Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekker som en villmann.


HKB
 Share

Recommended Posts

Har prøvd å lese litt på andre tråder om samme tema, men blir liksom ikke noe klokere av den grunn.

Valpen her går så pent i bånd når vi går tur, kan finne på å trekke litt til sidene hvis det er noe spennende der, men går i fint og rolig tempo. Når vi snur derimot eller er på enden av runden og han skjønner at neste stopp er hjem så trekker han som en villmann. Det er absolutt ingen kontakt å få overhodet. Jeg har prøvd å stoppe og stå stille til han selv slakker båndet for å så gå videre, men da er det rett på trekking igjen.

Jeg har prøvd å endre retning og det fungerer, men hjem må vi en eller annen gang til slutt og da trekker han som besatt igjen. Jeg har også prøvd å få fokus på meg med alt i fra "vanlige" godbiter til rått kjøtt og kattemat, men ingenting er godt nok når vi er på vei hjemover. Til slutt så har det bare endt med at jeg bærer dyret hjem fordi jeg ikke på død og liv skal tillate trekking i halsbånd. Nå har han blitt litt for stor til å bli løftet mer en strengt talt nødvendig og trekkingen har vedvart enda vi har prøvd mye.

Jeg er bare litt frustrert nå. Nå klarer jeg jo fint å gå vanlig når han trekker, men jeg vet at han kommer til å bli så stor og sterk at det bare er snakk om når jeg går på snørra i grusen her ute fordi hunden trekker villmann.

Noen som har noen råd å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff en sele og klipse båndet over på den når valpen får lov til å snuse. Så trener du på å gå pent i bånd og halsbånd en liten del av turen, og lar ham snuse resten (men pass på at du ikke lærer ham at om han trekker nok så får han lov, prøv å være i forkant før han begynner å trekke, eller vent til han har gått frivillig pent noen meter, eventuelt i motsatt retning om nødvendig).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de over her jeg også. Men vil legge til at det stort sett må mye tolmodighet til. Jeg holder på og trene på min hund og det tar tid. Jeg snur ikke og går andre veien, men jeg snur 360 grader, slik at hunden kommer bak meg, men fortsetter i samme retning som jeg var på vei. Og gjentar til det kjedsommelige. Orker du ikke trene hele turen så kjøper du en sele slik at du kan lære hunden din og skille på de to og samtidig ikke ødelegger treninga du har lagt ned. Viss han er intressert i godbit kan du gi han en idet han kommer opp på siden din etter du har snudd. Da belønner du den posisjonen samtidig som du får litt fokus på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare beklage sen respons, laderen på laptopen tok kvelden samme kveld jeg postet.

Jeg skjønner hva dere mener og slik, men problemet er at han snuser ikke på vei hjem. Han bare legger seg i halsbåndet og "løper i lufta" da han ikke kommer fort nok framover med trekkingen sin. Trekkingen vil jo være like manisk selv om han har sele på? Sele har i hvert fall blitt kjøpt inn nå. :)

Vi har forresten fått fremgang siden min frustrerte posting. Ikke mye, men nok til at jeg har fått opp motivasjonen ang treningen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Må bare beklage sen respons, laderen på laptopen tok kvelden samme kveld jeg postet.

Jeg skjønner hva dere mener og slik, men problemet er at han snuser ikke på vei hjem. Han bare legger seg i halsbåndet og "løper i lufta" da han ikke kommer fort nok framover med trekkingen sin. Trekkingen vil jo være like manisk selv om han har sele på? Sele har i hvert fall blitt kjøpt inn nå. :)

Vi har forresten fått fremgang siden min frustrerte posting. Ikke mye, men nok til at jeg har fått opp motivasjonen ang treningen. :D

TÅLMODIGHET

TÅLMODIGHET

TÅLMODIGHET

Mitt råd - fortsett å stoppe så fort han trekker, stå dønn i ro til båndet er slakt og prøv igjen - jeg LOVER at det kommer til å funke, men du må regne med å bruke LANG tid hjem noen ganger før han tar tegninga. Det som er viktig er at du stopper idet båndet blir stramt - ikke når han har fått pese seg fremover i noen meter og du blir frustrert. Med en gang båndet strammer, stopper du og holder helt kjeft til båndet er slakt, eventuelt han snur seg og tar kontakt - da kan du si rolig braaaaaa og så går du videre, gjenta når båndet er i ferd med å strammes igjen. Dette er den greieste metoden og den er minst forvirrende for valpen - å drive med snuing og alt mulig dill er bare å forvirre og gjør ikke veien hjem noe lettere.

Igjen TÅLMODIGHET - og beregn god tid hjem en dag eller tre - det som er viktig er imidlertid at dersom du ikke har TID til å gjøre dette 100% en dag så er det MYE bedre å bare la valpen taue som ett h.... hjem fremfor å gjøre ett par halvhjerta forsøk - Skal du gjennomføre dette så må det være 100% innsats.

Jeg har ingen tro på forskjell sele og halsbånd - jeg har ikke hunder som drar i bånd, jeg har ikke hatt det siden min første hund - jeg har brukt denne metoden hver gang - og det funker som gull. Det enkle er ofte det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare beklage sen respons, laderen på laptopen tok kvelden samme kveld jeg postet.

Jeg skjønner hva dere mener og slik, men problemet er at han snuser ikke på vei hjem. Han bare legger seg i halsbåndet og "løper i lufta" da han ikke kommer fort nok framover med trekkingen sin. Trekkingen vil jo være like manisk selv om han har sele på? Sele har i hvert fall blitt kjøpt inn nå. :)

Vi har forresten fått fremgang siden min frustrerte posting. Ikke mye, men nok til at jeg har fått opp motivasjonen ang treningen. :D

Ja, de drar i sela, men det er poenget. Halsbånd = aldrig lov og trekke noen gang. Sele = gjør som du vil. Den kommer til og trekke i sela, men dette gjør det lettere for deg og være konsekvent på at i halsbånd trekker vi ikke. Og har du alltid tid og tolmodighet til og trene båndtrening, flott, da trenger du ikke sele ;)

Og det som ikke kan sies mange nok ganger, tolmodighet. Det tar tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Drar opp denne da jeg tenkte å lage ny tråd om akkurat det samme. Valpen min trekker også på vei hjem. Type legger seg i halsbåndet/selen og draaaaar. Når vi går ut på tur eller er et nytt sted/et sted hvor "hjemover" ikke er så tydelig, går han fint.

Jeg vil gjerne ha en hund som går pent i både halsbånd og sele, men som skal få lov til å være "framover", uten å dra meg med seg.

Jeg har forsøkt flere forskjellige metoder:

- Stoppe når han drar, vente til båndet er slakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe når han drar, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe, hanke hunden inn til min venstre side, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe, gå baklengs, si "braaa" når hunden kommer mot meg og så gå fremover igjen

- Stoppe, snu, gå andre veien til hunden går fint, si "braaa", snu og gå hjemover igjen

- Stoppe, sende hunden rundt/bak meg, si "braaa" når han er på venstre siden av meg og så gå fremover igjen

...og bikkja drar som om han har vært hjemmefra i et år.

Er det virkelig bare tålmodighet som skal til? Dra = stopp, slakt bånd = gå? Er tålmodighet (som jeg så inderlig skulle ønske jeg hadde en dæsj mer av) det magiske kodeord?

Hilsen småfrustrert valpemamma :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at noen trekker på vei hjem fordi de er stresset, altså turen har vært for mye/lang. For min var det fordi hun hadde forventninger til at når vi hadde vært ute på tur hadde en eller flere av familien kanskje kommet hjem fra jobb og skole, så vi gikk en stund tur basert på når jeg forventet folk hjem, slik at huset var like kjedelig som da vi forlot det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi nettopp kommet inn fra tur igjen – og han trakk nesten ikke at all på veien hjem. Tre ganger stoppet vi og tok noen steg tilbake sånn at det ble slakk i båndet. Hadde på tykkere dekken i dag, og jeg tenker at det kanskje kan være at han blir kald og derfor vil skyyynde seg hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker å stå dønn i ro når jeg vil trene vekk trekking og få god bånd oppførsel. Men jeg lager ikke noe nummer av at båndet er slakt, da er det jo bare fint at de ikke drar lengre.

Når båndet er slakt har jeg gått igjen. Stopper med en gang det er trekk. Holder på med samme greia på min valp nå. Han tar det ikke så lett som en voksen hund gjør. Men går framover i allefall.

Det med å skille på sele og halsbånd fri til å snuse/gå pent har jeg ikke tenkt på, det skal jeg bruke! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drar opp denne da jeg tenkte å lage ny tråd om akkurat det samme. Valpen min trekker også på vei hjem. Type legger seg i halsbåndet/selen og draaaaar. Når vi går ut på tur eller er et nytt sted/et sted hvor "hjemover" ikke er så tydelig, går han fint.

Jeg vil gjerne ha en hund som går pent i både halsbånd og sele, men som skal få lov til å være "framover", uten å dra meg med seg.

Jeg har forsøkt flere forskjellige metoder:

- Stoppe når han drar, vente til båndet er slakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe når han drar, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe, hanke hunden inn til min venstre side, vente til han gir kontakt, si "braaa" og så gå fremover igjen

- Stoppe, gå baklengs, si "braaa" når hunden kommer mot meg og så gå fremover igjen

- Stoppe, snu, gå andre veien til hunden går fint, si "braaa", snu og gå hjemover igjen

- Stoppe, sende hunden rundt/bak meg, si "braaa" når han er på venstre siden av meg og så gå fremover igjen

...og bikkja drar som om han har vært hjemmefra i et år.

Er det virkelig bare tålmodighet som skal til? Dra = stopp, slakt bånd = gå? Er tålmodighet (som jeg så inderlig skulle ønske jeg hadde en dæsj mer av) det magiske kodeord?

Hilsen småfrustrert valpemamma :lol:

Ja, det er bare tolmodighet. Men du, meesha (?) er ikke så gammel, og du har allerede prøvd 6 forskjellige ting, det gjør det ikke veldig lett for valpen. :P Velg en og hold deg til den. De fleste av gå pent metodene virker, selv om de er forskjellige så det er ingen grunn til og prøve alle. Velg 1 også bruker du bare den.

Jeg for min del ville droppet og si bra(eller noe annet) da slikt gjerne bare fyrer på med stress på nytt. Det blir litt som og si versågod også fyker hunden frem igjen i forventning. Jeg bruker og stoppe, så står jeg bare der til hunden kommer på og se på meg, uavhengig av om den er på siden eller fremfor, også går vi videre(uten og si noe). Det at man går blir jo belønningen. :)

Bortsett fra det, ingen magiske kodeord, bare tolmodighet.

Du kan jo gjøre akkurat det samme i sele om du ikke vil at han skal trekke i sela. Ulempen da er jo at du ikke får noen måte og slippe unna på om du ikke har tid til og bruke masse tid en dag, eller ikke orker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilsen småfrustrert valpemamma :lol:

Om din whippet er som min, så begynner han å gå fot når han er 12 mnd... :P

Aner ikke hva som har skjedd her jeg. Alltid lurt på hvem de folkene er som orker å trene bikkja si til å gå fot hele tiden, og så plutselig har jeg fått en selv. Aldri trent en eneste meter båndtrening med henne, annet enn å roe henne de periodene hun som valp omtrent aldri hadde flere enn et bein i bakken på en gang. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

....og den enkle løsningen for meg her er jo å fortelle valpefaen at han skal drite i å dra en gang for alle - problem solved liksom..

Jupp, jeg er for klare beskjeder - og jeg innrømmer gladelig at jeg ikke er av typen som bruker hundre år og englers tålmodighet for å formidle hva jeg mener - selv til små valper. Hos meg får de beskjed fra dag EN, sånn er det og ferdig med det - resultat - valper som går vakkert i bånd både til og fra. Nope, så innmari pedagogisk korrekt er det ikke - men jeg tror ikke mine hunder har lidd noen nød - de får EN ordentlig beskjed og kanskje en mild påminnelse eller to opp gjennom - men resultatet er hunder som ikke drar i båndet.

Jeg varierer med halsbånd og sele, og de drar ikke i sele heller (selv om jeg skulle ønske de gadd det, men gidder ikke å jobbe med det).

OM du velger å gå inn å fortelle valpen at det der er uakseptabelt så må det skje kort og konsist - dvs. "snap" ferdig og så rolig ros når valpen velger å ikke dra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og den enkle løsningen for meg her er jo å fortelle valpefaen at han skal drite i å dra en gang for alle - problem solved liksom...

Jupp, jeg er for klare beskjeder - og jeg innrømmer gladelig at jeg ikke er av typen som bruker hundre år og englers tålmodighet for å formidle hva jeg mener - selv til små valper. Hos meg får de beskjed fra dag EN, sånn er det og ferdig med det - resultat - valper som går vakkert i bånd både til og fra. Nope, så innmari pedagogisk korrekt er det ikke - men jeg tror ikke mine hunder har lidd noen nød - de får EN ordentlig beskjed og kanskje en mild påminnelse eller to opp gjennom - men resultatet er hunder som ikke drar i båndet.

Jeg varierer med halsbånd og sele, og de drar ikke i sele heller (selv om jeg skulle ønske de gadd det, men gidder ikke å jobbe med det).

OM du velger å gå inn å fortelle valpen at det der er uakseptabelt så må det skje kort og konsist - dvs. "snap" ferdig og så rolig ros når valpen velger å ikke dra.

da må jeg si jeg er veldig nysgjerrig på hvordan man sier at den skal drite i noe den ikke har lært litt en gang? En gang. Forøvrig om man er konsekvent og starter med valp så er det hverken vannskelig eller veldig tidkrevende, stort sett.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og den enkle løsningen for meg her er jo å fortelle valpefaen at han skal drite i å dra en gang for alle - problem solved liksom...

Jupp, jeg er for klare beskjeder - og jeg innrømmer gladelig at jeg ikke er av typen som bruker hundre år og englers tålmodighet for å formidle hva jeg mener - selv til små valper. Hos meg får de beskjed fra dag EN, sånn er det og ferdig med det - resultat - valper som går vakkert i bånd både til og fra. Nope, så innmari pedagogisk korrekt er det ikke - men jeg tror ikke mine hunder har lidd noen nød - de får EN ordentlig beskjed og kanskje en mild påminnelse eller to opp gjennom - men resultatet er hunder som ikke drar i båndet.

Jeg varierer med halsbånd og sele, og de drar ikke i sele heller (selv om jeg skulle ønske de gadd det, men gidder ikke å jobbe med det).

OM du velger å gå inn å fortelle valpen at det der er uakseptabelt så må det skje kort og konsist - dvs. "snap" ferdig og så rolig ros når valpen velger å ikke dra.

Jeg er litt spent på beskrivelsen av nøyaktig hvordan du gjennomfører denne beskjeden, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

da må jeg si jeg er veldig nysgjerrig på hvordan man sier at den skal drite i noe den ikke har lært litt en gang? En gang. Forøvrig om man er konsekvent og starter med valp så er det hverken vannskelig eller veldig tidkrevende, stort sett.

Jeg er litt spent på beskrivelsen av nøyaktig hvordan du gjennomfører denne beskjeden, jeg.

Vel, nå skal det vel sies at jeg har vært bevisst på hva slags drittoppførsel jeg ikke ønsker hos mine hunder siden min første hund og at jeg etter han bestemte at jeg ikke under noen omstendigheter noensinne igjen skulle ha hund som dro i båndet, så jeg starter fra dag en og første gang med bånd. Valper har jo en tendens til å ruse frem og selv påføre seg ubehag når de har på bånd til å begynne med så jeg benytter det og sier "nei" eller "eh eh" sekundet før valpen selv sørger for bråstopp eller baklengs salto - og stort sett så gjør de jo det bare en gang eller to - og om de så senere forsøker å trekke fremover så får de mildt napp i båndet i kombinasjon med "eh eh" og stort sett så tar de tegninga.

Valper hos meg går også i ganske kort bånd til å begynne med, for jeg hæles ikke hunder som går på kryss og tvers alle veier - så de lærer fra dag en at når vi går, går vi på venstre side - når vi skal tisse og ting så sier jeg vær så god og de får gå ut i grøfta (på venstre side) i lenger bånd. Resultatet er strålende, de holder seg på venstre side og går ellers rett frem når de ikke får gå å snuse i grøfta (om de ikke går løs, da får de gå over alt).

Nå har jeg jo av og til hatt eldre valper også, som andre har lært å gå i bånd som da ligger på som formann i trekkhundklubben når de går - jeg korrigerer sånt, napper til og gir klar beskjed om at det kan de drite i. Og joda, det er å påføre ubehag - men jeg gidder ikke sånt tjafs så da kan de like gjerne lære at det gjør meg sur en gang for alle og det funker det. Ikke er de redd for å gå på tur heller, ikke redd for bånd og i det hele tatt - og så vidt jeg veit så har de ikke fått varige men av det heller - vel, annet enn at de slutter å dra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå skal det vel sies at jeg har vært bevisst på hva slags drittoppførsel jeg ikke ønsker hos mine hunder siden min første hund og at jeg etter han bestemte at jeg ikke under noen omstendigheter noensinne igjen skulle ha hund som dro i båndet, så jeg starter fra dag en og første gang med bånd. Valper har jo en tendens til å ruse frem og selv påføre seg ubehag når de har på bånd til å begynne med så jeg benytter det og sier "nei" eller "eh eh" sekundet før valpen selv sørger for bråstopp eller baklengs salto - og stort sett så gjør de jo det bare en gang eller to - og om de så senere forsøker å trekke fremover så får de mildt napp i båndet i kombinasjon med "eh eh" og stort sett så tar de tegninga.

Valper hos meg går også i ganske kort bånd til å begynne med, for jeg hæles ikke hunder som går på kryss og tvers alle veier - så de lærer fra dag en at når vi går, går vi på venstre side - når vi skal tisse og ting så sier jeg vær så god og de får gå ut i grøfta (på venstre side) i lenger bånd. Resultatet er strålende, de holder seg på venstre side og går ellers rett frem når de ikke får gå å snuse i grøfta (om de ikke går løs, da får de gå over alt).

Nå har jeg jo av og til hatt eldre valper også, som andre har lært å gå i bånd som da ligger på som formann i trekkhundklubben når de går - jeg korrigerer sånt, napper til og gir klar beskjed om at det kan de drite i. Og joda, det er å påføre ubehag - men jeg gidder ikke sånt tjafs så da kan de like gjerne lære at det gjør meg sur en gang for alle og det funker det. Ikke er de redd for å gå på tur heller, ikke redd for bånd og i det hele tatt - og så vidt jeg veit så har de ikke fått varige men av det heller - vel, annet enn at de slutter å dra.

Jeg personlig bryr meg ikke om litt napping i båndet, jeg bare synes det er veldig imponerende at man med en korrigering av hund som ikke vet hva den gjør feil, får en hund som går pent i bånd etterpå. Det er imponerende..

Men ut av innlegget dit får jeg at du trener du også, kanskje bare ikke med stoppe metoden? Ikke bare det ene nappet i båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grumpy trakk som et uvær og gjorde det egentlig uansett ubehag eller belønning eller whatsoever liksom :P Løsningen her ble å lære han et veldig konkret sted han skulle være, og hos oss ble det bak meg, som jeg senere har kunnet utvide til å gå ved siden av meg. Nå rygger han hvis jeg rygger og går ikke forran meg hvis han ikke får lov. :) (Ideelt sett, da, hender jo han glemmer seg :P)

Jeg brukte ikke bånd eller noen form for ubehag, godbiter eller ros når jeg lærte han det. Pekte bak meg og sa "BAK" og fikk han på god avstand bak meg og hver gang han prøvde å gå forbi sa jeg "BAK" og blokkerte han og fikk han bak igjen og ofte rygge et par skritt også.

It zworks :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg personlig bryr meg ikke om litt napping i båndet, jeg bare synes det er veldig imponerende at man med en korrigering av hund som ikke vet hva den gjør feil, får en hund som går pent i bånd etterpå. Det er imponerende..

Men ut av innlegget dit får jeg at du trener du også, kanskje bare ikke med stoppe metoden? Ikke bare det ene nappet i båndet.

Ja, altså - vi gjør jo det - men jeg har jo ikke tålmodighet eller tid til å drive med slik stopp og vent greier. Og nei, valpene vet jo ikke hva de gjør feil - men de lærer jo etter hvert hva som er riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er bare tolmodighet. Men du, meesha (?) er ikke så gammel, og du har allerede prøvd 6 forskjellige ting, det gjør det ikke veldig lett for valpen. :P Velg en og hold deg til den. De fleste av gå pent metodene virker, selv om de er forskjellige så det er ingen grunn til og prøve alle. Velg 1 også bruker du bare den.

Jeg for min del ville droppet og si bra(eller noe annet) da slikt gjerne bare fyrer på med stress på nytt. Det blir litt som og si versågod også fyker hunden frem igjen i forventning. Jeg bruker og stoppe, så står jeg bare der til hunden kommer på og se på meg, uavhengig av om den er på siden eller fremfor, også går vi videre(uten og si noe). Det at man går blir jo belønningen. :)

Bortsett fra det, ingen magiske kodeord, bare tolmodighet.

Du kan jo gjøre akkurat det samme i sele om du ikke vil at han skal trekke i sela. Ulempen da er jo at du ikke får noen måte og slippe unna på om du ikke har tid til og bruke masse tid en dag, eller ikke orker.

Veldig enig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså - vi gjør jo det - men jeg har jo ikke tålmodighet eller tid til å drive med slik stopp og vent greier. Og nei, valpene vet jo ikke hva de gjør feil - men de lærer jo etter hvert hva som er riktig.

Da forstår jeg hva du mener :) Er jo tusen forskjellige måter og trene båndtrening på, og de fleste virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke til å multiquote på mobilen, men takk for svar! Jeg lider av "gjøre mye ut av ting"-syndromet på enkelte ting og jeg har jo skjønt ar jeg da bare ender opp med å klusse det til. Når sambo går med hunden stopper han når han drar og går når båndet er slakt. Ser ikke særlig på hunden, snakker som vanlig med meg etc. Og hunden drar definitivt mer med meg enn med han.

Næ, gjøre ting enkelt, og fylle på tålmodighetskvota mi. Så årner det sæ' nok :)

Ingvild, via Tapatalk for iPhone

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...