Gå til innhold
Hundesonen.no

Røyking, kreft/sykdom og livsstilsvalg - Splittet fra AN


Recommended Posts

Skrevet

Klem til deg Anette. :hug:

Du har egentlig opplevd marerittet mitt... Jeg har vært redd for pappa i alle år (og er det enda) fordi han røyker og jeg under skoletiden havnet i den største antirøykekampanjen rettet mot barn noensinne?

Både på barneskolen og ungdomskolen har vi lært om hvor forferdelig røyking er, fått harde fakta og sett grusomme videoer. På noen har det kanskje hatt motsatt effekt og gjør røyking 'tøffere,' mens jeg ble kanskje litt for redd av det...

Jeg hadde mareritt om at pappa døde av å kaste opp etter cellegift, og både jeg og søsken har ført en evig kamp mot han med å gjemme og kaste røyken hans og kranglet med han om røykingen.

Idag er han 60 år og jeg syntes fortsatt det er altfor tidlig å miste han, jeg vil at han skal være der for oss og være bestefar lenge... Men er fremdeles redd for at røyken skal stjele mange år av livet hans.

Jeg er ihvertfall veldig glad for å se den statistikken som ble vist tidligere i tråden.

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg blir bare så inn i gamperæva irritert over enkeltes uttalelser ang. røyking. Det er da for **** ingen som i dag tror at det er spesiellt helsefrembringende å røyke. Og når man i samme åndedrag pås

Eh, nei. De aller fleste overvektige er det fordi de spiser for mye og rører seg for lite. De har med seg dårlige spisevaner hjemmefra, utvikler og/eller beholder dårlige spisevaner fordi de av ulike

Neida, det var ikke rettet mot deg! Faktisk har jeg ikke lest alle innleggene nøye engang, jeg følte bare for å dele mitt synspunkt på saker og ting. Jeg er nok litt preget av å jobbe med kreft hver d

Skrevet

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men er det noen statistikk over hvor mange som for kols, lungekreft og andre røykerelaterte sykdommer i forhold til hvor mange som røyker?

Jeg vet at dersom jeg hadde likt røyk så hadde ikke jeg hatt noe problem med å røyke på tross av alle advarsler.

Rett og slett fordi jeg mener at enten får du kreft eller en annen sykdom, eller så får du det ikke. Du har uansett ingen garanti.

Jeg synes faktisk det er skumlere med alkoholforbruket til enkelte unge i dag, jeg har flere venninner i 20 årene som allerede har pådratt seg skade på indre organer pga alkoholforbruk. Vil vel ikke si det er noe bedre?

Nå skal det sies at ingen av mine foreldre verken røyker eller drikker. Alikevel har pappa hatt to runder med kreft (to forskjellige typer) og mamma har hatt en runde. Pappa sin seneste krefttype ligger i familien da både farfar, broren til farfar og oldefar døde av dette. Men det er kanskje ikke noe genetisk ved lungekreft?

Man lever bare en gang. Skulle jeg ha gjort alt for å prøve å unngå de krefttypene og andre sykdommer vi har i nærmeste familie bare fordi at det er en sjangs for at jeg ville fått de - vel da ville jeg ikke levd.

Nå skal det sies at ingen av mine bekjente/familie som røyker/har røykt har fått sykdommer relatert til røyken. Så sånn sett har jeg kanskje ikke rett til å uttale meg :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men er det noen statistikk over hvor mange som for kols, lungekreft og andre røykerelaterte sykdommer i forhold til hvor mange som røyker?

Jeg vet at dersom jeg hadde likt røyk så hadde ikke jeg hatt noe problem med å røyke på tross av alle advarsler.

Rett og slett fordi jeg mener at enten får du kreft eller en annen sykdom, eller så får du det ikke. Du har uansett ingen garanti.

Jeg synes faktisk det er skumlere med alkoholforbruket til enkelte unge i dag, jeg har flere venninner i 20 årene som allerede har pådratt seg skade på indre organer pga alkoholforbruk. Vil vel ikke si det er noe bedre?

Nå skal det sies at ingen av mine foreldre verken røyker eller drikker. Alikevel har pappa hatt to runder med kreft (to forskjellige typer) og mamma har hatt en runde. Pappa sin seneste krefttype ligger i familien da både farfar, broren til farfar og oldefar døde av dette. Men det er kanskje ikke noe genetisk ved lungekreft?

Man lever bare en gang. Skulle jeg ha gjort alt for å prøve å unngå de krefttypene og andre sykdommer vi har i nærmeste familie bare fordi at det er en sjangs for at jeg ville fått de - vel da ville jeg ikke levd.

Nå skal det sies at ingen av mine bekjente/familie som røyker/har røykt har fått sykdommer relatert til røyken. Så sånn sett har jeg kanskje ikke rett til å uttale meg :)

Du må nå gjerne uttale deg men dine konklusjoner er sånn jeg ser det basert på uvitenhet, tilfeldigheter og naivitet.

Den viktigste årsaken til KOLS er røyking.

To tredeler av kolstilfellene skyldes røyking.

Tobakksrøyk inneholder rundt 40 kreftfremkallende stoffer, blant annet nitrosaminer.

Røyker du har du dobbelt så stor risiko for å dø av kreft. Er du storrøyker er faren fire ganger så stor.

Det er ingen som helst tvil om at røyking er den faktoren som har størst effekt på dødelighet midt i livet, konkluderer Vollset.

Osv osv osv...

Skal slutte røyke selv og kols er virkelig ikke noe jeg har lyst på. Lite forenlig med hundehold å ikke klare gå 100 meter uten å miste pusten.

Skrevet

Det er ikke så vanskelig å slutte røyke heller, det er bare så himla vanskelig å ikke begynne igjen.

Skrevet
Nå må jeg bare hive inn litt om fedme, slanking osv. - og litt om årsaken til at man ikke finner eller mangler den indre motivasjonen til å slanke seg. Been there - done that. *klippe resten*

Tusen takk for et flott og veldig motiverende innlegg!

Jeg er på min første "seriøse" slanking, tidligere har jeg bare passet litt på i en måned eller to, og så ikke tenkt på vektnedgang. Det er veldig flott å få høre hvor viktig det er å holde vektnedgangen over lengre tid. Det har det også vært veldig fokus på i kurset jeg har gått.

Og jeg er logisk nok livredd for å falle i jojo-fellen, for jeg er redd jeg da mister motivasjonen etter en stund. Min plan er ihvertfall å gå på et år med Hold-vekta kurs, og kanskje et til etter det, for fem år er ekstremt lenge! Det er da kjipt å miste alt man har jobbet for.

Skrevet

Lever bare en gang ja, kanskje nyte mest mulig av den og lengst :-)

Ja, sant det :)

Du må nå gjerne uttale deg men dine konklusjoner er sånn jeg ser det basert på uvitenhet, tilfeldigheter og naivitet.

Takk for linker, skal leses :) Du har nok rett i at alle de tre nevnte, jeg har vel blitt litt "skadet" av å ha syke foreldre "uten grunn". Men jeg mener jo selvfølgelig ikke at man burde røyke, ideelt sett burde man vel verken røyke, snuse, drikke alkohol eller spise usunn mat.

Innrømmer at jeg absolutt ikke kan noe om verken kols eller lungekreft (det er vel her naiviteten slår inn), man må kanskje oppleve det med noen man kjenner før man vet hvordan det er? Jeg skal iallefall lese meg opp på det, kanskje jeg da syns røyking er skumlere :)

Veldig flink som skal prøve å slutte å røyke, det skal du ha :) Høres ikke morsomt ut å bli sliten selv av korte strekninger.

Skrevet

Jeg velger å være overvektig kontra å røyke :aww: så jeg har bare 1 av 2.

Velger du å være overvektig? Hvorfor det?

Ikke min business hva andre veier altså, men det var bare et litt snodig uttrykk. Kanskje jeg misforstod det? :) Velger du det fordi du ikke orker å manne opp viljestyrken til å legge om kostholdet? Har forståelse for det, for jeg kan tenke meg det krever vel omtrent like mye viljestyrke som å slutte og røyke avhengighetsskapende sigaretter.

Jeg har alltid (frem til jeg ble ca 40) hatt et vekt-problem, men faktisk det stikk motsatte av overvekt.... Jeg var sykelig undervektig, ca 10-15 kg for tynn ifht tabellen/høyde. Vekten min lå på bare et par-og-førti kg.... I hele mitt voksne liv. Samme vekt.

Det har aldri skortet på kommentarer, den ene frekkere enn den andre, og det er virkelig sprøtt hva folk kan finne på å si til en ang. vekten. "Du er så mager, du, at rompa di bare henger på en krok" var det ei kjerring som sa til meg på jobben en gang. Og spørsmålet "Har du anorexia eller?" har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg ble spurt. Drittlei.

Jeg tror jeg fikk kommentarer nesten hver eneste dag, i heisen opp fra kantinen etter lunsj var typisk sted. Spesielt en spesiell kollega kom banna bein alltid med en kommentar om vi delte heis sammen opp.... etter mange år med sånne ufine kommentarer om vekten min, brast det for meg en vakker dag og jeg glefset endelig tilbake at jeg ville sette pris på om hun ga f...aen i å kommentere vekten min støtt. Det var liksom ikke sånn at jeg ikke ante noe om hva jeg veide...! :bug: Folk så ut som de trodde de fortale meg noe nytt liksom! Denne kollegaen jeg eksploderte litt ovenfor, ga seg med kommentarene etter det.... Det verste var at hun så skikkelig overraska ut da jeg sa at kommentarene ikke bare var frekke, men sårende. Det hadde liksom ikke ramla henne inn i det hele tatt!

Sånn var folk mot meg i årevis, kom med den ene kommentaren etter den andre. Første gang jeg kan huske å ha fått en kommentar over hvor tynn jeg var, var jeg 6-7 år. Det var nabo-gubben, en godt voksen kar, som sa det. Vi sto en gruppe utenfor hagen og han kasta et blikk på meg og lo, og sa: "Du er så tynn du, at du kan ikke spise ertesuppe, for da ser du ut som et perlekjede etterpå!" Det synes alle rundt var festlig da, unntatt jeg. Det er mitt første minne om vekt-kommentarer og kritikk. Det viste seg at jeg måtte leve med sånne kommentarer i over 30-35 år etterpå.

Uansett hva jeg spiste, så rørte ikke vekten på seg. Helsetjenesten på jobben satte meg til og med på fetekur engang, og dro meg stadig inn til vektkontroller og "forhør". Men de kunne jo selv se hva jeg spiste i kantina på jobben hver dag, fulle tallerkner og god appetitt. Det skortet liksom ikke på maten. Etter den gangen de satte meg på fetekur, der jeg synes jeg spiste så det tøyt ut av ørene mine i en måned, fra morgen til kveld, så gikk jeg opp hele 800 gram.....!

Så det å være tynn som ei flis var iallefall ikke noe valg jeg tok, selv om mange av de som kom med frekke kommentarer så ut til å tro det.

Heldigvis, da jeg rundet førti, begynte plutselig vekten å krype oppover og i dag er jeg normalvektig (45 år). Gudskjelov! Nå slipper jeg de evinnelige kritiske kommentarene støtt.

Det jeg ikke klarer å forstå er hvorfor foreldre røyker inne rundt barna ol, man har ikke så mye valg om foreldra røyker inne.

Det er jo helt ufattelig! Er det virkelig noen som røyker innendørs med barn i hus i dag?!? Det er jo direkte barnemishandling! Det skulle vært forbudt ved lov å røyke i samme rom som barn!

Jeg har vært røyker (sluttet for to år siden) og har barn (født i år 2000), men jeg har aldri røyket så mye som et trekk innendørs etter at det kom barn i hus. Totalforbud. Det var bare å kle på seg og gå ut for å røyke, uansett om det høljet ned regn eller var -20°C blå grader! :- )

For meg er det helt uvirkelig at noen røyker i nærheten av barn, i et innestengt rom. Det skulle vært forbudt ved lov!

Jeg vet ikke om noen med barn som tillater røyking inne, gudskjelov, derfor har mitt inntrykk vært at det knapt forekommer. Det eneste jeg har hørt, er at besteforeldre-generasjonen kan ha vanskelig for å akseptere at det ikke røykes inne med barn i nærheten. Mange eldre greier ikke legge bort den vanen.

Skrevet

Nå har jeg bare skumma gjennom tråden, men jeg tror indre motivasjon er nesten alt, jeg. Hvor den kommer fra er jo egentlig likegyldig bare den er der. Som når jeg sa til samboer at jeg ikke flyttet tvers over landet til han om han ikke sluttet med snusen - for DET synes jeg er kræslig. Han gjorde som med røyken, satte seg en dato, var veldig motivert, slutta på dagen og begynte aldri igjen.

Selv har jeg alltid vært normalvektig frem til jeg flytta for meg selv som 15-åring. Bodde borte i 2 måneder, så havnet jeg på sykehuset etter en skremmende opplevelse der jeg ikke klarte kontrollere kroppen selv. Siden har ryggsmertene kommet snikende. Og med en kiro som ba meg sitte på rumpa til de fant ut hva det var - vel, så var det gjort. Og siden har ryggen vært et *******. Du verden så mye jeg skulle gjort for å få gå en tur uten å være redd for at alt knyter seg.

Det er i grunn ingen unnskyldning synes jeg, da må man tilpasse seg. Og kanskje viktigst, finne noe som funker for deg i slanking. Jeg gikk på grete roede-kurs og HATET det. Jeg grua meg til hvert måltid, syntes det var grusomt mye mat. Det hjalp ikke akkurat. Nå derimot har jeg fått et tonn motivasjon. Nå kommer det en liten en i februar og hun er vel hele grunnen til at jeg nå har kutta ut sukker, spiser sunt, etc. Jeg er så ufattelig glad jeg har unge foreldre, skulle gjerne beholdt de i enda 50 år til men er glad for såpass mange. Overvekten min vil ta livet av meg mye tidligere enn datteren min forhåpentligvis vil bli kvitt meg. Det kommer ikke på tale altså. Dessuten skal hun lære å spise sunt, lage mye mat fra bunn og få gode vaner i livet fra dag 1. For en motivasjon hun er!

Uten baby i magen hadde jeg mest sannsynlig ikke hatt spesielt mye indre motivasjon. Eneste sure nå er at graviditet strengt talt ikke er noen slankekur :lol:

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det er jo helt ufattelig! Er det virkelig noen som røyker innendørs med barn i hus i dag?!? Det er jo direkte barnemishandling! Det skulle vært forbudt ved lov å røyke i samme rom som barn!

Seriøst, folk drikker og gjør alle mulig andre utenkelige ting med barn hjemme og du lurer på om noen virkelig røyker innendørs med barn i hus?
Skrevet

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.. Annet enn å fortelle at min mor som har hatt kreft flere ganger og er et av de smarteste og sterkeste menneskene jeg kjenner fortsatt røyker. Jeg var på dødsleiet til min bestemor som døde av lungekreft , jeg hørte henne tigge og be om å få dø pga smertene. Jeg røyker også.

Nei , jeg er hverken dum eller viljesvak. Jeg har papirer på de absolutt motsatte faktisk :-P Jeg har en viljestyrke av en annen verden når det kommer til det aller meste..Bortsett fra røyken.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...