Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På fredag var Ingvild så snill at hun lærte Bris og meg å gå spor. Jeg må si jeg ble overrasket over hvor gira den bedagelige hunden min ble, og det var tydelig at dette var noe han syntes var veldig gøy. Det ble for mye for han å se at mennesket gikk med leken, så det gjorde vi bare på det første sporet. På de to andre fikk han ikke se det, og da var han roligere ved start, men fortsatt "på" og klar for å snuse :)

Han er jo en setter og bruker overværet, men jo lenger ut i sporet vi kom, jo flinkere ble han til å bruke nesa på bakken og han ble mye jevnere og jeg måtte ikke stoppe han så mange ganger som i begynnelsen. Ingvild sa han var flink til å få snuta ned i bakken igjen selv om han måtte snuse litt i lufta, så det ser jeg på noe vi kan trene på og mestre :)

I går la jeg et lite spor selv med en leke tidlig i sporet og en på slutten. Det var ikke lengre enn sporene vi gikk dagen før (aner ikke lengde, men de var korte), men denne gangen prøvde vi uten menneske i den andre enden. Da jeg tok han ut av bilen visste han hva han skulle og han var veldig klar for å bare begynne å spore med en gang. Veldig gøy å se at han skjønte hva han skulle og at han var så ivrig :)

Han fant begge lekene (og da fant jeg ut hvor feil jeg husket hvor jeg selv hadde gått, jeg trodde han gikk feil, hehe :)), og det gikk veldig bra :)

Hvordan skal vi trene videre? Jeg belønnet bare at han gikk bort til leken, men vi må jo få til en markering, og hvordan lærer man inn dette?

Lønner det seg å ha forskjellig lengde på sporene når man trener, at man bytter på korte og lange? Og kan jeg begynne med liggetid på noen minutter nå?

Hvor mye utfordringer kan man kan begynne å legge på i forhold til underlag, vinkler osv?

Håper noen kan hjelpe oss litt med noen tips så Ingvild slipper å bli utslitt, hihi ;)

Skrevet

Jeg er ingen kløpper på spor, men jeg har ett godt råd. Kjøpt sporband slik at du kan merke sporstart, vinkler og sporslutt. Da slipper du å lure på hvor du gikk når hunden skal gå sporet.

Guest Michellus
Skrevet

Du kan jo gjøre det vanskeligere med å la liggetiden være lenger. Begynn med en 20 min så luktbildet får lagt seg ordentlig (da blir det også lettere for hunden å søke nærmere bakken), senere kan du la det ligge i 30 min, 40 osv. Også kan du jo øke lengden på sporet til, tja, en 200 meter om du ser hunden forstår hva han skal gjøre også øke det jevnt ettersom han blir flinkere. Har du vinkler i sporet? Du kan jo prøve å få til et par vinkler. Om du vil gjøre overgangen til vinkler lettere kan du jo prøve å "myke ut" vinkelen så den ikke blir så skarp, så når hunden blir sikrere kan du kjøre 90 grader vinkler. Forskjellige underlag kan man også trene på og overganger mellom disse. Det er egentlig bare å prøve seg frem, hunder er ganske gode problemløsere så det vil ikke bli så mye problemer :)

Markering kan man trene på utenom sporet, alt etter som hvilken markeringstype du vil ha. De sier apportmarkering er den letteste å lære, men jeg er usikker på hvordan man lærer dette inn.

Skrevet

Håper mange vil svare deg. Denne tråden skal jeg kose meg med. Da jeg begynte å trene spor med Fibi fikk jeg masse hjelp fra sonen. Etterhvert fant hun bittsmå ting som bruskorker (bare fant noe rundt der vi var og holdt det i hånden min en stund) som jeg hadde gjemt under løv og gress. Hun gikk løs og apporterte hva det nå var og ble belønnet med ballkast eller annen moro. Jeg kan ikke komme med noen råd, for jeg gjorde sikkert masse feil og ikke noe etter boka, men gøy var det. Hun er forresten flink enda, hun :D

  • Like 1
Skrevet

Takk :) Det er ingen tvil om at han vet hva han skal gjøre, og han ser ut til å bli mer stabil og ivrig jo lenger ut i sporet han kommer :) Vinkler og liggetid kan vi få til, og øke lengden på sporet :)

Jeg er spent på den markeringa, jeg vil lære inn en apportmarkering eller en sittmarkering kanskje. Tror sitten er enklest for Bris, Isak vil nok synes apportere er best :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...