Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ingen ekspert, og jeg kjenner ikke bikkja, men jeg ville gått en god del tilbake med treninga. Han er jo ung, og dette er sikkert bare noe fjortiss tøys. Jeg forslår at du avslutter øvelsen før han får disse raptussene, og hold på sånn en god stund fremover. Så kan du etterhvert forlenge tiden gradvis, men avslutt før det klikker for ham. For hver lange felles dekk, kan du kjøre fem korte.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Takk for flere innspill! Jeg leste alt et par ganger og vridde hjernen om noen ganger før jeg kom frem til noen grep som jeg har prøvd ut de siste 3 treningene og som har fungert veldig godt. I dag jobba han helt glimrende, ingenting å sette fingern på, han var med meg til tross for hunder som var på tur og passerte nært, at vi trente rett etter et valpekurs og kyllingbitene lå strødd, etc. :P

Grepene vi har gjort er:

- Strengere grenser: Jeg har blitt mye klarere på at når vi jobber så jobber vi. INGEN snusing på bakken, kommer han for langt unna meg kaller jeg han tilbake sånn at han aldri kommer så langt unna at han blir i "ertehumør". Og ikke minst er jeg VELDIG kontant og rask i korrigeringene der, og veldig konsekvent.

- Klarere tilbakemeldinger, vi trener MYE mer svart/hvitt. Enten så er det helt strålende ellers så er det ikke bra. Fremdeles ikke noe mer enn et "hei, følg med!" og sånn, men det kommer bråere og klarere. Og jeg er også blitt mye nøyere på å rose der jeg vet han kan bli usikker. Vi fikk endel lyd på de samme treningene som han begynte med tullingen, noe jeg oppfattet som frustrasjon/at han ikke var helt klar over hva som krevdes. I løpet av de to første treningene forsvant det nesten helt, siden jeg har vært mye klarere på rett og galt og kanskje veiledet han bedre. Derfor virker han også tryggere når vi trener, litt pga klarere tilbakemeldinger men også fordi han vet hva som kreves og at det ikke finnes rom for tull før vi er ferdige og avslutter dagen med litt lek. Han lyste selvtilitt i fvf-en i dag, morsomt å se!

Jeg har kuttet litt ned på kravene i enkelt/fellesdekkene hans. Litt kortere tid mellom hver tilbakemelding og trene mer på at han blir liggende kortere økter oftere. Det ser også ut til å hjelpe.

Hopping/bite i jakke-tendensene er nesten borte, han virker kaldere i hodet når han får klarere tilbakemeldinger og vet hva han har å forholde seg til. :)

Så da ber vi til høyere makter for videre fremgang :lol:

  • Like 10
Skrevet

Vurderte om jeg skulle sette dette under lydighet, men det gjelder jo i grunn alle sporter og de fleste situasjoner.

Den siste tiden har Monti vært litt vel unghund og jeg føler ikke helt jeg har den respekten jeg vil ha. Vel, problemene er to, jeg kan ta de hver for seg:

1. Han gir meg plutselig fingern. Det kan skje under fellesdekk (som han normalt er veldig trygg og rolig i), det kan skje midt under en fvf, etc. Plutselig er han full av f av stikker. Aldri langt, men han tar noen elegante seiersrunder. For å hente han inn igjen må jeg enten ha tålmodighet (og da belønner han seg selv i sikkert ett minutt, springer rundt) eller jeg kan gå i bilen og sette meg. Da får han hetta og kommer etter.

2. Det kan si plutselig koko, han hopper opp, kan bite i jakke, ta tak i bånd, masse lyd, bjeffing, knurring. Dette kommer når han er for heit, som om det koker litt over og i stede for å jobbe velger han denne utveien. Kanskje fordi han er litt usikker på øvelsen og derfor heller gjør dette? Det skjer hovedsaklig i lineføring.

Ang biting i jakka har jeg smelt til et par ganger. Brølt "HEI! KUTT UT!" og brukt kroppsspråket. Ikke rørt han, men han ruller over på ryggen og viser tydelig at han ser greia. og da blir jeg kvitt det - for en stund. Egentlig føler jeg det fungerer greit og må bare jobbe med å klare å si ifra på den måten hver gang - halvparten av gangene klarer jeg ikke mene det nok og resultatet er at han blir enda heitere. Men hvordan bli enda sintere og mene det? :lol:

Punkt en er jeg blank på. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å "ta" han på den der, da jeg aldri får det med meg før han raser avgårde. Noen tips?

Bikkja tåler litt og har ikke vondt av tilsnakk og korreksjon. Jeg er nøye med å finne frem glad-stemmen i det han gir seg og skjønner greia og da jobber han som regel veldig fint etterpå, han er positiv, glad og vi har det gøy på trening ellers.

Ellers er han utrolig morsom å jobbe med og det er kanskje derfor disse "utbruddene" irriterer meg.

Han er 14 måneder nå og i skikkelig hormonhumør for tiden, noe som nok kan forklare mye, men jeg føler allikevel ikke det er greit å holde på sånn.

Innspill, tips, råd, hva som helst?

Edit: Har vurdert langline på han, men han er VELDIG klar over når han har den på og ikke. Derfor føler jeg at jeg kanskje forverrer hele problemet med å sette på han en, nettopp fordi han kanskje vil gi meg enda mer fingern når vi tar den av.

Flott at du bruker tid og energi på hund og trening. Men jeg føler at du egentlig bør se litt på dine egne holdninger. Selvsagt gir ikke hunden deg fingeren, gir fanden eller noe slikt. Reiser den seg på fellesdekken så javel, da har den ikke lært at den skal ligge og du må senke kriteriene slik at både du og hunden mestrer oppgaven. Her må du ta hensyn til alder og utvikling forøvrig. Slutt å irritere deg over utbruddene og gjør det heller lettere. Vær glad for at hunden tilbyr masse atferd, da har du et stort potensiale du kan høste av.

Langline som du nevner er et godt eksempel på feillæring om det på fungerer bare når den er på og eller ikke. Slutt å korrigere hunden om den ikke lever opp til dine forventinger. Du bør da heller korrigere dine forventninger. Er det noen konkrete treningstips du lurer på så svarer jeg gjerne.

Lykke til!

Skrevet

Ingar: Du burde kanskje lese den siste posten hun postet i går ;):) .

Har lest den..Det sto...Strengere grenser: Jeg har blitt mye klarere på at når vi jobber så jobber vi. INGEN snusing på bakken, kommer han for langt unna meg kaller jeg han tilbake sånn at han aldri kommer så langt unna at han blir i "ertehumør". Og ikke minst er jeg VELDIG kontant og rask i korrigeringene der, og veldig konsekvent.

Jeg mener det ikke er veien å gå og derfor skrev jeg som jeg gjorde. Det siste som sto; "veldig rask i korrigeringene" slår egentlig beina unna noe av det øvrige som sto. Hadde det enda stått; "veldig rask i belønningene og veldig konsekvent så... men det gjorde det ikke. Det var bare et råd etter mine begreper og intet mer.

Skrevet

Og, tren korte økter. Konsentrasjonen er ikke spesielt god når hormonene raser, og de blir fort slitne i hodene sine. Slitne hoder kødder det til, og da får man brutte kommandoer og biting i ermene.

Jeg liker forøvrig ikke å si at de viser deg fingeren. Ja, de tester grenser og ser hva de kan slippe unna med, men de gjør det jo ikke fordi de ønsker å være ulydige, de gjør det fordi det er naturlig når de er i den alderen der. Det virker nok som to sider av samme sak, men personlig blir jeg sur når noen viser meg fingeren, men man kan ikke bli sur for at de gjør noe de strengt tatt ikke kan noe for. Det har noe med holdning å gjøre, for meg ihvertfall. Jeg bør skikkelig ikke trene hund når jeg er grinete, for da blir jeg fort urettferdig og stiller for høye krav og pusher ting litt for langt.

Dette synes jeg var bra 2ne

Skrevet

Har lest den..Det sto...Strengere grenser: Jeg har blitt mye klarere på at når vi jobber så jobber vi. INGEN snusing på bakken, kommer han for langt unna meg kaller jeg han tilbake sånn at han aldri kommer så langt unna at han blir i "ertehumør". Og ikke minst er jeg VELDIG kontant og rask i korrigeringene der, og veldig konsekvent.

Jeg mener det ikke er veien å gå og derfor skrev jeg som jeg gjorde. Det siste som sto; "veldig rask i korrigeringene" slår egentlig beina unna noe av det øvrige som sto. Hadde det enda stått; "veldig rask i belønningene og veldig konsekvent så... men det gjorde det ikke. Det var bare et råd etter mine begreper og intet mer.

Så i din treningshverdag kan man ikke korrigere, kun belønne? Hva gjør du når hunden snuser på bakken når dere skal trene, lar den snuse seg ferdig og belønner når den gidder å fokusere på deg igjen?

Skrevet

Hun skrev jo i sisteposten at hun har gjort noen ting enklere også, som f. eks fellesdekken, så det er jo ikke akkurat sånn at hun bare har "løst" problemet ved å korrigere (som i grunn kan være hva som helst) alt i hytt og pine :) .

Skrevet

Så i din treningshverdag kan man ikke korrigere, kun belønne? Hva gjør du når hunden snuser på bakken når dere skal trene, lar den snuse seg ferdig og belønner når den gidder å fokusere på deg igjen?

Det kommer an på hva slags treningsfilosofi man legger til grunn det. Ja jeg belønner kun og korrigerer ikke. Når vi skal trene så vil nok hunden i begynnelsen av læreprossessen både snuse og gjøre det ene med det andre. Cluet er at jeg vil ha en hund som gjør masse atferder og så belønner jeg dem jeg vil ha mer av. Etterhvert vil hunden korrigerer seg selv så slipper jeg å gjøre det :-) Det er alltid konsekvensene av en handling som fører til endring av atferd(læring). Da er det min oppgave å legge tilrette slik at kriteriene er de rette.

Slik har jeg for eksempel trent inn en perfekt fri ved fot etter bodfäldtmetoden. (Eva Bodfäldt, en av beste svenske lydighetsutøvere). Rett kriterie, det vil si minst mulig forstyrrelser og rett belønning. Så er hunden løs rundt meg og fri til å gjøre hva den vil. Så jeg går fremover, gjør vendinger helt om, høyre og venstre og med litt umerklige tilpassiner av meg, så befinner hunden seg pluttselig i helt rett posisjon og belønningen kommer tvert. Det tar ikke lang tid før den bevisst oppsøker den plassen igjen mens jeg fortsetter å gå og det går heller ikke lange tiden før den klarer å gå en meter eller to i riktig posisjon som jeg da kan belønne. Bare korte økter til å begynne med og hunden vil snart følge meg i vendinger og tempoendringer.

Så er det bare for meg å gradvis endre kriteriene og la hunden gå lengre og med flere vendinger osv før jeg belønner. Denne treningsfilosofien er effektiv på alle lydighetsøvelser og for høy poengsum stabilt over tid. Må legge til at denne filosofien fungerer dårlig i kombinasjon med å korrigere, altså napper i bånd og den slags. Så svaret på ditt spørmål: lar den snuse seg ferdig og belønner når den gidder å fokusere på deg igjen? Egentlig ja...da får jeg mer og mer av fokus på meg. Å gidde er egentlig et stikkord. Hunden gidder ikke annet enn å holde øye med meg når vi trener.

Man bør ta hunden på fersken når den gjør noe bra.

  • Like 1
Skrevet

*klipp*

Klikkertrening/noe alá klikkertrening, altså. Hadde det vært snakk om den forrige hunden min hadde det der fungert glimrende. Hun elsket shaping, elsket å finne ut av ting, prøve ting, elsket generelt trening om det så skulle vært en gråstein som trente henne. Helt supert det. Nå derimot, not so much. Nå har jeg en hund som krever mye av meg for ikke å miste motivasjon og driv. Står jeg rett opp og ned og venter, ja, da kan jeg faktisk bare stå der til det er på tide å gå hjem. Du skulle sett han i passivitet på MH-test, han la seg ned og spiste gress i alle minuttene. Man må liksom gjøre litt mer enn å vente med den hunden. Og det betyr her at han må få mer tilbakemeldinger for å vite hva han har å forholde seg til - som du skjønner fungerer ikke passitivitet/ignorering ved feil atferd, da bare gjør han noe annet, han. Korrigering derimot gir han en tilbakemelding på hva som ikke er rett og kombinert med positive tilbakemeldinger synes jeg at jeg nå ser mange fremskritt - han virker tryggere i hva som kreves av han og selvtillitten vokser tydelig.

Av å jobbe sånn har jeg fått en hund med høyere selvtillit, større arbeidsglede og høyere motivasjon til å jobbe. Og ikke minst, mindre frustrasjon.

Er det noe jeg har lært av å ha to så stikk motsatt hunder hva angår trening så er det at hver hund er forskjellig - og det er definitivt mange forskjellige veier til en glad, fornøyd og dyktig hund på trening.

Edit: Nå må du ikke misforstå heller, jeg er takknemlig for tips, forklaringer og innspill. Men jeg føler også jeg må forklare hvorfor vi trener sånn når jeg får høre at jeg feks må endre holdningene mine til hunden.

Skrevet

KlikkertrenMen jeg føler også jeg må forklare hvorfor vi trener sånn når jeg får høre at jeg feks må endre holdningene mine til hunden.

Nei du må ikke det. Det er opp til deg det men jeg forsto det sånn at du ville ha tips og du fikk det. Du velger jo selv..men sånn generellt, så er det å skifte holdning etter min mening ofte noe som er avgjørende om man skal komme seg videre og løse de oppgaver man søker tips om. Det ser jeg intet galt i. Noen ganger rekker det generellt ikke med bare valg av teknikk og hjelpemiddler. Men det er veldig menneskelig å ikke like å høre at man bør skifte holdning, så jeg skjønner det. Men slik er livet.

Skrevet

Nei du må ikke det. Det er opp til deg det men jeg forsto det sånn at du ville ha tips og du fikk det. Du velger jo selv..

Men du går jo ganske langt i å antyde hva du synes om hvordan jeg trener (med korrigeringer, uten at du aner hva slags korrigeringer vi snakker om), holdninger, etc. Og derfor følte jeg også et naturlig behov for å forklare. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...