Gå til innhold
Hundesonen.no

Tinka som omplasseringshund?


Ingvild

Recommended Posts

Det er ikke bare riinga høres det ut for. Det alene kan tyde på at det er en stresset hund og ikke noe mere. Men hun får ikke klippet klør' date=' og hun sier selv at hhun har kommandert så mye at bikkja ikke hører. Og at alt går spesifikt på henne. Det synes jeg er ett tegn på at kommunikasjonen dem imellom ikke er helt hva den ideelt sett burde vært. Budskap når ikke frem, og det virker som om det er en del forvirringer rundt dette.[/quote']

Det har alltid vært jeg som har klippet klør på Tinka. Det har etterhvert kommet en del uhell - jeg er ingen proff veterinær, så jeg veit heller ikke hvor langt det er ok å klippe. Eller, jeg har jo en anelse selvfølgelig, men når hunden plutselig rykker til labben når du klipper så blir det uhell. Det har aldri begynt å blø mens faren min har klipt henne, mens når jeg klipper hender det stadig vekk at jeg klipper for langt. Selvsagt liker hun ikke da å klippe klørne med meg - det gjør jo vondt, mens å klippe klørne med faren min er helt ok, for da får a griseøre så lenge hu holder seg i ro. Tviler på at det ligger noe mer i det enn det, men det er jo allikevel irriterende for min del, selv om det er min feil.

Angående kommandoene og at et par av de etterhvert har blitt ødelagt får jeg forklare det også:

Foreldrene mine og søstra mi er ikke hundetrenere. De veit ikke så alt for mye om akkurat det, selv om jeg har "undervist" dem litt. Derfor blir ikke alt alltid gjort sånn som jeg skulle ønske at det ble gjort. For eksempel har jeg hørt mamma si "Sitt, Tinka. Sitt. Sitt. Sitt. Sånn ja, flink jente!" - selvsagt blir kommandoer ødelagt av det. Syns det sier seg selv jeg.

Og det blir liksom ikke stort bedre når jeg ser at Tinka løfter opp den ene labben og gjør seg klar til å ri - og jeg sier sitt. For å få avverget situasjonen. Også orker jeg ikke å belønne, for jeg har der og da ikke noen annen belønning enn meg selv, og at jeg ruller rundt på gulvet og lager rare lyder - noe Tinka syns er oppriktig morsomt - resulterer bare i ri-ing. Derfor dropper jeg å belønne i det hele tatt. Og sånn fortsetter det liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Så du selv mener ikke at problemet er hverken kommunikasjon eller respekt, du har bare en stresset hund?

Da er det jo det dere må jobbe med.

Edit: Jeg er hverken utdannet hundetrener eller proff veterinær selv jeg. De færreste hundeeiere er jo det.

Og det har hendt meg også, at jeg har klippa feil. Men jeg er alene med hundene og de er nødt til å godta at det er jeg som klipper klørne deres uansett.

Og det at kommandoer er blitt "utvannet", det er jo ett problem for kommunikasjonen. Hvorfor ska hunden høre på deg? Det er jo ikke sikkert du mener det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huffda dette høres ikke noe bra ut. Håper du finner ut av det!

NOen ganger kan jo riing og stress kommer av under stimulans. Men dette tror jeg ikke er tilfellet på tinka siden du er så flink til å trene henne og gå tur med henne.

Jeg kan ingenting om dette, men har du snakket med oppdretter? Kanskje ham/hun har erfaring med riing og stress hos sine egne hunder og kan vite hva det kommer av? Og evt hva du kan gjøre?

Er stress arvelig? Isåfall kan det jo være at noen i slekta hadde det samme. Og da har sikkert eieren av denne hunden noen råd å komme med?

Spør på Canis. Jeg tror mange der er erfarne og har gode råd å komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du selv mener ikke at problemet er hverken kommunikasjon eller respekt, du har bare en stresset hund?

Da er det jo det dere må jobbe med.

Edit: Jeg er hverken utdannet hundetrener eller proff veterinær selv jeg. De færreste hundeeiere er jo det.

Og det har hendt meg også, at jeg har klippa feil. Men jeg er alene med hundene og de er nødt til å godta at det er jeg som klipper klørne deres uansett.

Og det at kommandoer er blitt "utvannet", det er jo ett problem for kommunikasjonen. Hvorfor ska hunden høre på deg? Det er jo ikke sikkert du mener det?

Jeg har slettes ikke benektet at Tinkas ri-ing kun kommer av stress og ikke har noe å gjøre med kommunikasjon og respekt. Jeg syns det at hun ikke liker å klippe klørne når jeg klipper men tåler det når faren min klipper dem har en helt logisk forklaring. Det er større risiko for å begynne å blø og få vondt om hun blir klippet av meg enn om hun blir klippet av faren min - jeg hadde holdt meg unna meg selv jeg også om jeg hadde vært Tinka.

Og hvorfor hunden skal høre på meg? Hun må ikke høre på meg hvis hun ikke vil, men når hun hører på meg er det fordi det som oftest lønner seg (hun får belønning for det), og hun veit ikke hvilke ganger det kommer belønning. Når det å utføre kommandoer ikke får noen konsekvenser, og det å ikke utføre kommandoer heller ikke får noen konsekvenser, så er det klart at en hund ikke har noen grunn til å utføre kommandoene. Dette er noe jeg kan og må trene på. Men jeg ser ikke helt sammenhengen mellom det at hun ikke setter seg særlig raskt på kommando og det at hun rir på meg når hun blir stressa, frustrert eller kjeder seg. Men så tror ikke jeg på noen rangstige mellom hund og eier heller da.

Edit: Kom på en ting til jeg skulle si ang. kommandoene osv - det at hun ikke utfører dem særlig bra pga "misbruk", vel, det gjør meg ikke akkurat særlig glad til sinns når det gjelder å sette igang med å trene henne, både å trene sånn at kommandoene blir bedre, å trene inn nye kommandoer og øvelser, eller å trene på å forholde seg rolig i situasjoner hvor hun blir stressa, frustrert eller kjeder seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huffda dette høres ikke noe bra ut. Håper du finner ut av det!

NOen ganger kan jo riing og stress kommer av under stimulans. Men dette tror jeg ikke er tilfellet på tinka siden du er så flink til å trene henne og gå tur med henne.

Ja, en del av riinga og stresset kan innimellom komme av at hun ikke er direkte sliten for å si det sånn. Men selvsagt er hun ikke sliten på morran når jeg nettopp har stått opp og tusler rundt nesten i søvne. Da har jeg ikke hatt noe tid til å aktivisere henne på akkurat den dagen. Men riinga forekommer jo i mange andre situasjoner også, så selv om det innimellom kommer av at hun vil ut på tur og gjøre noe, kommer det også av andre ting virker det som.

Jeg kan ingenting om dette, men har du snakket med oppdretter? Kanskje ham/hun har erfaring med riing og stress hos sine egne hunder og kan vite hva det kommer av? Og evt hva du kan gjøre?

Er stress arvelig? Isåfall kan det jo være at noen i slekta hadde det samme. Og da har sikkert eieren av denne hunden noen råd å komme med?

Spør på Canis. Jeg tror mange der er erfarne og har gode råd å komme med.

Har ikke snakket med oppdretter enda. Får sette meg ned og skrive en mail etterhvert tror jeg, men orker ikke akkurat nå.

Om stress er arvelig eller ikke, det veit jeg ingenting om. Men er det en ting jeg har lyst til å lære mer om, så er det nettopp det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huffda dette høres ikke noe bra ut. Håper du finner ut av det!

NOen ganger kan jo riing og stress kommer av under stimulans. Men dette tror jeg ikke er tilfellet på tinka siden du er så flink til å trene henne og gå tur med henne.

Jeg kan ingenting om dette, men har du snakket med oppdretter? Kanskje ham/hun har erfaring med riing og stress hos sine egne hunder og kan vite hva det kommer av? Og evt hva du kan gjøre?

Er stress arvelig? Isåfall kan det jo være at noen i slekta hadde det samme. Og da har sikkert eieren av denne hunden noen råd å komme med?

Spør på Canis. Jeg tror mange der er erfarne og har gode råd å komme med.

Siden du spurte om slekta, så kan jo jeg si at min hund (selv om hun bare er 7 mnd) ikke har stresset noe særlig. De eneste gangene hun har gjort det peste hun bare, men da hjalp det og ta henne vekk fra det som gjorde til at hun stresset. Kira og Tinka er halvsøstre (samme mor), så de er litt i slekt :lol: Vet ikke om det jeg sier hjelper noe særlig, men synes det er fælt å høre at Ingvild har det såpass fælt nå. Jeg liker jo både Ingvild og Tinka og håper virkelig at du finner ut av det Ingvild. For du er jo veldig flink med Tinka, og jeg håper du får den "takknemligheten" du vil ha.

Men kan det ikke hende at riinga kanskje minsker hvis dere steriliserer henne, er ikke det en av grunnene til at dere tenker på å sterilisere

Tinka?

Akkurat det at resten av familien ikke hører på deg og følger din treningsmetode og trener henne slik du vil, det kjenner jeg alt til. Slik er mine foreldre/familie. Og jeg føler de ødelegger det jeg har bygget opp med hunden min. At de nesten ødelegger det vi har trent på.

Håper iallefall at dere ikke trenger å omplassere henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slettes ikke benektet at Tinkas ri-ing kun kommer av stress og ikke har noe å gjøre med kommunikasjon og respekt. Jeg syns det at hun ikke liker å klippe klørne når jeg klipper men tåler det når faren min klipper dem har en helt logisk forklaring. Det er større risiko for å begynne å blø og få vondt om hun blir klippet av meg enn om hun blir klippet av faren min - jeg hadde holdt meg unna meg selv jeg også om jeg hadde vært Tinka.

Og hvorfor hunden skal høre på meg? Hun må ikke høre på meg hvis hun ikke vil, men når hun hører på meg er det fordi det som oftest lønner seg (hun får belønning for det), og hun veit ikke hvilke ganger det kommer belønning. Når det å utføre kommandoer ikke får noen konsekvenser, og det å ikke utføre kommandoer heller ikke får noen konsekvenser, så er det klart at en hund ikke har noen grunn til å utføre kommandoene. Dette er noe jeg kan og må trene på. Men jeg ser ikke helt sammenhengen mellom det at hun ikke setter seg særlig raskt på kommando og det at hun rir på meg når hun blir stressa, frustrert eller kjeder seg. Men så tror ikke jeg på noen rangstige mellom hund og eier heller da.

Sammenhengen er at begge deler KAN ha med kommunikasjon å gjøre. Eller mangel på dette. Tror du på kommunikasjon mellom hund og eier da?

Vet at dewtte er off-tpoic, men kan ikke dy meg... Hvorfor tror du ikke på rang? Vil det si at du mener du og hunden er på likt nivå?

I en hundeflokk har hundene en rangstige seg i mellom. Hvorfor skal ikke mennesket også være med på dettte? Vi er jo en del av flokken deres vi også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenhengen er at begge deler KAN ha med kommunikasjon å gjøre. Eller mangel på dette. Tror du på kommunikasjon mellom hund og eier da?

Vet at dewtte er off-tpoic, men kan ikke dy meg... Hvorfor tror du ikke på rang? Vil det si at du mener du og hunden er på likt nivå?

I en hundeflokk har hundene en rangstige seg i mellom. Hvorfor skal ikke mennesket også være med på dettte? Vi er jo en del av flokken deres vi også?

Så enig så enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en hundeflokk har hundene en rangstige seg i mellom. Hvorfor skal ikke mennesket også være med på dettte? Vi er jo en del av flokken deres vi også?

Det er jeg enig i. For at menneskene (hundeeierne) skal sette seg i respekt og få den respekten vil vi ha fra hunden og vise at det er eieren som bestemmer over hunden og ikke hunden som bestemmer over eieren, må eieren vise hvem som er flokklederen. Slik det er i en hundeflokk.

Hunden må vite at den er nederst på rangstigen uansett om det gjelder voksne eller barn og det må flokklederen "lære" hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du at de gjorde det feil da, eller?

ja, det mener jeg når det ikke ga effekt. Jeg ville ikke begynt å ta hunden uten å lære det på et kurs eller av folk som kan det der. Jeg tror ikke timeouter vil hjelpe Tinka med det der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du at de gjorde det feil da, eller?

Ddet kan godt være.Ettersom jeg forstod av forklaringen hennes kløp de henne i øret og holdt henne ned osv. Hun sa ikke noe om krav de stillte til hunden for at den skulle få reise seg igjen.

Men om hun ikke tror på rang, så er det liten vits i gjøre det uansett. Hva er vitsen med å legge hunden i bakken, om det ikke er for å vise at du står over den på rangstigen. Da blir det bare tom straff. Og helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor de en gang prøvde. Og med den holdningen tror jeg ikke det er rart at det ikke ga resultater heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Annette:

Hehe, litt av en måte å gi komplement og tillitserklæringer på. Jeg hadde foretrukket en annen metode. :lol:

Når det gjelder å få noen profesjonelle til å se på henne tror jeg vi må få gjort det nå på nyåret. Jeg syns ikke det skal være sånn at den som er mest glad i hunden også skal være den som hunden lar stresset sitt gå mest utover. Dessuten kan det umulig være så veldig bra for en hund å være så veldig stressa så ofte som Tinka er det.

Vi har planer om sterilisering etterhvert nå. Hittil har periodene hvor hun har vært ille kommet i forbindelse med løpetid, når hun har hatt ekstra mye hormoner. Hun er bare to år, men har allerede hatt fire løpetider, og hun kommer til å fortsette i det tempoet. Derfor tror jeg det kan være greiest for oss alle i familien - særlig Tinka og meg - om hun får litt mer stabilt "humør". Men skal snakke med noen som kan litt mer enn meg og som klarer å se ting på en litt annen måte enn meg før vi steriliserer henne.

Men altså - dette handler jo ikke om dominans eller?

Det handler om stressrelatert riing - og nafsing.

MEN - du har LABRADOR - altså en rase som til tider er litt hyper - og det er ikke lenge siden jeg hadde en labbis på kurs som var sånn apekatt. Den var helt kult med hele familien unntatt sønnen - sønnen var da den som ville ha hund, og det var han som liksom trente den osv. - men selvsagt også lekte - voldsom lek, ballkasting, pinnekasting osv. - resultatet var alltid det samme - når han ville avslutte så begynte bikkjedyret å ri og bite faktisk og denne hunden beit faktisk så det ble merker...... På kurs var hunden direkte uspiselig og jeg opplevde den som tildels agressiv fordi den også mot oss instruktører viste samme type adferd..... ekkelt.

Løsningen var imidlertid relativt enkel - og involverte hele familien. Det ble innført lekeforbud for ALLE i familien - ingen drakamper, ingen ballkasting, ingen aktivisering som medførte oppausing av hunden slik at den bikket over i stress. Hunden fikk vanlig turer hver dag - annen hjernetrim involverte kun små søksøvelser, litt godbitsporing i hagen osv. men INGEN jaktlek.

I tillegg ble sønnen utstyrt med en stor kong med litt leverpostei i (og han var den ENESTE som fikk bruke den fordi han var den som hadde problemer) - i begynnelsen så tok han frem kongen hver gang han så at nå begynner det igjen - og tilbød kongen FØR hunden fikk nafset eller ridd - han bøyde seg bare ned og ga han kongen uten å kreve noe igjen - resultatet var at hunden rakk å roe seg mens han tømte kongen for leverpostei (ikke mye leverpostei, men en spiseskje kanskje) - så fikk han bære på kongen etterpå (da fikk han ikke bitt). Kongen ble ALDRI kastet.

Etterhvert begynte gutten å sette seg ned og stryke rolig på hundens sider mens den koste seg med kongen - og etter en måned så søkte ALLTID hunden til guttungen for å roe seg ned når han ble oppgira av en eller annen grunn - det ble helt slutt på riing og biting.

Skal du få bukt med dette så er det min mening at hele familien må involveres - dvs. det må bli slutt på ballkasting og andre voldsomme leker som medfører at hunden blir stresset - i tillegg kan du kanskje prøve kongløsningen?

Jeg er ikke noe for hverken denging i bakken eller skranglebokser - til det første er en labbe for stor og tung til at det kan bli effektiv om man ikke er veldig sterk - til det andre skal timingen være perfekt for at det skal virke - i motsatt fall så driter man seg ut og de aller fleste driter seg ut når de bruker den metoden fordi timingen er helt talentløs....... Bedre å være smartere enn bikkja mener nå jeg..

Lykke til - og du - kurs er ALDRI feil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia, dette var et utrolig godt tips, også for min del! Chessea har ikke det stressproblemet ennå, men hun er voldsom mot enkelte i familien. (Dog, hun er bare 6 mnd.)

Det er, for meg i hvertfall, en tryggghet å vite hva jeg kan gjøre om Chessea stresser for mye. =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenhengen er at begge deler KAN ha med kommunikasjon å gjøre. Eller mangel på dette. Tror du på kommunikasjon mellom hund og eier da?

Vet at dewtte er off-tpoic, men kan ikke dy meg... Hvorfor tror du ikke på rang? Vil det si at du mener du og hunden er på likt nivå?

I en hundeflokk har hundene en rangstige seg i mellom. Hvorfor skal ikke mennesket også være med på dettte? Vi er jo en del av flokken deres vi også?

Har sagt mine meninger om det før, men kan fortelle kort hva jeg mener om rangstige mellom hund og eier her også. Har du lyst til å vite mer kan du enten søke litt rundt eller lese boka "Dominans og lederskap - fakta eller overtro?" - http://www.canis.no/redirect.php?target=/n...tale.php?id=650

Jeg mener at hunder gjør noe enten fordi det da oppnår man noe bra, eller fordi da unngår man noe dårlig. Hunden setter seg på kommando for å få f.eks. godbit, eller for å unngå å bli presset ned.

Stress, instinkter og dempende signaler har selvsagt også en invirkning på hva hunden gjør.

Ang. rangstige mellom hund og eier skjønner jeg ikke hvorfor hunden skal ta oss med på det. Vi er ikke hunder - vi oppfører oss ikke som hunder - vi reagerer ikke som hunder. Hunden er selvsagt avhengig av oss, det er jo vi som sitter på hundens ressurser - mat, tur, vann, trening, lek osv. Men jeg tror ikke at hunden er lenger ned på noen rangstige enn det vi er, rett og slett fordi jeg tror ikke på noen rangstige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke prøve å binde hu til et tre når hu holder på som værst. og la hu stå der til hu roer seg?

Kjipt med denna riinga. Må være virkelig slitsomt.

Jo, det fungerer om jeg får gjort det- men så er det ikke alltid jeg får gjort det fordi vi er på steder hvor det ikke er noe egnet å binde henne fast i. Riinga skjer som oftest når hun er løs, men det er ikke noe problem å hekte på henne kobbelet og binde henne fast, så lenge jeg har noe å binde henne fast i. Har jeg det er det det som funker best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ddet kan godt være.Ettersom jeg forstod av forklaringen hennes kløp de henne i øret og holdt henne ned osv. Hun sa ikke noe om krav de stillte til hunden for at den skulle få reise seg igjen.

Men om hun ikke tror på rang, så er det liten vits i gjøre det uansett. Hva er vitsen med å legge hunden i bakken, om det ikke er for å vise at du står over den på rangstigen. Da blir det bare tom straff. Og helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor de en gang prøvde. Og med den holdningen tror jeg ikke det er rart at det ikke ga resultater heller.

Kravet for at hun skulle få reise seg igjen om vi holdt henne nede var at hun skulle ha roet seg ned.

Nå er det lenge siden jeg tok henne, kløp i øret, brukte sitronflaske osv på Tinka. Men da vi gjorde det trodde jeg på rang, derfor gjorde jeg det fordi jeg mente at jeg måtte vise hunden at jeg var sjefen osv. Når det da ikke ga resultater - tvert imot - og det var ikke bare et par-tre ganger vi prøvde heller, for å si det sånn, så var det vel kanskje ikke så veldig rart at jeg ga opp å straffe riinga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså - dette handler jo ikke om dominans eller?

Det handler om stressrelatert riing - og nafsing.

MEN - du har LABRADOR - altså en rase som til tider er litt hyper - og det er ikke lenge siden jeg hadde en labbis på kurs som var sånn apekatt. Den var helt kult med hele familien unntatt sønnen - sønnen var da den som ville ha hund, og det var han som liksom trente den osv. - men selvsagt også lekte - voldsom lek, ballkasting, pinnekasting osv. - resultatet var alltid det samme - når han ville avslutte så begynte bikkjedyret å ri og bite faktisk og denne hunden beit faktisk så det ble merker...... På kurs var hunden direkte uspiselig og jeg opplevde den som tildels agressiv fordi den også mot oss instruktører viste samme type adferd..... ekkelt.

Løsningen var imidlertid relativt enkel - og involverte hele familien. Det ble innført lekeforbud for ALLE i familien - ingen drakamper, ingen ballkasting, ingen aktivisering som medførte oppausing av hunden slik at den bikket over i stress. Hunden fikk vanlig turer hver dag - annen hjernetrim involverte kun små søksøvelser, litt godbitsporing i hagen osv. men INGEN jaktlek.

I tillegg ble sønnen utstyrt med en stor kong med litt leverpostei i (og han var den ENESTE som fikk bruke den fordi han var den som hadde problemer) - i begynnelsen så tok han frem kongen hver gang han så at nå begynner det igjen - og tilbød kongen FØR hunden fikk nafset eller ridd - han bøyde seg bare ned og ga han kongen uten å kreve noe igjen - resultatet var at hunden rakk å roe seg mens han tømte kongen for leverpostei (ikke mye leverpostei, men en spiseskje kanskje) - så fikk han bære på kongen etterpå (da fikk han ikke bitt). Kongen ble ALDRI kastet.

Etterhvert begynte gutten å sette seg ned og stryke rolig på hundens sider mens den koste seg med kongen - og etter en måned så søkte ALLTID hunden til guttungen for å roe seg ned når han ble oppgira av en eller annen grunn - det ble helt slutt på riing og biting.

Skal du få bukt med dette så er det min mening at hele familien må involveres - dvs. det må bli slutt på ballkasting og andre voldsomme leker som medfører at hunden blir stresset - i tillegg kan du kanskje prøve kongløsningen?

Jeg er ikke noe for hverken denging i bakken eller skranglebokser - til det første er en labbe for stor og tung til at det kan bli effektiv om man ikke er veldig sterk - til det andre skal timingen være perfekt for at det skal virke - i motsatt fall så driter man seg ut og de aller fleste driter seg ut når de bruker den metoden fordi timingen er helt talentløs....... Bedre å være smartere enn bikkja mener nå jeg..

Lykke til - og du - kurs er ALDRI feil

Tusen, tusen takk for råd. Skal snakke med familien min seinere i dag, og få dem til å forstå hvordan de kan hjelpe meg til at Tinka blir bedre, også skal vi sette i gang med null drakamp, ballkasting osv - selv om det blir litt vanskelig. Og kong med leverpostei skal jeg sørge for å ha i lomma så ofte som jeg husker på det.

Dette rådet tror jeg har vært av det mer fornuftige slaget jeg har fått angående Tinkas ri-ing - vi har spurt diverse steder og personer før også uten å ha fått noe særlig effektivt til svar, men dette ser mye bedre ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia: :lol: =D> Kjempebra råd.

Litt OT, men lignende erfaring: Har selv en hund (nervøs og lettstresset kineser) som knapt ble lekt noe med det to første årene (untatt med hunder), kun fikk mye rolige oppgaver/aktivisering/søk og pakkeleker, iq leker og noe ala kongleken med å slikke ut mat inni bein, fordi han ikke kom seg ned igjen når han giret seg opp og da begynnte med repetitiv meningsløs atferd, spesielt slikking og tygging på seg selv under stress (tygde seg til blods), også under glede. Nå først i 3 års alder tåler han litt lek i form av å hente ball en gang i blandt, draleker har jeg ikke med han. Det blir han nervøs og forvirret av. (Han er i tillegg svært signalsensitiv). Han red mye på lekene og senga si under stress også, men er en ekstremt myk, ikke-dominant hund. Svært myk mot meg og yngste tassen min tok glatt over her ved 8 måneders alder med minimal motstand fra han som er "storebror".!

Så her har vi en forsterker mindre (lek), men han jobber gladelig for tørrfor og iq-leker da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, håper virkelig det ordner seg, og at du blir kvitt en del av stresset til Tinka. Skulle ønske jeg kunne vært mer behjelpelig.

Håper du får med foreldrene dine og søstra di med på det gode rådet Belgerpia ga deg.

Her i hus ville akkurat det vært et stort problem. At mine foreldre ville forstått situasjonen og hvorfor vi evt måtte ha gjort for å ordne opp i situasjonen -hvis vi har vært i samme sitausjon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kravet for at hun skulle få reise seg igjen om vi holdt henne nede var at hun skulle ha roet seg ned.

Nå er det lenge siden jeg tok henne, kløp i øret, brukte sitronflaske osv på Tinka. Men da vi gjorde det trodde jeg på rang, derfor gjorde jeg det fordi jeg mente at jeg måtte vise hunden at jeg var sjefen osv. Når det da ikke ga resultater - tvert imot - og det var ikke bare et par-tre ganger vi prøvde heller, for å si det sånn, så var det vel kanskje ikke så veldig rart at jeg ga opp å straffe riinga?

Nei ikke rart. Men heller ikke rart at det ikke fungerte. Skal du først gjøre dette, bør du ha tenkt godt gjennom det på forhånd, og ha mål og mening. Og ettersom du sier at du da trodde på rang, regner jeg med at du gjerne ville at hunden skulle få vite hvem som var sjefen? Dette ppnår du ikke ved å bare holde den rolig. Hunden behøver jo da ikke forstå en døyt for å komme fri igjen, og fortsetter jo da som før.

Mener du at du ikke er hundens sjef? Er dere likestilte da?

Til svar på ett anna innlegg av deg her: Hvorfor hundene mine skal tenke på meg som leder av flokken. Jeg leker, koser og sover med dem. Jeg kommuniserer med dem og er på turer med dem. Når de henvender seg til meg bruker de kroppsspråk som de ville hjort til andre hunder. og skal jeg kommunisere med dem prøver jeg å gjøre det slik at de forstår.

Har sett flere eksempler der hunden tror de bestemmer mer en barna i familien, altså tror de er over dem på rangstigen. Så det kan gå den veien også. Ja, hundene gjør ting for å oppnå belønning eller ungå straff også. Det ser man å i en hundeflokk. Frisbee tar ikke Tacos bein fordi han vet at da blir det ubehagelig. Han går og legger seg når Taco sender ut signaler om det nettopp av samme grunn. Nå jeg ber han gå å legge seg gjør han det for å enten oppnå belønning eller ungå at jeg blir sint, akkurat som han ville ungå at Taco ble sint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de.
    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...