Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Bullmastiff?


Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Har over lang tid fatter stor interesse for Bullmastiffen og ønsker med dette innlegget å høre

din personlige erfaring med rasen.

Jeg er 21 år, oppvokst med hund og eier per idag en liten blandingstispe(Papillon/Bichon Havanaise).

Mener selv jeg har god erfaring med hund. Både selskapshunder og brukshunder, da spesielt jakthunder.

Her har jeg også vært innom forskjellige gemytt og størrelser, alt fra en typisk dominant Fox Terrier, egenrådige men hengivne Beagler, høy-energiske huskyer, kosebamsen Leonberger, den strie Vest-Sibirske Laikan og flere gode Elghunder. Har lært mitt innen lydighet, spor- og søkstrening samt sosialisering av både valper og voksne hunder.

Først av alt kan jeg jo gå inn på hvorfor jeg ønsker en til hund som er så vidt forskjellig fra blandingshunden jeg har idag. Misforstå meg rett, jeg elsker min lille selskapshund over alt på jord!

Men dette blir den første og siste hunden jeg har som veier 3kg. Jo det er kjekt med en liten hund, min Iris tar ikke stor plass, er lett å finne pass til dersom jeg skal bort, røyter ikke og spiser mindre enn katta mi.

Problemet ligger i at jeg elsker å gå turer i skog og mark, uansett vær. Her er vi desverre ikke helt enige. Iris blir gjerne med på fjellturer når det er varmt i været og regnfritt, eller hun er med på skitur sålenge løypa er ordentlig opptråkket. Men når det er snyfokk, regn eller pisskaldt ender det med at vi går til jeg ser at hun ikke orker mer(da stopper hun opp og piper dersom jeg vil dra henne med videre.. flere ganger) også snur jeg å går hjem med henne og fortsetter turen alene. Det er her litt av ønsket om en til hund kommer inn, en som tåler litt vær og vind. I tillegg til at jeg ønsker meg enda en kamerat å ha i hus sammen med Iris. Føler absolutt jeg har både tid og dedikeringen til å ta meg av to hunder.

Men da jeg ikke egentlig har noen erfaring selv med Bullmastiff så er det en hel del ting jeg lurer på.

Først av alt har jeg allerede vært innom noen forum og lest om at Bullmastiffen ofte kan blir svært dominant ovenfor andre hunder. Derfor trenger den tidlig og mye sosialisering, noe jeg nok skal klare å få til. Spørsmålet mitt er om noen har erfaring med å kasterere hannhunder? Ser for meg at dette kan dempe litt av dominansen, dersom det blir gjort da den er unghund? I tillegg vet jeg at kastererte hanner er det absolutt beste å ha sammen med tisper. At det er dyrt spiller ingen rolle for meg.

Så lurer jeg på om det er noen andre som har erfaring med å holde en veldig liten hund sammen med en som er så stor? Skjønner selvfølgelig at valpen må læres opp til å ikke "bølle" på Iris og at jeg nok ikke kommer til å kunne la de være alene sammen før Bullmastiffen er voksen og kvitt "valpefaktene", Det skal nok ikke mer enn et vennlig klapp over ryggen før det går galt. Dette er vel en av de store ulempene jeg ser ved rasen per idag.

Så kommer dette med dominansen inn igjen. Blir Bullmastiffen eiesyk? Er det slik at dersom jeg skaffer meg en hannhund så vil denne "passe på" Iris som sin eiendom? Dette problemet har jeg nemlig vært borti med en Vest-Sibirsk Laika hanne hvor det endte med at hunden bet en guttunge fordi han kom imellom Laikaen og "hans" tispe med løpetid. Det skal dog nevnes at denne hunden ikke var kasterert.

Lurer også på om det er bestemte helseplager som går igjen hos Bullmastiffen? Hvor lang levetid antas de å ha? Er dette en lettlært eller en tunglært type? Må treningen gjentas med jevne mellomrom eller sitter det når man først har fått det til noen ganger? Båndtrening osv. går jo mye på det å være konsekvent og det har jeg skjønt at man burde være på alle fronter med denne typen hund.

Hvordan er de som valp? Må man forvente et par oppspiste dørkarmer og en lang periode med tissing på teppet?

Det skal sies at jeg ikke kommer til å skaffe meg en hund i neste uke. Dette er for meg en enorm beslutning og jeg vil sette meg inn i alle aspekter av rasen før jeg treffer en beslutning. Dessuten så vil jeg ha råd til å skaffe meg valp fra en seriøs oppdretter samtidig som jeg må være sikker på at økonomien er trygg nok. Regner med man får seg en merkbar forutgift med en så stor hund?

Men jeg setter alikevel enorm pris på alle erfaringer tips og råd dere har å komme med. Håper da at dette blir gjort i en hyggelig tone slik at det ikke utvikler seg usaklige diskusjoner og slikt. Vi er alle forskjellige med ulike meninger. Tar også gjerne imot tips til andre hunderaser du kanskje mener passer bedre, kanskje er den en rase du har selv? Mitt ønske for en ny hund er at det en HELT fri for jakt-/gjeterinnstinker og helst ikke bjeffer så mye. At den ikke nødvendigvis veier 60kg, men er litt robust og tåler noen timer ute. Ønsker en med et rolig gemytt og som krever lite pelsstell, helst korthåret. Så må hunden kunne trenes til å gå løs :)

Skrevet

Jeg skal ikke påstå at jeg har noen inngående erfaring av bullmastiffer, men har jobbet sammen med en oppdretter av rasen og møtt endel, så litt har man da hørt..

Levealder - DET ville plaget meg mest - de blir ofte ikke så gamle... Mener klubben har arbeidet aktivt for å kartlegge sykdommer på rasen, men jeg hørte at de (relativt) ofte får kreft som avslutter livet så alt for tidlig. Det finnes såklart unntak, men det er en meget sjelden rase å se i f.eks. veteranklasse (dvs over 8 år).

Sikling og hår - tror man skal ha et meget avslappet til dette hvis man ønsker en bullmastiff..

Størrelse - i ditt tilfelle. Ja, størrelsesforskjellen kan være skummel. Som du sier kan bare et vennlig "klask" være sjebnessvangert for den lille. De er heller ikke spesielt smidige, så JEG ville vært urolig for skader på den lille i normalt familieliv også. Bare det å jogge bort til utgangsdøren, hoppe opp/ned i en sofa, etc vil jo være sånn halvskummelt.. (Litt overdramatisert sikkert)

Kastrering - i Norge er det ikke tillatt å kastrere hunder sånn helt som man vil. Jeg vet det går an å finne veterinærer som gjør det likevel, men personlig synes jeg ikke noe om å operere på hunder unødvendig uansett. I ditt tilfelle ville jeg da heller vurdert å skaffe meg en tispe, hvis jeg ikke vil ha hannhund - ikke endre på en hann.. (Kastrering funker også sjelden på vokting - hvis det er dèt man har problemer med...). Å være samkjønnsaggressiv eller "kranglete" med andre hunder har såklart mye med arv å gjøre - men også oppdragelse og sosialisering! Ingen operasjon i verden hjelper på de to tingene..

Bullmastiffer kan så absolutt forsvare seg og sine - og de har mot og tyngde til å gjøre noe "med det" også. Men jeg oppfatter de som stødige og tydelige hunder som ikke er så vanskelige å "lese". Så man lærer fort hva de tolerere eller ikke. Trening, sosialisering og oppdragelse funker helt klart - og med en vettig eier blir de stort sett veldig hyggelige hunder!

Som "gjeterhundmenneske" synes jeg at de virker litt trege - jeg liker at reaksjonen kommer umiddelbart og ikke at hunden "vurderer hva den skal synes eller gjøre i 10 sekunder før det skjer noe". Jeg liker også den kontakten og at hunden(e) min(e) ofte sjekker innom meg hva jeg faktisk ønsker de skal gjøre eller synse...

Men andre liker andre typer temperament, så det er verken spesielt positivt eller negativt for noen, bare personlig synspunkt.

Jeg ser for meg at man neppe kan slite ut en bullmastiff på tur - men noen effektiv ski-partner blir den neppe.. De er tunge og store, og vil jo trå igjennom snø og skare lett, vil jeg anta. Mye "plumsing" og slitsomt for dem..

Leddsykdommer (HD og AA) tror jeg heller ikke er uvanlig - noe man igjen bør tenke seriøst på hvis man ønsker en aktiv tur-hund som man skal bruke litt hardt.

MEN, nå har jeg hørtes veldig negativ ut. De er kjempesøte, veldig hyggelige og koselige hunder (de jeg har møtt i alle fall) - men jeg vil anbefale deg å ta kontakt med eiere og oppdrettere av rasen. Reis og SE på dem, møt dem og snakk med de som kan rasen (ikke bare ønsker å selge deg en valp)!

Jeg liker ikke å anbefale noen rase til folk - det er så utrolig mye forskjellig man burde tenke på når man velger en hund. Temperament og sunnhet vil være første prioritering, så plass/størrelse og behov for stell.

Det finnes så utrolig mange hunderaser og i tillegg individuelle forskjeller innenfor hver rase. Så mulighetene å finne den perfekte hunden er uendelige! Men å finne det beste utgangspunktet og så oppdra/prege den til å bli akkurat DIN beste venn er den enkleste veien å finne den - ikke starte med en rase som egentlig ikke passer, men tro at man skal kunne endre den..

Lykke til!

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Jeg har møtt én bullmastiff i hele mitt liv - i går :P Denne var en ung sak på rundt året som gikk løs ved siden av eieren sin, jeg gikk et stykke bak de og studerte hunden. Hunden snur seg og ser at jeg ser på den og kommer luntende bort til meg og lener seg inntil meg for litt kos. Så der og da, pga. det éne individet ble jeg storforelska i rasen.

Håper du får svar på spørsmåla dine fra noen som kanskje har *litt* mer erfaring (som Susanne over her!), men jeg måtte bare dele :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan ikke svare på valpespørsmålene dine, jeg fikk en 6 år gammel, ukastrert, hannhund, og hadde han til han var 10.

small_wrinkle_vs_big_wrinkle_by_earudienundomiel-d2zfgm1.jpg

Han var verdens snilleste og beste hund. Dominant, ja, og da i den forstand at han visste hvor skapet stod, han visste at han var størst, eldst og best, og han trengte ikke å gjøre noe ut av det. Han utagerte ikke mot andre hunder, men han lot seg ikke pille på nesa.

bullmastiff_vs_bulldog_by_earudienundomiel-d3cypvz.jpg

Noe jeg vil si veldig tidlig i dette innlegget, er at jeg har vurdert ny rase nå selv, og jeg har gått bort ifra Bullmastiffen nettopp fordi jeg vil ha en hund som kan være med på alt. Da mener jeg også lange turer, krevende turer, og varme turer. Der er ikke Bullmastiffen en perfekt kandidat. De er store, de er tunge, og de har kort nese. På varme sommerdager, så gikk vi tur på morgenen og på kvelden, resten av dagen fikk han ligge å slappe av. Selvsagt kommer dette litt an på individet også. Jeg kikket på et par kull i Sverige, der foreldrene så aktive og flotte ut, i tillegg til at de var helsetestet. Men jeg tør ikke ta sjansen.

Som Susanne sier, så lever de ikke lenge. Baghera ble 10 år, og det er ikke vanlig. Han var også frisk de 10 årene. Heller ikke vanlig. Kreft er utbredt på rasen. Det vanligste er nok 6-8 år. De kan også ha problemer med korsbåndet, og HD.

Baghera var verdens snilleste. Han voktet mat og leker (men ALDRI for mennesker), han voktet aldri mennesker eller andre dyr. Det var aldri noe problem i forhold til voktingen ift mat og slikt heller, så lenge vi var klar over det. Han med små dyr var aldri noe problem, verken katter, rotter, valper, eller små hunder.

bouncie_bounce_by_earudienundomiel-d3hx9fv.jpg

  • Like 4
Skrevet

Tusen takk for svar og masse nyttig informasjon. Synes bildene var så herlige!

Har absolutt fått litt å tenke på og tror nok jeg skal ta meg en tur på utstillinger eller på besøk til oppdrettere for å få hilse litt på forskjellige hunder innen rasen. Ser absolutt problemstillingen med varme(det hadde jeg ærlig talt ikke tenkt på) selv om det sjeldent blir tropevarmt her i nord og det med at en så tung hund kan utvikle en del leddplager i tillegg til andre helseproblemer. Man vil jo gjerne kunne ha de lenge.

Alt dere skriver har vært til stor hjelp. Føler liksom jeg har fått et lite innblikk i livet med en Bullmastiff :)

  • Like 2
Skrevet

Vi var SÅ nære på å få Bullmastiff, men så ble det ikke født nok valper i kullet. Før vi bestemte oss dro vi på utstilling og så masse forskjellige hunder, det gir et mye bedre inntrykk av linjer og forskjelliger typer innen rasen enn å bare se på hjemmesider og Facebook :) . Følte det var veldig nyttig.

Med en sånn rase er det viktig at du velger fra helsetestede foreldredyr, spør gjerne om å få se på resultater osv. og hvorfor de har valgt denne kombinasjonen etc.

Skrevet

Heisann!

Har over lang tid fatter stor interesse for Bullmastiffen og ønsker med dette innlegget å høre

din personlige erfaring med rasen.

Jeg er 21 år, oppvokst med hund og eier per idag en liten blandingstispe(Papillon/Bichon Havanaise).

Mener selv jeg har god erfaring med hund. Både selskapshunder og brukshunder, da spesielt jakthunder.

Her har jeg også vært innom forskjellige gemytt og størrelser, alt fra en typisk dominant Fox Terrier, egenrådige men hengivne Beagler, høy-energiske huskyer, kosebamsen Leonberger, den strie Vest-Sibirske Laikan og flere gode Elghunder. Har lært mitt innen lydighet, spor- og søkstrening samt sosialisering av både valper og voksne hunder.

Først av alt kan jeg jo gå inn på hvorfor jeg ønsker en til hund som er så vidt forskjellig fra blandingshunden jeg har idag. Misforstå meg rett, jeg elsker min lille selskapshund over alt på jord!

Men dette blir den første og siste hunden jeg har som veier 3kg. Jo det er kjekt med en liten hund, min Iris tar ikke stor plass, er lett å finne pass til dersom jeg skal bort, røyter ikke og spiser mindre enn katta mi.

Problemet ligger i at jeg elsker å gå turer i skog og mark, uansett vær. Her er vi desverre ikke helt enige. Iris blir gjerne med på fjellturer når det er varmt i været og regnfritt, eller hun er med på skitur sålenge løypa er ordentlig opptråkket. Men når det er snyfokk, regn eller pisskaldt ender det med at vi går til jeg ser at hun ikke orker mer(da stopper hun opp og piper dersom jeg vil dra henne med videre.. flere ganger) også snur jeg å går hjem med henne og fortsetter turen alene. Det er her litt av ønsket om en til hund kommer inn, en som tåler litt vær og vind. I tillegg til at jeg ønsker meg enda en kamerat å ha i hus sammen med Iris. Føler absolutt jeg har både tid og dedikeringen til å ta meg av to hunder.

Men da jeg ikke egentlig har noen erfaring selv med Bullmastiff så er det en hel del ting jeg lurer på.

Først av alt har jeg allerede vært innom noen forum og lest om at Bullmastiffen ofte kan blir svært dominant ovenfor andre hunder. Derfor trenger den tidlig og mye sosialisering, noe jeg nok skal klare å få til. Spørsmålet mitt er om noen har erfaring med å kasterere hannhunder? Ser for meg at dette kan dempe litt av dominansen, dersom det blir gjort da den er unghund? I tillegg vet jeg at kastererte hanner er det absolutt beste å ha sammen med tisper. At det er dyrt spiller ingen rolle for meg.

Så lurer jeg på om det er noen andre som har erfaring med å holde en veldig liten hund sammen med en som er så stor? Skjønner selvfølgelig at valpen må læres opp til å ikke "bølle" på Iris og at jeg nok ikke kommer til å kunne la de være alene sammen før Bullmastiffen er voksen og kvitt "valpefaktene", Det skal nok ikke mer enn et vennlig klapp over ryggen før det går galt. Dette er vel en av de store ulempene jeg ser ved rasen per idag.

Så kommer dette med dominansen inn igjen. Blir Bullmastiffen eiesyk? Er det slik at dersom jeg skaffer meg en hannhund så vil denne "passe på" Iris som sin eiendom? Dette problemet har jeg nemlig vært borti med en Vest-Sibirsk Laika hanne hvor det endte med at hunden bet en guttunge fordi han kom imellom Laikaen og "hans" tispe med løpetid. Det skal dog nevnes at denne hunden ikke var kasterert.

Lurer også på om det er bestemte helseplager som går igjen hos Bullmastiffen? Hvor lang levetid antas de å ha? Er dette en lettlært eller en tunglært type? Må treningen gjentas med jevne mellomrom eller sitter det når man først har fått det til noen ganger? Båndtrening osv. går jo mye på det å være konsekvent og det har jeg skjønt at man burde være på alle fronter med denne typen hund.

Hvordan er de som valp? Må man forvente et par oppspiste dørkarmer og en lang periode med tissing på teppet?

Det skal sies at jeg ikke kommer til å skaffe meg en hund i neste uke. Dette er for meg en enorm beslutning og jeg vil sette meg inn i alle aspekter av rasen før jeg treffer en beslutning. Dessuten så vil jeg ha råd til å skaffe meg valp fra en seriøs oppdretter samtidig som jeg må være sikker på at økonomien er trygg nok. Regner med man får seg en merkbar forutgift med en så stor hund?

Men jeg setter alikevel enorm pris på alle erfaringer tips og råd dere har å komme med. Håper da at dette blir gjort i en hyggelig tone slik at det ikke utvikler seg usaklige diskusjoner og slikt. Vi er alle forskjellige med ulike meninger. Tar også gjerne imot tips til andre hunderaser du kanskje mener passer bedre, kanskje er den en rase du har selv? Mitt ønske for en ny hund er at det en HELT fri for jakt-/gjeterinnstinker og helst ikke bjeffer så mye. At den ikke nødvendigvis veier 60kg, men er litt robust og tåler noen timer ute. Ønsker en med et rolig gemytt og som krever lite pelsstell, helst korthåret. Så må hunden kunne trenes til å gå løs :)

Har du sjekka ut BoerBoel? http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=375

Skrevet (endret)

Må bare inn for å kommentere Baghera :heart: .

En tvers igjennom herlig hund,vakker,snill og ærlig. Han vil bli savnet i mange år.. :heart: :heart: !

(Det har ikke vært mange hanner innom huset her som kunne dele sofa med Gross,men det gjorde Baghera :heart: )

Endret av Toril

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...