Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Smakssansen [rediger]

Smakssansen hos hunder er dårlig utviklet sammenlignet med menneskets, men hunder bruker i langt større grad luktesansen til å forsterke smaksinntrykkene. En hund som ikke liker lukten av noe, eksempelvis mat den blir servert, vil aldri frivillig smake på det. Om den derimot liker lukten vil den smake på maten, og bare i ytterste fall spytte den ut igjen. Dette er årsaken til at hunder aldri går lei en bestemt type mat, og derfor kan spise den samme maten hele livet ut. Det er faktisk å anbefale, forutsatt at kostholdet er fullverdig. Dvs. at maten inneholder alle de næringsstoffer og vitaminer hunden trenger.

Sammenlignet med mennesket har hunder ca. tolv ganger færre sensoriske smaksceller i alt. Når det gjelder antallet smaksløker har mennesket har omkring 9000 stykker, mens hunden kun har omkring 1700 smaksløker.

Dette er hentet fra wikipedia, http://no.wikipedia.org/wiki/Hundens_sanser

Her står det at hunden faktisk aldri kan bli matlei, så lenge den liker maten den spiser. Tanker om dette? :-)

Skrevet

Smakssansen [rediger]

Smakssansen hos hunder er dårlig utviklet sammenlignet med menneskets, men hunder bruker i langt større grad luktesansen til å forsterke smaksinntrykkene. En hund som ikke liker lukten av noe, eksempelvis mat den blir servert, vil aldri frivillig smake på det. Om den derimot liker lukten vil den smake på maten, og bare i ytterste fall spytte den ut igjen. Dette er årsaken til at hunder aldri går lei en bestemt type mat, og derfor kan spise den samme maten hele livet ut. Det er faktisk å anbefale, forutsatt at kostholdet er fullverdig. Dvs. at maten inneholder alle de næringsstoffer og vitaminer hunden trenger.

Sammenlignet med mennesket har hunder ca. tolv ganger færre sensoriske smaksceller i alt. Når det gjelder antallet smaksløker har mennesket har omkring 9000 stykker, mens hunden kun har omkring 1700 smaksløker.

Dette er hentet fra wikipedia, http://no.wikipedia..../Hundens_sanser

Her står det at hunden faktisk aldri kan bli matlei, så lenge den liker maten den spiser. Tanker om dette? :-)

Det er vel bevist gang på gang av hunder at de liker maten over lang tid men så blir den lei da, så ikke vet jeg. Tilogmed matvraket Kua som spiser alt går lei etter en periode med samme mat. Være seg vom/tørrfor/kjøtt.

Wikipediaartikler klarer jeg ikke å ta helt seriøst alltid, hvem som helst kan skrive der.

Skrevet

Jeg har lest flere ganger at hundene har mindre smaksløker enn oss, ergo må de vel ha en mindre evne til å smake maten de spiser? Dette har jeg ikke bare lest pr wikipedia.

Vel, som det står i artikkelen du bruker så bruker de nesa. Det vil vel da si at de ikke nødvendigvis går lei smaken, men lukta. Hunder går jo lei leker, trening osv. Så hvorfor skulle de ikke gå lei en matlukt? Jeg vet ikke om det stemmer, men det stemmer for mine (altså at de går lei etter en hvis tid):

Skrevet

Nei jeg vet ikke jeg heller. Har jo selv sett "matleie" hunder. Mine er ikke gått matlei etter flere år på samme for. Så jeg er usikker. Derfor det kunne være greit med meninger og tanker om denne saken... :-)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kjenner hunder som plutselig har gått matleie etter mange år på samme for og jeg har en hund som smaker på nye godbiter (etter å ha snusa på dem) og så spytter dem ut igjen om de ikke var gode.

Hunder har færre smakssanser enn oss, og dermed dårligere smaksevne, men de har mye bedre luktesans. Og vi vet at både smak og lukt er en stor del av smaksopplevelsen (bare prøv å spise favorittmaten din når du er forkjøla eller med en klype over nesa), så om hunders totale smaksopplevelse er så mye dårligere enn menneskers vet jeg ikke. Syns det virker som de er like forskjellige som oss på hva de foretrekker og hvor kresene de er på smak jeg?

Men de har ihvertfall ganske annen oppfatning enn oss av hva som er ok å spise og ikke i blandt :x På den andre siden spiser mennesker andre steder i verden ting vi oppfatter som ekkelt sååå...

Skrevet

Oppdretteren til Pippin sa at det å ikke være sulten er så viktig for en hund at smaken på maten ikke er så nøye. Vi mennesker vil vel heller være småsultne enn å spise noe vi ikke liker (innen rimelige grenser), men for hunder er det å være mett viktigst.

Nå er det ganske mange hunder som er vanskelige i matveien, og som altså er unntak fra den regelen, så jeg vet ikke.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Oppdretteren til Pippin sa at det å ikke være sulten er så viktig for en hund at smaken på maten ikke er så nøye. Vi mennesker vil vel heller være småsultne enn å spise noe vi ikke liker (innen rimelige grenser), men for hunder er det å være mett viktigst.

Nå er det ganske mange hunder som er vanskelige i matveien, og som altså er unntak fra den regelen, så jeg vet ikke.

Det er jo bare tull. Mange hunder kan jo gå flere dager uten å spise hvis de ikke får noe de syns smaker veldig godt.

Skrevet

Jo verre lukten er for min del, jo bedre synes hunden tydeligvis at det er. Kumage, lever og fiskeolje er helt klare favoritter.

Skrevet

Også tenker jeg da. Om det er slik at de ikke bryr seg om smaken. Hvorfor jobber de bedre for "bedre" godbiter da?

Det jobbes hardt for en pølsebit her i huset, men tørrfor? neh.

Skrevet

Dette er årsaken til at hunder aldri går lei en bestemt type mat, og derfor kan spise den samme maten hele livet ut. Det er faktisk å anbefale, forutsatt at kostholdet er fullverdig.

Hvorfor? Er det noen som kan svare på hvorfor så mange anbefaler at hunden aldri skal få noe annet enn det samme tørrfôret av det samme merket, hver eneste dag livet gjennom? Ligger det noe forskning til grunn for dette utsagnet?

  • Like 1
Skrevet

Også tenker jeg da. Om det er slik at de ikke bryr seg om smaken. Hvorfor jobber de bedre for "bedre" godbiter da?

Det jobbes hardt for en pølsebit her i huset, men tørrfor? neh.

Det er sant ja. Det slår igrunen beina under hele teorien om at smak ikke er så viktig for hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...