Gå til innhold
Hundesonen.no

voksen hund som prøver å ri en valp


antonia
 Share

Recommended Posts

I borettslaget her bor det en del hunder, og med smale mellomganger og stor sannsynlighet for å støte på hverandre, har vi som har hund på bygget bestemt oss for å sosialisere dyra godt med hverandre. Vi har ikke som mål at de skal være bestiser,men de må kunne møte på hverandre uten at det blir bråk.

Jeg er eneste som har voksen hund (boxer på 4,5år), og all sosialisering med valpene har gått strålende! Hannhunder som tisper:) Vi kan møte på, leke og gå tur sammen med alle valpene (som nå er mellom 1 og 2 år).

Men for en mnd siden ca så flyttet det inn en staffevalp(hannhund). Vi sosialiserer han med resten av hundene på samme måte som vi gjorde da de var valper; en og en hund får leke med valpen og gå tisseturer sammen med den(ikkealle hundene på samme dag altså).

Det er her problemet oppstår(om det i det heletatt er et problem, jeg har ikke opplevd det før). Udyret mitt skal etter få minutter opp å ri på valpen.. Og han prøver seg oftere for hver gang vi møtes! Det er tydelig at han blir mer giret på å ri jo mer pubertal valpen blir(han nærmer seg 5mnd).

Det jeg lurer på da er hvordan vi bør håndtere denne situasjonen og hva dere tror forårsaker den?

Staffevalpen en 100ganger mer brutal i lekinga si enn de andre hundene på bygget til sammen. Vi fjerner valpen når han blir for tøff i trynet(eiers ønske), samt at jeg tar min hund i timeout så fort han prøver seg på å ri.

En gang i blant rekker han å ri "litt", om man kan si det slik, for valpen biter seg fast i halsbåndet eller lina til min slik at jeg ikke får dratt min unna før vi har fått valpen til å slippe taket. Denne situasjonen oppstår og avbrytes i løpet av maks 3-4 sekunder!

Hjelp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dette dreier seg om to hanner av relativt solide raser, ville jeg i en periode unngått å ha dem så mye sammen, jeg. Det er vel bare et tidsspørsmål før staffen ikke finner seg i jukkinga og snur seg mot din hund. Det er en erfaring ingen av dem trenger. Dyrt kan det bli, også. Det er snakk om èn hund, ikke en tendens hunden din har mot flere hunder. Dermed er vel elimenteringsmetoden den enkleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min HAR en tendens til å skulle ri voksne hannhunder han ikke kjenner(om vi møter en løs hannhund på tur feks), og han kan brøle og kjefte på de i tillegg... Vi er under trening i dette i samarbeid med en hundetrener. Hunder han kjenner derimot er han bare god med, og siden staffen og boxern er to sterke raser, ble vi anbefalt å la de lære og kjenne hverandre og omgås fra staffen var valp, for å i størst mulig grad unngå klammeri når valpen er voksen.

Men jeg er helt med på og ser det at leke delen kanskje bør avsluttes.

At vi heller kan fortsette å gå små turer sammen, slik at de begge lærer å være rundt hverandre uten at det skal skje noe. Eventuelt at de lærer at når de er sammen så skal man gå tur?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville begynt å gå rolige turer sammen, fremfor å la de "leke og herje".

Gå rolige båndturer, da fjerner du forventningen om at hundene skal hilse, herje og leke når de treffes. Om hundene ikke klarer å hilse før tur uten å prøve å leke, så kan dere begynne turen noen meter fra hverandre, og så gå inntil hverandre når hundene er blitt rolige og er fokuserert på omgivelsene istedetfor den andre hunden.

Jeg har i alle fall veldig god erfaring med dette. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min klarer fint å hilse for å så gå videre, litt værre med valpen;) men det skal vi absolutt prøve! Håper bare valpen blir stor nok til å gå mer en 50m tur snart(å den er da vel det når den er såpass "gammel"?)

De skal forresten starte på fellestreningen vi går på, så da får vi ennå mer trening på å være rundt hverandre uten å gå bananas:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to :)

Enig! Vår hund var med på 4 km tur før hun var 3 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...