Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke så mye erfaring med chihuahua, men jeg eier en cc.

Jeg synes den største forskjellen er størrelsen. Det er begge små hunder, nakenhunden er den dobbelte størrelsen. Jeg synes selv at chi er utrolig liten, men det er jo ikke store forskjellen i kilo hehe. 2-3 kg vs 4-7 kg.

Nakenhunden kommer i to varianter, med og uten pels, chi har lang og kort pels. Ingen av dem tåler kulde særlig bra, den nakne varianten må ha klær høst/vinter/tidlig vår og ved regn. Chihuahuaen bjeffer mer, men er kanskje enklere å trene på andre områder.

Jeg tror det beste ville ha vært å snakket med en oppdretter som har erfaring med begge rasene. Steinar er utrolig hyggelig og har oppdrett av begge: http://houseoffun.kennelfakta.com/

Her er noen andre oppdrettere, men de kjenner jeg ikke til

http://www.zanevi.dk/

http://www.home.no/angies/index.html

http://www.123hjemme.../kennel-dyrdal/

Skrevet

Heisann! Har litt erfaring med begge deler. Jeg mener Chinese Crested er en myye roligere og "tryggere" type enn Chihuahua.

CC virker mer selvsikker rundt folk og andre hunder, men kan nok ha en tendens til å bjeffe på folk de å. Chihuahua tror jeg krever mer av eier i forhold til tidlig sosialisering med andre hunder og folk da de kan være litt mer usikre i væremåte.

Men jeg tror å det beste er å ta kontakt med oppdrettere for å høre mer om rasene :)

Skrevet

Største forskjellen er at det er to forskjellige raser!

Så kommer eksteriøret og størrelse.

Mentalt, vel, jeg kjenner kinesere som er noen veike sveklinger som ikke tør hilse på fremmede, samme med chichuahuaen, og jeg kjenner indivder av kineseren som er tøffere enn toget og litt til, og det samme med chihuahuaen.

De chier jeg har hatt med å gjøre har vært hunder som har vært trygge og stabile hunder.

Kan nevne en av de jeg har hatt med å gjøre, ei tispe - antatt å være 2-3 år gammel. Bodde i et megabur med søsteren sin. seng og mat i ene enden, do i den andre. Å gå på bakken, det hdde de ikke opplevd siden de var hos oppdretter. Tispa tissa på meg da jeg holdt henne og skulle sette henne på bakken. Hun var veldig veldig redd, men jeg overså dette og satte meg ned bare, uten noe om og med. Etter et kvaters tid begynte hun å utforske verden rundt seg. Dagen etter var hun med på tur med meg og rottweilerene. Denne mentaliteten har jeg sett hos flere innen rasen. Blir de behandlet som en hund, så oppfører de seg der etter også.

Har ei venninne som er oppdretter av kinesere. Hennes hunder er noe "pusete" i hjemmet og sammen med eieren. Men tar man dem ut på tur uten eier, så er de tøffe som toget de og. De viser normal interesse for nye ting, slik som de chier jeg har hatt med å gjøre. De viser normal interesse for andre hunder. Ikke noe om eller men.

Så, hovedforskjellen er eksteriør, størrelse og hunderase. Du må nesten bare hilse på flest mulig innen begge raser og danne deg din mening om hvem av disse som måtte passe deg best.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...