Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på utstilling


Helander
 Share

Recommended Posts

Heisan

Vi har hatt med vår hund (Buhund) på et valpeshow, det gikk relativt greit når hans rase var i ringen, ingen stress og han oppførte seg vel så godt en kan forvente av en valp.

Vi gikk videre til gruppefinale og der gikk det ikke så greit. Det virket som han ble enormt stresset når det var så mange hunder i ringen samtideg, han dro volsomt i bandet, utstillingsbånd, han hørtes ut som en dårlig kolspasient, var ikke interessert i godbiter i det hele, ikke noe gøy.

Jeg synes oppriktelig synd på hunden, kan dette gå over med litt mer erfaring eller bør jeg holde han vekke fra slike situasjoner?

Vårt poeng med å hund er ikke å gå på utstilling, han er et nytt familiemedlem først og fremst, han er med oss på det meste vi gjør og vi er glad i hunden som den er og bryr oss egentlig lite om utstillinger.

Poenget med å ha han med på utstillinger er at vi etter vi kjøpte hunden fant ut at dette var en true rase og tenkte vi kunne gjøre en en innsats i så måte.

Vi trenger egentlig bare en bedømming ut fra rasestandar for å finne ut om han kan brukes i avl, etter det jeg kan finne ut må han ha karakteren Very Good på utstilling for å brukes i godkjent avl, i tillegg til hd, øyenlysning mm.

Han har i tillegg en flott stamtavle med høyt premierte foreldre så han bør egne seg i avl.

Noen tips/synspunkter/råd om hva vi bør gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han var stresset og uinteressert i gruppefinalen skyldes nok at han er - tro det eller ei, en valp ;)

Valpeshow er en slitsom ting med mange hunder, mennesker og inntrykk, og det er fåtallet valper som ikke er litt slitne innen de kommer i gruppa. Men erfaring er helt klart en ting som gjør dem mer rustet for å takle alle inntrykkene gjennom en lang dag :)

Supert at dere vil gjøre en innsats for de norske rasene! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som HHC nevner, så er utstilling slitsomt. Jeg vil anta at i raseringen var dere ikke så alt for mange valper heller? Og det er klart, med så mange nye spennende valper i samme ring som han, så blir det fort sress. Så tren på det, slik Snøfrost skriver.

At han har god stamtavle og høyt premierte foreldre er ingen garanti for at han vil egne seg i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han har god stamtavle og høyt premierte foreldre er ingen garanti for at han vil egne seg i avl.

Er med på den, men det er vel neppe noe minus og kan vi være med å gjøre en innsats så er det verdt arbeidet :-)

Som sagt, vi er glade i hunden som den er og han ble ikke anskaffet med tanke på utstilling og avl, men kan vi være med på å gjøre en innsats for rasen så gjør vi det.

I raseringen var det ikke mange nei så der gikk det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en hundeklubb i nærheten, kan det lønne seg å melde seg på ringtrening. Der er det ofte mange forskjellige raser, og man får øvt seg på å ha andre hunder tett på uten å få lov til å hilse/leke. i vår klubb trener vi på kontakt med fører, f.eks ved at vi står i en ring og krever oppmerksomhet fra hunden på hvilken som helst måte (i begynnelsen stod jeg og bare dytta innpå godteri og lekte med ball...) mens en etter en tar runden i siksakk med sin hund, som man da også skal prøve å holde oppmerksomheten til. Det tar ikke lang tid med slik trening, før valpen kan gå hele runden helt uanfektet av de andre hundene.

Ellers er det som de andre sier, veldig slitsomt for en valp på utstilling. Etterhvert går det seg nok til, men pass på at han får hvile mellom øktene, drikke og kos. Kanskje gå litt mellom ringene for å venne seg til at det er mange hunder (som han ikke trenger å hilse på nødvendigvis), men ville ikke latt han gå rundt hele dagen. Det kan bli for mye intrykk også. Og det er sikkert frustrerende å møte så mange andre morsomme hunder, og ikke få lov til å leke. Så det må trenes på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er med på den, men det er vel neppe noe minus og kan vi være med å gjøre en innsats så er det verdt arbeidet :-)

Som sagt, vi er glade i hunden som den er og han ble ikke anskaffet med tanke på utstilling og avl, men kan vi være med på å gjøre en innsats for rasen så gjør vi det.

I raseringen var det ikke mange nei så der gikk det greit.

Klart det er positivt at den har bra stamtavle og gode foreldre :)

Og det er supert om valpen deres vokser seg til slik at den kan bidra i avlen. Dersom dere har godt kontakt med oppdretter er det supert, for da kan disse hjelpe dere og veilede dere om det blir til at han skal brukes i avl.

Øv med han, som nevnt, så kommer det til å bli bedre i ringen.

Kanskje du etter hvert trives på utstilling og ønsker stille han mer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok bare trening som skal til. Kan også se for meg at dere ble ganske stressa også, og de påvirker nok valpen endel også :) For meg er ikke selve utstillinga kjempeviktig, men derimot er det utrolig viktig at jeg har en hund som funker i alle miljø, ergo er utstilling en fin ting (dessuten er det jo litt artig når hunden gjør det bra :P Første utstillinga HATET jeg det, men etter å ha stilt, tja, 7 ganger nå er jeg mye roligere, og det er likeledes hunden). Jeg har alltid passet på å komme til plassen i god tid, og joda, han er litt høy idet vi kommer (unghund på halvannet år), men det tar nå ikke mange minuttene før han roer seg og er som vanlig. Det å trene på sånne settinger er kjempelurt om du f.eks. vil prøve deg på en annen hundesport, agility eller LP ellernoe, for konkurransesettinger er litt spesielt, og greit å ha vært borti før for både eier og hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var muligens ikke veldig nervøse, heller meget uerfarne.

Vi stilte opp en god time før vi skulle i ringen og tok tingene derfra. Møtte mange hyggelige mennesker og hunder og vi fikk god veiledning av de som hadde mer erfaring :-)

Det var veldig koselig så vi prøver igjen i neste mnd og satser på litt fremgang der, nå har vi tross alt fått øvd oss litt :-)

Ble bare litt bekymret i gruppefinalen og følte at vi ikke var helt greie med hunden, men ut fra det jeg kan lese i denne posten så er det en mulighet for at det går seg til med litt mer erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...