Gå til innhold
Hundesonen.no

Lever det noen dvergbuhunder i Norge fortsatt?


Jippi
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer ganske enkelt på om det er noen som har eller vet om noen som har dvergbuhund fortsatt?

Vår Tiril døde 21. April 2011, nesten 16 år gammel. Hun var fra Bø i Telemark. Jeg har møtt på noen få eksemplarer av arten opp igjennom årene med Tiril. Jeg husker at vi møtte det to- tre forskjellige i Bergen for ca. 12 år siden, og en i Oslo for ca. 10 år siden. Tiril hadde selv 3 søsken, og den ene tror jeg havnet i Kongsberg. Har hørt fra folk opp igjennom årene med Tiril at de vet om noen som har hatt maken både i Gudbrandsdalen, Askimdistriktet og i Telemark.

Jeg er veldig nysgjerrig på om det fortsatt finnes noen levende dverg buhunder i Norge. Jeg ville sette stor pris på å vite dette fordi jeg lurer på om rasen nå er helt utdødd. Jeg har fortsatt et bittelitt håp om at det kan være noen der ute, og ved et mirakel kunne det kanskje blitt en valp...

For ordens skyld legger jeg til at jeg er helt klar over at dvergbuhund ikke er regnet som egen rase lenger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at norsk buhundklubb uttaler på sin facebookside tidligere i år:

"Dvergbuhund har ikke vært en egen rase, snarere en variant av buhunden. Dvergbuhunden har sannsynligvis hatt et gen eller en mutasjon for dvergvekst som det har blitt avlet videre på. Det er nok få, om noen, dvergbuhunder igjen."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Dette var en en veldig koselig og fin hund. Mine besteforeldre og min tante hadde dvergbuhund i mange år. Jeg husker i allefall tre forskjellige farger, svart med hvite tegninger, helt lys beige og rødbrun med hvite tegninger. Det forundrer meg at tilhengerer av rasen Norsk Buhund ofte er så motstander av denne dvergvarianten av arten. Jeg tror ved å legge tilrette for "dvergbuhund" i dag som små raser er blitt så poppulære, vil det også tjene buhunden sin sak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, tomrogerandersen skrev:

Dette var en en veldig koselig og fin hund. Mine besteforeldre og min tante hadde dvergbuhund i mange år. Jeg husker i allefall tre forskjellige farger, svart med hvite tegninger, helt lys beige og rødbrun med hvite tegninger. Det forundrer meg at tilhengerer av rasen Norsk Buhund ofte er så motstander av denne dvergvarianten av arten. Jeg tror ved å legge tilrette for "dvergbuhund" i dag som små raser er blitt så poppulære, vil det også tjene buhunden sin sak.

Dette er jo veldig OT i forhold til hva tråden egentlig handler om. Men nå er det vel sjeldent at det er særlig positivt for en rase å bli populær :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 31.10.2012 at 10:57 AM, Artemis skrev:

Ser at norsk buhundklubb uttaler på sin facebookside tidligere i år:

"Dvergbuhund har ikke vært en egen rase, snarere en variant av buhunden. Dvergbuhunden har sannsynligvis hatt et gen eller en mutasjon for dvergvekst som det har blitt avlet videre på. Det er nok få, om noen, dvergbuhunder igjen."

 

7 timer siden, tomrogerandersen skrev:

Dette var en en veldig koselig og fin hund. Mine besteforeldre og min tante hadde dvergbuhund i mange år. Jeg husker i allefall tre forskjellige farger, svart med hvite tegninger, helt lys beige og rødbrun med hvite tegninger. Det forundrer meg at tilhengerer av rasen Norsk Buhund ofte er så motstander av denne dvergvarianten av arten. Jeg tror ved å legge tilrette for "dvergbuhund" i dag som små raser er blitt så poppulære, vil det også tjene buhunden sin sak.

Om du ser over så er det snakk om dvergvekst mutasjon. Dvergvekst fører sjeldent så veldig mye bra med seg i lengden. De fleste raser som får mutasjon/Hypofysær dvergvekst ender med avliving i oppveksten pga smerter i ledd eller andre problemer. Så å avle fram enda en rase med dvergvekst ville vært idiotisk i vår tid med den kunnskapen vi har. Selv de rasene som har "vanlig" dvergvekst sliter jo gjerne under oppveksten og det er helt normalt bla at de har short ulna o.l. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, tomrogerandersen skrev:

Jeg tror ved å legge tilrette for "dvergbuhund" i dag som små raser er blitt så poppulære, vil det også tjene buhunden sin sak.

På hvilken måte skulle det være positivt for buhunden om noen velger denne "rasen" fordi det er en dverg, og ikke fordi det er en buhund?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et vagt minne om å ha sett en slik 'dvergbuhund' for mange år siden. Dette var ikke en hund med dvergvekst men rett og slett en mindre utgave av buhund. Jeg tror navnet er litt misvisende og henleder nok tanken på typiske dvergtrekk. Husk at betegnelsen dverg gjerne ble benyttet litt friere tidligere. Miniatyrhunder ble.f.eks ofte kalt dverghunder, selv om ikke alle faller 'naturlig' inn i kategorien. 

Det hadde vært veldig interessant å se noen bilder av de omtalte hundene i tråden eller av andre såkalte 'dvergbuhunder' om noen har bilder? :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at noe kalles "dverg" trenger ikke ha noen som helst sammenheng med dverggen. Er jo mange raser som har dvergvarianter, dvergpincher, dvergschnauser, dvergpuddel, dvergdachs osv. og ingen av de er resultat av et defekt dverggen som forringer livskvaliteten, de er bare avlet ned i størrelse. Så kanskje dette også er en slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge disse "dvergene" levde lange og sunne liv, så var de neppe et resultat av noen genfeil. Men buhund er en liten rase, og innavl er sikkert ikke uvanlig. Som kjent er en vanlig følge av høy innavlsgrad nettop små og puslete individer. Sånn sett kan man jo kalle haldenen vi hadde, og flere av søsknene, for dverghaldenstøver :P

Med årene har innavl fått en helt annen fokus enn tidligere, og man jobber i de fleste raser for å bredde avlsbasen, og holde innavlsgrad så lav som mulig. Kanskje derfor disse "dvergbuhundene" ikke er så vanlige lenger??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutes ago, Pringlen said:

Så lenge disse "dvergene" levde lange og sunne liv, så var de neppe et resultat av noen genfeil.

Hvis dvergvekst ikke er en genfeil, hva er det da? (Ja noen sykdommer kan gi det, men da er vi utenfor hitboxen som framstilles her: sunne og lange liv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Hvis dvergvekst ikke er en genfeil, hva er det da? (Ja noen sykdommer kan gi det, men da er vi utenfor hitboxen som framstilles her: sunne og lange liv)

Det er det jeg (og andre her) prøver å si at de kanskje ikke har. Små individer er ikke det samme som hypofysær dvergvekst...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det er det jeg (og andre her) prøver å si at de kanskje ikke har. Små individer er ikke det samme som hypofysær dvergvekst...

 

Men når man avler veldig små individer av en normal stor rase så får de ofte tendenser til "dverg" preg av den dårlige sorten som eple hode, utstående øyner, spe bennygning o.l. 

Ett godt eksempel er American miniatyr Aussie (eller hva fader den nå heter offisielt :P ) Der er det ekstremt mange som har fått negative dvergpreg etter avlen startet med å avle fra for små Aussie. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, JeanetteH skrev:

Men når man avler veldig små individer av en normal stor rase så får de ofte tendenser til "dverg" preg av den dårlige sorten som eple hode, utstående øyner, spe bennygning o.l. 

Ett godt eksempel er American miniatyr Aussie (eller hva fader den nå heter offisielt :P ) Der er det ekstremt mange som har fått negative dvergpreg etter avlen startet med å avle fra for små Aussie. 

Absolutt, det følger gjerne med når man avler en rase ned i størrelse. Uten at det er noen mutasjon av den grunn. Det ser man jo egentlig på alle nedavlede raser kontra orginalrasen. Mye av samme trekkene sees hos individer som er små pga innavl, og ikke bevisst selektering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...