Gå til innhold
Hundesonen.no

Rogaland: Yorkshire terrier hann til parring?


Recommended Posts

Skrevet

Ta kontakt med raseklubben din, så kanskje de kan hjelpe deg på vei til å få en hannhund som matcher tisper din i forhold til både, slekt, helse og meritter.

Man ønsker seg vel alle en frisk valp som har alle forutsetninger for et godt og langt liv sammen med sin eier? :)

Sannsynligheten for dette øker jo når man sjekker opp slikt før man parrer.

Skrevet

Hei, er det noen på dette forumet som har en yorkshire terrier hanne til lån for parring i Rogaland?

Du kan jo starte med å sjekke klubbens hjemmesider? Står mye nyttig der. :-) http://www.nytk.no/velkommen-til-nytk-norsk-yorkshire-terrier-klubb/

http://www.nytk.no/n...-hannhundliste/

Dette er en annonseside for hannhunder som står til disposisjon for parring. Selve avtalen om parring inngås mellom eier av tispe og hannhund og NYTK har ikke ansvar her. Husk at avl skal skje i henhold til NYTKs avlsanbefalinger til oppdrettereog NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett!

NYTK’s avlsanbefalninger til oppdrettere

Vedtatt på styremøte i NYTK 12. januar 2012. Revidert april 2012.

NYTK skal fremme interessen hos oppdrettere for avl på funksjonelt sunne hunder, med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet.

Rasestandarden for Yorkshire Terrier er en viktig rettesnor i alt avlsarbeid.

NYTK har som raseklubb også et særskilt ansvar for rasens genvariasjon, ved å opplyse medlemmene om grenser for innavlsgrad, matadoravl mm slik at ikke rasen blir skadelidende på sikt. Rasens generelle utvikling over tid styres av summen av den enkelte oppdretters valg av avlsdyr. Det er derfor viktig at NYTK sørger for god informasjon til medlemmene og at oppdretterne i sine individuelle valg er seg bevisste dette kollektive ansvaret for rasens fremtidige beste.

NYTK skal ivareta sitt raseansvar kun via informasjon til sine medlemmer.

NYTKs AVLSANBEFALINGER TIL OPPDRETTERE:

1. Bare funksjonelt, klinisk friske hunder skal brukes i avl. Hvis nære slektninger av en hund med en kjent eller antatt arvelig sykdom brukes i avl, bør den parres med en hund som kommer fra en familie med lav eller ingen forekomst av tilsvarende sykdom *1) Avlsdyr bør testes for patellaluksasjon tidligst ved ett års alder, og senest før de benyttes i avl. Tisper bør testes mellom løpetid. Ved parring bør avlsdyrenes PL-grad ikke overstige 2 sammenlagt.

2. Hunder som ikke er vurdert som rasetypiske bør ikke benyttes i avl *1). De bør som et minimum ha oppnådd to røde sløyfer i åpen klasse, eventuelt CK i junior- eller unghundklasse *7).

3. Hunder med mentalitet som er utypisk for rasen/aggressive hunder skal ikke brukes i avl *1).

4. Hannhundeier bør forvisse seg etter beste evne om at parringen følger de anbefalinger som gjelder for tisper, se særlig punkt 5 og 6 under. Tispeeier bør tilsvarende forvisse seg etter beste evne om at parringen følger de anbefalinger som gjelder for hannhunder, se særlig punkt 6 under.

5. Anbefalt minstevekt for tisper er 2,3 kg på parringstidspunktet. En tispe skal ikke parres før fylte 18 måneder *2). Hun bør tidligst parres ved andre løpetid, og ikke for første gang etter fylte 48 måneder *3) Hvorvidt en tispe kan parres på to påfølgende løpetider vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall *2). Dersom en tispe har to kull i løpet av ett år skal det gå minst ett år før neste valpekull fødes*2). Maksimumsalder for parring av tisper er 8 år *2). NKK registrerer maks 5 kull etter en tispe *2).

6. Hverken tispe eller hannhund bør brukes i avl før den har oppnådd et voksent individs modenhet og adferd *3). En hannhund bør ikke anvendes i avl før fylte 18 måneder *3)

7. En tispe som ikke kan føde naturlig pga anatomi eller manglende veer (arvelig primær inertil), eller som ikke har evnen til å ta seg av sine nyfødte valper pga mentale forstyrrelser eller manglende melkeproduksjon bør utelukkes fra videre avl *1). Det samme gjelder tispe som er forløst to ganger ved keisersnitt.

8. Innavl: Iht NKK bør det ikke foretas tettere parringer enn de som gir innavlsgrad 12,5. *2). NKK anbefaler ikke høyere innavlsgrad enn 6,25 *6). Gjennomsnittlig innavlsgrad pr. Yorkshire Terrier valp registrert i NKK i 2010 var 1,97.

9. Matadoravl: Ingen hund bør ha flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen de siste 5 år *2). Det ble født 539 Yorkshire Terrier valper fra 2006 til og med 2010 *5). Det vil si at 5%-grensen for beregningen av matadoravl for denne 5-årsperioden er 27 avkom.

10. Eiere av hunder som benyttes ofte i avl bør være ekstra oppmerksomme på krav som stilles til begge avlsdyr mht fysisk helse, gemytt og eksteriør.

Kilder:

1) = NKKs Avlstrategi

2) = NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett

3) = SYTS rekommendationer för uppfödare av yorkshireterrier

4) = SYTS Rasanpassad avelsstrategi för yorkshireterrier

5) = Hundesport nr 2 2011 s.44

6) = Genetikk, Avl og Oppdrett 3. Utg s 90

7) = Genetikk, Avl og Oppdrett 3. Utg s 103

TIL SLUTT NOEN GODE RÅD:

A. NKKs Avlsstrategi (2007) krever at alle medlemmer av NKK som avler på sine hunder overholder NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett, FCIs internasjonale avlsregler, FCIs Code of Breeding Ethics, samt NKKs avlsstrategi. http://www.nkk.no/nk...ARTICLE_ID=1335

B. Følg med på NKKs hjemmesider og orienter deg om når og hvor NKK avvikler oppdretterskolen.

http://www.nkk.no/nk...ARTICLE_ID=3380

C. Kjøp NKKs bok Genetikk Avl og Oppdrett 3. Utgave av Astrid Indrebø og eventuell annen litteratur du får anbefalt fra andre oppdrrettere.

D. Søk aktivt på NKKs hjemmeside etter artikler om avl og oppdrett og les det som er relevant for deg, feks referater fra tidligere oppdretterseminarer, avlsrådskurs, artikler om avl og oppdrett fra Hundesport, helsetemaer osv. Ikke alt er like tilgjengelig på NKKs hjemmeside, men prøv søkeordene ”avl”, ”oppdretter”, ”avlsråd” – så finner du etterhvert frem. Se feks NKKs artikkelserie ”oppdretteren” og da særlig del 3 på

http://www.nkk.no/nk...=1098468178140

E. Det er også mye nyttig informasjon på SYTS sin hjemmeside – søk på ”SYTS” (med store bokstaver) og gå inn på fanen ”avlsråd”.

Sett et mål for ditt avlsarbeid og følg rasestandarden som en rettesnor. Tilegn deg grunnleggende kunnskap om anatomi, eksteriør, mentalitet, genetikk osv. Vær ekstra oppmerksom på avlsdyrenes mentalitet – for dette er sterkt arvelig. Bidra til å utvide avlsbasen og unngå matadoravl. Vær oppmerksom på innavslgradens eventuelle økning ved hver parringskombinasjon. Skaff deg kunnskap om eldre hunder, for eksempel via erfarne oppdrettere, litteratur osv. (Fritt fra SYTS Rekommendationer för uppfödare av yorkshireterrier).

F. Vi minner også om de mer generelle bestemmelsene i Hundeloven og Dyrevelferdsloven, som du finner på lovdata ved å søke på ”hundeloven” og ”dyrevelferdsloven”.

  • Like 3
Skrevet

Ellers kan sikket oppdretter av tispen vaere behjelpelig med å finne hannhund som passer din tispe mtp linjer, mangler, sterke sider osv...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...