Gå til innhold
Hundesonen.no

Rogaland: Yorkshire terrier hann til parring?


Erosyorkie
 Share

Recommended Posts

Ta kontakt med raseklubben din, så kanskje de kan hjelpe deg på vei til å få en hannhund som matcher tisper din i forhold til både, slekt, helse og meritter.

Man ønsker seg vel alle en frisk valp som har alle forutsetninger for et godt og langt liv sammen med sin eier? :)

Sannsynligheten for dette øker jo når man sjekker opp slikt før man parrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, er det noen på dette forumet som har en yorkshire terrier hanne til lån for parring i Rogaland?

Du kan jo starte med å sjekke klubbens hjemmesider? Står mye nyttig der. :-) http://www.nytk.no/velkommen-til-nytk-norsk-yorkshire-terrier-klubb/

http://www.nytk.no/n...-hannhundliste/

Dette er en annonseside for hannhunder som står til disposisjon for parring. Selve avtalen om parring inngås mellom eier av tispe og hannhund og NYTK har ikke ansvar her. Husk at avl skal skje i henhold til NYTKs avlsanbefalinger til oppdrettereog NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett!

NYTK’s avlsanbefalninger til oppdrettere

Vedtatt på styremøte i NYTK 12. januar 2012. Revidert april 2012.

NYTK skal fremme interessen hos oppdrettere for avl på funksjonelt sunne hunder, med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet.

Rasestandarden for Yorkshire Terrier er en viktig rettesnor i alt avlsarbeid.

NYTK har som raseklubb også et særskilt ansvar for rasens genvariasjon, ved å opplyse medlemmene om grenser for innavlsgrad, matadoravl mm slik at ikke rasen blir skadelidende på sikt. Rasens generelle utvikling over tid styres av summen av den enkelte oppdretters valg av avlsdyr. Det er derfor viktig at NYTK sørger for god informasjon til medlemmene og at oppdretterne i sine individuelle valg er seg bevisste dette kollektive ansvaret for rasens fremtidige beste.

NYTK skal ivareta sitt raseansvar kun via informasjon til sine medlemmer.

NYTKs AVLSANBEFALINGER TIL OPPDRETTERE:

1. Bare funksjonelt, klinisk friske hunder skal brukes i avl. Hvis nære slektninger av en hund med en kjent eller antatt arvelig sykdom brukes i avl, bør den parres med en hund som kommer fra en familie med lav eller ingen forekomst av tilsvarende sykdom *1) Avlsdyr bør testes for patellaluksasjon tidligst ved ett års alder, og senest før de benyttes i avl. Tisper bør testes mellom løpetid. Ved parring bør avlsdyrenes PL-grad ikke overstige 2 sammenlagt.

2. Hunder som ikke er vurdert som rasetypiske bør ikke benyttes i avl *1). De bør som et minimum ha oppnådd to røde sløyfer i åpen klasse, eventuelt CK i junior- eller unghundklasse *7).

3. Hunder med mentalitet som er utypisk for rasen/aggressive hunder skal ikke brukes i avl *1).

4. Hannhundeier bør forvisse seg etter beste evne om at parringen følger de anbefalinger som gjelder for tisper, se særlig punkt 5 og 6 under. Tispeeier bør tilsvarende forvisse seg etter beste evne om at parringen følger de anbefalinger som gjelder for hannhunder, se særlig punkt 6 under.

5. Anbefalt minstevekt for tisper er 2,3 kg på parringstidspunktet. En tispe skal ikke parres før fylte 18 måneder *2). Hun bør tidligst parres ved andre løpetid, og ikke for første gang etter fylte 48 måneder *3) Hvorvidt en tispe kan parres på to påfølgende løpetider vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall *2). Dersom en tispe har to kull i løpet av ett år skal det gå minst ett år før neste valpekull fødes*2). Maksimumsalder for parring av tisper er 8 år *2). NKK registrerer maks 5 kull etter en tispe *2).

6. Hverken tispe eller hannhund bør brukes i avl før den har oppnådd et voksent individs modenhet og adferd *3). En hannhund bør ikke anvendes i avl før fylte 18 måneder *3)

7. En tispe som ikke kan føde naturlig pga anatomi eller manglende veer (arvelig primær inertil), eller som ikke har evnen til å ta seg av sine nyfødte valper pga mentale forstyrrelser eller manglende melkeproduksjon bør utelukkes fra videre avl *1). Det samme gjelder tispe som er forløst to ganger ved keisersnitt.

8. Innavl: Iht NKK bør det ikke foretas tettere parringer enn de som gir innavlsgrad 12,5. *2). NKK anbefaler ikke høyere innavlsgrad enn 6,25 *6). Gjennomsnittlig innavlsgrad pr. Yorkshire Terrier valp registrert i NKK i 2010 var 1,97.

9. Matadoravl: Ingen hund bør ha flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen de siste 5 år *2). Det ble født 539 Yorkshire Terrier valper fra 2006 til og med 2010 *5). Det vil si at 5%-grensen for beregningen av matadoravl for denne 5-årsperioden er 27 avkom.

10. Eiere av hunder som benyttes ofte i avl bør være ekstra oppmerksomme på krav som stilles til begge avlsdyr mht fysisk helse, gemytt og eksteriør.

Kilder:

1) = NKKs Avlstrategi

2) = NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett

3) = SYTS rekommendationer för uppfödare av yorkshireterrier

4) = SYTS Rasanpassad avelsstrategi för yorkshireterrier

5) = Hundesport nr 2 2011 s.44

6) = Genetikk, Avl og Oppdrett 3. Utg s 90

7) = Genetikk, Avl og Oppdrett 3. Utg s 103

TIL SLUTT NOEN GODE RÅD:

A. NKKs Avlsstrategi (2007) krever at alle medlemmer av NKK som avler på sine hunder overholder NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett, FCIs internasjonale avlsregler, FCIs Code of Breeding Ethics, samt NKKs avlsstrategi. http://www.nkk.no/nk...ARTICLE_ID=1335

B. Følg med på NKKs hjemmesider og orienter deg om når og hvor NKK avvikler oppdretterskolen.

http://www.nkk.no/nk...ARTICLE_ID=3380

C. Kjøp NKKs bok Genetikk Avl og Oppdrett 3. Utgave av Astrid Indrebø og eventuell annen litteratur du får anbefalt fra andre oppdrrettere.

D. Søk aktivt på NKKs hjemmeside etter artikler om avl og oppdrett og les det som er relevant for deg, feks referater fra tidligere oppdretterseminarer, avlsrådskurs, artikler om avl og oppdrett fra Hundesport, helsetemaer osv. Ikke alt er like tilgjengelig på NKKs hjemmeside, men prøv søkeordene ”avl”, ”oppdretter”, ”avlsråd” – så finner du etterhvert frem. Se feks NKKs artikkelserie ”oppdretteren” og da særlig del 3 på

http://www.nkk.no/nk...=1098468178140

E. Det er også mye nyttig informasjon på SYTS sin hjemmeside – søk på ”SYTS” (med store bokstaver) og gå inn på fanen ”avlsråd”.

Sett et mål for ditt avlsarbeid og følg rasestandarden som en rettesnor. Tilegn deg grunnleggende kunnskap om anatomi, eksteriør, mentalitet, genetikk osv. Vær ekstra oppmerksom på avlsdyrenes mentalitet – for dette er sterkt arvelig. Bidra til å utvide avlsbasen og unngå matadoravl. Vær oppmerksom på innavslgradens eventuelle økning ved hver parringskombinasjon. Skaff deg kunnskap om eldre hunder, for eksempel via erfarne oppdrettere, litteratur osv. (Fritt fra SYTS Rekommendationer för uppfödare av yorkshireterrier).

F. Vi minner også om de mer generelle bestemmelsene i Hundeloven og Dyrevelferdsloven, som du finner på lovdata ved å søke på ”hundeloven” og ”dyrevelferdsloven”.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...