Gå til innhold
Hundesonen.no

Å stille krav til vilter unghund i trening.


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg er ingen ekspert, og jeg kjenner ikke bikkja, men jeg ville gått en god del tilbake med treninga. Han er jo ung, og dette er sikkert bare noe fjortiss tøys. Jeg forslår at du avslutter øvelsen før han får disse raptussene, og hold på sånn en god stund fremover. Så kan du etterhvert forlenge tiden gradvis, men avslutt før det klikker for ham. For hver lange felles dekk, kan du kjøre fem korte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Takk for flere innspill! Jeg leste alt et par ganger og vridde hjernen om noen ganger før jeg kom frem til noen grep som jeg har prøvd ut de siste 3 treningene og som har fungert veldig godt. I dag jobba han helt glimrende, ingenting å sette fingern på, han var med meg til tross for hunder som var på tur og passerte nært, at vi trente rett etter et valpekurs og kyllingbitene lå strødd, etc. :P

Grepene vi har gjort er:

- Strengere grenser: Jeg har blitt mye klarere på at når vi jobber så jobber vi. INGEN snusing på bakken, kommer han for langt unna meg kaller jeg han tilbake sånn at han aldri kommer så langt unna at han blir i "ertehumør". Og ikke minst er jeg VELDIG kontant og rask i korrigeringene der, og veldig konsekvent.

- Klarere tilbakemeldinger, vi trener MYE mer svart/hvitt. Enten så er det helt strålende ellers så er det ikke bra. Fremdeles ikke noe mer enn et "hei, følg med!" og sånn, men det kommer bråere og klarere. Og jeg er også blitt mye nøyere på å rose der jeg vet han kan bli usikker. Vi fikk endel lyd på de samme treningene som han begynte med tullingen, noe jeg oppfattet som frustrasjon/at han ikke var helt klar over hva som krevdes. I løpet av de to første treningene forsvant det nesten helt, siden jeg har vært mye klarere på rett og galt og kanskje veiledet han bedre. Derfor virker han også tryggere når vi trener, litt pga klarere tilbakemeldinger men også fordi han vet hva som kreves og at det ikke finnes rom for tull før vi er ferdige og avslutter dagen med litt lek. Han lyste selvtilitt i fvf-en i dag, morsomt å se!

Jeg har kuttet litt ned på kravene i enkelt/fellesdekkene hans. Litt kortere tid mellom hver tilbakemelding og trene mer på at han blir liggende kortere økter oftere. Det ser også ut til å hjelpe.

Hopping/bite i jakke-tendensene er nesten borte, han virker kaldere i hodet når han får klarere tilbakemeldinger og vet hva han har å forholde seg til. :)

Så da ber vi til høyere makter for videre fremgang :lol:

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vurderte om jeg skulle sette dette under lydighet, men det gjelder jo i grunn alle sporter og de fleste situasjoner.

Den siste tiden har Monti vært litt vel unghund og jeg føler ikke helt jeg har den respekten jeg vil ha. Vel, problemene er to, jeg kan ta de hver for seg:

1. Han gir meg plutselig fingern. Det kan skje under fellesdekk (som han normalt er veldig trygg og rolig i), det kan skje midt under en fvf, etc. Plutselig er han full av f av stikker. Aldri langt, men han tar noen elegante seiersrunder. For å hente han inn igjen må jeg enten ha tålmodighet (og da belønner han seg selv i sikkert ett minutt, springer rundt) eller jeg kan gå i bilen og sette meg. Da får han hetta og kommer etter.

2. Det kan si plutselig koko, han hopper opp, kan bite i jakke, ta tak i bånd, masse lyd, bjeffing, knurring. Dette kommer når han er for heit, som om det koker litt over og i stede for å jobbe velger han denne utveien. Kanskje fordi han er litt usikker på øvelsen og derfor heller gjør dette? Det skjer hovedsaklig i lineføring.

Ang biting i jakka har jeg smelt til et par ganger. Brølt "HEI! KUTT UT!" og brukt kroppsspråket. Ikke rørt han, men han ruller over på ryggen og viser tydelig at han ser greia. og da blir jeg kvitt det - for en stund. Egentlig føler jeg det fungerer greit og må bare jobbe med å klare å si ifra på den måten hver gang - halvparten av gangene klarer jeg ikke mene det nok og resultatet er at han blir enda heitere. Men hvordan bli enda sintere og mene det? :lol:

Punkt en er jeg blank på. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å "ta" han på den der, da jeg aldri får det med meg før han raser avgårde. Noen tips?

Bikkja tåler litt og har ikke vondt av tilsnakk og korreksjon. Jeg er nøye med å finne frem glad-stemmen i det han gir seg og skjønner greia og da jobber han som regel veldig fint etterpå, han er positiv, glad og vi har det gøy på trening ellers.

Ellers er han utrolig morsom å jobbe med og det er kanskje derfor disse "utbruddene" irriterer meg.

Han er 14 måneder nå og i skikkelig hormonhumør for tiden, noe som nok kan forklare mye, men jeg føler allikevel ikke det er greit å holde på sånn.

Innspill, tips, råd, hva som helst?

Edit: Har vurdert langline på han, men han er VELDIG klar over når han har den på og ikke. Derfor føler jeg at jeg kanskje forverrer hele problemet med å sette på han en, nettopp fordi han kanskje vil gi meg enda mer fingern når vi tar den av.

Flott at du bruker tid og energi på hund og trening. Men jeg føler at du egentlig bør se litt på dine egne holdninger. Selvsagt gir ikke hunden deg fingeren, gir fanden eller noe slikt. Reiser den seg på fellesdekken så javel, da har den ikke lært at den skal ligge og du må senke kriteriene slik at både du og hunden mestrer oppgaven. Her må du ta hensyn til alder og utvikling forøvrig. Slutt å irritere deg over utbruddene og gjør det heller lettere. Vær glad for at hunden tilbyr masse atferd, da har du et stort potensiale du kan høste av.

Langline som du nevner er et godt eksempel på feillæring om det på fungerer bare når den er på og eller ikke. Slutt å korrigere hunden om den ikke lever opp til dine forventinger. Du bør da heller korrigere dine forventninger. Er det noen konkrete treningstips du lurer på så svarer jeg gjerne.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingar: Du burde kanskje lese den siste posten hun postet i går ;):) .

Har lest den..Det sto...Strengere grenser: Jeg har blitt mye klarere på at når vi jobber så jobber vi. INGEN snusing på bakken, kommer han for langt unna meg kaller jeg han tilbake sånn at han aldri kommer så langt unna at han blir i "ertehumør". Og ikke minst er jeg VELDIG kontant og rask i korrigeringene der, og veldig konsekvent.

Jeg mener det ikke er veien å gå og derfor skrev jeg som jeg gjorde. Det siste som sto; "veldig rask i korrigeringene" slår egentlig beina unna noe av det øvrige som sto. Hadde det enda stått; "veldig rask i belønningene og veldig konsekvent så... men det gjorde det ikke. Det var bare et råd etter mine begreper og intet mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og, tren korte økter. Konsentrasjonen er ikke spesielt god når hormonene raser, og de blir fort slitne i hodene sine. Slitne hoder kødder det til, og da får man brutte kommandoer og biting i ermene.

Jeg liker forøvrig ikke å si at de viser deg fingeren. Ja, de tester grenser og ser hva de kan slippe unna med, men de gjør det jo ikke fordi de ønsker å være ulydige, de gjør det fordi det er naturlig når de er i den alderen der. Det virker nok som to sider av samme sak, men personlig blir jeg sur når noen viser meg fingeren, men man kan ikke bli sur for at de gjør noe de strengt tatt ikke kan noe for. Det har noe med holdning å gjøre, for meg ihvertfall. Jeg bør skikkelig ikke trene hund når jeg er grinete, for da blir jeg fort urettferdig og stiller for høye krav og pusher ting litt for langt.

Dette synes jeg var bra 2ne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest den..Det sto...Strengere grenser: Jeg har blitt mye klarere på at når vi jobber så jobber vi. INGEN snusing på bakken, kommer han for langt unna meg kaller jeg han tilbake sånn at han aldri kommer så langt unna at han blir i "ertehumør". Og ikke minst er jeg VELDIG kontant og rask i korrigeringene der, og veldig konsekvent.

Jeg mener det ikke er veien å gå og derfor skrev jeg som jeg gjorde. Det siste som sto; "veldig rask i korrigeringene" slår egentlig beina unna noe av det øvrige som sto. Hadde det enda stått; "veldig rask i belønningene og veldig konsekvent så... men det gjorde det ikke. Det var bare et råd etter mine begreper og intet mer.

Så i din treningshverdag kan man ikke korrigere, kun belønne? Hva gjør du når hunden snuser på bakken når dere skal trene, lar den snuse seg ferdig og belønner når den gidder å fokusere på deg igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så i din treningshverdag kan man ikke korrigere, kun belønne? Hva gjør du når hunden snuser på bakken når dere skal trene, lar den snuse seg ferdig og belønner når den gidder å fokusere på deg igjen?

Det kommer an på hva slags treningsfilosofi man legger til grunn det. Ja jeg belønner kun og korrigerer ikke. Når vi skal trene så vil nok hunden i begynnelsen av læreprossessen både snuse og gjøre det ene med det andre. Cluet er at jeg vil ha en hund som gjør masse atferder og så belønner jeg dem jeg vil ha mer av. Etterhvert vil hunden korrigerer seg selv så slipper jeg å gjøre det :-) Det er alltid konsekvensene av en handling som fører til endring av atferd(læring). Da er det min oppgave å legge tilrette slik at kriteriene er de rette.

Slik har jeg for eksempel trent inn en perfekt fri ved fot etter bodfäldtmetoden. (Eva Bodfäldt, en av beste svenske lydighetsutøvere). Rett kriterie, det vil si minst mulig forstyrrelser og rett belønning. Så er hunden løs rundt meg og fri til å gjøre hva den vil. Så jeg går fremover, gjør vendinger helt om, høyre og venstre og med litt umerklige tilpassiner av meg, så befinner hunden seg pluttselig i helt rett posisjon og belønningen kommer tvert. Det tar ikke lang tid før den bevisst oppsøker den plassen igjen mens jeg fortsetter å gå og det går heller ikke lange tiden før den klarer å gå en meter eller to i riktig posisjon som jeg da kan belønne. Bare korte økter til å begynne med og hunden vil snart følge meg i vendinger og tempoendringer.

Så er det bare for meg å gradvis endre kriteriene og la hunden gå lengre og med flere vendinger osv før jeg belønner. Denne treningsfilosofien er effektiv på alle lydighetsøvelser og for høy poengsum stabilt over tid. Må legge til at denne filosofien fungerer dårlig i kombinasjon med å korrigere, altså napper i bånd og den slags. Så svaret på ditt spørmål: lar den snuse seg ferdig og belønner når den gidder å fokusere på deg igjen? Egentlig ja...da får jeg mer og mer av fokus på meg. Å gidde er egentlig et stikkord. Hunden gidder ikke annet enn å holde øye med meg når vi trener.

Man bør ta hunden på fersken når den gjør noe bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Klikkertrening/noe alá klikkertrening, altså. Hadde det vært snakk om den forrige hunden min hadde det der fungert glimrende. Hun elsket shaping, elsket å finne ut av ting, prøve ting, elsket generelt trening om det så skulle vært en gråstein som trente henne. Helt supert det. Nå derimot, not so much. Nå har jeg en hund som krever mye av meg for ikke å miste motivasjon og driv. Står jeg rett opp og ned og venter, ja, da kan jeg faktisk bare stå der til det er på tide å gå hjem. Du skulle sett han i passivitet på MH-test, han la seg ned og spiste gress i alle minuttene. Man må liksom gjøre litt mer enn å vente med den hunden. Og det betyr her at han må få mer tilbakemeldinger for å vite hva han har å forholde seg til - som du skjønner fungerer ikke passitivitet/ignorering ved feil atferd, da bare gjør han noe annet, han. Korrigering derimot gir han en tilbakemelding på hva som ikke er rett og kombinert med positive tilbakemeldinger synes jeg at jeg nå ser mange fremskritt - han virker tryggere i hva som kreves av han og selvtillitten vokser tydelig.

Av å jobbe sånn har jeg fått en hund med høyere selvtillit, større arbeidsglede og høyere motivasjon til å jobbe. Og ikke minst, mindre frustrasjon.

Er det noe jeg har lært av å ha to så stikk motsatt hunder hva angår trening så er det at hver hund er forskjellig - og det er definitivt mange forskjellige veier til en glad, fornøyd og dyktig hund på trening.

Edit: Nå må du ikke misforstå heller, jeg er takknemlig for tips, forklaringer og innspill. Men jeg føler også jeg må forklare hvorfor vi trener sånn når jeg får høre at jeg feks må endre holdningene mine til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KlikkertrenMen jeg føler også jeg må forklare hvorfor vi trener sånn når jeg får høre at jeg feks må endre holdningene mine til hunden.

Nei du må ikke det. Det er opp til deg det men jeg forsto det sånn at du ville ha tips og du fikk det. Du velger jo selv..men sånn generellt, så er det å skifte holdning etter min mening ofte noe som er avgjørende om man skal komme seg videre og løse de oppgaver man søker tips om. Det ser jeg intet galt i. Noen ganger rekker det generellt ikke med bare valg av teknikk og hjelpemiddler. Men det er veldig menneskelig å ikke like å høre at man bør skifte holdning, så jeg skjønner det. Men slik er livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei du må ikke det. Det er opp til deg det men jeg forsto det sånn at du ville ha tips og du fikk det. Du velger jo selv..

Men du går jo ganske langt i å antyde hva du synes om hvordan jeg trener (med korrigeringer, uten at du aner hva slags korrigeringer vi snakker om), holdninger, etc. Og derfor følte jeg også et naturlig behov for å forklare. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...