Gå til innhold
Hundesonen.no

Uheldig opplevelse hos vet


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

Tidligere i år var gamlehunden inn til veterinær for å gjøre et enkelt inngrep. Leverte fra meg bikkja, og skulle hente han etter jobb. Kom til veterinæren og ble tatt med på bakrommet for å hente hunden. Var forberedt på å møte en hund som var glad for å bli hentet, men sløv. Saumfarte alle burene, men så ikke bikkja noen som helst plass. Bekymret som jeg er var jeg sikker på at det hadde hendt noe, og at bikkja ikke var her noe mer. Hun dama som fulgte oss inn begynte å se seg om, spurte hvilken hund jeg hadde, og skjønte lite da bikkja mi ikke var der. Gikk videre inn i klinikken, åpnet døra til operasjonsrommet, og der lå bikkja. Ingen tegn til reaksjon når døra åpnet seg, og ingenting som rørte seg i kroppen hans. Han bare lå der livløs.

Nå var jeg ihvertfall sikker på at jeg ikke lengre hadde to hunder. Enda mer sikker ble jeg når hun fra klinikken løp bort til bikkja, nærmest rista i han og sa høyt: "er du med oss?" flere ganger. Jeg sto igjen i døra gråtkvalt og tankene spant rundt i hodet. Så ser jeg at magen til bikkja så vidt rører på seg. Okei, han lever. Satte meg ned med han, mens damen løp å hentet veterinær. Oppvåkningssprøyte ble gitt, og etterhvert ga bikkja mer tegn til liv. Satt der en god stund før vi fikk dra hjem, og hun dama som hadde fulgt oss inn kom innom noen ganger for å sjekke at alt var ok.

Bikkja var lagt på gulvet på et lite grønt kvadratisk teppe(sånn som brukes ved operasjon), og festet til operasjonsbordbeinet i et kort bånd. Om han fikk tilsyn der han lå vet jeg ikke, men noe sier meg at han ikke fikk det. Da skulle vel damen som fulgte oss inn ha visst hvor han lå, og hun skulle vel heller ikke ha trodd han var død?

Vil gjerne ha synspunkter på dette. Er det noe jeg bør klage på, i tilfelle noe lignende hender igjen?

Eller bør jeg legge det i glemmeboka?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hvor var dette? :o Det hadde ikke vært ok på noen som helst måte for meg! Jeg hadde klaget.

Legger ikke ut navn på klinikken her, men kan si at den ligger i Trøndelag. Om noen vil vite det, så send pm.

Hvor lenge er dette siden? Jeg hadde klaget med engang om vi opplevde noe slikt. Også hadde jeg bedt om en forklaring på det, synes det virket helt merkrlig og lite proft.

Også hadde jeg nok byttet veterinær.

Dette var i vår. Lenge siden nå, men er en opplevelse jeg ikke glemmer, og den sitter igjen i meg hver gang det er snakk om å ha hundene til veterinær. Der og da var jeg i sjokk, trodde jo jeg hadde mistet bikkja, så klarte ikke å få frem noen ord. Skulle vel egentlig dratt tilbake å fått klarhet i hva som har skjedd, og hvorfor, men har ikke satt mine ben på den klinikken siden.

:blink: I allverden! Går det bra med han? Tipper det var en svikt en plass, og ville nok tatt en prat med dem, og spurt hva som faktisk skjedde.

Han var slapp lenge etter dette skjedde, men alt går bra nå ja!

Så tenker jeg, hva om jeg ikke hadde stresset meg nedover for å hente bikkja, men hentet den en time senere.. Hadde alt vært bra da?!

Edit: Er det for sent å legge inn en klage noen plass nå? I og med at det skjedde i vår. Og hvor kan jeg evnt legge inn en slik klage?

Hadde det endt værre så hadde jeg selvfølgelig lagd litt av et oppstyr rundt dette. Har lenge vurdert og tenkt på hva jeg burde gjøre, så setter stor pris på innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg ikke skjønner helt, men hunden ble funnet bedøvet på gulvet? Var det at ingen passet på som var bekymringsverdig? Det er jo ingen fare at de våkner av seg selv etter bedøvelse som gjerne tar lang tid..

Vel en gedigen feil er at under narkose/oppvåkning o.l. så har dyr (og mennesker) ett veldig varmetap. Kroppen klarer ikke holde kroppstemperaturen oppe. Dyr (og mennesker) skal ligge lunt og innpakket. Og få regelmessig tilsyn. Når man ikke vet HVOR hunden er, da har den ikke fått tilsyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Mulig jeg ikke skjønner helt, men hunden ble funnet bedøvet på gulvet? Var det at ingen passet på som var bekymringsverdig? Det er jo ingen fare at de våkner av seg selv etter bedøvelse som gjerne tar lang tid..

Har hatt hund i narkose før. Ikke noe problem. Men når hun på klinikken ikke vet hvor hunden befinner seg, og løper bort til hunden for å se om den lever så syns jeg det er bekymringsverdig. Hva om han ikke hadde tålt narkosen så godt, og hadde trengt hjelp?

Tidligere har jeg funnet hundene mine der de skal være: i et rom hvor de får tilsyn. Ikke alene på det innerste rommet i klinikken, på gulvet i et kort bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det forstår jeg. De bør ha tilsyn. Hadde han ligget lenge er det veldig uheldig, men hvis noen skulle hente ett eller annet for så å returnere, er noe annet.

Jeg ville hørt med dyrlegen som var ansvarlig for inngrepet, hans versjon av dette. Kan hende det er en dyrepleier som må få refs for å ha hatt for dårlig kontroll. (for antar det er dyrepleierens ansvar etter inngrepet?) Dette burde du absolutt ta opp med klinikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg tviler på at de bare skulle gå å hente noe, for så å komme tilbake. Når klinikken er åpen for drop-in brukes ikke operasjonsrommet, og alle er travle og opptatte med sine oppgaver.

Jeg burde fått klarhet i hvorfor i all verden han lå der helt alene når jeg var der, men var som sagt sjokkert over å finne det jeg trodde var en død hund, så var vanskelig å få frem noen ord. Burde jo gått tilbake dagen etter å hørt, men gjorde desverre ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei man bli gjerne litt satt ut og sjokkert, så da kommer gjerne tankene etterpå når man får det på avstand. Så bare ta en prat med dem du. Si at du syns det var ubehagelig og at du lurte om om hvorfor det var slik. Er nok lurt for din egen del så du slipper å fundere så mye på det. Men skjønner godt at du føler det slik. Å tro at hunden sin er død, er forferdelig. Kjenner klumpen i magen bare av tanken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...