Gå til innhold
Hundesonen.no

Uheldig opplevelse hos vet


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

Tidligere i år var gamlehunden inn til veterinær for å gjøre et enkelt inngrep. Leverte fra meg bikkja, og skulle hente han etter jobb. Kom til veterinæren og ble tatt med på bakrommet for å hente hunden. Var forberedt på å møte en hund som var glad for å bli hentet, men sløv. Saumfarte alle burene, men så ikke bikkja noen som helst plass. Bekymret som jeg er var jeg sikker på at det hadde hendt noe, og at bikkja ikke var her noe mer. Hun dama som fulgte oss inn begynte å se seg om, spurte hvilken hund jeg hadde, og skjønte lite da bikkja mi ikke var der. Gikk videre inn i klinikken, åpnet døra til operasjonsrommet, og der lå bikkja. Ingen tegn til reaksjon når døra åpnet seg, og ingenting som rørte seg i kroppen hans. Han bare lå der livløs.

Nå var jeg ihvertfall sikker på at jeg ikke lengre hadde to hunder. Enda mer sikker ble jeg når hun fra klinikken løp bort til bikkja, nærmest rista i han og sa høyt: "er du med oss?" flere ganger. Jeg sto igjen i døra gråtkvalt og tankene spant rundt i hodet. Så ser jeg at magen til bikkja så vidt rører på seg. Okei, han lever. Satte meg ned med han, mens damen løp å hentet veterinær. Oppvåkningssprøyte ble gitt, og etterhvert ga bikkja mer tegn til liv. Satt der en god stund før vi fikk dra hjem, og hun dama som hadde fulgt oss inn kom innom noen ganger for å sjekke at alt var ok.

Bikkja var lagt på gulvet på et lite grønt kvadratisk teppe(sånn som brukes ved operasjon), og festet til operasjonsbordbeinet i et kort bånd. Om han fikk tilsyn der han lå vet jeg ikke, men noe sier meg at han ikke fikk det. Da skulle vel damen som fulgte oss inn ha visst hvor han lå, og hun skulle vel heller ikke ha trodd han var død?

Vil gjerne ha synspunkter på dette. Er det noe jeg bør klage på, i tilfelle noe lignende hender igjen?

Eller bør jeg legge det i glemmeboka?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hvor var dette? :o Det hadde ikke vært ok på noen som helst måte for meg! Jeg hadde klaget.

Legger ikke ut navn på klinikken her, men kan si at den ligger i Trøndelag. Om noen vil vite det, så send pm.

Hvor lenge er dette siden? Jeg hadde klaget med engang om vi opplevde noe slikt. Også hadde jeg bedt om en forklaring på det, synes det virket helt merkrlig og lite proft.

Også hadde jeg nok byttet veterinær.

Dette var i vår. Lenge siden nå, men er en opplevelse jeg ikke glemmer, og den sitter igjen i meg hver gang det er snakk om å ha hundene til veterinær. Der og da var jeg i sjokk, trodde jo jeg hadde mistet bikkja, så klarte ikke å få frem noen ord. Skulle vel egentlig dratt tilbake å fått klarhet i hva som har skjedd, og hvorfor, men har ikke satt mine ben på den klinikken siden.

:blink: I allverden! Går det bra med han? Tipper det var en svikt en plass, og ville nok tatt en prat med dem, og spurt hva som faktisk skjedde.

Han var slapp lenge etter dette skjedde, men alt går bra nå ja!

Så tenker jeg, hva om jeg ikke hadde stresset meg nedover for å hente bikkja, men hentet den en time senere.. Hadde alt vært bra da?!

Edit: Er det for sent å legge inn en klage noen plass nå? I og med at det skjedde i vår. Og hvor kan jeg evnt legge inn en slik klage?

Hadde det endt værre så hadde jeg selvfølgelig lagd litt av et oppstyr rundt dette. Har lenge vurdert og tenkt på hva jeg burde gjøre, så setter stor pris på innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg ikke skjønner helt, men hunden ble funnet bedøvet på gulvet? Var det at ingen passet på som var bekymringsverdig? Det er jo ingen fare at de våkner av seg selv etter bedøvelse som gjerne tar lang tid..

Vel en gedigen feil er at under narkose/oppvåkning o.l. så har dyr (og mennesker) ett veldig varmetap. Kroppen klarer ikke holde kroppstemperaturen oppe. Dyr (og mennesker) skal ligge lunt og innpakket. Og få regelmessig tilsyn. Når man ikke vet HVOR hunden er, da har den ikke fått tilsyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Mulig jeg ikke skjønner helt, men hunden ble funnet bedøvet på gulvet? Var det at ingen passet på som var bekymringsverdig? Det er jo ingen fare at de våkner av seg selv etter bedøvelse som gjerne tar lang tid..

Har hatt hund i narkose før. Ikke noe problem. Men når hun på klinikken ikke vet hvor hunden befinner seg, og løper bort til hunden for å se om den lever så syns jeg det er bekymringsverdig. Hva om han ikke hadde tålt narkosen så godt, og hadde trengt hjelp?

Tidligere har jeg funnet hundene mine der de skal være: i et rom hvor de får tilsyn. Ikke alene på det innerste rommet i klinikken, på gulvet i et kort bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det forstår jeg. De bør ha tilsyn. Hadde han ligget lenge er det veldig uheldig, men hvis noen skulle hente ett eller annet for så å returnere, er noe annet.

Jeg ville hørt med dyrlegen som var ansvarlig for inngrepet, hans versjon av dette. Kan hende det er en dyrepleier som må få refs for å ha hatt for dårlig kontroll. (for antar det er dyrepleierens ansvar etter inngrepet?) Dette burde du absolutt ta opp med klinikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg tviler på at de bare skulle gå å hente noe, for så å komme tilbake. Når klinikken er åpen for drop-in brukes ikke operasjonsrommet, og alle er travle og opptatte med sine oppgaver.

Jeg burde fått klarhet i hvorfor i all verden han lå der helt alene når jeg var der, men var som sagt sjokkert over å finne det jeg trodde var en død hund, så var vanskelig å få frem noen ord. Burde jo gått tilbake dagen etter å hørt, men gjorde desverre ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei man bli gjerne litt satt ut og sjokkert, så da kommer gjerne tankene etterpå når man får det på avstand. Så bare ta en prat med dem du. Si at du syns det var ubehagelig og at du lurte om om hvorfor det var slik. Er nok lurt for din egen del så du slipper å fundere så mye på det. Men skjønner godt at du føler det slik. Å tro at hunden sin er død, er forferdelig. Kjenner klumpen i magen bare av tanken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...