Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har observert at Vito klør seg ganske ofte, og nå har det gått over i mer gnaging på seg selv, og dette holder han på med lenge. Har prøvd å kjenne etter der han gnager og har enkelte steder kjent en slags "skorpe", men er veldig vanskelig å komme til på grunn av all pelsen. Veit ikke om dette er skorper som har kommet av at han har gnagd, eller om det er sår som har fått skorper, og de klør?

Og de to-tre siste dagene har jeg hørt mye rumling fra magen hans, så nå begynner jeg å bli litt varm i trøya. Han er 17 mnd, og ganske stor til å være en collie. Han får ett oppfetningsfor anbefalt av dyrlegen: Specific Struvite Management, fordi han er tynn. Likevel spiser han ikke så godt jeg skulle ønske, og maten kan ligge i skåla lenge. Jeg har heller ikke lyst til å fjerne maten etter en viss tid, for han spiser etterhvert.

Utenomforet kan det hende han får brødskalker med leverpostei på, kan dette ha en innvirkning? Prøver å tenke over eventuelle ting han kan ha fått som forårsaker rumlingen, men kommer ikke på noe spesielt. Som godbit bruker jeg pølsebiter og ostebiter, men det har han fått siden han var valp.

Det blir uansett dyrlege tur på mandag, men tenkte jeg skulle høre her om dere hadde noen tanker? Forbytte kanskje? Bytte ut tørrfor med vom for eksempel? Har litt liten kompetanse på dette området dessverre, så takk på forhånd for alle innspill og svar.

Skrevet

For det første, du gjør hverken deg eller bikkja noen tjeneste med og ikke fjerne foret og å gi annen mat innimellom. Da blir han aldrig sulten og vil heller ikke føle noe stort behov for og spise ekstra mat, det står jo der hele tiden liksom og jeg får jo brødskiver med leverpostei snart, hvorfor stresse?

Har du prøvd noe annet enn tørrfor? Vom og hundemat feks? eller råforing av div ting du finner i frysedisken eller hos slaktern? Jeg har selv hatt en slik hund og jeg ville enten holdt meg hard på maten (ta den vekk om den ikke spises) eller forandre kosten til noe den vil ha, men da gjøre det skikkelig og ikke drive og gi brødskiver osv. På min så fungerte det fint med og ta vekk maten, hun kunne gå en uke uten og spise til og begynne med, men så løsnet det og som voksen så spiser hun normalt. Økt fysisk aktivitet kan også sette i gang matlysten.

Kløe kan være allergi, eller det kan være andre hudproblemer eller utøy, så en tur til vet er nok det beste.

Rumling i magen er vell vanlig? Det betyr at det er aktivitet og at ting fungerer.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor får han et urinsteinsfôr som oppfetningsfôr??? Det består av nesten bare mais og potetprotein, og er ikke spesieltt fettrikt heller. Allergi er fullt mulig, men jeg tror heller problemet er for lite animalitet, rett og slett. Hva gikk han på før?

Skrevet

For det første, du gjør hverken deg eller bikkja noen tjeneste med og ikke fjerne foret og å gi annen mat innimellom. Da blir han aldrig sulten og vil heller ikke føle noe stort behov for og spise ekstra mat, det står jo der hele tiden liksom og jeg får jo brødskiver med leverpostei snart, hvorfor stresse?

Jeg ser absolutt logikken i det, har bare ikke ville tatt bort maten i den tro at han spiser etterhvert, men da blir det ikke noen vaner på det, og det er jo heller ikke ønskelig, så skal prøve å holde meg på det.

Har du prøvd noe annet enn tørrfor? Vom og hundemat feks? eller råforing av div ting du finner i frysedisken eller hos slaktern? Jeg har selv hatt en slik hund og jeg ville enten holdt meg hard på maten (ta den vekk om den ikke spises) eller forandre kosten til noe den vil ha, men da gjøre det skikkelig og ikke drive og gi brødskiver osv. På min så fungerte det fint med og ta vekk maten, hun kunne gå en uke uten og spise til og begynne med, men så løsnet det og som voksen så spiser hun normalt. Økt fysisk aktivitet kan også sette i gang matlysten.

Vi har pleid å blande inn vom og hundemat i tørrforet før. Da spiste han noenganger alt, og andre ganger fisket han kun ut vommen.

Kløe kan være allergi, eller det kan være andre hudproblemer eller utøy, så en tur til vet er nok det beste.

Rumling i magen er vell vanlig? Det betyr at det er aktivitet og at ting fungerer.

Ja det blir nok en tur. Ja det kan godt hende det er vanlig, men ble bare litt hønemor

Hvorfor får han et urinsteinsfôr som oppfetningsfôr??? Det består av nesten bare mais og potetprotein, og er ikke spesieltt fettrikt heller. Allergi er fullt mulig, men jeg tror heller problemet er for lite animalitet, rett og slett. Hva gikk han på før?

Det var min mor som var hos dyrlegen og kom hjem med det foret, hun sa det var det han anbefalte. Før fikk han Royal Canin for stor hund, før der igjen fikk han Orijen som absolutt er det beste foret, men jeg får ikke tak i det i Norge og vi hadde ikke muligheten til å reise til Sverige for å få tak i flere sekker.

Takk for svar! Blir noen endringer her nå. Går inn for å få bedre spisevaner og eventuellt bytte mat/gi vom i maten.

Skrevet

Om han spiser vom og hundemat så ville jeg gått for det, det er jo et bra for også. Evt av tørrfor ville jeg valgt høyenergifor for mest mulig energi på minst mulig mat, greit på småspiste hunder. De spiser som regel om maten står fremme, men de spiser gjerne mindre fordi de kan gå og småspise hele tiden og dermed aldrig blir skikkelig sultne. Noen hunder funker det for andre ikke... Jeg merka stor forskjell på mi tispe da hun begynte og spise igjen så ble jeg mer slapp på rutinene og da sklei det ut igjen rimelig kjapt.

Skrevet

Om hunden din romler så høyt at du hører det i naborommet så er det tegn på mye gass i tarmen. Det kan være smertefullt og oftest er det en reaksjon på maten, eksempelvis intoleranse. Høy rumling er faktisk veldig vanlig hos hunder med fôrintoleranse. Jeg ville skrevet ned hva du gir han, som en matdagbok. Slik at du lett kan se om han klør mer eller får mer romling etter spes typer mat/godbit.

Om det var slik at hunden din hadde det best når han fikk Orijen, ville jeg forsøkt å bestille det på nett. Jeg mener at morene.no leverer til en ikke alt for stiv pris.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan begynne med å si at det ER normalt at en hannhund på 17 mnd er småspist og tynn. Min er en mnd eldre og burde veid en god del kg mer- Men de er hormonelle unge hannhunder og forhåpentligvis så vil maten ta seg opp.

Et för for urinstein er totalt unødvendig, orijen kan man tak i på nett og om han faktisk liker v&h og spiste det så og si alltid opp, så för på det, eventuelt bland det inn i maten hans igjen??

Skrevet

Før fikk han Royal Canin for stor hund, før der igjen fikk han Orijen som absolutt er det beste foret, men jeg får ikke tak i det i Norge og vi hadde ikke muligheten til å reise til Sverige for å få tak i flere sekker.

http://www.morene.no/orijen-hundefor

http://www.alphadog.no/butikk/hundefr-tilskudd/orijen-hundefr

Oversikt over forhandlere: http://www.morene.no/forhandlere

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...