Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny hund? Terapihund og/eller ettersøkshund.


marjea
 Share

Recommended Posts

Jeg er på ingen måte klar for å få meg ny hund ennå, men fokuset på en ny hund var det som fikk meg gjennom tapet av min forrige. Samtidig liker jeg å ha noe å se frem imot - spesielt siden jeg ikke er sikker på rase. Forrige gang valgte jeg kun med hjertet, og ikke med hodet - og denne gangen har jeg lyst til å bruke begge deler..

Drømmehunden min er arbeidsvillig, lettlært og førerorientert. Den har en av/på-knapp og tåler et par dager uten trening (jeg mener ikke at den i hele dens liv skal ha "tre dager på og tre dager av", men den må ikke fly i taket av noen treningsfrie dager av og til). Jeg har kortere vei til østmarka enn til butikken, så det er nærmest et krav at den kan løpe løs og holde seg i relativ nærhet av meg når vi er i skogen.Den bør være sosial med både mennesker og andre hunder, og kunne være løs sammen med hunder av både samme og motsatt kjønn uten at det nødvendigvis betyr bråk. Det er greit at den røyter litt, men jeg er ikke interessert i å måtte støvsuge hver eneste dag. Pelsstell til en viss grad er ok, men børsting mer enn en gang i uka er nok ikke aktuelt. Den skal ikke være nervøs, men nysgjerrig og interessert i folk.

Det jeg ønsker med hundeholdet er å oppnå status som terapihund og/eller ettersøkshund. Dersom det blir valp er jeg fullt klar over at jeg eventuelt må stryke en eller begge deler, fordi valpen ikke egner seg likevel, men noen raser har jo helt klart et bedre utgangspunkt enn andre. På et gjennomsnittlig basis vil hunden få en time/halvannen trening og tur daglig, men ofte mer siden jeg jobber turnus og har generelt flere fridager enn arbeidsdager i uka.

Av utseende ønsker jeg meg i utgangspunktet en mellomstor til stor hund, helst langhåret.

Jeg er klar over at drømmehunden ikke finnes og at jeg må fire på krava og gjøre om på prioriteringen. Og jeg vet at mange av kvalitetene jeg har listet opp er kvaliteter som kan fås frem med mye trening. Men hvorfor trene som en gud på å få hunden til å f.eks. søke kontakt - når det ligger mer naturlig hos andre raser.?

Jeg har et par raser i tankene, men hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke du komme med de rasene du tenker på/vurderer? Da blir det kanskje litt enklere å gi tips. Hvis du ønsker å utdanne en terapihund, så er det viktig med god research, det er ikke alle hunder som passer til den oppgaven, og det er langt i fra alle som slipper gjennom nåløyet, selv om man tar utdannelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først tenkte jeg portugisisk vannhund, men så er det ingen garanti at man får en av den typen som er sosial ovenfor alle. Men de fleste er det, og ut i fra dine kriterier tror jeg at en portis kunne passet bra.

MEN jeg tror, som nevnt over her og, at labrador kan være et godt valg. Mer tålmodige hunder skal man gjerne lete lenge etter, og velger man etter linjer som brukes til noe så får man en haug med samarbeidsvilje og arbeidslyst også. :) Eventuelt en av de andre retrieverene. Hva med flat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå driver jeg med terapihundutdannelse med min hund (terapihund modul 1 ved norske terapihundskolen, da blir man besøkshund, også ved å ta modul 2 blir man terapihund), og det jeg kan si der er at ekstrem matgira og ellers "høye" hunder er ikke nødvendigvis en god deal til dette arbeidet, hehe. Når man er ute på institusjon er det viktig å ha knallkontroll på bikkja for at den ikke skal spise ting fra gulvet, så en gjør det lettere for seg selv med en mer laidback hund. Ellers er avknapp, evnen til å bli i situasjonen til tross for ubehag (trenes selvsagt opp, men greit med en hund som ikke har trang til å bite om verden blir ekkel), og sosial ovenfor mennesker det viktigste. Jeg har en finsk lapphund, og han funker godt, kjenner en til av rasen som også er godkjent, og han er super! Instruktøren min liker rasen godt til dette formålet (: Men individ er viktigst, når vi så etter valp fant vi en mor som hadde mange av egenskapene vi ønsket oss, og bygde videre på det vi fikk i valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke du komme med de rasene du tenker på/vurderer? Da blir det kanskje litt enklere å gi tips. Hvis du ønsker å utdanne en terapihund, så er det viktig med god research, det er ikke alle hunder som passer til den oppgaven, og det er langt i fra alle som slipper gjennom nåløyet, selv om man tar utdannelsen.

Jeg er klar over at det er strenge krav, og at det slettes ikke er alle som blir godkjent. Det er også hvorfor jeg skriver at jeg selvfølgelig kan risikere å få en hund som ikke passer, men ulike raser har jo ulike utgangspunkt. Grunnen til at jeg ikke outer mine egne forslag er at jeg vil at folk skal komme med hva de mener passer - fremfor å kommentere hva jeg allerede tenker. Hvis det ga noen mening?

labrador, så klart! :)

Jeg kommer vel ikke helt utenom den.. Men helt ærlig så er det ikke akkurat min favorittrase. Muligens fordi de jeg har møtt på de siste par åra er noen feite (ot, men er det allment at labradorer blir tyngre og tyngre - eller er det en tilfeldighet?) og relativt daffe. Men forstår at det har med linjer å gjøre, og at jeg sikkert kan finne noen i den andre enden av skalaen!

Først tenkte jeg portugisisk vannhund, men så er det ingen garanti at man får en av den typen som er sosial ovenfor alle. Men de fleste er det, og ut i fra dine kriterier tror jeg at en portis kunne passet bra.

MEN jeg tror, som nevnt over her og, at labrador kan være et godt valg. Mer tålmodige hunder skal man gjerne lete lenge etter, og velger man etter linjer som brukes til noe så får man en haug med samarbeidsvilje og arbeidslyst også. :) Eventuelt en av de andre retrieverene. Hva med flat?

Portugisisk vannhund har jeg absolutt ingen erfaring med, men skal lese om den. Jeg har vært innom tanken på flat, men er redd for at de er FOR livlige og energiske?

Nå driver jeg med terapihundutdannelse med min hund (terapihund modul 1 ved norske terapihundskolen, da blir man besøkshund, også ved å ta modul 2 blir man terapihund), og det jeg kan si der er at ekstrem matgira og ellers "høye" hunder er ikke nødvendigvis en god deal til dette arbeidet, hehe. Når man er ute på institusjon er det viktig å ha knallkontroll på bikkja for at den ikke skal spise ting fra gulvet, så en gjør det lettere for seg selv med en mer laidback hund. Ellers er avknapp, evnen til å bli i situasjonen til tross for ubehag (trenes selvsagt opp, men greit med en hund som ikke har trang til å bite om verden blir ekkel), og sosial ovenfor mennesker det viktigste. Jeg har en finsk lapphund, og han funker godt, kjenner en til av rasen som også er godkjent, og han er super! Instruktøren min liker rasen godt til dette formålet (: Men individ er viktigst, når vi så etter valp fant vi en mor som hadde mange av egenskapene vi ønsket oss, og bygde videre på det vi fikk i valpen :)

Finsk lapphund er langt oppe på lista, og absolutt en jeg vurderer. Jeg har mailet med hun som er utdanningsleder/instruktøransvarlig i NODAT, som også har den rasen - og jo mer jeg leser, jo tryggere føler jeg meg på at det kunne være et godt valg. Hvilke kvaliteter hos hunden din vil du anse som de beste? Og hva jobber dere mest med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langhåret weimaraner? Intens, ivrig og hardt arbeidende. Gir aldri opp.

Beskrevet som:"Happy, loving, intelligent, cheerful, and affectionate. Good with children. "

Som labradorer liker de å bruke nesen (og synet) og den har et stort bonus til egenskapene; det må være den vakreste jakthunden som er! ♥

:)

WeimaranerLonghairedPanuZumLaubwald.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren trenger på ingen måte være feit eller "dorsk" - men som Aslan sier er det en innertier med en rolig hund. Labradoren min er ikke feit eller dorsk - hun har tvert i mot en propell deluxe i ræva. Og det gjør egentlig at jeg anser henne som upassende til terapi/besøkshund. Når man skal på gamlehjem er det viktig å ha en hund som kan samle seg, som ikke "overhilser", som ikke tar helt av og i det hele tatt. Dette GÅR an med Labrador og, for all del, men det ironiske er vel at det er de feite og dorske labradorene som oftest passer seg bedre da :lol: Neida, men det krever faktisk sitt arbeid å få en Labrador til å kontrollere det at den synes verden eksploderer i regnbuer og sukkerspinn når den ser nye mennesker. Mer arbeid enn hva det gjør med andre hunder, og det kan gi grå hår. Mange :rofl:

I mine øyne passer en Labrador godt som terapihund når den drar på årene og begynner å roe seg. En gammel labrador med sørgmodige øyne som legger hodet på fanget til en gammel mann/dame er rørende i mine øyne :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren er velbrukt som assistenthund for ulike grupper personer som har behov for en arbeidende, rolig, lojal kompanjong, som ikke blir for krevende eller masete. Labradoren er en kompakt hund, men en "riktig" labrador er verken feit og dorsk eller hodeløs propell. Ungdomsårene, frem til de er et par - tre år, er vel ikke da de er best egnet, men en hund av de rette linjene vil passe godt også som unghund. Ikke mange ukene siden jeg møtte en utdannet 2 åring, som arbeider som terapihund. Vakker og velbygget labrador, som hadde masse arbeidsmotor i skogen (møtte ham på sporkurs), men som allikevel var samlet og "fornuftig" i sin omgang med verden. En labbe er kanskje ikke en "kul" hund, men det er ingen som topper den, når det kommer til den bruken du ser etter. I tillegg kan du trene både LP, spor og søk med den ved siden av, og du kan ha den med deg hvor som helst, når som helst. Skjønner ikke poenget med å se etter noe annet, jeg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, fint at noen "utenfor" klarer formidle det litt bedre. Pent skrevet, Rødhette :) Eneste jeg er litt uenig i - er at en "riktig" Labrador ikke er hodeløst propell. Greit at de kanskje ikke skal være i ordets rette forstand "hodeløst propell", men å finne en Labrador som kommer "rolig fra naturen" er alt annet enn en "riktig" Labrador for meg. Labradorer SKAL ha litt ekstra "oomph", og det energinivået de har som unghunder tror jeg tar mange "på senga" :) De må lære seg å samle seg. Og det krever arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund er langt oppe på lista, og absolutt en jeg vurderer. Jeg har mailet med hun som er utdanningsleder/instruktøransvarlig i NODAT, som også har den rasen - og jo mer jeg leser, jo tryggere føler jeg meg på at det kunne være et godt valg. Hvilke kvaliteter hos hunden din vil du anse som de beste? Og hva jobber dere mest med?

Ja, da snakker vi om samme hund, hun er ei venninne av meg hun :) Er takket være henne at jeg har starta med dette faktisk :)

Min hund, vel, han er bare 1,5 år, så er ikke helt ferdig enda, men det jeg liker best med ham er at han er avbalansert og stødig, med en bra avknapp, og god avreagering (så det også når vi tok MH i september). Han er også veldig glad i mennesker (men ikke too much, og dette er faktisk veldig veldig viktig), og lite skeptisk selv til de som er "rare". Det som er vanskelig med ham er at han er utrolig interessert i andre hunder, og kan ha vansker med å holde kommandoer om det kommer en ekstra spennende hund forbi, men dette er en prosess. Ellers er rasen relativt selvstendig, så en må jobbe litt for å få de førerorienterte (ikke selvstendighet av shiba-dimensjoner, men det er ikke en border collie heller), min er ganske grei på dette, men kunne vært bedre (dog, jeg har et håp om at det bedrer seg når han er mindre hormontroll) :) Mye er jo trening, men når vi så etter kull så vi etter en mor som var rolig og laidback, og har fått det i vår hund. Når det er sagt, han er null problem å gire opp når det trengs, men har på en måte en indre ro lell :)

Ellers har instruktøren også nevnt at FL virker som en finfin rase pga hendig størrelse, myk pels som ikke er noe fettete, og gode og innbydende ansikter. Veldig bamseaktige :)

Er link til bloggen min i signaturen, der skriver jeg endel om utdannelsen vår samt om rasen. Nå er jeg nok over gjennomsnittlig aktiv i forhold til kursing og hundesport sammenligna med andre med rasen, men jeg syns det er artig :P Pluss at jeg gjør et lite poeng i at FL er en fin allroundhund som kan brukes til litt av hvert, selv om en kanskje ikke når helt til topps :)

Edit: og lapphunder er gode til nesearbeid btw, igjen, ikke så mange som konkurrerer og sånn, men vet av en som er godkjent ettersøkshund, og flere som driver og trener mot det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, fint at noen "utenfor" klarer formidle det litt bedre. Pent skrevet, Rødhette :) Eneste jeg er litt uenig i - er at en "riktig" Labrador ikke er hodeløst propell. Greit at de kanskje ikke skal være i ordets rette forstand "hodeløst propell", men å finne en Labrador som kommer "rolig fra naturen" er alt annet enn en "riktig" Labrador for meg. Labradorer SKAL ha litt ekstra "oomph", og det energinivået de har som unghunder tror jeg tar mange "på senga" :) De må lære seg å samle seg. Og det krever arbeid.

Ja altså, det spørs vel hva man mener med oomph? Labradoren og de andre retrieverne skal alle kunne sitte stille og rolig ved siden av fører mens den venter på å få jobbe med å apportere ender - det er jo det den er laget for, sånn egentlig. Så en voldsom labbe uten impulskontroll og av-knapp blir for meg en feil labbe. Men jeg tror nok vi er ganske enige om hva som er "rett" trøkk i labben :)

Skulle jeg hatt den som terapihund ville jeg også gått for linjer som har service/terapihunder å vise til i slekta (ikke utpregede jaktlinjer mao, ei heller rene familielinjer hvor hundene ikke har fått vist potensialet sitt). En hver arbeidende hund skal utføre sitt oppdrag med fokus og intensitet, men det er vel så viktig at den har høy terskel for å bikke over i stress, når den er ment for den typen bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...