, slakt bånd = gå? Er tålmodighet (som jeg så inderlig skulle ønske jeg hadde en dæsj mer av) det magiske kodeord?

Hilsen småfrustrert valpemamma :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at noen trekker på vei hjem fordi de er stresset, altså turen har vært for mye/lang. For min var det fordi hun hadde forventninger til at når vi hadde vært ute på tur hadde en eller flere av familien kanskje kommet hjem fra jobb og skole, så vi gikk en stund tur basert på når jeg forventet folk hjem, slik at huset var like kjedelig som da vi forlot det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi nettopp kommet inn fra tur igjen – og han trakk nesten ikke at all på veien hjem. Tre ganger stoppet vi og tok noen steg tilbake sånn at det ble slakk i båndet. Hadde på tykkere dekken i dag, og jeg tenker at det kanskje kan være at han blir kald og derfor vil skyyynde seg hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker å stå dønn i ro når jeg vil trene vekk trekking og få god bånd oppførsel. Men jeg lager ikke noe nummer av at båndet er slakt, da er det jo bare fint at de ikke drar lengre.

Når båndet er slakt har jeg gått igjen. Stopper med en gang det er trekk. Holder på med samme greia på min valp nå. Han tar det ikke så lett som en voksen hund gjør. Men går framover i allefall.

Det med å skille på sele og halsbånd fri til å snuse/gå pent har jeg ikke tenkt på, det skal jeg bruke! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drar opp denne da jeg tenkte å lage ny tråd om akkurat det samme. Valpen min trekker også på vei hjem. Type legger seg i halsbåndet/selen og draaaaar. Når vi går ut på tur eller er et nytt sted/et sted hvor "hjemover" ikke er så tydelig, går han fint.

Jeg vil gjerne ha en hund som går pent i både halsbånd og sele, men som skal få lov til å være "framover", uten å dra meg med seg.

Jeg har forsøkt flere forskjellige metoder:

- Stoppe når han drar, vente til båndet er slakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe når han drar, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe, hanke hunden inn til min venstre side, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe, gå baklengs, si "braaa" når hunden kommer mot meg og så gå fremover igjen

- Stoppe, snu, gå andre veien til hunden går fint, si "braaa", snu og gå hjemover igjen

- Stoppe, sende hunden rundt/bak meg, si "braaa" når han er på venstre siden av meg og så gå fremover igjen

...og bikkja drar som om han har vært hjemmefra i et år.

Er det virkelig bare tålmodighet som skal til? Dra = stopp, slakt bånd = gå? Er tålmodighet (som jeg så inderlig skulle ønske jeg hadde en dæsj mer av) det magiske kodeord?

Hilsen småfrustrert valpemamma :lol:

Ja, det er bare tolmodighet. Men du, meesha (?) er ikke så gammel, og du har allerede prøvd 6 forskjellige ting, det gjør det ikke veldig lett for valpen. :P Velg en og hold deg til den. De fleste av gå pent metodene virker, selv om de er forskjellige så det er ingen grunn til og prøve alle. Velg 1 også bruker du bare den.

Jeg for min del ville droppet og si bra(eller noe annet) da slikt gjerne bare fyrer på med stress på nytt. Det blir litt som og si versågod også fyker hunden frem igjen i forventning. Jeg bruker og stoppe, så står jeg bare der til hunden kommer på og se på meg, uavhengig av om den er på siden eller fremfor, også går vi videre(uten og si noe). Det at man går blir jo belønningen. :)

Bortsett fra det, ingen magiske kodeord, bare tolmodighet.

Du kan jo gjøre akkurat det samme i sele om du ikke vil at han skal trekke i sela. Ulempen da er jo at du ikke får noen måte og slippe unna på om du ikke har tid til og bruke masse tid en dag, eller ikke orker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilsen småfrustrert valpemamma :lol:

Om din whippet er som min, så begynner han å gå fot når han er 12 mnd... :P

Aner ikke hva som har skjedd her jeg. Alltid lurt på hvem de folkene er som orker å trene bikkja si til å gå fot hele tiden, og så plutselig har jeg fått en selv. Aldri trent en eneste meter båndtrening med henne, annet enn å roe henne de periodene hun som valp omtrent aldri hadde flere enn et bein i bakken på en gang. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

....og den enkle løsningen for meg her er jo å fortelle valpefaen at han skal drite i å dra en gang for alle - problem solved liksom..

Jupp, jeg er for klare beskjeder - og jeg innrømmer gladelig at jeg ikke er av typen som bruker hundre år og englers tålmodighet for å formidle hva jeg mener - selv til små valper. Hos meg får de beskjed fra dag EN, sånn er det og ferdig med det - resultat - valper som går vakkert i bånd både til og fra. Nope, så innmari pedagogisk korrekt er det ikke - men jeg tror ikke mine hunder har lidd noen nød - de får EN ordentlig beskjed og kanskje en mild påminnelse eller to opp gjennom - men resultatet er hunder som ikke drar i båndet.

Jeg varierer med halsbånd og sele, og de drar ikke i sele heller (selv om jeg skulle ønske de gadd det, men gidder ikke å jobbe med det).

OM du velger å gå inn å fortelle valpen at det der er uakseptabelt så må det skje kort og konsist - dvs. "snap" ferdig og så rolig ros når valpen velger å ikke dra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og den enkle løsningen for meg her er jo å fortelle valpefaen at han skal drite i å dra en gang for alle - problem solved liksom...

Jupp, jeg er for klare beskjeder - og jeg innrømmer gladelig at jeg ikke er av typen som bruker hundre år og englers tålmodighet for å formidle hva jeg mener - selv til små valper. Hos meg får de beskjed fra dag EN, sånn er det og ferdig med det - resultat - valper som går vakkert i bånd både til og fra. Nope, så innmari pedagogisk korrekt er det ikke - men jeg tror ikke mine hunder har lidd noen nød - de får EN ordentlig beskjed og kanskje en mild påminnelse eller to opp gjennom - men resultatet er hunder som ikke drar i båndet.

Jeg varierer med halsbånd og sele, og de drar ikke i sele heller (selv om jeg skulle ønske de gadd det, men gidder ikke å jobbe med det).

OM du velger å gå inn å fortelle valpen at det der er uakseptabelt så må det skje kort og konsist - dvs. "snap" ferdig og så rolig ros når valpen velger å ikke dra.

da må jeg si jeg er veldig nysgjerrig på hvordan man sier at den skal drite i noe den ikke har lært litt en gang? En gang. Forøvrig om man er konsekvent og starter med valp så er det hverken vannskelig eller veldig tidkrevende, stort sett.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og den enkle løsningen for meg her er jo å fortelle valpefaen at han skal drite i å dra en gang for alle - problem solved liksom...

Jupp, jeg er for klare beskjeder - og jeg innrømmer gladelig at jeg ikke er av typen som bruker hundre år og englers tålmodighet for å formidle hva jeg mener - selv til små valper. Hos meg får de beskjed fra dag EN, sånn er det og ferdig med det - resultat - valper som går vakkert i bånd både til og fra. Nope, så innmari pedagogisk korrekt er det ikke - men jeg tror ikke mine hunder har lidd noen nød - de får EN ordentlig beskjed og kanskje en mild påminnelse eller to opp gjennom - men resultatet er hunder som ikke drar i båndet.

Jeg varierer med halsbånd og sele, og de drar ikke i sele heller (selv om jeg skulle ønske de gadd det, men gidder ikke å jobbe med det).

OM du velger å gå inn å fortelle valpen at det der er uakseptabelt så må det skje kort og konsist - dvs. "snap" ferdig og så rolig ros når valpen velger å ikke dra.

Jeg er litt spent på beskrivelsen av nøyaktig hvordan du gjennomfører denne beskjeden, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

da må jeg si jeg er veldig nysgjerrig på hvordan man sier at den skal drite i noe den ikke har lært litt en gang? En gang. Forøvrig om man er konsekvent og starter med valp så er det hverken vannskelig eller veldig tidkrevende, stort sett.

Jeg er litt spent på beskrivelsen av nøyaktig hvordan du gjennomfører denne beskjeden, jeg.

Vel, nå skal det vel sies at jeg har vært bevisst på hva slags drittoppførsel jeg ikke ønsker hos mine hunder siden min første hund og at jeg etter han bestemte at jeg ikke under noen omstendigheter noensinne igjen skulle ha hund som dro i båndet, så jeg starter fra dag en og første gang med bånd. Valper har jo en tendens til å ruse frem og selv påføre seg ubehag når de har på bånd til å begynne med så jeg benytter det og sier "nei" eller "eh eh" sekundet før valpen selv sørger for bråstopp eller baklengs salto - og stort sett så gjør de jo det bare en gang eller to - og om de så senere forsøker å trekke fremover så får de mildt napp i båndet i kombinasjon med "eh eh" og stort sett så tar de tegninga.

Valper hos meg går også i ganske kort bånd til å begynne med, for jeg hæles ikke hunder som går på kryss og tvers alle veier - så de lærer fra dag en at når vi går, går vi på venstre side - når vi skal tisse og ting så sier jeg vær så god og de får gå ut i grøfta (på venstre side) i lenger bånd. Resultatet er strålende, de holder seg på venstre side og går ellers rett frem når de ikke får gå å snuse i grøfta (om de ikke går løs, da får de gå over alt).

Nå har jeg jo av og til hatt eldre valper også, som andre har lært å gå i bånd som da ligger på som formann i trekkhundklubben når de går - jeg korrigerer sånt, napper til og gir klar beskjed om at det kan de drite i. Og joda, det er å påføre ubehag - men jeg gidder ikke sånt tjafs så da kan de like gjerne lære at det gjør meg sur en gang for alle og det funker det. Ikke er de redd for å gå på tur heller, ikke redd for bånd og i det hele tatt - og så vidt jeg veit så har de ikke fått varige men av det heller - vel, annet enn at de slutter å dra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå skal det vel sies at jeg har vært bevisst på hva slags drittoppførsel jeg ikke ønsker hos mine hunder siden min første hund og at jeg etter han bestemte at jeg ikke under noen omstendigheter noensinne igjen skulle ha hund som dro i båndet, så jeg starter fra dag en og første gang med bånd. Valper har jo en tendens til å ruse frem og selv påføre seg ubehag når de har på bånd til å begynne med så jeg benytter det og sier "nei" eller "eh eh" sekundet før valpen selv sørger for bråstopp eller baklengs salto - og stort sett så gjør de jo det bare en gang eller to - og om de så senere forsøker å trekke fremover så får de mildt napp i båndet i kombinasjon med "eh eh" og stort sett så tar de tegninga.

Valper hos meg går også i ganske kort bånd til å begynne med, for jeg hæles ikke hunder som går på kryss og tvers alle veier - så de lærer fra dag en at når vi går, går vi på venstre side - når vi skal tisse og ting så sier jeg vær så god og de får gå ut i grøfta (på venstre side) i lenger bånd. Resultatet er strålende, de holder seg på venstre side og går ellers rett frem når de ikke får gå å snuse i grøfta (om de ikke går løs, da får de gå over alt).

Nå har jeg jo av og til hatt eldre valper også, som andre har lært å gå i bånd som da ligger på som formann i trekkhundklubben når de går - jeg korrigerer sånt, napper til og gir klar beskjed om at det kan de drite i. Og joda, det er å påføre ubehag - men jeg gidder ikke sånt tjafs så da kan de like gjerne lære at det gjør meg sur en gang for alle og det funker det. Ikke er de redd for å gå på tur heller, ikke redd for bånd og i det hele tatt - og så vidt jeg veit så har de ikke fått varige men av det heller - vel, annet enn at de slutter å dra.

Jeg personlig bryr meg ikke om litt napping i båndet, jeg bare synes det er veldig imponerende at man med en korrigering av hund som ikke vet hva den gjør feil, får en hund som går pent i bånd etterpå. Det er imponerende..

Men ut av innlegget dit får jeg at du trener du også, kanskje bare ikke med stoppe metoden? Ikke bare det ene nappet i båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grumpy trakk som et uvær og gjorde det egentlig uansett ubehag eller belønning eller whatsoever liksom :P Løsningen her ble å lære han et veldig konkret sted han skulle være, og hos oss ble det bak meg, som jeg senere har kunnet utvide til å gå ved siden av meg. Nå rygger han hvis jeg rygger og går ikke forran meg hvis han ikke får lov. :) (Ideelt sett, da, hender jo han glemmer seg :P)

Jeg brukte ikke bånd eller noen form for ubehag, godbiter eller ros når jeg lærte han det. Pekte bak meg og sa "BAK" og fikk han på god avstand bak meg og hver gang han prøvde å gå forbi sa jeg "BAK" og blokkerte han og fikk han bak igjen og ofte rygge et par skritt også.

It zworks :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg personlig bryr meg ikke om litt napping i båndet, jeg bare synes det er veldig imponerende at man med en korrigering av hund som ikke vet hva den gjør feil, får en hund som går pent i bånd etterpå. Det er imponerende..

Men ut av innlegget dit får jeg at du trener du også, kanskje bare ikke med stoppe metoden? Ikke bare det ene nappet i båndet.

Ja, altså - vi gjør jo det - men jeg har jo ikke tålmodighet eller tid til å drive med slik stopp og vent greier. Og nei, valpene vet jo ikke hva de gjør feil - men de lærer jo etter hvert hva som er riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er bare tolmodighet. Men du, meesha (?) er ikke så gammel, og du har allerede prøvd 6 forskjellige ting, det gjør det ikke veldig lett for valpen. :P Velg en og hold deg til den. De fleste av gå pent metodene virker, selv om de er forskjellige så det er ingen grunn til og prøve alle. Velg 1 også bruker du bare den.

Jeg for min del ville droppet og si bra(eller noe annet) da slikt gjerne bare fyrer på med stress på nytt. Det blir litt som og si versågod også fyker hunden frem igjen i forventning. Jeg bruker og stoppe, så står jeg bare der til hunden kommer på og se på meg, uavhengig av om den er på siden eller fremfor, også går vi videre(uten og si noe). Det at man går blir jo belønningen. :)

Bortsett fra det, ingen magiske kodeord, bare tolmodighet.

Du kan jo gjøre akkurat det samme i sele om du ikke vil at han skal trekke i sela. Ulempen da er jo at du ikke får noen måte og slippe unna på om du ikke har tid til og bruke masse tid en dag, eller ikke orker.

Veldig enig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså - vi gjør jo det - men jeg har jo ikke tålmodighet eller tid til å drive med slik stopp og vent greier. Og nei, valpene vet jo ikke hva de gjør feil - men de lærer jo etter hvert hva som er riktig.

Da forstår jeg hva du mener :) Er jo tusen forskjellige måter og trene båndtrening på, og de fleste virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke til å multiquote på mobilen, men takk for svar! Jeg lider av "gjøre mye ut av ting"-syndromet på enkelte ting og jeg har jo skjønt ar jeg da bare ender opp med å klusse det til. Når sambo går med hunden stopper han når han drar og går når båndet er slakt. Ser ikke særlig på hunden, snakker som vanlig med meg etc. Og hunden drar definitivt mer med meg enn med han.

Næ, gjøre ting enkelt, og fylle på tålmodighetskvota mi. Så årner det sæ' nok :)

Ingvild, via Tapatalk for iPhone

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...