Gå til innhold
Hundesonen.no

Rogaland: Yorkshire terrier hann til parring?


Erosyorkie
 Share

Recommended Posts

Ta kontakt med raseklubben din, så kanskje de kan hjelpe deg på vei til å få en hannhund som matcher tisper din i forhold til både, slekt, helse og meritter.

Man ønsker seg vel alle en frisk valp som har alle forutsetninger for et godt og langt liv sammen med sin eier? :)

Sannsynligheten for dette øker jo når man sjekker opp slikt før man parrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, er det noen på dette forumet som har en yorkshire terrier hanne til lån for parring i Rogaland?

Du kan jo starte med å sjekke klubbens hjemmesider? Står mye nyttig der. :-) http://www.nytk.no/velkommen-til-nytk-norsk-yorkshire-terrier-klubb/

http://www.nytk.no/n...-hannhundliste/

Dette er en annonseside for hannhunder som står til disposisjon for parring. Selve avtalen om parring inngås mellom eier av tispe og hannhund og NYTK har ikke ansvar her. Husk at avl skal skje i henhold til NYTKs avlsanbefalinger til oppdrettereog NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett!

NYTK’s avlsanbefalninger til oppdrettere

Vedtatt på styremøte i NYTK 12. januar 2012. Revidert april 2012.

NYTK skal fremme interessen hos oppdrettere for avl på funksjonelt sunne hunder, med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet.

Rasestandarden for Yorkshire Terrier er en viktig rettesnor i alt avlsarbeid.

NYTK har som raseklubb også et særskilt ansvar for rasens genvariasjon, ved å opplyse medlemmene om grenser for innavlsgrad, matadoravl mm slik at ikke rasen blir skadelidende på sikt. Rasens generelle utvikling over tid styres av summen av den enkelte oppdretters valg av avlsdyr. Det er derfor viktig at NYTK sørger for god informasjon til medlemmene og at oppdretterne i sine individuelle valg er seg bevisste dette kollektive ansvaret for rasens fremtidige beste.

NYTK skal ivareta sitt raseansvar kun via informasjon til sine medlemmer.

NYTKs AVLSANBEFALINGER TIL OPPDRETTERE:

1. Bare funksjonelt, klinisk friske hunder skal brukes i avl. Hvis nære slektninger av en hund med en kjent eller antatt arvelig sykdom brukes i avl, bør den parres med en hund som kommer fra en familie med lav eller ingen forekomst av tilsvarende sykdom *1) Avlsdyr bør testes for patellaluksasjon tidligst ved ett års alder, og senest før de benyttes i avl. Tisper bør testes mellom løpetid. Ved parring bør avlsdyrenes PL-grad ikke overstige 2 sammenlagt.

2. Hunder som ikke er vurdert som rasetypiske bør ikke benyttes i avl *1). De bør som et minimum ha oppnådd to røde sløyfer i åpen klasse, eventuelt CK i junior- eller unghundklasse *7).

3. Hunder med mentalitet som er utypisk for rasen/aggressive hunder skal ikke brukes i avl *1).

4. Hannhundeier bør forvisse seg etter beste evne om at parringen følger de anbefalinger som gjelder for tisper, se særlig punkt 5 og 6 under. Tispeeier bør tilsvarende forvisse seg etter beste evne om at parringen følger de anbefalinger som gjelder for hannhunder, se særlig punkt 6 under.

5. Anbefalt minstevekt for tisper er 2,3 kg på parringstidspunktet. En tispe skal ikke parres før fylte 18 måneder *2). Hun bør tidligst parres ved andre løpetid, og ikke for første gang etter fylte 48 måneder *3) Hvorvidt en tispe kan parres på to påfølgende løpetider vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall *2). Dersom en tispe har to kull i løpet av ett år skal det gå minst ett år før neste valpekull fødes*2). Maksimumsalder for parring av tisper er 8 år *2). NKK registrerer maks 5 kull etter en tispe *2).

6. Hverken tispe eller hannhund bør brukes i avl før den har oppnådd et voksent individs modenhet og adferd *3). En hannhund bør ikke anvendes i avl før fylte 18 måneder *3)

7. En tispe som ikke kan føde naturlig pga anatomi eller manglende veer (arvelig primær inertil), eller som ikke har evnen til å ta seg av sine nyfødte valper pga mentale forstyrrelser eller manglende melkeproduksjon bør utelukkes fra videre avl *1). Det samme gjelder tispe som er forløst to ganger ved keisersnitt.

8. Innavl: Iht NKK bør det ikke foretas tettere parringer enn de som gir innavlsgrad 12,5. *2). NKK anbefaler ikke høyere innavlsgrad enn 6,25 *6). Gjennomsnittlig innavlsgrad pr. Yorkshire Terrier valp registrert i NKK i 2010 var 1,97.

9. Matadoravl: Ingen hund bør ha flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen de siste 5 år *2). Det ble født 539 Yorkshire Terrier valper fra 2006 til og med 2010 *5). Det vil si at 5%-grensen for beregningen av matadoravl for denne 5-årsperioden er 27 avkom.

10. Eiere av hunder som benyttes ofte i avl bør være ekstra oppmerksomme på krav som stilles til begge avlsdyr mht fysisk helse, gemytt og eksteriør.

Kilder:

1) = NKKs Avlstrategi

2) = NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett

3) = SYTS rekommendationer för uppfödare av yorkshireterrier

4) = SYTS Rasanpassad avelsstrategi för yorkshireterrier

5) = Hundesport nr 2 2011 s.44

6) = Genetikk, Avl og Oppdrett 3. Utg s 90

7) = Genetikk, Avl og Oppdrett 3. Utg s 103

TIL SLUTT NOEN GODE RÅD:

A. NKKs Avlsstrategi (2007) krever at alle medlemmer av NKK som avler på sine hunder overholder NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett, FCIs internasjonale avlsregler, FCIs Code of Breeding Ethics, samt NKKs avlsstrategi. http://www.nkk.no/nk...ARTICLE_ID=1335

B. Følg med på NKKs hjemmesider og orienter deg om når og hvor NKK avvikler oppdretterskolen.

http://www.nkk.no/nk...ARTICLE_ID=3380

C. Kjøp NKKs bok Genetikk Avl og Oppdrett 3. Utgave av Astrid Indrebø og eventuell annen litteratur du får anbefalt fra andre oppdrrettere.

D. Søk aktivt på NKKs hjemmeside etter artikler om avl og oppdrett og les det som er relevant for deg, feks referater fra tidligere oppdretterseminarer, avlsrådskurs, artikler om avl og oppdrett fra Hundesport, helsetemaer osv. Ikke alt er like tilgjengelig på NKKs hjemmeside, men prøv søkeordene ”avl”, ”oppdretter”, ”avlsråd” – så finner du etterhvert frem. Se feks NKKs artikkelserie ”oppdretteren” og da særlig del 3 på

http://www.nkk.no/nk...=1098468178140

E. Det er også mye nyttig informasjon på SYTS sin hjemmeside – søk på ”SYTS” (med store bokstaver) og gå inn på fanen ”avlsråd”.

Sett et mål for ditt avlsarbeid og følg rasestandarden som en rettesnor. Tilegn deg grunnleggende kunnskap om anatomi, eksteriør, mentalitet, genetikk osv. Vær ekstra oppmerksom på avlsdyrenes mentalitet – for dette er sterkt arvelig. Bidra til å utvide avlsbasen og unngå matadoravl. Vær oppmerksom på innavslgradens eventuelle økning ved hver parringskombinasjon. Skaff deg kunnskap om eldre hunder, for eksempel via erfarne oppdrettere, litteratur osv. (Fritt fra SYTS Rekommendationer för uppfödare av yorkshireterrier).

F. Vi minner også om de mer generelle bestemmelsene i Hundeloven og Dyrevelferdsloven, som du finner på lovdata ved å søke på ”hundeloven” og ”dyrevelferdsloven”.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...