Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har observert at Vito klør seg ganske ofte, og nå har det gått over i mer gnaging på seg selv, og dette holder han på med lenge. Har prøvd å kjenne etter der han gnager og har enkelte steder kjent en slags "skorpe", men er veldig vanskelig å komme til på grunn av all pelsen. Veit ikke om dette er skorper som har kommet av at han har gnagd, eller om det er sår som har fått skorper, og de klør?

Og de to-tre siste dagene har jeg hørt mye rumling fra magen hans, så nå begynner jeg å bli litt varm i trøya. Han er 17 mnd, og ganske stor til å være en collie. Han får ett oppfetningsfor anbefalt av dyrlegen: Specific Struvite Management, fordi han er tynn. Likevel spiser han ikke så godt jeg skulle ønske, og maten kan ligge i skåla lenge. Jeg har heller ikke lyst til å fjerne maten etter en viss tid, for han spiser etterhvert.

Utenomforet kan det hende han får brødskalker med leverpostei på, kan dette ha en innvirkning? Prøver å tenke over eventuelle ting han kan ha fått som forårsaker rumlingen, men kommer ikke på noe spesielt. Som godbit bruker jeg pølsebiter og ostebiter, men det har han fått siden han var valp.

Det blir uansett dyrlege tur på mandag, men tenkte jeg skulle høre her om dere hadde noen tanker? Forbytte kanskje? Bytte ut tørrfor med vom for eksempel? Har litt liten kompetanse på dette området dessverre, så takk på forhånd for alle innspill og svar.

Skrevet

For det første, du gjør hverken deg eller bikkja noen tjeneste med og ikke fjerne foret og å gi annen mat innimellom. Da blir han aldrig sulten og vil heller ikke føle noe stort behov for og spise ekstra mat, det står jo der hele tiden liksom og jeg får jo brødskiver med leverpostei snart, hvorfor stresse?

Har du prøvd noe annet enn tørrfor? Vom og hundemat feks? eller råforing av div ting du finner i frysedisken eller hos slaktern? Jeg har selv hatt en slik hund og jeg ville enten holdt meg hard på maten (ta den vekk om den ikke spises) eller forandre kosten til noe den vil ha, men da gjøre det skikkelig og ikke drive og gi brødskiver osv. På min så fungerte det fint med og ta vekk maten, hun kunne gå en uke uten og spise til og begynne med, men så løsnet det og som voksen så spiser hun normalt. Økt fysisk aktivitet kan også sette i gang matlysten.

Kløe kan være allergi, eller det kan være andre hudproblemer eller utøy, så en tur til vet er nok det beste.

Rumling i magen er vell vanlig? Det betyr at det er aktivitet og at ting fungerer.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor får han et urinsteinsfôr som oppfetningsfôr??? Det består av nesten bare mais og potetprotein, og er ikke spesieltt fettrikt heller. Allergi er fullt mulig, men jeg tror heller problemet er for lite animalitet, rett og slett. Hva gikk han på før?

Skrevet

For det første, du gjør hverken deg eller bikkja noen tjeneste med og ikke fjerne foret og å gi annen mat innimellom. Da blir han aldrig sulten og vil heller ikke føle noe stort behov for og spise ekstra mat, det står jo der hele tiden liksom og jeg får jo brødskiver med leverpostei snart, hvorfor stresse?

Jeg ser absolutt logikken i det, har bare ikke ville tatt bort maten i den tro at han spiser etterhvert, men da blir det ikke noen vaner på det, og det er jo heller ikke ønskelig, så skal prøve å holde meg på det.

Har du prøvd noe annet enn tørrfor? Vom og hundemat feks? eller råforing av div ting du finner i frysedisken eller hos slaktern? Jeg har selv hatt en slik hund og jeg ville enten holdt meg hard på maten (ta den vekk om den ikke spises) eller forandre kosten til noe den vil ha, men da gjøre det skikkelig og ikke drive og gi brødskiver osv. På min så fungerte det fint med og ta vekk maten, hun kunne gå en uke uten og spise til og begynne med, men så løsnet det og som voksen så spiser hun normalt. Økt fysisk aktivitet kan også sette i gang matlysten.

Vi har pleid å blande inn vom og hundemat i tørrforet før. Da spiste han noenganger alt, og andre ganger fisket han kun ut vommen.

Kløe kan være allergi, eller det kan være andre hudproblemer eller utøy, så en tur til vet er nok det beste.

Rumling i magen er vell vanlig? Det betyr at det er aktivitet og at ting fungerer.

Ja det blir nok en tur. Ja det kan godt hende det er vanlig, men ble bare litt hønemor

Hvorfor får han et urinsteinsfôr som oppfetningsfôr??? Det består av nesten bare mais og potetprotein, og er ikke spesieltt fettrikt heller. Allergi er fullt mulig, men jeg tror heller problemet er for lite animalitet, rett og slett. Hva gikk han på før?

Det var min mor som var hos dyrlegen og kom hjem med det foret, hun sa det var det han anbefalte. Før fikk han Royal Canin for stor hund, før der igjen fikk han Orijen som absolutt er det beste foret, men jeg får ikke tak i det i Norge og vi hadde ikke muligheten til å reise til Sverige for å få tak i flere sekker.

Takk for svar! Blir noen endringer her nå. Går inn for å få bedre spisevaner og eventuellt bytte mat/gi vom i maten.

Skrevet

Om han spiser vom og hundemat så ville jeg gått for det, det er jo et bra for også. Evt av tørrfor ville jeg valgt høyenergifor for mest mulig energi på minst mulig mat, greit på småspiste hunder. De spiser som regel om maten står fremme, men de spiser gjerne mindre fordi de kan gå og småspise hele tiden og dermed aldrig blir skikkelig sultne. Noen hunder funker det for andre ikke... Jeg merka stor forskjell på mi tispe da hun begynte og spise igjen så ble jeg mer slapp på rutinene og da sklei det ut igjen rimelig kjapt.

Skrevet

Om hunden din romler så høyt at du hører det i naborommet så er det tegn på mye gass i tarmen. Det kan være smertefullt og oftest er det en reaksjon på maten, eksempelvis intoleranse. Høy rumling er faktisk veldig vanlig hos hunder med fôrintoleranse. Jeg ville skrevet ned hva du gir han, som en matdagbok. Slik at du lett kan se om han klør mer eller får mer romling etter spes typer mat/godbit.

Om det var slik at hunden din hadde det best når han fikk Orijen, ville jeg forsøkt å bestille det på nett. Jeg mener at morene.no leverer til en ikke alt for stiv pris.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan begynne med å si at det ER normalt at en hannhund på 17 mnd er småspist og tynn. Min er en mnd eldre og burde veid en god del kg mer- Men de er hormonelle unge hannhunder og forhåpentligvis så vil maten ta seg opp.

Et för for urinstein er totalt unødvendig, orijen kan man tak i på nett og om han faktisk liker v&h og spiste det så og si alltid opp, så för på det, eventuelt bland det inn i maten hans igjen??

Skrevet

Før fikk han Royal Canin for stor hund, før der igjen fikk han Orijen som absolutt er det beste foret, men jeg får ikke tak i det i Norge og vi hadde ikke muligheten til å reise til Sverige for å få tak i flere sekker.

http://www.morene.no/orijen-hundefor

http://www.alphadog.no/butikk/hundefr-tilskudd/orijen-hundefr

Oversikt over forhandlere: http://www.morene.no/forhandlere

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...