Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Bullmastiff?


Idaso
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Har over lang tid fatter stor interesse for Bullmastiffen og ønsker med dette innlegget å høre

din personlige erfaring med rasen.

Jeg er 21 år, oppvokst med hund og eier per idag en liten blandingstispe(Papillon/Bichon Havanaise).

Mener selv jeg har god erfaring med hund. Både selskapshunder og brukshunder, da spesielt jakthunder.

Her har jeg også vært innom forskjellige gemytt og størrelser, alt fra en typisk dominant Fox Terrier, egenrådige men hengivne Beagler, høy-energiske huskyer, kosebamsen Leonberger, den strie Vest-Sibirske Laikan og flere gode Elghunder. Har lært mitt innen lydighet, spor- og søkstrening samt sosialisering av både valper og voksne hunder.

Først av alt kan jeg jo gå inn på hvorfor jeg ønsker en til hund som er så vidt forskjellig fra blandingshunden jeg har idag. Misforstå meg rett, jeg elsker min lille selskapshund over alt på jord!

Men dette blir den første og siste hunden jeg har som veier 3kg. Jo det er kjekt med en liten hund, min Iris tar ikke stor plass, er lett å finne pass til dersom jeg skal bort, røyter ikke og spiser mindre enn katta mi.

Problemet ligger i at jeg elsker å gå turer i skog og mark, uansett vær. Her er vi desverre ikke helt enige. Iris blir gjerne med på fjellturer når det er varmt i været og regnfritt, eller hun er med på skitur sålenge løypa er ordentlig opptråkket. Men når det er snyfokk, regn eller pisskaldt ender det med at vi går til jeg ser at hun ikke orker mer(da stopper hun opp og piper dersom jeg vil dra henne med videre.. flere ganger) også snur jeg å går hjem med henne og fortsetter turen alene. Det er her litt av ønsket om en til hund kommer inn, en som tåler litt vær og vind. I tillegg til at jeg ønsker meg enda en kamerat å ha i hus sammen med Iris. Føler absolutt jeg har både tid og dedikeringen til å ta meg av to hunder.

Men da jeg ikke egentlig har noen erfaring selv med Bullmastiff så er det en hel del ting jeg lurer på.

Først av alt har jeg allerede vært innom noen forum og lest om at Bullmastiffen ofte kan blir svært dominant ovenfor andre hunder. Derfor trenger den tidlig og mye sosialisering, noe jeg nok skal klare å få til. Spørsmålet mitt er om noen har erfaring med å kasterere hannhunder? Ser for meg at dette kan dempe litt av dominansen, dersom det blir gjort da den er unghund? I tillegg vet jeg at kastererte hanner er det absolutt beste å ha sammen med tisper. At det er dyrt spiller ingen rolle for meg.

Så lurer jeg på om det er noen andre som har erfaring med å holde en veldig liten hund sammen med en som er så stor? Skjønner selvfølgelig at valpen må læres opp til å ikke "bølle" på Iris og at jeg nok ikke kommer til å kunne la de være alene sammen før Bullmastiffen er voksen og kvitt "valpefaktene", Det skal nok ikke mer enn et vennlig klapp over ryggen før det går galt. Dette er vel en av de store ulempene jeg ser ved rasen per idag.

Så kommer dette med dominansen inn igjen. Blir Bullmastiffen eiesyk? Er det slik at dersom jeg skaffer meg en hannhund så vil denne "passe på" Iris som sin eiendom? Dette problemet har jeg nemlig vært borti med en Vest-Sibirsk Laika hanne hvor det endte med at hunden bet en guttunge fordi han kom imellom Laikaen og "hans" tispe med løpetid. Det skal dog nevnes at denne hunden ikke var kasterert.

Lurer også på om det er bestemte helseplager som går igjen hos Bullmastiffen? Hvor lang levetid antas de å ha? Er dette en lettlært eller en tunglært type? Må treningen gjentas med jevne mellomrom eller sitter det når man først har fått det til noen ganger? Båndtrening osv. går jo mye på det å være konsekvent og det har jeg skjønt at man burde være på alle fronter med denne typen hund.

Hvordan er de som valp? Må man forvente et par oppspiste dørkarmer og en lang periode med tissing på teppet?

Det skal sies at jeg ikke kommer til å skaffe meg en hund i neste uke. Dette er for meg en enorm beslutning og jeg vil sette meg inn i alle aspekter av rasen før jeg treffer en beslutning. Dessuten så vil jeg ha råd til å skaffe meg valp fra en seriøs oppdretter samtidig som jeg må være sikker på at økonomien er trygg nok. Regner med man får seg en merkbar forutgift med en så stor hund?

Men jeg setter alikevel enorm pris på alle erfaringer tips og råd dere har å komme med. Håper da at dette blir gjort i en hyggelig tone slik at det ikke utvikler seg usaklige diskusjoner og slikt. Vi er alle forskjellige med ulike meninger. Tar også gjerne imot tips til andre hunderaser du kanskje mener passer bedre, kanskje er den en rase du har selv? Mitt ønske for en ny hund er at det en HELT fri for jakt-/gjeterinnstinker og helst ikke bjeffer så mye. At den ikke nødvendigvis veier 60kg, men er litt robust og tåler noen timer ute. Ønsker en med et rolig gemytt og som krever lite pelsstell, helst korthåret. Så må hunden kunne trenes til å gå løs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke påstå at jeg har noen inngående erfaring av bullmastiffer, men har jobbet sammen med en oppdretter av rasen og møtt endel, så litt har man da hørt..

Levealder - DET ville plaget meg mest - de blir ofte ikke så gamle... Mener klubben har arbeidet aktivt for å kartlegge sykdommer på rasen, men jeg hørte at de (relativt) ofte får kreft som avslutter livet så alt for tidlig. Det finnes såklart unntak, men det er en meget sjelden rase å se i f.eks. veteranklasse (dvs over 8 år).

Sikling og hår - tror man skal ha et meget avslappet til dette hvis man ønsker en bullmastiff..

Størrelse - i ditt tilfelle. Ja, størrelsesforskjellen kan være skummel. Som du sier kan bare et vennlig "klask" være sjebnessvangert for den lille. De er heller ikke spesielt smidige, så JEG ville vært urolig for skader på den lille i normalt familieliv også. Bare det å jogge bort til utgangsdøren, hoppe opp/ned i en sofa, etc vil jo være sånn halvskummelt.. (Litt overdramatisert sikkert)

Kastrering - i Norge er det ikke tillatt å kastrere hunder sånn helt som man vil. Jeg vet det går an å finne veterinærer som gjør det likevel, men personlig synes jeg ikke noe om å operere på hunder unødvendig uansett. I ditt tilfelle ville jeg da heller vurdert å skaffe meg en tispe, hvis jeg ikke vil ha hannhund - ikke endre på en hann.. (Kastrering funker også sjelden på vokting - hvis det er dèt man har problemer med...). Å være samkjønnsaggressiv eller "kranglete" med andre hunder har såklart mye med arv å gjøre - men også oppdragelse og sosialisering! Ingen operasjon i verden hjelper på de to tingene..

Bullmastiffer kan så absolutt forsvare seg og sine - og de har mot og tyngde til å gjøre noe "med det" også. Men jeg oppfatter de som stødige og tydelige hunder som ikke er så vanskelige å "lese". Så man lærer fort hva de tolerere eller ikke. Trening, sosialisering og oppdragelse funker helt klart - og med en vettig eier blir de stort sett veldig hyggelige hunder!

Som "gjeterhundmenneske" synes jeg at de virker litt trege - jeg liker at reaksjonen kommer umiddelbart og ikke at hunden "vurderer hva den skal synes eller gjøre i 10 sekunder før det skjer noe". Jeg liker også den kontakten og at hunden(e) min(e) ofte sjekker innom meg hva jeg faktisk ønsker de skal gjøre eller synse...

Men andre liker andre typer temperament, så det er verken spesielt positivt eller negativt for noen, bare personlig synspunkt.

Jeg ser for meg at man neppe kan slite ut en bullmastiff på tur - men noen effektiv ski-partner blir den neppe.. De er tunge og store, og vil jo trå igjennom snø og skare lett, vil jeg anta. Mye "plumsing" og slitsomt for dem..

Leddsykdommer (HD og AA) tror jeg heller ikke er uvanlig - noe man igjen bør tenke seriøst på hvis man ønsker en aktiv tur-hund som man skal bruke litt hardt.

MEN, nå har jeg hørtes veldig negativ ut. De er kjempesøte, veldig hyggelige og koselige hunder (de jeg har møtt i alle fall) - men jeg vil anbefale deg å ta kontakt med eiere og oppdrettere av rasen. Reis og SE på dem, møt dem og snakk med de som kan rasen (ikke bare ønsker å selge deg en valp)!

Jeg liker ikke å anbefale noen rase til folk - det er så utrolig mye forskjellig man burde tenke på når man velger en hund. Temperament og sunnhet vil være første prioritering, så plass/størrelse og behov for stell.

Det finnes så utrolig mange hunderaser og i tillegg individuelle forskjeller innenfor hver rase. Så mulighetene å finne den perfekte hunden er uendelige! Men å finne det beste utgangspunktet og så oppdra/prege den til å bli akkurat DIN beste venn er den enkleste veien å finne den - ikke starte med en rase som egentlig ikke passer, men tro at man skal kunne endre den..

Lykke til!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt én bullmastiff i hele mitt liv - i går :P Denne var en ung sak på rundt året som gikk løs ved siden av eieren sin, jeg gikk et stykke bak de og studerte hunden. Hunden snur seg og ser at jeg ser på den og kommer luntende bort til meg og lener seg inntil meg for litt kos. Så der og da, pga. det éne individet ble jeg storforelska i rasen.

Håper du får svar på spørsmåla dine fra noen som kanskje har *litt* mer erfaring (som Susanne over her!), men jeg måtte bare dele :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare på valpespørsmålene dine, jeg fikk en 6 år gammel, ukastrert, hannhund, og hadde han til han var 10.

small_wrinkle_vs_big_wrinkle_by_earudienundomiel-d2zfgm1.jpg

Han var verdens snilleste og beste hund. Dominant, ja, og da i den forstand at han visste hvor skapet stod, han visste at han var størst, eldst og best, og han trengte ikke å gjøre noe ut av det. Han utagerte ikke mot andre hunder, men han lot seg ikke pille på nesa.

bullmastiff_vs_bulldog_by_earudienundomiel-d3cypvz.jpg

Noe jeg vil si veldig tidlig i dette innlegget, er at jeg har vurdert ny rase nå selv, og jeg har gått bort ifra Bullmastiffen nettopp fordi jeg vil ha en hund som kan være med på alt. Da mener jeg også lange turer, krevende turer, og varme turer. Der er ikke Bullmastiffen en perfekt kandidat. De er store, de er tunge, og de har kort nese. På varme sommerdager, så gikk vi tur på morgenen og på kvelden, resten av dagen fikk han ligge å slappe av. Selvsagt kommer dette litt an på individet også. Jeg kikket på et par kull i Sverige, der foreldrene så aktive og flotte ut, i tillegg til at de var helsetestet. Men jeg tør ikke ta sjansen.

Som Susanne sier, så lever de ikke lenge. Baghera ble 10 år, og det er ikke vanlig. Han var også frisk de 10 årene. Heller ikke vanlig. Kreft er utbredt på rasen. Det vanligste er nok 6-8 år. De kan også ha problemer med korsbåndet, og HD.

Baghera var verdens snilleste. Han voktet mat og leker (men ALDRI for mennesker), han voktet aldri mennesker eller andre dyr. Det var aldri noe problem i forhold til voktingen ift mat og slikt heller, så lenge vi var klar over det. Han med små dyr var aldri noe problem, verken katter, rotter, valper, eller små hunder.

bouncie_bounce_by_earudienundomiel-d3hx9fv.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar og masse nyttig informasjon. Synes bildene var så herlige!

Har absolutt fått litt å tenke på og tror nok jeg skal ta meg en tur på utstillinger eller på besøk til oppdrettere for å få hilse litt på forskjellige hunder innen rasen. Ser absolutt problemstillingen med varme(det hadde jeg ærlig talt ikke tenkt på) selv om det sjeldent blir tropevarmt her i nord og det med at en så tung hund kan utvikle en del leddplager i tillegg til andre helseproblemer. Man vil jo gjerne kunne ha de lenge.

Alt dere skriver har vært til stor hjelp. Føler liksom jeg har fått et lite innblikk i livet med en Bullmastiff :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var SÅ nære på å få Bullmastiff, men så ble det ikke født nok valper i kullet. Før vi bestemte oss dro vi på utstilling og så masse forskjellige hunder, det gir et mye bedre inntrykk av linjer og forskjelliger typer innen rasen enn å bare se på hjemmesider og Facebook :) . Følte det var veldig nyttig.

Med en sånn rase er det viktig at du velger fra helsetestede foreldredyr, spør gjerne om å få se på resultater osv. og hvorfor de har valgt denne kombinasjonen etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Har over lang tid fatter stor interesse for Bullmastiffen og ønsker med dette innlegget å høre

din personlige erfaring med rasen.

Jeg er 21 år, oppvokst med hund og eier per idag en liten blandingstispe(Papillon/Bichon Havanaise).

Mener selv jeg har god erfaring med hund. Både selskapshunder og brukshunder, da spesielt jakthunder.

Her har jeg også vært innom forskjellige gemytt og størrelser, alt fra en typisk dominant Fox Terrier, egenrådige men hengivne Beagler, høy-energiske huskyer, kosebamsen Leonberger, den strie Vest-Sibirske Laikan og flere gode Elghunder. Har lært mitt innen lydighet, spor- og søkstrening samt sosialisering av både valper og voksne hunder.

Først av alt kan jeg jo gå inn på hvorfor jeg ønsker en til hund som er så vidt forskjellig fra blandingshunden jeg har idag. Misforstå meg rett, jeg elsker min lille selskapshund over alt på jord!

Men dette blir den første og siste hunden jeg har som veier 3kg. Jo det er kjekt med en liten hund, min Iris tar ikke stor plass, er lett å finne pass til dersom jeg skal bort, røyter ikke og spiser mindre enn katta mi.

Problemet ligger i at jeg elsker å gå turer i skog og mark, uansett vær. Her er vi desverre ikke helt enige. Iris blir gjerne med på fjellturer når det er varmt i været og regnfritt, eller hun er med på skitur sålenge løypa er ordentlig opptråkket. Men når det er snyfokk, regn eller pisskaldt ender det med at vi går til jeg ser at hun ikke orker mer(da stopper hun opp og piper dersom jeg vil dra henne med videre.. flere ganger) også snur jeg å går hjem med henne og fortsetter turen alene. Det er her litt av ønsket om en til hund kommer inn, en som tåler litt vær og vind. I tillegg til at jeg ønsker meg enda en kamerat å ha i hus sammen med Iris. Føler absolutt jeg har både tid og dedikeringen til å ta meg av to hunder.

Men da jeg ikke egentlig har noen erfaring selv med Bullmastiff så er det en hel del ting jeg lurer på.

Først av alt har jeg allerede vært innom noen forum og lest om at Bullmastiffen ofte kan blir svært dominant ovenfor andre hunder. Derfor trenger den tidlig og mye sosialisering, noe jeg nok skal klare å få til. Spørsmålet mitt er om noen har erfaring med å kasterere hannhunder? Ser for meg at dette kan dempe litt av dominansen, dersom det blir gjort da den er unghund? I tillegg vet jeg at kastererte hanner er det absolutt beste å ha sammen med tisper. At det er dyrt spiller ingen rolle for meg.

Så lurer jeg på om det er noen andre som har erfaring med å holde en veldig liten hund sammen med en som er så stor? Skjønner selvfølgelig at valpen må læres opp til å ikke "bølle" på Iris og at jeg nok ikke kommer til å kunne la de være alene sammen før Bullmastiffen er voksen og kvitt "valpefaktene", Det skal nok ikke mer enn et vennlig klapp over ryggen før det går galt. Dette er vel en av de store ulempene jeg ser ved rasen per idag.

Så kommer dette med dominansen inn igjen. Blir Bullmastiffen eiesyk? Er det slik at dersom jeg skaffer meg en hannhund så vil denne "passe på" Iris som sin eiendom? Dette problemet har jeg nemlig vært borti med en Vest-Sibirsk Laika hanne hvor det endte med at hunden bet en guttunge fordi han kom imellom Laikaen og "hans" tispe med løpetid. Det skal dog nevnes at denne hunden ikke var kasterert.

Lurer også på om det er bestemte helseplager som går igjen hos Bullmastiffen? Hvor lang levetid antas de å ha? Er dette en lettlært eller en tunglært type? Må treningen gjentas med jevne mellomrom eller sitter det når man først har fått det til noen ganger? Båndtrening osv. går jo mye på det å være konsekvent og det har jeg skjønt at man burde være på alle fronter med denne typen hund.

Hvordan er de som valp? Må man forvente et par oppspiste dørkarmer og en lang periode med tissing på teppet?

Det skal sies at jeg ikke kommer til å skaffe meg en hund i neste uke. Dette er for meg en enorm beslutning og jeg vil sette meg inn i alle aspekter av rasen før jeg treffer en beslutning. Dessuten så vil jeg ha råd til å skaffe meg valp fra en seriøs oppdretter samtidig som jeg må være sikker på at økonomien er trygg nok. Regner med man får seg en merkbar forutgift med en så stor hund?

Men jeg setter alikevel enorm pris på alle erfaringer tips og råd dere har å komme med. Håper da at dette blir gjort i en hyggelig tone slik at det ikke utvikler seg usaklige diskusjoner og slikt. Vi er alle forskjellige med ulike meninger. Tar også gjerne imot tips til andre hunderaser du kanskje mener passer bedre, kanskje er den en rase du har selv? Mitt ønske for en ny hund er at det en HELT fri for jakt-/gjeterinnstinker og helst ikke bjeffer så mye. At den ikke nødvendigvis veier 60kg, men er litt robust og tåler noen timer ute. Ønsker en med et rolig gemytt og som krever lite pelsstell, helst korthåret. Så må hunden kunne trenes til å gå løs :)

Har du sjekka ut BoerBoel? http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=375

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare inn for å kommentere Baghera :heart: .

En tvers igjennom herlig hund,vakker,snill og ærlig. Han vil bli savnet i mange år.. :heart: :heart: !

(Det har ikke vært mange hanner innom huset her som kunne dele sofa med Gross,men det gjorde Baghera :heart: )

Endret av Toril
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...