Gå til innhold
Hundesonen.no

Mira


Navnløs
 Share

Recommended Posts

En liten tråd til ære for toårsdagen :) Dessuten kan det vel være greit med et eget sted til bilder og lignende; facebook har for lengst fått overdose.

311717_10150901011155113_936736835_n.jpg

Mira kom til oss en iskald desemberdag i 2010. Far er belgisk fårehund tervueren, mor er blanding av collie og border collie. Damen er altså reinspikket gjeter. Som valp var hun verdens deiligste:

168140_1480386621420_8193453_n.jpg

163012_1480384821375_1090560_n.jpg

Mira vokste opp sammen med min samboers (og etterhvert også min) ganske krevende omplasseringshund. Vi var litt nervøse for om de ville påvirke hverandre negativt, men i stedet blomstret de begge to i det året de fikk sammen. De ble veldig storebror og lillesøster - selv om han tross alt var den minste. Her passer de på at hagearbeidet går riktig for seg (Mira ca. 6 mnd):

284804_10150741676010113_6857441_n.jpg

For meg var det utrolig verdifullt å endelig kunne forme en hund helt fra begynnelsen. Erfaringen fra en "problemhund" viste seg også å komme Mira til gode; jeg har hele veien vært ekstremt bevisst på hva jeg har ønsket meg i henne. Resultatet er en trygg, sosial og miljøsterk hund uten noe rusk. For meg har hun drømmegemyttet.

250119_10150741702200113_4134193_n.jpg

Da Mira brått og uventet ble enebarn høsten 2011, måtte vi for alvor i tenkeboksen. Vi ville gjerne ha to hunder, og vi merket godt at Mira savnet selskap. Til slutt bestemte vi oss for å vente litt med noen nyanskaffelse, og meldte oss i stedet som fosterhjem for en hundevernsorganisasjon. Og det har vi ikke angret på! Det har vært en utfordring for både oss og Mira, men det har også vært lærerikt og givende for alle sammen. Her er hun ute på tur med fostersøster.

563419_10151904634595113_1514198561_n.jpg

Mer fosterarbeid ;)

525951_3206169284908_920310592_n.jpg

Vår første fosterhund var en nydelig groenendael. Belgerslektskapet ser vi her i tungeføringen til de to.

522553_2986990405573_1095965506_n.jpg

Mira er den første hunden jeg trener noe mer enn hverdagslydighet med, og det har vært en bratt læringskurve! Vi veksler mellom lydighet og agility, og vil gjerne prøve oss på begge bronsemerkene. Freestyle synes vi også er gøy. Foreløpig er det matmor det står på ;) Ellers har vi så smått snust på spor (pun intended). Men det vi liker aller best er å tusle fritt i skogen eller på fjellet. Mira både kløver og trekker med hjertens lyst :)

543079_10151821912395113_791619735_n.jpg

(Ja, vi ønsker oss ny kløv!)

Jeg kunne vel skrevet milevis om denne damen, men det får holde for nå. I mellomtiden; god lørdagskveld :)

378084_10151029963970113_675740616_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en aldeles nydelig hund! Det høres ut som en krevende, men også utrolig givende, blanding.

Tusen takk :) Jeg synes pommen vi hadde var mye mer krevende, tro det eller ei. Mira og jeg har en fantastisk kjemi, og det er en drøm å trene sammen. Hun gir så mye mer energi enn hun tar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takk for fine ord! :)

I dag måtte vi bare utnytte det deilige høstværet, og de svimlende mengdene pensum som burde pløyes gjennom før eksamen ble glemt (det pleier aaaldri å skje). Turen ble dessverre bare dokumentert med mobilkamera.

Skyfri himmel er ikke hverdagskost her i vest!

IMG788_zps08d8c322.jpg

Skulle gjerne kalt det oppstilling, men realiteten er at hun så noe spennende mens alle fire beina tilfeldigvis var i bakken ;)

IMG793_zps3e4cd00b.jpg

På skyggesiden var det frost.

IMG807_zps5ca91ae7.jpg

Mira kler vinteren også, hun :)

IMG804_zps9f1512c9.jpg

Vakringen.

IMG733_zps10ac67a0.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...