Gå til innhold
Hundesonen.no

Røyking, kreft/sykdom og livsstilsvalg - Splittet fra AN


Zitka
 Share

Recommended Posts

Klem til deg Anette. :hug:

Du har egentlig opplevd marerittet mitt... Jeg har vært redd for pappa i alle år (og er det enda) fordi han røyker og jeg under skoletiden havnet i den største antirøykekampanjen rettet mot barn noensinne?

Både på barneskolen og ungdomskolen har vi lært om hvor forferdelig røyking er, fått harde fakta og sett grusomme videoer. På noen har det kanskje hatt motsatt effekt og gjør røyking 'tøffere,' mens jeg ble kanskje litt for redd av det...

Jeg hadde mareritt om at pappa døde av å kaste opp etter cellegift, og både jeg og søsken har ført en evig kamp mot han med å gjemme og kaste røyken hans og kranglet med han om røykingen.

Idag er han 60 år og jeg syntes fortsatt det er altfor tidlig å miste han, jeg vil at han skal være der for oss og være bestefar lenge... Men er fremdeles redd for at røyken skal stjele mange år av livet hans.

Jeg er ihvertfall veldig glad for å se den statistikken som ble vist tidligere i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg blir bare så inn i gamperæva irritert over enkeltes uttalelser ang. røyking. Det er da for **** ingen som i dag tror at det er spesiellt helsefrembringende å røyke. Og når man i samme åndedrag pås

Eh, nei. De aller fleste overvektige er det fordi de spiser for mye og rører seg for lite. De har med seg dårlige spisevaner hjemmefra, utvikler og/eller beholder dårlige spisevaner fordi de av ulike

Neida, det var ikke rettet mot deg! Faktisk har jeg ikke lest alle innleggene nøye engang, jeg følte bare for å dele mitt synspunkt på saker og ting. Jeg er nok litt preget av å jobbe med kreft hver d

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men er det noen statistikk over hvor mange som for kols, lungekreft og andre røykerelaterte sykdommer i forhold til hvor mange som røyker?

Jeg vet at dersom jeg hadde likt røyk så hadde ikke jeg hatt noe problem med å røyke på tross av alle advarsler.

Rett og slett fordi jeg mener at enten får du kreft eller en annen sykdom, eller så får du det ikke. Du har uansett ingen garanti.

Jeg synes faktisk det er skumlere med alkoholforbruket til enkelte unge i dag, jeg har flere venninner i 20 årene som allerede har pådratt seg skade på indre organer pga alkoholforbruk. Vil vel ikke si det er noe bedre?

Nå skal det sies at ingen av mine foreldre verken røyker eller drikker. Alikevel har pappa hatt to runder med kreft (to forskjellige typer) og mamma har hatt en runde. Pappa sin seneste krefttype ligger i familien da både farfar, broren til farfar og oldefar døde av dette. Men det er kanskje ikke noe genetisk ved lungekreft?

Man lever bare en gang. Skulle jeg ha gjort alt for å prøve å unngå de krefttypene og andre sykdommer vi har i nærmeste familie bare fordi at det er en sjangs for at jeg ville fått de - vel da ville jeg ikke levd.

Nå skal det sies at ingen av mine bekjente/familie som røyker/har røykt har fått sykdommer relatert til røyken. Så sånn sett har jeg kanskje ikke rett til å uttale meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men er det noen statistikk over hvor mange som for kols, lungekreft og andre røykerelaterte sykdommer i forhold til hvor mange som røyker?

Jeg vet at dersom jeg hadde likt røyk så hadde ikke jeg hatt noe problem med å røyke på tross av alle advarsler.

Rett og slett fordi jeg mener at enten får du kreft eller en annen sykdom, eller så får du det ikke. Du har uansett ingen garanti.

Jeg synes faktisk det er skumlere med alkoholforbruket til enkelte unge i dag, jeg har flere venninner i 20 årene som allerede har pådratt seg skade på indre organer pga alkoholforbruk. Vil vel ikke si det er noe bedre?

Nå skal det sies at ingen av mine foreldre verken røyker eller drikker. Alikevel har pappa hatt to runder med kreft (to forskjellige typer) og mamma har hatt en runde. Pappa sin seneste krefttype ligger i familien da både farfar, broren til farfar og oldefar døde av dette. Men det er kanskje ikke noe genetisk ved lungekreft?

Man lever bare en gang. Skulle jeg ha gjort alt for å prøve å unngå de krefttypene og andre sykdommer vi har i nærmeste familie bare fordi at det er en sjangs for at jeg ville fått de - vel da ville jeg ikke levd.

Nå skal det sies at ingen av mine bekjente/familie som røyker/har røykt har fått sykdommer relatert til røyken. Så sånn sett har jeg kanskje ikke rett til å uttale meg :)

Du må nå gjerne uttale deg men dine konklusjoner er sånn jeg ser det basert på uvitenhet, tilfeldigheter og naivitet.

Den viktigste årsaken til KOLS er røyking.

To tredeler av kolstilfellene skyldes røyking.

Tobakksrøyk inneholder rundt 40 kreftfremkallende stoffer, blant annet nitrosaminer.

Røyker du har du dobbelt så stor risiko for å dø av kreft. Er du storrøyker er faren fire ganger så stor.

Det er ingen som helst tvil om at røyking er den faktoren som har størst effekt på dødelighet midt i livet, konkluderer Vollset.

Osv osv osv...

Skal slutte røyke selv og kols er virkelig ikke noe jeg har lyst på. Lite forenlig med hundehold å ikke klare gå 100 meter uten å miste pusten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg bare hive inn litt om fedme, slanking osv. - og litt om årsaken til at man ikke finner eller mangler den indre motivasjonen til å slanke seg. Been there - done that. *klippe resten*

Tusen takk for et flott og veldig motiverende innlegg!

Jeg er på min første "seriøse" slanking, tidligere har jeg bare passet litt på i en måned eller to, og så ikke tenkt på vektnedgang. Det er veldig flott å få høre hvor viktig det er å holde vektnedgangen over lengre tid. Det har det også vært veldig fokus på i kurset jeg har gått.

Og jeg er logisk nok livredd for å falle i jojo-fellen, for jeg er redd jeg da mister motivasjonen etter en stund. Min plan er ihvertfall å gå på et år med Hold-vekta kurs, og kanskje et til etter det, for fem år er ekstremt lenge! Det er da kjipt å miste alt man har jobbet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lever bare en gang ja, kanskje nyte mest mulig av den og lengst :-)

Ja, sant det :)

Du må nå gjerne uttale deg men dine konklusjoner er sånn jeg ser det basert på uvitenhet, tilfeldigheter og naivitet.

Takk for linker, skal leses :) Du har nok rett i at alle de tre nevnte, jeg har vel blitt litt "skadet" av å ha syke foreldre "uten grunn". Men jeg mener jo selvfølgelig ikke at man burde røyke, ideelt sett burde man vel verken røyke, snuse, drikke alkohol eller spise usunn mat.

Innrømmer at jeg absolutt ikke kan noe om verken kols eller lungekreft (det er vel her naiviteten slår inn), man må kanskje oppleve det med noen man kjenner før man vet hvordan det er? Jeg skal iallefall lese meg opp på det, kanskje jeg da syns røyking er skumlere :)

Veldig flink som skal prøve å slutte å røyke, det skal du ha :) Høres ikke morsomt ut å bli sliten selv av korte strekninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å være overvektig kontra å røyke :aww: så jeg har bare 1 av 2.

Velger du å være overvektig? Hvorfor det?

Ikke min business hva andre veier altså, men det var bare et litt snodig uttrykk. Kanskje jeg misforstod det? :) Velger du det fordi du ikke orker å manne opp viljestyrken til å legge om kostholdet? Har forståelse for det, for jeg kan tenke meg det krever vel omtrent like mye viljestyrke som å slutte og røyke avhengighetsskapende sigaretter.

Jeg har alltid (frem til jeg ble ca 40) hatt et vekt-problem, men faktisk det stikk motsatte av overvekt.... Jeg var sykelig undervektig, ca 10-15 kg for tynn ifht tabellen/høyde. Vekten min lå på bare et par-og-førti kg.... I hele mitt voksne liv. Samme vekt.

Det har aldri skortet på kommentarer, den ene frekkere enn den andre, og det er virkelig sprøtt hva folk kan finne på å si til en ang. vekten. "Du er så mager, du, at rompa di bare henger på en krok" var det ei kjerring som sa til meg på jobben en gang. Og spørsmålet "Har du anorexia eller?" har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg ble spurt. Drittlei.

Jeg tror jeg fikk kommentarer nesten hver eneste dag, i heisen opp fra kantinen etter lunsj var typisk sted. Spesielt en spesiell kollega kom banna bein alltid med en kommentar om vi delte heis sammen opp.... etter mange år med sånne ufine kommentarer om vekten min, brast det for meg en vakker dag og jeg glefset endelig tilbake at jeg ville sette pris på om hun ga f...aen i å kommentere vekten min støtt. Det var liksom ikke sånn at jeg ikke ante noe om hva jeg veide...! :bug: Folk så ut som de trodde de fortale meg noe nytt liksom! Denne kollegaen jeg eksploderte litt ovenfor, ga seg med kommentarene etter det.... Det verste var at hun så skikkelig overraska ut da jeg sa at kommentarene ikke bare var frekke, men sårende. Det hadde liksom ikke ramla henne inn i det hele tatt!

Sånn var folk mot meg i årevis, kom med den ene kommentaren etter den andre. Første gang jeg kan huske å ha fått en kommentar over hvor tynn jeg var, var jeg 6-7 år. Det var nabo-gubben, en godt voksen kar, som sa det. Vi sto en gruppe utenfor hagen og han kasta et blikk på meg og lo, og sa: "Du er så tynn du, at du kan ikke spise ertesuppe, for da ser du ut som et perlekjede etterpå!" Det synes alle rundt var festlig da, unntatt jeg. Det er mitt første minne om vekt-kommentarer og kritikk. Det viste seg at jeg måtte leve med sånne kommentarer i over 30-35 år etterpå.

Uansett hva jeg spiste, så rørte ikke vekten på seg. Helsetjenesten på jobben satte meg til og med på fetekur engang, og dro meg stadig inn til vektkontroller og "forhør". Men de kunne jo selv se hva jeg spiste i kantina på jobben hver dag, fulle tallerkner og god appetitt. Det skortet liksom ikke på maten. Etter den gangen de satte meg på fetekur, der jeg synes jeg spiste så det tøyt ut av ørene mine i en måned, fra morgen til kveld, så gikk jeg opp hele 800 gram.....!

Så det å være tynn som ei flis var iallefall ikke noe valg jeg tok, selv om mange av de som kom med frekke kommentarer så ut til å tro det.

Heldigvis, da jeg rundet førti, begynte plutselig vekten å krype oppover og i dag er jeg normalvektig (45 år). Gudskjelov! Nå slipper jeg de evinnelige kritiske kommentarene støtt.

Det jeg ikke klarer å forstå er hvorfor foreldre røyker inne rundt barna ol, man har ikke så mye valg om foreldra røyker inne.

Det er jo helt ufattelig! Er det virkelig noen som røyker innendørs med barn i hus i dag?!? Det er jo direkte barnemishandling! Det skulle vært forbudt ved lov å røyke i samme rom som barn!

Jeg har vært røyker (sluttet for to år siden) og har barn (født i år 2000), men jeg har aldri røyket så mye som et trekk innendørs etter at det kom barn i hus. Totalforbud. Det var bare å kle på seg og gå ut for å røyke, uansett om det høljet ned regn eller var -20°C blå grader! :- )

For meg er det helt uvirkelig at noen røyker i nærheten av barn, i et innestengt rom. Det skulle vært forbudt ved lov!

Jeg vet ikke om noen med barn som tillater røyking inne, gudskjelov, derfor har mitt inntrykk vært at det knapt forekommer. Det eneste jeg har hørt, er at besteforeldre-generasjonen kan ha vanskelig for å akseptere at det ikke røykes inne med barn i nærheten. Mange eldre greier ikke legge bort den vanen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare skumma gjennom tråden, men jeg tror indre motivasjon er nesten alt, jeg. Hvor den kommer fra er jo egentlig likegyldig bare den er der. Som når jeg sa til samboer at jeg ikke flyttet tvers over landet til han om han ikke sluttet med snusen - for DET synes jeg er kræslig. Han gjorde som med røyken, satte seg en dato, var veldig motivert, slutta på dagen og begynte aldri igjen.

Selv har jeg alltid vært normalvektig frem til jeg flytta for meg selv som 15-åring. Bodde borte i 2 måneder, så havnet jeg på sykehuset etter en skremmende opplevelse der jeg ikke klarte kontrollere kroppen selv. Siden har ryggsmertene kommet snikende. Og med en kiro som ba meg sitte på rumpa til de fant ut hva det var - vel, så var det gjort. Og siden har ryggen vært et *******. Du verden så mye jeg skulle gjort for å få gå en tur uten å være redd for at alt knyter seg.

Det er i grunn ingen unnskyldning synes jeg, da må man tilpasse seg. Og kanskje viktigst, finne noe som funker for deg i slanking. Jeg gikk på grete roede-kurs og HATET det. Jeg grua meg til hvert måltid, syntes det var grusomt mye mat. Det hjalp ikke akkurat. Nå derimot har jeg fått et tonn motivasjon. Nå kommer det en liten en i februar og hun er vel hele grunnen til at jeg nå har kutta ut sukker, spiser sunt, etc. Jeg er så ufattelig glad jeg har unge foreldre, skulle gjerne beholdt de i enda 50 år til men er glad for såpass mange. Overvekten min vil ta livet av meg mye tidligere enn datteren min forhåpentligvis vil bli kvitt meg. Det kommer ikke på tale altså. Dessuten skal hun lære å spise sunt, lage mye mat fra bunn og få gode vaner i livet fra dag 1. For en motivasjon hun er!

Uten baby i magen hadde jeg mest sannsynlig ikke hatt spesielt mye indre motivasjon. Eneste sure nå er at graviditet strengt talt ikke er noen slankekur :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er jo helt ufattelig! Er det virkelig noen som røyker innendørs med barn i hus i dag?!? Det er jo direkte barnemishandling! Det skulle vært forbudt ved lov å røyke i samme rom som barn!

Seriøst, folk drikker og gjør alle mulig andre utenkelige ting med barn hjemme og du lurer på om noen virkelig røyker innendørs med barn i hus?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.. Annet enn å fortelle at min mor som har hatt kreft flere ganger og er et av de smarteste og sterkeste menneskene jeg kjenner fortsatt røyker. Jeg var på dødsleiet til min bestemor som døde av lungekreft , jeg hørte henne tigge og be om å få dø pga smertene. Jeg røyker også.

Nei , jeg er hverken dum eller viljesvak. Jeg har papirer på de absolutt motsatte faktisk :-P Jeg har en viljestyrke av en annen verden når det kommer til det aller meste..Bortsett fra røyken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...