Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Svart :)

Men synes ikke det var riktig å skrive hva selve rasen skulle veie, men heller individet. Frøken fks er en papillon som er kraftig (brei og kraftig benbygning) og det ville være feil å sammenligne henne med en spinkel eller liten papillon fks. Må si at hun har gått ned 300 gram på Prey-foringen :) Har vært en lang kamp å få henne ned, når hun spurta mil med Grumpy på skitur i vinter ble hun ikke tynnere, så her er det kosten som har vært den viktigste faktoren!

Skrevet

Jeg tenkte på det samme som Papillon. Jeg skrev at hunden min er 9,3 kilo og undervektig, samtidig som jeg skrev at rasen helst skal veie ca. 9 kilo. Da er jo han normalvektig i følge rasestandarden, men i realiteten er han ganske tynn.

  • Like 1
Skrevet

Svart :)

Men synes ikke det var riktig å skrive hva selve rasen skulle veie, men heller individet. Frøken fks er en papillon som er kraftig (brei og kraftig benbygning) og det ville være feil å sammenligne henne med en spinkel eller liten papillon fks. Må si at hun har gått ned 300 gram på Prey-foringen :) Har vært en lang kamp å få henne ned, når hun spurta mil med Grumpy på skitur i vinter ble hun ikke tynnere, så her er det kosten som har vært den viktigste faktoren!

Veldig enig! På den undersøkelsen ser det jo ut som Harly er sultefòret med sine 17 kg.

Han er riktignok i perfekt hold, men det høres jo magert ut når normalen stort sett ligger på rundt 20-25 kg. :P

Skrevet

Jeg svarte for Tinka. Og på spørsmålet om idealvekt skrev jeg bare "idealvekt i følge hvem?" (på engelsk da selvfølgelig :P). Det finnes labradorfolk som mener at 32-35 kg er idealvekt for labradortisper liksom. (Tinkas idealvekt er til sammenligning 23-24 kg. Hun er lav ift standarden, men det er mange andre tisper på samme høye som henne, og hun har forholdsvis kraftig benstamme.)

Skrevet

Hvis veldig mange med undervektige til normalvektige hunder svarer, vil det virkelig være nyttig for undersøkelsen?

Jeg ble litt usikker da jeg leste at jeg helst skulle svare for den hunden som slet eller hadde slitt med overvekt.

Har bare tynne hunder å ta av.

Skrevet

Jeg svarte for Tinka. Og på spørsmålet om idealvekt skrev jeg bare "idealvekt i følge hvem?" (på engelsk da selvfølgelig :P). Det finnes labradorfolk som mener at 32-35 kg er idealvekt for labradortisper liksom. (Tinkas idealvekt er til sammenligning 23-24 kg. Hun er lav ift standarden, men det er mange andre tisper på samme høye som henne, og hun har forholdsvis kraftig benstamme.)

DSC_0018.jpg

For meg er idealvekt på Labradorer 28kg +/-. Det er ikke utpreget stor forskjell på hanner og tisper, og når denne slendre typen ovenfor veier 30kg så synes jeg det er drøyt å ha en Labrador som skal veie 23 kg. Den Labradoren er isåfall ekstremt lav, og ikke noe jeg anser som "ideal". Men det er my cup of tea. Jeg skrev 28kg på idealvekt. Tispa mi veier 30kg og kunne godt tatt av seg 2kg i mine øyne. Veterinærene er fornøyd med vekta hennes på 30kg, og mener hun ikke skal mye mer ned før det blir skadelig for hunden. Dette MED beinskade som skal ha minst mulig belastning.

Hvis jeg hadde foret hunden min mindre enn jeg gjør i dag hadde hun blitt sjuk, og jeg ser selv på den kalorifattige dietten (veterinærstyrt pga beinskaden) på to små måltider om dagen, så spyr hun gul magesyre bare jeg misser på måltidene med 2-3 timer.

Digresjon, men jeg blir litt sånn... at det finnes en gylden middelvei mellom å gjøre hunden sin til noe den ikke er (en labrador er ikke en mynde).

Skrevet

Jeg svarte kun for den tjukke, jeg - ikke den tynne eller de tre normalvektige.. Det var vel tykke hunder de har undersøkelsen om, liksom.

Susanne

Skrevet

Digresjon, men jeg blir litt sånn... at det finnes en gylden middelvei mellom å gjøre hunden sin til noe den ikke er (en labrador er ikke en mynde).

Jeezes schmeezes. Tinka er ingen mynde, hun er en normalt slank hund. Hun er lav, ca. femti cm i mankehøyde. På bildet under vet jeg med sikkerhet at hun veier 24 kg, ellers varierer det mellom 23-25 kg etter mengde aktivitet ift mengde mat. Nå tipper jeg hun ligger på rundt 25, hun får alltid litt ekstra på kroppen når hun bor hos mamma og pappa... Hun får lite mat fordelt på tre måltider, og heller ikke hun skal ha mer enn nødvendig på kroppen av hensyn til rygg med forkalkninger i.

7000643633_6eeabef93a_z.jpg

Det er ikke krise at hunden går inn ved lenden og at man kan skimte ribbein når hunden er i bevegelse. Hadde hun vært boxer, schäfer eller kelpie ville det vært normalen. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være annerledes for en labrador. Labradorene har veldig rund/tønneformet brystkasse, og det kan kanskje derfor se litt annerledes ut med en slank labrador enn en slank kelpie, for eksempel (som er mye smalere i brystkassen), men jeg syns ikke det skal være noen unnskyldning for å feite opp hunden sin.

Noen eldre bilder, her veide hun 23,5 kg.

IMGP8413.jpg

IMGP8410.jpg

IMGP8433.jpg

IMGP8426.jpg

Jeg ser ikke helt hvor hun er for tynn jeg, men opplys meg gjerne.

  • Like 1
Skrevet

Jeg snakka ikke om Tinka spesifikt, men en generell holdning mot Labradorer.

Merkelig, for det kunne virke litt slik. Uansett var det vel greit å få klarhet i at en labrador ikke trenger å se ut som et beinrangel selv om den veier 23-24 kg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...