Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Bullmastiff?


Idaso
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Har over lang tid fatter stor interesse for Bullmastiffen og ønsker med dette innlegget å høre

din personlige erfaring med rasen.

Jeg er 21 år, oppvokst med hund og eier per idag en liten blandingstispe(Papillon/Bichon Havanaise).

Mener selv jeg har god erfaring med hund. Både selskapshunder og brukshunder, da spesielt jakthunder.

Her har jeg også vært innom forskjellige gemytt og størrelser, alt fra en typisk dominant Fox Terrier, egenrådige men hengivne Beagler, høy-energiske huskyer, kosebamsen Leonberger, den strie Vest-Sibirske Laikan og flere gode Elghunder. Har lært mitt innen lydighet, spor- og søkstrening samt sosialisering av både valper og voksne hunder.

Først av alt kan jeg jo gå inn på hvorfor jeg ønsker en til hund som er så vidt forskjellig fra blandingshunden jeg har idag. Misforstå meg rett, jeg elsker min lille selskapshund over alt på jord!

Men dette blir den første og siste hunden jeg har som veier 3kg. Jo det er kjekt med en liten hund, min Iris tar ikke stor plass, er lett å finne pass til dersom jeg skal bort, røyter ikke og spiser mindre enn katta mi.

Problemet ligger i at jeg elsker å gå turer i skog og mark, uansett vær. Her er vi desverre ikke helt enige. Iris blir gjerne med på fjellturer når det er varmt i været og regnfritt, eller hun er med på skitur sålenge løypa er ordentlig opptråkket. Men når det er snyfokk, regn eller pisskaldt ender det med at vi går til jeg ser at hun ikke orker mer(da stopper hun opp og piper dersom jeg vil dra henne med videre.. flere ganger) også snur jeg å går hjem med henne og fortsetter turen alene. Det er her litt av ønsket om en til hund kommer inn, en som tåler litt vær og vind. I tillegg til at jeg ønsker meg enda en kamerat å ha i hus sammen med Iris. Føler absolutt jeg har både tid og dedikeringen til å ta meg av to hunder.

Men da jeg ikke egentlig har noen erfaring selv med Bullmastiff så er det en hel del ting jeg lurer på.

Først av alt har jeg allerede vært innom noen forum og lest om at Bullmastiffen ofte kan blir svært dominant ovenfor andre hunder. Derfor trenger den tidlig og mye sosialisering, noe jeg nok skal klare å få til. Spørsmålet mitt er om noen har erfaring med å kasterere hannhunder? Ser for meg at dette kan dempe litt av dominansen, dersom det blir gjort da den er unghund? I tillegg vet jeg at kastererte hanner er det absolutt beste å ha sammen med tisper. At det er dyrt spiller ingen rolle for meg.

Så lurer jeg på om det er noen andre som har erfaring med å holde en veldig liten hund sammen med en som er så stor? Skjønner selvfølgelig at valpen må læres opp til å ikke "bølle" på Iris og at jeg nok ikke kommer til å kunne la de være alene sammen før Bullmastiffen er voksen og kvitt "valpefaktene", Det skal nok ikke mer enn et vennlig klapp over ryggen før det går galt. Dette er vel en av de store ulempene jeg ser ved rasen per idag.

Så kommer dette med dominansen inn igjen. Blir Bullmastiffen eiesyk? Er det slik at dersom jeg skaffer meg en hannhund så vil denne "passe på" Iris som sin eiendom? Dette problemet har jeg nemlig vært borti med en Vest-Sibirsk Laika hanne hvor det endte med at hunden bet en guttunge fordi han kom imellom Laikaen og "hans" tispe med løpetid. Det skal dog nevnes at denne hunden ikke var kasterert.

Lurer også på om det er bestemte helseplager som går igjen hos Bullmastiffen? Hvor lang levetid antas de å ha? Er dette en lettlært eller en tunglært type? Må treningen gjentas med jevne mellomrom eller sitter det når man først har fått det til noen ganger? Båndtrening osv. går jo mye på det å være konsekvent og det har jeg skjønt at man burde være på alle fronter med denne typen hund.

Hvordan er de som valp? Må man forvente et par oppspiste dørkarmer og en lang periode med tissing på teppet?

Det skal sies at jeg ikke kommer til å skaffe meg en hund i neste uke. Dette er for meg en enorm beslutning og jeg vil sette meg inn i alle aspekter av rasen før jeg treffer en beslutning. Dessuten så vil jeg ha råd til å skaffe meg valp fra en seriøs oppdretter samtidig som jeg må være sikker på at økonomien er trygg nok. Regner med man får seg en merkbar forutgift med en så stor hund?

Men jeg setter alikevel enorm pris på alle erfaringer tips og råd dere har å komme med. Håper da at dette blir gjort i en hyggelig tone slik at det ikke utvikler seg usaklige diskusjoner og slikt. Vi er alle forskjellige med ulike meninger. Tar også gjerne imot tips til andre hunderaser du kanskje mener passer bedre, kanskje er den en rase du har selv? Mitt ønske for en ny hund er at det en HELT fri for jakt-/gjeterinnstinker og helst ikke bjeffer så mye. At den ikke nødvendigvis veier 60kg, men er litt robust og tåler noen timer ute. Ønsker en med et rolig gemytt og som krever lite pelsstell, helst korthåret. Så må hunden kunne trenes til å gå løs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke påstå at jeg har noen inngående erfaring av bullmastiffer, men har jobbet sammen med en oppdretter av rasen og møtt endel, så litt har man da hørt..

Levealder - DET ville plaget meg mest - de blir ofte ikke så gamle... Mener klubben har arbeidet aktivt for å kartlegge sykdommer på rasen, men jeg hørte at de (relativt) ofte får kreft som avslutter livet så alt for tidlig. Det finnes såklart unntak, men det er en meget sjelden rase å se i f.eks. veteranklasse (dvs over 8 år).

Sikling og hår - tror man skal ha et meget avslappet til dette hvis man ønsker en bullmastiff..

Størrelse - i ditt tilfelle. Ja, størrelsesforskjellen kan være skummel. Som du sier kan bare et vennlig "klask" være sjebnessvangert for den lille. De er heller ikke spesielt smidige, så JEG ville vært urolig for skader på den lille i normalt familieliv også. Bare det å jogge bort til utgangsdøren, hoppe opp/ned i en sofa, etc vil jo være sånn halvskummelt.. (Litt overdramatisert sikkert)

Kastrering - i Norge er det ikke tillatt å kastrere hunder sånn helt som man vil. Jeg vet det går an å finne veterinærer som gjør det likevel, men personlig synes jeg ikke noe om å operere på hunder unødvendig uansett. I ditt tilfelle ville jeg da heller vurdert å skaffe meg en tispe, hvis jeg ikke vil ha hannhund - ikke endre på en hann.. (Kastrering funker også sjelden på vokting - hvis det er dèt man har problemer med...). Å være samkjønnsaggressiv eller "kranglete" med andre hunder har såklart mye med arv å gjøre - men også oppdragelse og sosialisering! Ingen operasjon i verden hjelper på de to tingene..

Bullmastiffer kan så absolutt forsvare seg og sine - og de har mot og tyngde til å gjøre noe "med det" også. Men jeg oppfatter de som stødige og tydelige hunder som ikke er så vanskelige å "lese". Så man lærer fort hva de tolerere eller ikke. Trening, sosialisering og oppdragelse funker helt klart - og med en vettig eier blir de stort sett veldig hyggelige hunder!

Som "gjeterhundmenneske" synes jeg at de virker litt trege - jeg liker at reaksjonen kommer umiddelbart og ikke at hunden "vurderer hva den skal synes eller gjøre i 10 sekunder før det skjer noe". Jeg liker også den kontakten og at hunden(e) min(e) ofte sjekker innom meg hva jeg faktisk ønsker de skal gjøre eller synse...

Men andre liker andre typer temperament, så det er verken spesielt positivt eller negativt for noen, bare personlig synspunkt.

Jeg ser for meg at man neppe kan slite ut en bullmastiff på tur - men noen effektiv ski-partner blir den neppe.. De er tunge og store, og vil jo trå igjennom snø og skare lett, vil jeg anta. Mye "plumsing" og slitsomt for dem..

Leddsykdommer (HD og AA) tror jeg heller ikke er uvanlig - noe man igjen bør tenke seriøst på hvis man ønsker en aktiv tur-hund som man skal bruke litt hardt.

MEN, nå har jeg hørtes veldig negativ ut. De er kjempesøte, veldig hyggelige og koselige hunder (de jeg har møtt i alle fall) - men jeg vil anbefale deg å ta kontakt med eiere og oppdrettere av rasen. Reis og SE på dem, møt dem og snakk med de som kan rasen (ikke bare ønsker å selge deg en valp)!

Jeg liker ikke å anbefale noen rase til folk - det er så utrolig mye forskjellig man burde tenke på når man velger en hund. Temperament og sunnhet vil være første prioritering, så plass/størrelse og behov for stell.

Det finnes så utrolig mange hunderaser og i tillegg individuelle forskjeller innenfor hver rase. Så mulighetene å finne den perfekte hunden er uendelige! Men å finne det beste utgangspunktet og så oppdra/prege den til å bli akkurat DIN beste venn er den enkleste veien å finne den - ikke starte med en rase som egentlig ikke passer, men tro at man skal kunne endre den..

Lykke til!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt én bullmastiff i hele mitt liv - i går :P Denne var en ung sak på rundt året som gikk løs ved siden av eieren sin, jeg gikk et stykke bak de og studerte hunden. Hunden snur seg og ser at jeg ser på den og kommer luntende bort til meg og lener seg inntil meg for litt kos. Så der og da, pga. det éne individet ble jeg storforelska i rasen.

Håper du får svar på spørsmåla dine fra noen som kanskje har *litt* mer erfaring (som Susanne over her!), men jeg måtte bare dele :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare på valpespørsmålene dine, jeg fikk en 6 år gammel, ukastrert, hannhund, og hadde han til han var 10.

small_wrinkle_vs_big_wrinkle_by_earudienundomiel-d2zfgm1.jpg

Han var verdens snilleste og beste hund. Dominant, ja, og da i den forstand at han visste hvor skapet stod, han visste at han var størst, eldst og best, og han trengte ikke å gjøre noe ut av det. Han utagerte ikke mot andre hunder, men han lot seg ikke pille på nesa.

bullmastiff_vs_bulldog_by_earudienundomiel-d3cypvz.jpg

Noe jeg vil si veldig tidlig i dette innlegget, er at jeg har vurdert ny rase nå selv, og jeg har gått bort ifra Bullmastiffen nettopp fordi jeg vil ha en hund som kan være med på alt. Da mener jeg også lange turer, krevende turer, og varme turer. Der er ikke Bullmastiffen en perfekt kandidat. De er store, de er tunge, og de har kort nese. På varme sommerdager, så gikk vi tur på morgenen og på kvelden, resten av dagen fikk han ligge å slappe av. Selvsagt kommer dette litt an på individet også. Jeg kikket på et par kull i Sverige, der foreldrene så aktive og flotte ut, i tillegg til at de var helsetestet. Men jeg tør ikke ta sjansen.

Som Susanne sier, så lever de ikke lenge. Baghera ble 10 år, og det er ikke vanlig. Han var også frisk de 10 årene. Heller ikke vanlig. Kreft er utbredt på rasen. Det vanligste er nok 6-8 år. De kan også ha problemer med korsbåndet, og HD.

Baghera var verdens snilleste. Han voktet mat og leker (men ALDRI for mennesker), han voktet aldri mennesker eller andre dyr. Det var aldri noe problem i forhold til voktingen ift mat og slikt heller, så lenge vi var klar over det. Han med små dyr var aldri noe problem, verken katter, rotter, valper, eller små hunder.

bouncie_bounce_by_earudienundomiel-d3hx9fv.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar og masse nyttig informasjon. Synes bildene var så herlige!

Har absolutt fått litt å tenke på og tror nok jeg skal ta meg en tur på utstillinger eller på besøk til oppdrettere for å få hilse litt på forskjellige hunder innen rasen. Ser absolutt problemstillingen med varme(det hadde jeg ærlig talt ikke tenkt på) selv om det sjeldent blir tropevarmt her i nord og det med at en så tung hund kan utvikle en del leddplager i tillegg til andre helseproblemer. Man vil jo gjerne kunne ha de lenge.

Alt dere skriver har vært til stor hjelp. Føler liksom jeg har fått et lite innblikk i livet med en Bullmastiff :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var SÅ nære på å få Bullmastiff, men så ble det ikke født nok valper i kullet. Før vi bestemte oss dro vi på utstilling og så masse forskjellige hunder, det gir et mye bedre inntrykk av linjer og forskjelliger typer innen rasen enn å bare se på hjemmesider og Facebook :) . Følte det var veldig nyttig.

Med en sånn rase er det viktig at du velger fra helsetestede foreldredyr, spør gjerne om å få se på resultater osv. og hvorfor de har valgt denne kombinasjonen etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Har over lang tid fatter stor interesse for Bullmastiffen og ønsker med dette innlegget å høre

din personlige erfaring med rasen.

Jeg er 21 år, oppvokst med hund og eier per idag en liten blandingstispe(Papillon/Bichon Havanaise).

Mener selv jeg har god erfaring med hund. Både selskapshunder og brukshunder, da spesielt jakthunder.

Her har jeg også vært innom forskjellige gemytt og størrelser, alt fra en typisk dominant Fox Terrier, egenrådige men hengivne Beagler, høy-energiske huskyer, kosebamsen Leonberger, den strie Vest-Sibirske Laikan og flere gode Elghunder. Har lært mitt innen lydighet, spor- og søkstrening samt sosialisering av både valper og voksne hunder.

Først av alt kan jeg jo gå inn på hvorfor jeg ønsker en til hund som er så vidt forskjellig fra blandingshunden jeg har idag. Misforstå meg rett, jeg elsker min lille selskapshund over alt på jord!

Men dette blir den første og siste hunden jeg har som veier 3kg. Jo det er kjekt med en liten hund, min Iris tar ikke stor plass, er lett å finne pass til dersom jeg skal bort, røyter ikke og spiser mindre enn katta mi.

Problemet ligger i at jeg elsker å gå turer i skog og mark, uansett vær. Her er vi desverre ikke helt enige. Iris blir gjerne med på fjellturer når det er varmt i været og regnfritt, eller hun er med på skitur sålenge løypa er ordentlig opptråkket. Men når det er snyfokk, regn eller pisskaldt ender det med at vi går til jeg ser at hun ikke orker mer(da stopper hun opp og piper dersom jeg vil dra henne med videre.. flere ganger) også snur jeg å går hjem med henne og fortsetter turen alene. Det er her litt av ønsket om en til hund kommer inn, en som tåler litt vær og vind. I tillegg til at jeg ønsker meg enda en kamerat å ha i hus sammen med Iris. Føler absolutt jeg har både tid og dedikeringen til å ta meg av to hunder.

Men da jeg ikke egentlig har noen erfaring selv med Bullmastiff så er det en hel del ting jeg lurer på.

Først av alt har jeg allerede vært innom noen forum og lest om at Bullmastiffen ofte kan blir svært dominant ovenfor andre hunder. Derfor trenger den tidlig og mye sosialisering, noe jeg nok skal klare å få til. Spørsmålet mitt er om noen har erfaring med å kasterere hannhunder? Ser for meg at dette kan dempe litt av dominansen, dersom det blir gjort da den er unghund? I tillegg vet jeg at kastererte hanner er det absolutt beste å ha sammen med tisper. At det er dyrt spiller ingen rolle for meg.

Så lurer jeg på om det er noen andre som har erfaring med å holde en veldig liten hund sammen med en som er så stor? Skjønner selvfølgelig at valpen må læres opp til å ikke "bølle" på Iris og at jeg nok ikke kommer til å kunne la de være alene sammen før Bullmastiffen er voksen og kvitt "valpefaktene", Det skal nok ikke mer enn et vennlig klapp over ryggen før det går galt. Dette er vel en av de store ulempene jeg ser ved rasen per idag.

Så kommer dette med dominansen inn igjen. Blir Bullmastiffen eiesyk? Er det slik at dersom jeg skaffer meg en hannhund så vil denne "passe på" Iris som sin eiendom? Dette problemet har jeg nemlig vært borti med en Vest-Sibirsk Laika hanne hvor det endte med at hunden bet en guttunge fordi han kom imellom Laikaen og "hans" tispe med løpetid. Det skal dog nevnes at denne hunden ikke var kasterert.

Lurer også på om det er bestemte helseplager som går igjen hos Bullmastiffen? Hvor lang levetid antas de å ha? Er dette en lettlært eller en tunglært type? Må treningen gjentas med jevne mellomrom eller sitter det når man først har fått det til noen ganger? Båndtrening osv. går jo mye på det å være konsekvent og det har jeg skjønt at man burde være på alle fronter med denne typen hund.

Hvordan er de som valp? Må man forvente et par oppspiste dørkarmer og en lang periode med tissing på teppet?

Det skal sies at jeg ikke kommer til å skaffe meg en hund i neste uke. Dette er for meg en enorm beslutning og jeg vil sette meg inn i alle aspekter av rasen før jeg treffer en beslutning. Dessuten så vil jeg ha råd til å skaffe meg valp fra en seriøs oppdretter samtidig som jeg må være sikker på at økonomien er trygg nok. Regner med man får seg en merkbar forutgift med en så stor hund?

Men jeg setter alikevel enorm pris på alle erfaringer tips og råd dere har å komme med. Håper da at dette blir gjort i en hyggelig tone slik at det ikke utvikler seg usaklige diskusjoner og slikt. Vi er alle forskjellige med ulike meninger. Tar også gjerne imot tips til andre hunderaser du kanskje mener passer bedre, kanskje er den en rase du har selv? Mitt ønske for en ny hund er at det en HELT fri for jakt-/gjeterinnstinker og helst ikke bjeffer så mye. At den ikke nødvendigvis veier 60kg, men er litt robust og tåler noen timer ute. Ønsker en med et rolig gemytt og som krever lite pelsstell, helst korthåret. Så må hunden kunne trenes til å gå løs :)

Har du sjekka ut BoerBoel? http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=375

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare inn for å kommentere Baghera :heart: .

En tvers igjennom herlig hund,vakker,snill og ærlig. Han vil bli savnet i mange år.. :heart: :heart: !

(Det har ikke vært mange hanner innom huset her som kunne dele sofa med Gross,men det gjorde Baghera :heart: )

Endret av Toril
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...