Gå til innhold
Hundesonen.no

Rogaland: Yorkshire terrier hann til parring?


Erosyorkie
 Share

Recommended Posts

Ta kontakt med raseklubben din, så kanskje de kan hjelpe deg på vei til å få en hannhund som matcher tisper din i forhold til både, slekt, helse og meritter.

Man ønsker seg vel alle en frisk valp som har alle forutsetninger for et godt og langt liv sammen med sin eier? :)

Sannsynligheten for dette øker jo når man sjekker opp slikt før man parrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, er det noen på dette forumet som har en yorkshire terrier hanne til lån for parring i Rogaland?

Du kan jo starte med å sjekke klubbens hjemmesider? Står mye nyttig der. :-) http://www.nytk.no/velkommen-til-nytk-norsk-yorkshire-terrier-klubb/

http://www.nytk.no/n...-hannhundliste/

Dette er en annonseside for hannhunder som står til disposisjon for parring. Selve avtalen om parring inngås mellom eier av tispe og hannhund og NYTK har ikke ansvar her. Husk at avl skal skje i henhold til NYTKs avlsanbefalinger til oppdrettereog NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett!

NYTK’s avlsanbefalninger til oppdrettere

Vedtatt på styremøte i NYTK 12. januar 2012. Revidert april 2012.

NYTK skal fremme interessen hos oppdrettere for avl på funksjonelt sunne hunder, med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet.

Rasestandarden for Yorkshire Terrier er en viktig rettesnor i alt avlsarbeid.

NYTK har som raseklubb også et særskilt ansvar for rasens genvariasjon, ved å opplyse medlemmene om grenser for innavlsgrad, matadoravl mm slik at ikke rasen blir skadelidende på sikt. Rasens generelle utvikling over tid styres av summen av den enkelte oppdretters valg av avlsdyr. Det er derfor viktig at NYTK sørger for god informasjon til medlemmene og at oppdretterne i sine individuelle valg er seg bevisste dette kollektive ansvaret for rasens fremtidige beste.

NYTK skal ivareta sitt raseansvar kun via informasjon til sine medlemmer.

NYTKs AVLSANBEFALINGER TIL OPPDRETTERE:

1. Bare funksjonelt, klinisk friske hunder skal brukes i avl. Hvis nære slektninger av en hund med en kjent eller antatt arvelig sykdom brukes i avl, bør den parres med en hund som kommer fra en familie med lav eller ingen forekomst av tilsvarende sykdom *1) Avlsdyr bør testes for patellaluksasjon tidligst ved ett års alder, og senest før de benyttes i avl. Tisper bør testes mellom løpetid. Ved parring bør avlsdyrenes PL-grad ikke overstige 2 sammenlagt.

2. Hunder som ikke er vurdert som rasetypiske bør ikke benyttes i avl *1). De bør som et minimum ha oppnådd to røde sløyfer i åpen klasse, eventuelt CK i junior- eller unghundklasse *7).

3. Hunder med mentalitet som er utypisk for rasen/aggressive hunder skal ikke brukes i avl *1).

4. Hannhundeier bør forvisse seg etter beste evne om at parringen følger de anbefalinger som gjelder for tisper, se særlig punkt 5 og 6 under. Tispeeier bør tilsvarende forvisse seg etter beste evne om at parringen følger de anbefalinger som gjelder for hannhunder, se særlig punkt 6 under.

5. Anbefalt minstevekt for tisper er 2,3 kg på parringstidspunktet. En tispe skal ikke parres før fylte 18 måneder *2). Hun bør tidligst parres ved andre løpetid, og ikke for første gang etter fylte 48 måneder *3) Hvorvidt en tispe kan parres på to påfølgende løpetider vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall *2). Dersom en tispe har to kull i løpet av ett år skal det gå minst ett år før neste valpekull fødes*2). Maksimumsalder for parring av tisper er 8 år *2). NKK registrerer maks 5 kull etter en tispe *2).

6. Hverken tispe eller hannhund bør brukes i avl før den har oppnådd et voksent individs modenhet og adferd *3). En hannhund bør ikke anvendes i avl før fylte 18 måneder *3)

7. En tispe som ikke kan føde naturlig pga anatomi eller manglende veer (arvelig primær inertil), eller som ikke har evnen til å ta seg av sine nyfødte valper pga mentale forstyrrelser eller manglende melkeproduksjon bør utelukkes fra videre avl *1). Det samme gjelder tispe som er forløst to ganger ved keisersnitt.

8. Innavl: Iht NKK bør det ikke foretas tettere parringer enn de som gir innavlsgrad 12,5. *2). NKK anbefaler ikke høyere innavlsgrad enn 6,25 *6). Gjennomsnittlig innavlsgrad pr. Yorkshire Terrier valp registrert i NKK i 2010 var 1,97.

9. Matadoravl: Ingen hund bør ha flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen de siste 5 år *2). Det ble født 539 Yorkshire Terrier valper fra 2006 til og med 2010 *5). Det vil si at 5%-grensen for beregningen av matadoravl for denne 5-årsperioden er 27 avkom.

10. Eiere av hunder som benyttes ofte i avl bør være ekstra oppmerksomme på krav som stilles til begge avlsdyr mht fysisk helse, gemytt og eksteriør.

Kilder:

1) = NKKs Avlstrategi

2) = NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett

3) = SYTS rekommendationer för uppfödare av yorkshireterrier

4) = SYTS Rasanpassad avelsstrategi för yorkshireterrier

5) = Hundesport nr 2 2011 s.44

6) = Genetikk, Avl og Oppdrett 3. Utg s 90

7) = Genetikk, Avl og Oppdrett 3. Utg s 103

TIL SLUTT NOEN GODE RÅD:

A. NKKs Avlsstrategi (2007) krever at alle medlemmer av NKK som avler på sine hunder overholder NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett, FCIs internasjonale avlsregler, FCIs Code of Breeding Ethics, samt NKKs avlsstrategi. http://www.nkk.no/nk...ARTICLE_ID=1335

B. Følg med på NKKs hjemmesider og orienter deg om når og hvor NKK avvikler oppdretterskolen.

http://www.nkk.no/nk...ARTICLE_ID=3380

C. Kjøp NKKs bok Genetikk Avl og Oppdrett 3. Utgave av Astrid Indrebø og eventuell annen litteratur du får anbefalt fra andre oppdrrettere.

D. Søk aktivt på NKKs hjemmeside etter artikler om avl og oppdrett og les det som er relevant for deg, feks referater fra tidligere oppdretterseminarer, avlsrådskurs, artikler om avl og oppdrett fra Hundesport, helsetemaer osv. Ikke alt er like tilgjengelig på NKKs hjemmeside, men prøv søkeordene ”avl”, ”oppdretter”, ”avlsråd” – så finner du etterhvert frem. Se feks NKKs artikkelserie ”oppdretteren” og da særlig del 3 på

http://www.nkk.no/nk...=1098468178140

E. Det er også mye nyttig informasjon på SYTS sin hjemmeside – søk på ”SYTS” (med store bokstaver) og gå inn på fanen ”avlsråd”.

Sett et mål for ditt avlsarbeid og følg rasestandarden som en rettesnor. Tilegn deg grunnleggende kunnskap om anatomi, eksteriør, mentalitet, genetikk osv. Vær ekstra oppmerksom på avlsdyrenes mentalitet – for dette er sterkt arvelig. Bidra til å utvide avlsbasen og unngå matadoravl. Vær oppmerksom på innavslgradens eventuelle økning ved hver parringskombinasjon. Skaff deg kunnskap om eldre hunder, for eksempel via erfarne oppdrettere, litteratur osv. (Fritt fra SYTS Rekommendationer för uppfödare av yorkshireterrier).

F. Vi minner også om de mer generelle bestemmelsene i Hundeloven og Dyrevelferdsloven, som du finner på lovdata ved å søke på ”hundeloven” og ”dyrevelferdsloven”.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...