Gå til innhold
Hundesonen.no

Lever det noen dvergbuhunder i Norge fortsatt?


Jippi
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer ganske enkelt på om det er noen som har eller vet om noen som har dvergbuhund fortsatt?

Vår Tiril døde 21. April 2011, nesten 16 år gammel. Hun var fra Bø i Telemark. Jeg har møtt på noen få eksemplarer av arten opp igjennom årene med Tiril. Jeg husker at vi møtte det to- tre forskjellige i Bergen for ca. 12 år siden, og en i Oslo for ca. 10 år siden. Tiril hadde selv 3 søsken, og den ene tror jeg havnet i Kongsberg. Har hørt fra folk opp igjennom årene med Tiril at de vet om noen som har hatt maken både i Gudbrandsdalen, Askimdistriktet og i Telemark.

Jeg er veldig nysgjerrig på om det fortsatt finnes noen levende dverg buhunder i Norge. Jeg ville sette stor pris på å vite dette fordi jeg lurer på om rasen nå er helt utdødd. Jeg har fortsatt et bittelitt håp om at det kan være noen der ute, og ved et mirakel kunne det kanskje blitt en valp...

For ordens skyld legger jeg til at jeg er helt klar over at dvergbuhund ikke er regnet som egen rase lenger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at norsk buhundklubb uttaler på sin facebookside tidligere i år:

"Dvergbuhund har ikke vært en egen rase, snarere en variant av buhunden. Dvergbuhunden har sannsynligvis hatt et gen eller en mutasjon for dvergvekst som det har blitt avlet videre på. Det er nok få, om noen, dvergbuhunder igjen."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Dette var en en veldig koselig og fin hund. Mine besteforeldre og min tante hadde dvergbuhund i mange år. Jeg husker i allefall tre forskjellige farger, svart med hvite tegninger, helt lys beige og rødbrun med hvite tegninger. Det forundrer meg at tilhengerer av rasen Norsk Buhund ofte er så motstander av denne dvergvarianten av arten. Jeg tror ved å legge tilrette for "dvergbuhund" i dag som små raser er blitt så poppulære, vil det også tjene buhunden sin sak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, tomrogerandersen skrev:

Dette var en en veldig koselig og fin hund. Mine besteforeldre og min tante hadde dvergbuhund i mange år. Jeg husker i allefall tre forskjellige farger, svart med hvite tegninger, helt lys beige og rødbrun med hvite tegninger. Det forundrer meg at tilhengerer av rasen Norsk Buhund ofte er så motstander av denne dvergvarianten av arten. Jeg tror ved å legge tilrette for "dvergbuhund" i dag som små raser er blitt så poppulære, vil det også tjene buhunden sin sak.

Dette er jo veldig OT i forhold til hva tråden egentlig handler om. Men nå er det vel sjeldent at det er særlig positivt for en rase å bli populær :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 31.10.2012 at 10:57 AM, Artemis skrev:

Ser at norsk buhundklubb uttaler på sin facebookside tidligere i år:

"Dvergbuhund har ikke vært en egen rase, snarere en variant av buhunden. Dvergbuhunden har sannsynligvis hatt et gen eller en mutasjon for dvergvekst som det har blitt avlet videre på. Det er nok få, om noen, dvergbuhunder igjen."

 

7 timer siden, tomrogerandersen skrev:

Dette var en en veldig koselig og fin hund. Mine besteforeldre og min tante hadde dvergbuhund i mange år. Jeg husker i allefall tre forskjellige farger, svart med hvite tegninger, helt lys beige og rødbrun med hvite tegninger. Det forundrer meg at tilhengerer av rasen Norsk Buhund ofte er så motstander av denne dvergvarianten av arten. Jeg tror ved å legge tilrette for "dvergbuhund" i dag som små raser er blitt så poppulære, vil det også tjene buhunden sin sak.

Om du ser over så er det snakk om dvergvekst mutasjon. Dvergvekst fører sjeldent så veldig mye bra med seg i lengden. De fleste raser som får mutasjon/Hypofysær dvergvekst ender med avliving i oppveksten pga smerter i ledd eller andre problemer. Så å avle fram enda en rase med dvergvekst ville vært idiotisk i vår tid med den kunnskapen vi har. Selv de rasene som har "vanlig" dvergvekst sliter jo gjerne under oppveksten og det er helt normalt bla at de har short ulna o.l. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, tomrogerandersen skrev:

Jeg tror ved å legge tilrette for "dvergbuhund" i dag som små raser er blitt så poppulære, vil det også tjene buhunden sin sak.

På hvilken måte skulle det være positivt for buhunden om noen velger denne "rasen" fordi det er en dverg, og ikke fordi det er en buhund?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et vagt minne om å ha sett en slik 'dvergbuhund' for mange år siden. Dette var ikke en hund med dvergvekst men rett og slett en mindre utgave av buhund. Jeg tror navnet er litt misvisende og henleder nok tanken på typiske dvergtrekk. Husk at betegnelsen dverg gjerne ble benyttet litt friere tidligere. Miniatyrhunder ble.f.eks ofte kalt dverghunder, selv om ikke alle faller 'naturlig' inn i kategorien. 

Det hadde vært veldig interessant å se noen bilder av de omtalte hundene i tråden eller av andre såkalte 'dvergbuhunder' om noen har bilder? :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at noe kalles "dverg" trenger ikke ha noen som helst sammenheng med dverggen. Er jo mange raser som har dvergvarianter, dvergpincher, dvergschnauser, dvergpuddel, dvergdachs osv. og ingen av de er resultat av et defekt dverggen som forringer livskvaliteten, de er bare avlet ned i størrelse. Så kanskje dette også er en slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge disse "dvergene" levde lange og sunne liv, så var de neppe et resultat av noen genfeil. Men buhund er en liten rase, og innavl er sikkert ikke uvanlig. Som kjent er en vanlig følge av høy innavlsgrad nettop små og puslete individer. Sånn sett kan man jo kalle haldenen vi hadde, og flere av søsknene, for dverghaldenstøver :P

Med årene har innavl fått en helt annen fokus enn tidligere, og man jobber i de fleste raser for å bredde avlsbasen, og holde innavlsgrad så lav som mulig. Kanskje derfor disse "dvergbuhundene" ikke er så vanlige lenger??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutes ago, Pringlen said:

Så lenge disse "dvergene" levde lange og sunne liv, så var de neppe et resultat av noen genfeil.

Hvis dvergvekst ikke er en genfeil, hva er det da? (Ja noen sykdommer kan gi det, men da er vi utenfor hitboxen som framstilles her: sunne og lange liv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Hvis dvergvekst ikke er en genfeil, hva er det da? (Ja noen sykdommer kan gi det, men da er vi utenfor hitboxen som framstilles her: sunne og lange liv)

Det er det jeg (og andre her) prøver å si at de kanskje ikke har. Små individer er ikke det samme som hypofysær dvergvekst...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det er det jeg (og andre her) prøver å si at de kanskje ikke har. Små individer er ikke det samme som hypofysær dvergvekst...

 

Men når man avler veldig små individer av en normal stor rase så får de ofte tendenser til "dverg" preg av den dårlige sorten som eple hode, utstående øyner, spe bennygning o.l. 

Ett godt eksempel er American miniatyr Aussie (eller hva fader den nå heter offisielt :P ) Der er det ekstremt mange som har fått negative dvergpreg etter avlen startet med å avle fra for små Aussie. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, JeanetteH skrev:

Men når man avler veldig små individer av en normal stor rase så får de ofte tendenser til "dverg" preg av den dårlige sorten som eple hode, utstående øyner, spe bennygning o.l. 

Ett godt eksempel er American miniatyr Aussie (eller hva fader den nå heter offisielt :P ) Der er det ekstremt mange som har fått negative dvergpreg etter avlen startet med å avle fra for små Aussie. 

Absolutt, det følger gjerne med når man avler en rase ned i størrelse. Uten at det er noen mutasjon av den grunn. Det ser man jo egentlig på alle nedavlede raser kontra orginalrasen. Mye av samme trekkene sees hos individer som er små pga innavl, og ikke bevisst selektering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...