Gå til innhold
Hundesonen.no

Røyking, kreft/sykdom og livsstilsvalg - Splittet fra AN


Zitka
 Share

Recommended Posts

Klem til deg Anette. :hug:

Du har egentlig opplevd marerittet mitt... Jeg har vært redd for pappa i alle år (og er det enda) fordi han røyker og jeg under skoletiden havnet i den største antirøykekampanjen rettet mot barn noensinne?

Både på barneskolen og ungdomskolen har vi lært om hvor forferdelig røyking er, fått harde fakta og sett grusomme videoer. På noen har det kanskje hatt motsatt effekt og gjør røyking 'tøffere,' mens jeg ble kanskje litt for redd av det...

Jeg hadde mareritt om at pappa døde av å kaste opp etter cellegift, og både jeg og søsken har ført en evig kamp mot han med å gjemme og kaste røyken hans og kranglet med han om røykingen.

Idag er han 60 år og jeg syntes fortsatt det er altfor tidlig å miste han, jeg vil at han skal være der for oss og være bestefar lenge... Men er fremdeles redd for at røyken skal stjele mange år av livet hans.

Jeg er ihvertfall veldig glad for å se den statistikken som ble vist tidligere i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg blir bare så inn i gamperæva irritert over enkeltes uttalelser ang. røyking. Det er da for **** ingen som i dag tror at det er spesiellt helsefrembringende å røyke. Og når man i samme åndedrag pås

Eh, nei. De aller fleste overvektige er det fordi de spiser for mye og rører seg for lite. De har med seg dårlige spisevaner hjemmefra, utvikler og/eller beholder dårlige spisevaner fordi de av ulike

Neida, det var ikke rettet mot deg! Faktisk har jeg ikke lest alle innleggene nøye engang, jeg følte bare for å dele mitt synspunkt på saker og ting. Jeg er nok litt preget av å jobbe med kreft hver d

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men er det noen statistikk over hvor mange som for kols, lungekreft og andre røykerelaterte sykdommer i forhold til hvor mange som røyker?

Jeg vet at dersom jeg hadde likt røyk så hadde ikke jeg hatt noe problem med å røyke på tross av alle advarsler.

Rett og slett fordi jeg mener at enten får du kreft eller en annen sykdom, eller så får du det ikke. Du har uansett ingen garanti.

Jeg synes faktisk det er skumlere med alkoholforbruket til enkelte unge i dag, jeg har flere venninner i 20 årene som allerede har pådratt seg skade på indre organer pga alkoholforbruk. Vil vel ikke si det er noe bedre?

Nå skal det sies at ingen av mine foreldre verken røyker eller drikker. Alikevel har pappa hatt to runder med kreft (to forskjellige typer) og mamma har hatt en runde. Pappa sin seneste krefttype ligger i familien da både farfar, broren til farfar og oldefar døde av dette. Men det er kanskje ikke noe genetisk ved lungekreft?

Man lever bare en gang. Skulle jeg ha gjort alt for å prøve å unngå de krefttypene og andre sykdommer vi har i nærmeste familie bare fordi at det er en sjangs for at jeg ville fått de - vel da ville jeg ikke levd.

Nå skal det sies at ingen av mine bekjente/familie som røyker/har røykt har fått sykdommer relatert til røyken. Så sånn sett har jeg kanskje ikke rett til å uttale meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men er det noen statistikk over hvor mange som for kols, lungekreft og andre røykerelaterte sykdommer i forhold til hvor mange som røyker?

Jeg vet at dersom jeg hadde likt røyk så hadde ikke jeg hatt noe problem med å røyke på tross av alle advarsler.

Rett og slett fordi jeg mener at enten får du kreft eller en annen sykdom, eller så får du det ikke. Du har uansett ingen garanti.

Jeg synes faktisk det er skumlere med alkoholforbruket til enkelte unge i dag, jeg har flere venninner i 20 årene som allerede har pådratt seg skade på indre organer pga alkoholforbruk. Vil vel ikke si det er noe bedre?

Nå skal det sies at ingen av mine foreldre verken røyker eller drikker. Alikevel har pappa hatt to runder med kreft (to forskjellige typer) og mamma har hatt en runde. Pappa sin seneste krefttype ligger i familien da både farfar, broren til farfar og oldefar døde av dette. Men det er kanskje ikke noe genetisk ved lungekreft?

Man lever bare en gang. Skulle jeg ha gjort alt for å prøve å unngå de krefttypene og andre sykdommer vi har i nærmeste familie bare fordi at det er en sjangs for at jeg ville fått de - vel da ville jeg ikke levd.

Nå skal det sies at ingen av mine bekjente/familie som røyker/har røykt har fått sykdommer relatert til røyken. Så sånn sett har jeg kanskje ikke rett til å uttale meg :)

Du må nå gjerne uttale deg men dine konklusjoner er sånn jeg ser det basert på uvitenhet, tilfeldigheter og naivitet.

Den viktigste årsaken til KOLS er røyking.

To tredeler av kolstilfellene skyldes røyking.

Tobakksrøyk inneholder rundt 40 kreftfremkallende stoffer, blant annet nitrosaminer.

Røyker du har du dobbelt så stor risiko for å dø av kreft. Er du storrøyker er faren fire ganger så stor.

Det er ingen som helst tvil om at røyking er den faktoren som har størst effekt på dødelighet midt i livet, konkluderer Vollset.

Osv osv osv...

Skal slutte røyke selv og kols er virkelig ikke noe jeg har lyst på. Lite forenlig med hundehold å ikke klare gå 100 meter uten å miste pusten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg bare hive inn litt om fedme, slanking osv. - og litt om årsaken til at man ikke finner eller mangler den indre motivasjonen til å slanke seg. Been there - done that. *klippe resten*

Tusen takk for et flott og veldig motiverende innlegg!

Jeg er på min første "seriøse" slanking, tidligere har jeg bare passet litt på i en måned eller to, og så ikke tenkt på vektnedgang. Det er veldig flott å få høre hvor viktig det er å holde vektnedgangen over lengre tid. Det har det også vært veldig fokus på i kurset jeg har gått.

Og jeg er logisk nok livredd for å falle i jojo-fellen, for jeg er redd jeg da mister motivasjonen etter en stund. Min plan er ihvertfall å gå på et år med Hold-vekta kurs, og kanskje et til etter det, for fem år er ekstremt lenge! Det er da kjipt å miste alt man har jobbet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lever bare en gang ja, kanskje nyte mest mulig av den og lengst :-)

Ja, sant det :)

Du må nå gjerne uttale deg men dine konklusjoner er sånn jeg ser det basert på uvitenhet, tilfeldigheter og naivitet.

Takk for linker, skal leses :) Du har nok rett i at alle de tre nevnte, jeg har vel blitt litt "skadet" av å ha syke foreldre "uten grunn". Men jeg mener jo selvfølgelig ikke at man burde røyke, ideelt sett burde man vel verken røyke, snuse, drikke alkohol eller spise usunn mat.

Innrømmer at jeg absolutt ikke kan noe om verken kols eller lungekreft (det er vel her naiviteten slår inn), man må kanskje oppleve det med noen man kjenner før man vet hvordan det er? Jeg skal iallefall lese meg opp på det, kanskje jeg da syns røyking er skumlere :)

Veldig flink som skal prøve å slutte å røyke, det skal du ha :) Høres ikke morsomt ut å bli sliten selv av korte strekninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å være overvektig kontra å røyke :aww: så jeg har bare 1 av 2.

Velger du å være overvektig? Hvorfor det?

Ikke min business hva andre veier altså, men det var bare et litt snodig uttrykk. Kanskje jeg misforstod det? :) Velger du det fordi du ikke orker å manne opp viljestyrken til å legge om kostholdet? Har forståelse for det, for jeg kan tenke meg det krever vel omtrent like mye viljestyrke som å slutte og røyke avhengighetsskapende sigaretter.

Jeg har alltid (frem til jeg ble ca 40) hatt et vekt-problem, men faktisk det stikk motsatte av overvekt.... Jeg var sykelig undervektig, ca 10-15 kg for tynn ifht tabellen/høyde. Vekten min lå på bare et par-og-førti kg.... I hele mitt voksne liv. Samme vekt.

Det har aldri skortet på kommentarer, den ene frekkere enn den andre, og det er virkelig sprøtt hva folk kan finne på å si til en ang. vekten. "Du er så mager, du, at rompa di bare henger på en krok" var det ei kjerring som sa til meg på jobben en gang. Og spørsmålet "Har du anorexia eller?" har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg ble spurt. Drittlei.

Jeg tror jeg fikk kommentarer nesten hver eneste dag, i heisen opp fra kantinen etter lunsj var typisk sted. Spesielt en spesiell kollega kom banna bein alltid med en kommentar om vi delte heis sammen opp.... etter mange år med sånne ufine kommentarer om vekten min, brast det for meg en vakker dag og jeg glefset endelig tilbake at jeg ville sette pris på om hun ga f...aen i å kommentere vekten min støtt. Det var liksom ikke sånn at jeg ikke ante noe om hva jeg veide...! :bug: Folk så ut som de trodde de fortale meg noe nytt liksom! Denne kollegaen jeg eksploderte litt ovenfor, ga seg med kommentarene etter det.... Det verste var at hun så skikkelig overraska ut da jeg sa at kommentarene ikke bare var frekke, men sårende. Det hadde liksom ikke ramla henne inn i det hele tatt!

Sånn var folk mot meg i årevis, kom med den ene kommentaren etter den andre. Første gang jeg kan huske å ha fått en kommentar over hvor tynn jeg var, var jeg 6-7 år. Det var nabo-gubben, en godt voksen kar, som sa det. Vi sto en gruppe utenfor hagen og han kasta et blikk på meg og lo, og sa: "Du er så tynn du, at du kan ikke spise ertesuppe, for da ser du ut som et perlekjede etterpå!" Det synes alle rundt var festlig da, unntatt jeg. Det er mitt første minne om vekt-kommentarer og kritikk. Det viste seg at jeg måtte leve med sånne kommentarer i over 30-35 år etterpå.

Uansett hva jeg spiste, så rørte ikke vekten på seg. Helsetjenesten på jobben satte meg til og med på fetekur engang, og dro meg stadig inn til vektkontroller og "forhør". Men de kunne jo selv se hva jeg spiste i kantina på jobben hver dag, fulle tallerkner og god appetitt. Det skortet liksom ikke på maten. Etter den gangen de satte meg på fetekur, der jeg synes jeg spiste så det tøyt ut av ørene mine i en måned, fra morgen til kveld, så gikk jeg opp hele 800 gram.....!

Så det å være tynn som ei flis var iallefall ikke noe valg jeg tok, selv om mange av de som kom med frekke kommentarer så ut til å tro det.

Heldigvis, da jeg rundet førti, begynte plutselig vekten å krype oppover og i dag er jeg normalvektig (45 år). Gudskjelov! Nå slipper jeg de evinnelige kritiske kommentarene støtt.

Det jeg ikke klarer å forstå er hvorfor foreldre røyker inne rundt barna ol, man har ikke så mye valg om foreldra røyker inne.

Det er jo helt ufattelig! Er det virkelig noen som røyker innendørs med barn i hus i dag?!? Det er jo direkte barnemishandling! Det skulle vært forbudt ved lov å røyke i samme rom som barn!

Jeg har vært røyker (sluttet for to år siden) og har barn (født i år 2000), men jeg har aldri røyket så mye som et trekk innendørs etter at det kom barn i hus. Totalforbud. Det var bare å kle på seg og gå ut for å røyke, uansett om det høljet ned regn eller var -20°C blå grader! :- )

For meg er det helt uvirkelig at noen røyker i nærheten av barn, i et innestengt rom. Det skulle vært forbudt ved lov!

Jeg vet ikke om noen med barn som tillater røyking inne, gudskjelov, derfor har mitt inntrykk vært at det knapt forekommer. Det eneste jeg har hørt, er at besteforeldre-generasjonen kan ha vanskelig for å akseptere at det ikke røykes inne med barn i nærheten. Mange eldre greier ikke legge bort den vanen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare skumma gjennom tråden, men jeg tror indre motivasjon er nesten alt, jeg. Hvor den kommer fra er jo egentlig likegyldig bare den er der. Som når jeg sa til samboer at jeg ikke flyttet tvers over landet til han om han ikke sluttet med snusen - for DET synes jeg er kræslig. Han gjorde som med røyken, satte seg en dato, var veldig motivert, slutta på dagen og begynte aldri igjen.

Selv har jeg alltid vært normalvektig frem til jeg flytta for meg selv som 15-åring. Bodde borte i 2 måneder, så havnet jeg på sykehuset etter en skremmende opplevelse der jeg ikke klarte kontrollere kroppen selv. Siden har ryggsmertene kommet snikende. Og med en kiro som ba meg sitte på rumpa til de fant ut hva det var - vel, så var det gjort. Og siden har ryggen vært et *******. Du verden så mye jeg skulle gjort for å få gå en tur uten å være redd for at alt knyter seg.

Det er i grunn ingen unnskyldning synes jeg, da må man tilpasse seg. Og kanskje viktigst, finne noe som funker for deg i slanking. Jeg gikk på grete roede-kurs og HATET det. Jeg grua meg til hvert måltid, syntes det var grusomt mye mat. Det hjalp ikke akkurat. Nå derimot har jeg fått et tonn motivasjon. Nå kommer det en liten en i februar og hun er vel hele grunnen til at jeg nå har kutta ut sukker, spiser sunt, etc. Jeg er så ufattelig glad jeg har unge foreldre, skulle gjerne beholdt de i enda 50 år til men er glad for såpass mange. Overvekten min vil ta livet av meg mye tidligere enn datteren min forhåpentligvis vil bli kvitt meg. Det kommer ikke på tale altså. Dessuten skal hun lære å spise sunt, lage mye mat fra bunn og få gode vaner i livet fra dag 1. For en motivasjon hun er!

Uten baby i magen hadde jeg mest sannsynlig ikke hatt spesielt mye indre motivasjon. Eneste sure nå er at graviditet strengt talt ikke er noen slankekur :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er jo helt ufattelig! Er det virkelig noen som røyker innendørs med barn i hus i dag?!? Det er jo direkte barnemishandling! Det skulle vært forbudt ved lov å røyke i samme rom som barn!

Seriøst, folk drikker og gjør alle mulig andre utenkelige ting med barn hjemme og du lurer på om noen virkelig røyker innendørs med barn i hus?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.. Annet enn å fortelle at min mor som har hatt kreft flere ganger og er et av de smarteste og sterkeste menneskene jeg kjenner fortsatt røyker. Jeg var på dødsleiet til min bestemor som døde av lungekreft , jeg hørte henne tigge og be om å få dø pga smertene. Jeg røyker også.

Nei , jeg er hverken dum eller viljesvak. Jeg har papirer på de absolutt motsatte faktisk :-P Jeg har en viljestyrke av en annen verden når det kommer til det aller meste..Bortsett fra røyken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...