Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på utstilling


Helander
 Share

Recommended Posts

Heisan

Vi har hatt med vår hund (Buhund) på et valpeshow, det gikk relativt greit når hans rase var i ringen, ingen stress og han oppførte seg vel så godt en kan forvente av en valp.

Vi gikk videre til gruppefinale og der gikk det ikke så greit. Det virket som han ble enormt stresset når det var så mange hunder i ringen samtideg, han dro volsomt i bandet, utstillingsbånd, han hørtes ut som en dårlig kolspasient, var ikke interessert i godbiter i det hele, ikke noe gøy.

Jeg synes oppriktelig synd på hunden, kan dette gå over med litt mer erfaring eller bør jeg holde han vekke fra slike situasjoner?

Vårt poeng med å hund er ikke å gå på utstilling, han er et nytt familiemedlem først og fremst, han er med oss på det meste vi gjør og vi er glad i hunden som den er og bryr oss egentlig lite om utstillinger.

Poenget med å ha han med på utstillinger er at vi etter vi kjøpte hunden fant ut at dette var en true rase og tenkte vi kunne gjøre en en innsats i så måte.

Vi trenger egentlig bare en bedømming ut fra rasestandar for å finne ut om han kan brukes i avl, etter det jeg kan finne ut må han ha karakteren Very Good på utstilling for å brukes i godkjent avl, i tillegg til hd, øyenlysning mm.

Han har i tillegg en flott stamtavle med høyt premierte foreldre så han bør egne seg i avl.

Noen tips/synspunkter/råd om hva vi bør gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han var stresset og uinteressert i gruppefinalen skyldes nok at han er - tro det eller ei, en valp ;)

Valpeshow er en slitsom ting med mange hunder, mennesker og inntrykk, og det er fåtallet valper som ikke er litt slitne innen de kommer i gruppa. Men erfaring er helt klart en ting som gjør dem mer rustet for å takle alle inntrykkene gjennom en lang dag :)

Supert at dere vil gjøre en innsats for de norske rasene! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som HHC nevner, så er utstilling slitsomt. Jeg vil anta at i raseringen var dere ikke så alt for mange valper heller? Og det er klart, med så mange nye spennende valper i samme ring som han, så blir det fort sress. Så tren på det, slik Snøfrost skriver.

At han har god stamtavle og høyt premierte foreldre er ingen garanti for at han vil egne seg i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han har god stamtavle og høyt premierte foreldre er ingen garanti for at han vil egne seg i avl.

Er med på den, men det er vel neppe noe minus og kan vi være med å gjøre en innsats så er det verdt arbeidet :-)

Som sagt, vi er glade i hunden som den er og han ble ikke anskaffet med tanke på utstilling og avl, men kan vi være med på å gjøre en innsats for rasen så gjør vi det.

I raseringen var det ikke mange nei så der gikk det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en hundeklubb i nærheten, kan det lønne seg å melde seg på ringtrening. Der er det ofte mange forskjellige raser, og man får øvt seg på å ha andre hunder tett på uten å få lov til å hilse/leke. i vår klubb trener vi på kontakt med fører, f.eks ved at vi står i en ring og krever oppmerksomhet fra hunden på hvilken som helst måte (i begynnelsen stod jeg og bare dytta innpå godteri og lekte med ball...) mens en etter en tar runden i siksakk med sin hund, som man da også skal prøve å holde oppmerksomheten til. Det tar ikke lang tid med slik trening, før valpen kan gå hele runden helt uanfektet av de andre hundene.

Ellers er det som de andre sier, veldig slitsomt for en valp på utstilling. Etterhvert går det seg nok til, men pass på at han får hvile mellom øktene, drikke og kos. Kanskje gå litt mellom ringene for å venne seg til at det er mange hunder (som han ikke trenger å hilse på nødvendigvis), men ville ikke latt han gå rundt hele dagen. Det kan bli for mye intrykk også. Og det er sikkert frustrerende å møte så mange andre morsomme hunder, og ikke få lov til å leke. Så det må trenes på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er med på den, men det er vel neppe noe minus og kan vi være med å gjøre en innsats så er det verdt arbeidet :-)

Som sagt, vi er glade i hunden som den er og han ble ikke anskaffet med tanke på utstilling og avl, men kan vi være med på å gjøre en innsats for rasen så gjør vi det.

I raseringen var det ikke mange nei så der gikk det greit.

Klart det er positivt at den har bra stamtavle og gode foreldre :)

Og det er supert om valpen deres vokser seg til slik at den kan bidra i avlen. Dersom dere har godt kontakt med oppdretter er det supert, for da kan disse hjelpe dere og veilede dere om det blir til at han skal brukes i avl.

Øv med han, som nevnt, så kommer det til å bli bedre i ringen.

Kanskje du etter hvert trives på utstilling og ønsker stille han mer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok bare trening som skal til. Kan også se for meg at dere ble ganske stressa også, og de påvirker nok valpen endel også :) For meg er ikke selve utstillinga kjempeviktig, men derimot er det utrolig viktig at jeg har en hund som funker i alle miljø, ergo er utstilling en fin ting (dessuten er det jo litt artig når hunden gjør det bra :P Første utstillinga HATET jeg det, men etter å ha stilt, tja, 7 ganger nå er jeg mye roligere, og det er likeledes hunden). Jeg har alltid passet på å komme til plassen i god tid, og joda, han er litt høy idet vi kommer (unghund på halvannet år), men det tar nå ikke mange minuttene før han roer seg og er som vanlig. Det å trene på sånne settinger er kjempelurt om du f.eks. vil prøve deg på en annen hundesport, agility eller LP ellernoe, for konkurransesettinger er litt spesielt, og greit å ha vært borti før for både eier og hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var muligens ikke veldig nervøse, heller meget uerfarne.

Vi stilte opp en god time før vi skulle i ringen og tok tingene derfra. Møtte mange hyggelige mennesker og hunder og vi fikk god veiledning av de som hadde mer erfaring :-)

Det var veldig koselig så vi prøver igjen i neste mnd og satser på litt fremgang der, nå har vi tross alt fått øvd oss litt :-)

Ble bare litt bekymret i gruppefinalen og følte at vi ikke var helt greie med hunden, men ut fra det jeg kan lese i denne posten så er det en mulighet for at det går seg til med litt mer erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...