Fineste Rocky

[marjea]

Store, fine Rocky.

Dagen jeg har fryktet i et år var allerede her, og som jeg har gruet meg.

Tusen takk for alt du har lært meg, og for at jeg fikk kjenne deg. Som hundeeier og menneske har jeg vokst mye det siste året, og det finnes ingenting jeg angrer på. Alle kveldene hjemme var verdt det. Den sosiale tilbaketrekningen. De hverdagslige utfordringene. Du viste meg at det var verdt det. De varme, kloke øynene dine ga meg bekreftelse på det hver eneste dag. På samme måte som jeg følte en slags bekreftelse i dag. En ro. Som om du sa til meg at det var greit. Du forstod.

Du var alltid trofast, men samtidig stolte du ikke nok på meg til å la meg prøve å gå. Angsten overtok. Utallige ganger jeg har holdt hodet ditt fast i hendene mine og sagt til deg "jeg kommer tilbake, jeg kommer alltid tilbake". Du prøvde å lytte. Men klarte ikke å forstå. I hundehimmelen trenger du heldigvis aldri være redd for å være alene.

Tårene har strømmet i flere uker. Og de vil strømme i ennå flere. Du var enestående. Og du er savnet. Gode Rocky - vi ses igjen. <3