Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på utstilling


Helander
 Share

Recommended Posts

Heisan

Vi har hatt med vår hund (Buhund) på et valpeshow, det gikk relativt greit når hans rase var i ringen, ingen stress og han oppførte seg vel så godt en kan forvente av en valp.

Vi gikk videre til gruppefinale og der gikk det ikke så greit. Det virket som han ble enormt stresset når det var så mange hunder i ringen samtideg, han dro volsomt i bandet, utstillingsbånd, han hørtes ut som en dårlig kolspasient, var ikke interessert i godbiter i det hele, ikke noe gøy.

Jeg synes oppriktelig synd på hunden, kan dette gå over med litt mer erfaring eller bør jeg holde han vekke fra slike situasjoner?

Vårt poeng med å hund er ikke å gå på utstilling, han er et nytt familiemedlem først og fremst, han er med oss på det meste vi gjør og vi er glad i hunden som den er og bryr oss egentlig lite om utstillinger.

Poenget med å ha han med på utstillinger er at vi etter vi kjøpte hunden fant ut at dette var en true rase og tenkte vi kunne gjøre en en innsats i så måte.

Vi trenger egentlig bare en bedømming ut fra rasestandar for å finne ut om han kan brukes i avl, etter det jeg kan finne ut må han ha karakteren Very Good på utstilling for å brukes i godkjent avl, i tillegg til hd, øyenlysning mm.

Han har i tillegg en flott stamtavle med høyt premierte foreldre så han bør egne seg i avl.

Noen tips/synspunkter/råd om hva vi bør gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han var stresset og uinteressert i gruppefinalen skyldes nok at han er - tro det eller ei, en valp ;)

Valpeshow er en slitsom ting med mange hunder, mennesker og inntrykk, og det er fåtallet valper som ikke er litt slitne innen de kommer i gruppa. Men erfaring er helt klart en ting som gjør dem mer rustet for å takle alle inntrykkene gjennom en lang dag :)

Supert at dere vil gjøre en innsats for de norske rasene! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som HHC nevner, så er utstilling slitsomt. Jeg vil anta at i raseringen var dere ikke så alt for mange valper heller? Og det er klart, med så mange nye spennende valper i samme ring som han, så blir det fort sress. Så tren på det, slik Snøfrost skriver.

At han har god stamtavle og høyt premierte foreldre er ingen garanti for at han vil egne seg i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han har god stamtavle og høyt premierte foreldre er ingen garanti for at han vil egne seg i avl.

Er med på den, men det er vel neppe noe minus og kan vi være med å gjøre en innsats så er det verdt arbeidet :-)

Som sagt, vi er glade i hunden som den er og han ble ikke anskaffet med tanke på utstilling og avl, men kan vi være med på å gjøre en innsats for rasen så gjør vi det.

I raseringen var det ikke mange nei så der gikk det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en hundeklubb i nærheten, kan det lønne seg å melde seg på ringtrening. Der er det ofte mange forskjellige raser, og man får øvt seg på å ha andre hunder tett på uten å få lov til å hilse/leke. i vår klubb trener vi på kontakt med fører, f.eks ved at vi står i en ring og krever oppmerksomhet fra hunden på hvilken som helst måte (i begynnelsen stod jeg og bare dytta innpå godteri og lekte med ball...) mens en etter en tar runden i siksakk med sin hund, som man da også skal prøve å holde oppmerksomheten til. Det tar ikke lang tid med slik trening, før valpen kan gå hele runden helt uanfektet av de andre hundene.

Ellers er det som de andre sier, veldig slitsomt for en valp på utstilling. Etterhvert går det seg nok til, men pass på at han får hvile mellom øktene, drikke og kos. Kanskje gå litt mellom ringene for å venne seg til at det er mange hunder (som han ikke trenger å hilse på nødvendigvis), men ville ikke latt han gå rundt hele dagen. Det kan bli for mye intrykk også. Og det er sikkert frustrerende å møte så mange andre morsomme hunder, og ikke få lov til å leke. Så det må trenes på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er med på den, men det er vel neppe noe minus og kan vi være med å gjøre en innsats så er det verdt arbeidet :-)

Som sagt, vi er glade i hunden som den er og han ble ikke anskaffet med tanke på utstilling og avl, men kan vi være med på å gjøre en innsats for rasen så gjør vi det.

I raseringen var det ikke mange nei så der gikk det greit.

Klart det er positivt at den har bra stamtavle og gode foreldre :)

Og det er supert om valpen deres vokser seg til slik at den kan bidra i avlen. Dersom dere har godt kontakt med oppdretter er det supert, for da kan disse hjelpe dere og veilede dere om det blir til at han skal brukes i avl.

Øv med han, som nevnt, så kommer det til å bli bedre i ringen.

Kanskje du etter hvert trives på utstilling og ønsker stille han mer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok bare trening som skal til. Kan også se for meg at dere ble ganske stressa også, og de påvirker nok valpen endel også :) For meg er ikke selve utstillinga kjempeviktig, men derimot er det utrolig viktig at jeg har en hund som funker i alle miljø, ergo er utstilling en fin ting (dessuten er det jo litt artig når hunden gjør det bra :P Første utstillinga HATET jeg det, men etter å ha stilt, tja, 7 ganger nå er jeg mye roligere, og det er likeledes hunden). Jeg har alltid passet på å komme til plassen i god tid, og joda, han er litt høy idet vi kommer (unghund på halvannet år), men det tar nå ikke mange minuttene før han roer seg og er som vanlig. Det å trene på sånne settinger er kjempelurt om du f.eks. vil prøve deg på en annen hundesport, agility eller LP ellernoe, for konkurransesettinger er litt spesielt, og greit å ha vært borti før for både eier og hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var muligens ikke veldig nervøse, heller meget uerfarne.

Vi stilte opp en god time før vi skulle i ringen og tok tingene derfra. Møtte mange hyggelige mennesker og hunder og vi fikk god veiledning av de som hadde mer erfaring :-)

Det var veldig koselig så vi prøver igjen i neste mnd og satser på litt fremgang der, nå har vi tross alt fått øvd oss litt :-)

Ble bare litt bekymret i gruppefinalen og følte at vi ikke var helt greie med hunden, men ut fra det jeg kan lese i denne posten så er det en mulighet for at det går seg til med litt mer erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...